Hadia Tajik kan vinne fagbevegelsen for sine løfter om at Ap skal klare å snu kampen mot sosial dumping fra høsten av. Fra årets viktigste faglige talerstol fortalte hun om faren som kom til Rosenberg Verft og ble del arbeiderfellesskapet på 1970-tallet. Men han ville vært korttidsansatt i et vikarbyrå i dag. Hva gjør Ap for å få den tannkremen inn i tuben igjen?
Til vel 600 deltakere på Trondheimskonferansen i helga fortalte Hadia Tajik historien om faren som kom fra Pakistan til Stavanger og ble sveiser på det tradisjonsrike verftet i byen. Han ble med i Jern & Metall og ønsket velkommen med et «du er en av oss, og våre goder er også dine goder.» Dette brukte Arbeiderpartiets nestleder Tajik som bilde på det sterke og inkluderende arbeidsplasskollektivet som ligger til grunn for den norske modellen i arbeidslivet. Hun hadde nettopp skrytt av Trondheimskonferansen og sa at den ga henne «jording» og kritikk det var verdt å lytte til.
Det var Boye Ullmann, kanskje fagbevegelsens mest «jorda» organisasjonsarbeider i det daglige strev mot sosial dumping, som minnet Ap-nestlederen om at hvis faren hennes hadde kommet til et norsk verft i dag, så hadde det vært som innleid arbeidskraft fra et bemanningsbyrå.
Sterk tale, spissa argumenter
Ullmann innrømmet fra talerstolen at han ble sterkt grepet av Hadia Tajiks fortelling om faren. Hennes tale avtvang respekt fra mange i salen fordi det var tydelig at hun hadde gjort leksa si og forberedt seg godt i møtet med EØS-motstanderne på konferansen. Det var offensive toner fra Ap-hold med referansen til de omstridte i Laval- og Viking-sakene i våre naboland i forrige tiår. EU-domstolen overprøvde henholdsvis svensk og finsk fagbevegelses rett til å ta i bruk kollektive kampmidler mot sosial dumping i to saker med bruk av underbetalt utenlandsk arbeidskraft.I følge Hadia Tajik har den svenske Löfven-regjeringa løftet fram disse sakene for å forsøke å få omstøtt avgjørelsene. Slik skal de forsøke å reversere en tidligere borgerlig regjerings politikk.
Parallellen er nær til den norske høyesterettsdommen i Holship-saken mot havnearbeiderne fra 16. desember i fjor. Tajik unnlot å ta stilling til dommen. Hun ga inntrykk av å sympatisere med bryggearbeiderne, men drøftet ikke LO-ledelsens manglende sympatiaksjoner – som kunne forhindret at hele saken hadde kommet opp og dermed fikk etablert EU-retten som overordnet over norske tariffavtaler.
Aps nestleder vil flytte ansvaret for utviklinga innen arbeidslivet fra EØS- og EU-systemet ned på det nasjonale nivå. Aps mantra som vil fra nå og fram til valget i september lyde om at det fins et handlingsrom her hjemme som er det avgjørende. Det er hvem som utøver makt i Oslo, ikke hvilke rammer og direktiver som pålegges fra Brussel som teller. Som «bevis» brukes de handlingsplaner som ble vedtatt av Stoltenbergs regjering mot sosial dumping. På samme måte skal en ny Ap-ledet regjering forhindre sosial dumping ved å styrke allmenngjøringsloven (for tariffavtaler), fjerne adgangen til å inngå nulltimerskontrakter (dvs jobbavtaler uten garanti for arbeidstimer), forby praksis med ikke å betale lønn mellom oppdrag (for vikarbyråansatte) og reversere den mye omtalte adgangen til midlertidige ansettelser i Arbeidsmiljøloven. Dette, dvs helt konkret den ene paragraf 14.9 om økt adgang til midlertidighet i ansettelser, er den eneste «tannkremen som skal tilbake på tuben» iflg. Aps tidligere løfter.
Sitt stille, ikke snakk om bemanningsbransjen
Tidligere på dagen hadde LO-leder Gerd Kristiansen, i et øyeblikks avvik fra manus, plumpet uti med en oppfordring til salen om å «sitte stille i båten» i EØS-kampen i påvente av brexit-utfallet. I likhet med LO-lederen gikk heller ikke Hadia Tajik inn på bemanningsbransjen, selve kjernespørsmålet i sosial dumping-debatten. Hun gjorde et poeng av å være «ærlig» omkring uenighetene omkring EØS og arbeidsliv, men ærligheten strakk seg ikke til å granske Aps medvirkning til stortingsflertallet som åpnet for bemanningsbyråenes inntog i 2000 eller de rødgrønnes innføring av EUs vikarbyrådirektiv fra 2013. I motstening til LO-lederens uelegante oppfordring til EØS-motstanderne, var Tajiks budskap at de må slutte å gjøre EØS til en hovedsak og heller slutte rekkene hvis kampen mot FrP/H skal vinnes. Og da skal det altså ikke snakkes om bemanningsbransjen.
«Ingentingimot udlendingar» – og for EØS
Med glimt i øyet og i fortrolig kontakt med salen sa Ap-nestlederen på sitt myke, sjarmerende siddismål: «Eg har ein bekjennelse.» Og etter en kort forventningsfylt pause: «Eg har ingenting imot udlendingar.» Hun smiler og latter løsner i salen før fortsettelsen (og her siterer jeg Adresseavisens korrekte gjengivelse): «Faktisk er mange av mine venner og min familie utledninger. Så jeg er ikke blant dem som er mot EØS. Det er like greit å spille med åpne kort. Jeg tror ikke vi løser folks problemer med å melde oss ut av EØS. Å gå ut av EØS vil gi færre arbeidsinnvandrere, men det vil være til en høy pris. Uten EØS vil vi få en arbeidsgiverstyrt innvandring. En visumstyrt ordning som vil bli dyr og byråkratisk, og som vil hindre fri flyt av arbeidsfolk, men ikke av leger, finansmeklere og skattejurister.»
Tajiks kokettering med «ærlighet» og «åpne kort» er kun sminke på et klart standpunkt der hun tillater seg å antyde at EØS-motstandere mener at «folks problemer ville vært løst» uten EØS. Jeg kjenner ingen som tror at vi ikke ville hatt sosial dumping uten. Spørsmålet er i hvor stor grad dette er satt i system med EU-regimet.
På snedig vis klarte hun også å plante et humoristisk innslag om ikke å være mot utledninger med sitt ja til EØS. Dette avfødte en endeløs debatt på Facebook i går der Hadia Tajik sjøl så seg nødt til å understreke hva hun hadde sagt etter utlendingsutsagnet: «Etterpå sa eg at eg har fleire ting eg må innrømme: Eg er heller ikkje mot EØS. Det er ingen kausalrelasjon mellom desse to poenga. Det framgjekk òg av heilskapen i talen.» Relasjonen mellom de to utsagn er uansett at de befinner seg i samme avsnitt av den meget vel forberedte talen. Om relasjonen er «kausal» eller ikke, får den som leser dømme om.
For seint å forsvare norsk modell når den er vekk
Det som er vel så viktig er det Tajik sier om «arbeidsgiverstyrt innvandring» som alternativ til dagens EØS. Som noen debattanter påpekte, så er det jo nettopp det «arbeidsgiverstyrte» som er kjennetegnet på den import av korttidsarbeidskraft som nå er i ferd med å ta over i flere norske bransjer, ikke minst innen byggfag. Norske arbeidskjøpere – begrepet er mer relevant enn noen gang siden før kriseforliket i 1935 – oppretter nå i stor skala egne bemanningsbyråer i EU-land med de laveste lønnsnivåer for å hyre folk inn på midlertidige kontrakter i Norge. Så når Ap lover styrket abeidsmiljølovgivning uten å ta med EØS og bemanningsuvesenet i regnskapet, går det kort og godt ikke opp. Og enhver som vil undersøke, vet at Ap har en alt annet enn ærefull merittliste når det kommer til kontroll av dette nye regimet. Hvordan skal i det hele tatt en grenseløs virksomhet av kyniske arbeidskjøpere kontrolleres når det knapt nok fins en postboks å spore i opphavslandet? Norsk fagbevegelse har bitter erfaring med at når saker endelig er undersøkt og dokumentert etter måneders arbeid, så er både vikarbyråene og arbeiderne ute av landet for lengst. Dette er selve det prekære korttidsarbeidets karakter.
«Det e’ for seint i snyta seg når naso e’ vekke», som den vestlandske debattanten Toril Mongstad sa og utdypet: «Det er for seint å forsvare den norske modellen når den allerede er undergravd.» Og hvis ikke norsk fagbevegelse snur seg lynraskt rundt og skolerer sine medlemmer i «kausalrelasjonen» mellom EØS/EU-systemet og norsk arbeidsliv, så er det fare for at det også er for seint å forhindre Hadia Tajiks snedig-sjarmerende budskap i å vinne hegemoni i årets valgkamp.