Bakstreversk norsk energipolitikk

0
Erik Plahte
Av Erik Plahte

– I forhold til et globalt klimaperspektiv har vi et ansvar for å produsere alt vi kan av norsk olje og gass, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til NRK på NHOs årskonferanse nylig. Begrunnelsen er at Statoil mener at den norske olje- og gassvirksomheten har et karbonavtrykk som bare er halvparten av gjennomsnittet for den globale olje- og gassproduksjonen. Kristin Skogen Lund, leder for NHO, er enig med Sætre, men argumenterer i stedet med hvor viktig oljenæringa er for norsk økonomi.

Ikke uventa er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, også enig med Sætre. «Saudi-Arabia rapporterer ikke inn sine gjennomsnittstall, noe som gjør det vanskelig å si hvor mye de faktisk slipper ut. Vi har lenge etterspurt større åpenhet om disse tallene, nettopp fordi skal være mulig å sammenlikne enkeltland med hverandre», skriver han i et innlegg i Dagbladet 13.12 2016. Men trass i at han innrømmer at det ikke er mulig å sammenlikne, fortsetter han likevel skråsikkert med at «det vi vet er at norsk sokkel er helt i verdenstoppen på lave utslipp per produserte enhet».

Disse påstandene om at det er så lave utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon sammenlikna med andre, er ikke av ny dato. I en polemikk mot Dag og Tid i 2012 hevda Tom Gederø, informasjonssjef i Norsk olje og gass at Norges CO2-utslipp per produsert enhet bare er en tredel av det internasjonale snittet. Hvordan han kunne vite dette, framstår som et mysterium siden han innrømma at «Midtøsten er marginalt bedre» og at bare et fåtall av oljeselskapene rapporterer sine utslipp, i Midtøsten bare for 22% av produksjonen.

I dag, fem år seinere, er spørsmålet like uavklart. Aftenposten skrev 28.09.2016 at de har vært i kontakt med åtte eksperter fra Norge, USA, Storbritannia og Tyskland for å prøve å komme til bunns i om det stemmer at gass er dobbelt så klimavennlig som kull. De fleste av dem mente at utvinning og bruk av norsk gass mest sannsynlig er mindre klimafiendtlig enn kull. Men ingen av dem kunne bekrefte  at gassen er dobbelt så klimavennlig. Det er ingen som vet hvor mye mer klimavennlig gass er.

Teoretisk blir CO2-utslippet fra gass bare ca halvparten av utslippet fra kull pr produsert energimengde. Metan, som er hovedbestanddelen i gass, er en mye kraftigere klimagass enn CO2, og det vil alltid lekke gass fra produksjonen, transporten lagringa og forbrenninga, så hvordan forholdet er i praksis er noe helt annet.

Forholdene varierer også kraftig fra felt til felt, rapporterer NRK i en omfattende dokumentar. Tre forskere ved NMBU og Statistisk sentralbyrå fant at utslippene øker kraftig etterhvert som et felt tømmes, og er også vesentlig høyere for felt med høy andel av olje i forhold til gass. Pris- og avgiftsnivåene spiller også inn (pdf). Slike forhold gjør det krevende å sammenlikne.

Det spiller bare svært så liten rolle om produksjonen av norsk olje og gass er spesielt klimavennlig.

Samla utslipp fra forbrenningen og produksjon av norsk olje og gass gir rundt 500 millioner tonn CO2-utslipp per år, men bare 14 millioner av dem skyldes produksjonen, ifølge Oljedirektoratet. Samme mengde olje og gass fra et annen felt der utslippene fra produksjonen er dobbelt så store, vil da gi produksjonsutslipp på 28 mill tonn, altså tilsammen 514 mill tonn. I prosent er forskjellen i totale utslipp altså bare 14/514 eller knapt 3%. Ikke mye å slå i bordet med, egentlig.

Det finnes ingen internasjonal avtale om hvor store utslipp hvert enkelt land kan tillate seg. Og når det ikke finnes noen avtale, er det bare sjølpålagte begrensninger, markedsmakt og markedspriser som gjelder, ikke hvor klimavennlig produksjonen er. Fossilforkjemperne i Norge kan gjerne mene at det er norsk olje og gass som bør bli foretrukket, men det er ingen grunn til å tro at andre produsenter vil være enig i det. Det finnes heller ingen internasjonal avtale om at det er den mest klimavennlige produksjon som skal fortsette mens de andre skal trappe ned.

For Erna Solberg ser det ut til å være nærmest en moralsk plikt for Norge at vi fortsetter å produsere vår klimavennlige gass. Iallfall sa hun i spørretimen i Stortinget 2. april 2014 som svar på spørsmål fra Audun Lysbakken «om det virkelig er regjeringens politikk at mest mulig norsk olje skal utvinnes»:

Den største utfordringen vi har med det, er at alternativet til gass kommer til å være kull, som gir betydelig større utslipp. Derfor mener jeg at det viktigste er at vi bekjemper utslippene, ikke hvor man produserer, men hvor man forbruker, og at man har en god politikk internasjonalt for å få det til. Det er derfor jeg mener det fortsatt er viktig at vi utvinner våre olje- og gassressurser i Norge, for alternativet er ikke at alle andre lar være å gjøre det. Alternativet er at noen andre, som har enda større utslipp, fyller de områdene.

Statoil ser for seg at områdene nord for Polarsirkelen, som kanskje inneholder en femtedel av verdens uoppdagede, tekniske utvinnbare olje- og gassressurser, kan bli en betydelig bidragsyter til energiforsyningen i flere tiår. Klimamålet fordrer derimot at «uoppdagede, tekniske utvinnbare olje- og gassressurser»  ikke blir «en betydelig bidragsyter til energiforsyningen».

– Vi kan se tilbake på 50 fantastiske år og vi skal peke ut veien for 50 nye fantastiske år, sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK 20. jan 2015 da oljeministeren utlyste 57 nye blokker for leteaktivitet, 54 av dem i Barentshavet.

Gass fra 23. og 24. konsesjonsrunde vil tidligst kunne leveres fra 2030, da produksjonen globalt må være redusert med omlag 50%. Gjennom «flere tiår fremover», dvs fram mot 2050, må produksjonen globalt trappes ned til høyst 10-20% dersom togradersmålet skal kunne nås med en rimelig sannsynlighet.

«Men hva vil Paris bety for norsk petroleumspolitikk? Skal man tro signalene som i løpet av helgen kom fra Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, er svaret enkelt: Ingen verdens ting», skrev Anders Bjartnes på sysla.no etter Parismøtet, og konkluderte:

Det verste for Norge vil selvsagt være at man satser store beløp – og mye politisk prestisje – på å utvikle olje- og gassproduksjon som viser seg å være ulønnsom når høstingen skal starte. Det er ved å avstå fra usikre investeringer med lang tidshorisont at norsk petroleumspolitikk kan klimatilpasses. Det er i en slik retning politikken bør lede – å late som at klimapolitikk ikke vil påvirke rammene for petroleumssektoren har vært uansvarlig allerede i lang tid.

Fossilforkjemperne spiller et høyt spill. Schjøtt-Pedersens brede smil kan komme til å stivne.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.