Hva i all verden driver Russland med i Astana?

15

Under forhandlingene i Kasakhstans hovedstad Astana har den russiske delegasjonen lagt fram sitt eget utkast til ny grunnlov for Syria. Dette går tydelig fram av dekninga i den russiske nyhetskanalen RT, der det skrives:

Russia has proposed a draft to serve as a “guide” for the Syrian constitution, Russian military said adding that the final document must be worked out solely by the Syrian people ….

Russia distributed the document among the delegates participating in the Syrian peace negotiations, which wrapped up this week in Kazakhstan’s capital, Astana. RT obtained a copy from a source in the Syrian opposition.

Det er all grunn til å stille seg spørsmålet om hva Russland har med å foreslå en grunnlov for Syria. Er ikke Syria et sjølstendig land som er medlem av FN? Hva har en stormakt med å foreslå grunnlov for landet? Burde ikke det være landets egen sak?

Sterkere grunn til å stille kritiske spørsmål blir det når man går inn på innholdet i det russiske forslaget. Journalisten Andrew Korybko har studert forslaget, og stiller en serie kritiske spørsmål i den todelte artikkelen What in the World just Happened to Russia’s Syria Strategy?

As the cliched saying goes, “there are no permanent allies, just permanent interests in politics”, and this wise adage appears to have just been proven through Russia’s latest diplomatic efforts in Syria. While presumably well-intentioned and designed to accelerate the conflict resolution process in the country, Russia’s public revelation that it drafted a new Syrian Constitution has unwittingly sparked serious criticism from those who firmly believe that something as crucial as the country’s key legal document should be a purely Syrian affair.

Korybko skriver at utkastet avslører at Russland ikke lenger avviser føderalisering, det vil si oppslitting, av Syria. Tidligere har Russland kategorisk avvist dette både som en eksistensiell trussel mot Syria og som en geopolitisk fare i en ustabil region.

Han gjør så en detaljert analyse av den teksten som foreligger og peker på de mange farene den representerer. Skulle grunnlovforslaget bli realitet, er faren stor for at Syria de facto blir delt i mange fraksjoner og opphører som enhetlig stat. Og det er jo å forhindre dette mye av krigen har dreid seg om fra Syrias side.

I del to av artikkelen prøver Korybko å tolke hva som kan være Russlands hensikt med et slikt utspill.

The most positive interpretation of events aligns with Moscow’s official statements about how it sought to introduce the “draft constitution” as part of its well-intended efforts to kick start the stalled political process and overcome the stalemate that had set in between both sides. …

While it might superficially look like Russia is “selling out” Syria, that’s not at all in fact what’s happening, and the larger geopolitical dividends which Moscow is aspiring to achieve all across Eurasia would more than compensate for any perceived ‘losses’ in Syria, to say nothing of better reinforcing international security in general and preventing “another Syria” from ever happening again.

Men Korybko har også et «worst case scenario». I dette scenarioet kan det oppfattes som om Russland er så desperat etter å få til en ny detente med USA, at man er villig til å selge ut ganske mange prinsipper for å få det til.

Making a quick cost-benefit determination and realizing the financial and military futility of a committing to an indefinite liberation war in Syria, Moscow concluded that it would be best to ‘actively advise’ (“pressure”) its Damascus counterparts to cut a deal for (con)”federalization” and “autonomy” which would allow Russia to retain influence along the western coast while cede undeclared influence to the US and its allies in the much less populated northern and eastern parts of the country.

Korybko viser også hva som kan være USA, Israels og Tyrkias interesser i et slikt scenario. Han konkluderer ikke, men han reiser kraftige prinsipielle innvendinger mot det spillet som nå tydeligvis er i gang i Astana og han understreker den gamle læresetningen om at «i geopolitikken er det ingen permanente allierte, bare permanente interesser».

 

 

KampanjeStøtt oss

15 KOMMENTARER

  1. Korybko verkar ha rätt. USAs mål har varit att splittra upp Syrien i närapå självständiga enheter där man kan utöva inflytande à la carte. Om detta finns det detaljerade förslag utarbetade av amerikanska think tanks. Ryssland är tvungen att anpassa sig till de nya realiteterna i och med Trumps tillträde. Trump vet vad han vill. Att även fortsättningsvis stödja Iran/shiiter och andra icke-sunnitiska grupper i samma omfattning som nu skulle försvåra den détente med USA som Ryssland är intresserad av. Även Turkiet skulle tjäna på en sådan lösning.

  2. Dett er vel antakelig virkeligheten. Det er jo veldig understreket at det er et slags forslag, det er sterkt markert at det er syrerne sjøl – alle syrere – som skal utarbeide en grunnlov, men man må være realistisk. Ting kan aldri bli som før etter denne krigen, og man må trå varsomt videre for å få ting til å fungere som de skal. Og kanskje den syriske regjeringen trenger et lite puff f eks for å la kurderne få sin autonomi – for meg virker det sannsynlig at dette kan bli et problem, og jeg tror svært mange mener at det er rett å gi dem det – noe Assad har vært sterkt imot. F eks.

  3. «Hva i all verden driver Russland med i Astana?»

    Konspirasjonsmistankene kan her ganske trygt legges tilside. Et forslag er et forslag, ikke et diktat. Og det er vel noe med Syria – s.s. 6 år internkrig – som tilsier at de kan ha god bruk for velmente forslag?

    Dessuten klarer nok Syria/Assad å svare for seg selv. «Er ikke Syria et sjølstendig land som er medlem av FN? (…) Burde ikke det være landets egen sak?» – Det gjelder da for Steigan.no også? – Tålmodighet herfra under forhandlingene i Astana vil være på sfin plass. Ihvertfall inntil syrerne uttaler seg.

  4. Fredsforsker har i mange år foreslått å nulle Sykes-Picot og Balfour.
    Da må nødvendigvis landene deles opp i noe nytt.
    Et forslag som i mange år har blitt positivt mottatt av mange land i Midtøsten har vært Føderasjoner (Galtung) som ivaretar de forskjellige områdenes identitet (som for eksempel Kurderne).
    Jeg leste ikke linken til forslaget her, men finner det ikke umiddelbart så skremmende?

  5. Rundt Syria er et virvar av forskjellige allianser, Russland ser dette og prøver å finne en løsning de fleste parter kan leve med. Araberne er flotte mennesker, men på grunn av religion er de ikke alltid de letteste å samarbeide med.

  6. Ingen bør forundres over at Russland kjører sitt eget løp i det internasjonale spillet.
    Den nye fløya i USA har tydeligvis en ny strategi på gang. Hele verden vil innrette seg på det og nye muligheter dukker opp.
    Tror neppe Putin inngår et strategisk samarbeid med en supermakt på felgen som USA. Hvis USA’s intensjon er å slå en kile mellom Kina og Russland, tror jeg neppe Putin går på den.
    Derimot kan han inngå taktisk samarbeid for å oppnå noen fordeler som åpner seg.
    – Fjerne den militære trusselen fra Nato mot sine egne grenser.
    – Få en løsning på Ukraina konflikten.
    – Han er neppe interessert i store kriger nå for eks Iran Israel.
    – Finne løsninger for å få gassen sin frem til markedene.
    – Selv om han ikke vil motarbeide Kinas økonomiske planer, kan det være greit å sette på litt press for å få større innflytelse.
    Putin er en luring, men det er uklokt å tro at han ikke setter sine egne stormaktsinteresser først.

    • Putin er en luring som er bestevenn med Kissinger, og har daglige telefonsamtaler med Netanyahu.

      Venn med supersionisten Trump er han visst også. Også er han nær venn av Berel Lazar i Chabad-Lubavitch.

  7. Hvis dette er riktig oppfører de seg omtrent som Helgesen når han skulle gi bort det norske landbruket i forkant av klima forhandlingene.

  8. Er enig med dem som antyder behovet for tålmodighet før en slår fast det ene eller det andre. Sunn skepsis til russisk innblanding er bra. Men ifølge Karin Leukefeld i tyske Junge Welt er det snakk om en sammenfatning av alle forslag som er kemmet fram i tidligere forhandlingsrunder. Talskvinnen i russisk UD understreket at `syrerne må avgjøre dette selv`. Det er kanskje derfor mer avgjørende å få greie på hva syrerne mener om den russiske forhandlings`hjepen`.

    Per Lothar

  9. Syria har da alt fått vedtatt ei grunnlov etter initiativ fra Bashir al Assad – ei grunnlov som garanterer fulle menneskeretter og minoritetsretter, og som blei vedtatt med klart flertal ved ei folkeavstemning noen år etter han overtok etter sin far. I seg sjølv var jo dette litt av en bragd under rådende poltiske forholda i Syria, men det var i tråd med Assads uttalte ønske om ei demokratisering av syrisk politikk. IS og andre deler av opposisjonen valte her å møte Assads utstrakte hand med knyttneven – noe som viser at de minst av alt var interesserte i ei demokratisk utvikling. Mye kunne vært vunni om Assad endelig kunne fått sjansen til å sette ut i livet den grunnlova det syriske folket sjølv har gitt si tilslutning til med et overbevisende flertal.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.