Bakstreversk norsk energipolitikk

Erik Plahte

Av Erik Plahte

– I forhold til et globalt klimaperspektiv har vi et ansvar for å produsere alt vi kan av norsk olje og gass, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til NRK på NHOs årskonferanse nylig. Begrunnelsen er at Statoil mener at den norske olje- og gassvirksomheten har et karbonavtrykk som bare er halvparten av gjennomsnittet for den globale olje- og gassproduksjonen. Kristin Skogen Lund, leder for NHO, er enig med Sætre, men argumenterer i stedet med hvor viktig oljenæringa er for norsk økonomi.

Ikke uventa er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, også enig med Sætre. “Saudi-Arabia rapporterer ikke inn sine gjennomsnittstall, noe som gjør det vanskelig å si hvor mye de faktisk slipper ut. Vi har lenge etterspurt større åpenhet om disse tallene, nettopp fordi skal være mulig å sammenlikne enkeltland med hverandre”, skriver han i et innlegg i Dagbladet 13.12 2016. Men trass i at han innrømmer at det ikke er mulig å sammenlikne, fortsetter han likevel skråsikkert med at “det vi vet er at norsk sokkel er helt i verdenstoppen på lave utslipp per produserte enhet”.

Disse påstandene om at det er så lave utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon sammenlikna med andre, er ikke av ny dato. I en polemikk mot Dag og Tid i 2012 hevda Tom Gederø, informasjonssjef i Norsk olje og gass at Norges CO2-utslipp per produsert enhet bare er en tredel av det internasjonale snittet. Hvordan han kunne vite dette, framstår som et mysterium siden han innrømma at “Midtøsten er marginalt bedre” og at bare et fåtall av oljeselskapene rapporterer sine utslipp, i Midtøsten bare for 22% av produksjonen.

I dag, fem år seinere, er spørsmålet like uavklart. Aftenposten skrev 28.09.2016 at de har vært i kontakt med åtte eksperter fra Norge, USA, Storbritannia og Tyskland for å prøve å komme til bunns i om det stemmer at gass er dobbelt så klimavennlig som kull. De fleste av dem mente at utvinning og bruk av norsk gass mest sannsynlig er mindre klimafiendtlig enn kull. Men ingen av dem kunne bekrefte  at gassen er dobbelt så klimavennlig. Det er ingen som vet hvor mye mer klimavennlig gass er.

Teoretisk blir CO2-utslippet fra gass bare ca halvparten av utslippet fra kull pr produsert energimengde. Metan, som er hovedbestanddelen i gass, er en mye kraftigere klimagass enn CO2, og det vil alltid lekke gass fra produksjonen, transporten lagringa og forbrenninga, så hvordan forholdet er i praksis er noe helt annet.

Forholdene varierer også kraftig fra felt til felt, rapporterer NRK i en omfattende dokumentar. Tre forskere ved NMBU og Statistisk sentralbyrå fant at utslippene øker kraftig etterhvert som et felt tømmes, og er også vesentlig høyere for felt med høy andel av olje i forhold til gass. Pris- og avgiftsnivåene spiller også inn (pdf). Slike forhold gjør det krevende å sammenlikne.

Det spiller bare svært så liten rolle om produksjonen av norsk olje og gass er spesielt klimavennlig.

Samla utslipp fra forbrenningen og produksjon av norsk olje og gass gir rundt 500 millioner tonn CO2-utslipp per år, men bare 14 millioner av dem skyldes produksjonen, ifølge Oljedirektoratet. Samme mengde olje og gass fra et annen felt der utslippene fra produksjonen er dobbelt så store, vil da gi produksjonsutslipp på 28 mill tonn, altså tilsammen 514 mill tonn. I prosent er forskjellen i totale utslipp altså bare 14/514 eller knapt 3%. Ikke mye å slå i bordet med, egentlig.

Det finnes ingen internasjonal avtale om hvor store utslipp hvert enkelt land kan tillate seg. Og når det ikke finnes noen avtale, er det bare sjølpålagte begrensninger, markedsmakt og markedspriser som gjelder, ikke hvor klimavennlig produksjonen er. Fossilforkjemperne i Norge kan gjerne mene at det er norsk olje og gass som bør bli foretrukket, men det er ingen grunn til å tro at andre produsenter vil være enig i det. Det finnes heller ingen internasjonal avtale om at det er den mest klimavennlige produksjon som skal fortsette mens de andre skal trappe ned.

For Erna Solberg ser det ut til å være nærmest en moralsk plikt for Norge at vi fortsetter å produsere vår klimavennlige gass. Iallfall sa hun i spørretimen i Stortinget 2. april 2014 som svar på spørsmål fra Audun Lysbakken “om det virkelig er regjeringens politikk at mest mulig norsk olje skal utvinnes”:

Den største utfordringen vi har med det, er at alternativet til gass kommer til å være kull, som gir betydelig større utslipp. Derfor mener jeg at det viktigste er at vi bekjemper utslippene, ikke hvor man produserer, men hvor man forbruker, og at man har en god politikk internasjonalt for å få det til. Det er derfor jeg mener det fortsatt er viktig at vi utvinner våre olje- og gassressurser i Norge, for alternativet er ikke at alle andre lar være å gjøre det. Alternativet er at noen andre, som har enda større utslipp, fyller de områdene.

Statoil ser for seg at områdene nord for Polarsirkelen, som kanskje inneholder en femtedel av verdens uoppdagede, tekniske utvinnbare olje- og gassressurser, kan bli en betydelig bidragsyter til energiforsyningen i flere tiår. Klimamålet fordrer derimot at “uoppdagede, tekniske utvinnbare olje- og gassressurser”  ikke blir “en betydelig bidragsyter til energiforsyningen”.

– Vi kan se tilbake på 50 fantastiske år og vi skal peke ut veien for 50 nye fantastiske år, sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK 20. jan 2015 da oljeministeren utlyste 57 nye blokker for leteaktivitet, 54 av dem i Barentshavet.

Gass fra 23. og 24. konsesjonsrunde vil tidligst kunne leveres fra 2030, da produksjonen globalt må være redusert med omlag 50%. Gjennom “flere tiår fremover”, dvs fram mot 2050, må produksjonen globalt trappes ned til høyst 10-20% dersom togradersmålet skal kunne nås med en rimelig sannsynlighet.

“Men hva vil Paris bety for norsk petroleumspolitikk? Skal man tro signalene som i løpet av helgen kom fra Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, er svaret enkelt: Ingen verdens ting”, skrev Anders Bjartnes på sysla.no etter Parismøtet, og konkluderte:

Det verste for Norge vil selvsagt være at man satser store beløp – og mye politisk prestisje – på å utvikle olje- og gassproduksjon som viser seg å være ulønnsom når høstingen skal starte. Det er ved å avstå fra usikre investeringer med lang tidshorisont at norsk petroleumspolitikk kan klimatilpasses. Det er i en slik retning politikken bør lede – å late som at klimapolitikk ikke vil påvirke rammene for petroleumssektoren har vært uansvarlig allerede i lang tid.

Fossilforkjemperne spiller et høyt spill. Schjøtt-Pedersens brede smil kan komme til å stivne.

  7 kommentarer til “Bakstreversk norsk energipolitikk

  1. 14. januar 2017 klokka 05:47

    Det medfører riktighet at man ikke vet. Man vet endog ikke om klimagassene engang påvirker klima. Politikerne lyver oss huden full, vi kan ikke tro på dem. Politikerne vil ikke vårt beste, de vil tjene interessene til eliten som iflg Victor Norman har stukket av med gevinsten og etterlatt oss med tapet. Vi må betale avgiftene, de får gevinsten, de kjører Raymobil og vi kan knapt få gå, veiene er for bilene, ikke for fotgjengere eller syklister, ei heller for hest, bare for deres Raymobiler. Dette er blitt Sovjet. Eliten vil globalisere og sentralisere makten på sine hender, og politikerne hjelper dem til det, “fører Norge innunder FN ledet verdensorden,” dvs elitestyrrt globalisme. Denne kommentaren hadde fler og bedre fakta enn artikkelen. Steigan er bra, leserne er bedre?

  2. K.Karlsen
    14. januar 2017 klokka 07:47

    Jeg er blant dem som tror/mener norsk olje og gass gir et mindre “avtrykk” enn alternativene. Dette gjelder situasjon i dag og i en periode fremover, men etterhvert som alternative fornybare energikilder fases inn, vil vi nok ikke lengre kunne gjemme oss bak at produksjon av norsk olje og gass er positivt i klimasammenheng. Denne erkjennelsen vil vi måtte ta inn over oss før eventuelle nye uoppdagete olje/gassfelt er utbygd og gitt nødvendig økonomisk avkastning. Dette viser Erik Plahte på en tydelig måte i sin leseverdige kronikk.

    Jeg tror ikke at det norske politiske miljø er moden for å ta inn over seg denne erkjennelsen. Med den norske skattepolitikken mht oljevirksomheten, kan neste generasjon bli sittende med en statlig gigantregning i form av skatterefusjon til oljeselskapene. Norge bør snarest legge om denne skattepolitikken og legge et større økonomisk ansvar på oljeselskap som ønsker å ta risiko innen denne virksomheten. Videre bør Norge gå i bresjen for å få til en kraftig global skattlegging av karbonutslipp. Dette vil gjøre fremveksten av alternative energikilder mer lønnsom.

  3. SH
    14. januar 2017 klokka 12:01

    Er det produsentlandene eller konsumentlandene (forbrukslandene) som skal bestemme hvor mye olje/gass/kull som brukes i verden?
    Skal feks Norge være en slags overformynder som på egenhånd skal bestemme hvor mye gass de europeiske land skal bruke?

    Skal utslipp fra utvinning av olje/gass ha noen betydning må nok disse utslipp pålegges ganske store avgifter, og det må også sørges for at samtlige produsenter i verden opererer med samme nivå på disse avgifter. Og så spørs det om feks oljeland som påfører seg selv ekstra store kostnader pga slike økte avgifter frivillig vil legge ned sin olje/gass utvinning og heller vil overlate dette til land slik som feks Norge. Feks at diktaturet Saudi Arabia frivillig skulle påføre seg selv statskonkurs til tross for at de besitter veldig mye av verdens aller billigste olje.

    Skal Norge få ned sine utslipp fra utvinning av olje/gass må hele sokkelen elektrifiseres. Det blir jo ganske dyrt. Og hva skal så disse kostbare kabler etc brukes til etter at oljeeventyret tar slutt? Det høres ut som å være en ganske stor feilinvestering. Men for å være litt imøtekommende: Kanskje en løsning med flytende og mobile havvindparker (som leverer strøm til olje/gass utvinningen) kunne ha vært en bedre løsning enn landstrøm?

  4. 14. januar 2017 klokka 13:08

    FOSSIL (ANTIKVAR) NORSK KLIMAPOLITIKK

    Norsk klimapolitikk er selvmotsigende og bakstreversk i forhold til å oppnå klimamålene. Det er Ap, støttet av en samlet høyreside, som er de politiske pådriverne for fossil (antikvar) anti-klima politikk.

    Begrunnelsene for fortsatt leting etter olje og gass er de samme som tidligere. Begrunnelsene er høyst uetterrettelige og usikre. Det er uansvarlig å forplikte så store investeringer for skattebetalerne som vi her snakker om, på så usikre forutsetninger. Samtidens fakta peker imot at nye felt som utvikles i nord under meget utfordrende produksjons-vilkår neppe noen gang vil bli lønnsomme.

    Når det er så stor tvil om lønnsomheten, hvorfor da presse på for mer? Det er selvsagt oljeindustrien som vet at de subsidieres kraftig for de tidlige investeringer. Og ikke minst en oljeservice industri som ønsker seg oppdrag. De bryr seg ikke om at sluttresultatet blir ulønnsomt for Norge og nordmenn, bare de selv kan hente profitt på sine varer og tjenester så lenge som mulig.

    Det vi vet som et faktum er at alternativ energi produksjon er i meget rask utvikling. Både i volum og i prisutvikling. Flere steder konkurrerer nå energi produsert fra vind og sol med olje, gass og kull uten subsidier. Prisen per enhet alternativ energi som produseres synker hvert eneste år som går.

    Prisen for olje og gass vil bli presset av prisen for alternativ energi. Den meget kostbare produksjonen til havs, og fra store dyp langt mot nord, forutsetter høye priser. Det er en forutsetning som blir mindre troverdig for hvert år som går.

    Det som er fornuftig og ansvarlig er å slutte med å subsidiere mer produksjon av olje og gass, og istedet bruke de investeringene til omstilling og utvikling av alternativ energi produksjon, slik at arbeidsplasser kan overføres fra olje og gass til alternativ energi produksjon. Så langt virker det som kun MDG er fornuftige og ansvarlige nok politisk til å stå fast på en slik utvikling.

  5. 14. januar 2017 klokka 13:33

    Provoserende artikkel, på en negativ måte. Det virker som om artikkelforfatterens syn er så snevert at det er umulig for ham å se lenger enn til Lindesnes.

    Hadde jeg kunnet tegne ville jeg tegnet en globus med en nisse med lua trukket langt nedover ørene synge “Vi er de beste, vi er de beste, ingen er bedre enn oss må du tro, vi slipper ikke ut CO2 nei, vi slipper ikke ut CO2 nei, det overlater vi til andre og gir faen i det.” med glisende og leende menn med flosshatt og spaserstokk i Russland, Europa, Arabia og USA.

    Hvor mye mer forurensende enn olje og/eller gass er brunkull? Joda, det er det tyskerne, og sikkert andre land, har begynt å brenne, men bruk gjerne vanlig kull i regnestyket. Og for det andre, hvorledes skal vi produsere den energien som økningen i antall mennesker, og mennesker som kommer opp fra de fattogste delene av verden, til et nivå der de kan nyte godt av den samme elektronikke alle viandre kan nyte godt av, vil kreve?

    Olje og gass er fremdeles å foretrekke over andre energikilder, som kull. Fremdriften innenfor kunstige fornybare energikilder ser ikke ut til å gå fremover. Det er svinaktig dyrt og neppe mye å tjene på om man tar klimakostnaden på f.eks. en vindmølle fra vugge til grav (det samme gjelder solpanel, tror jeg). Vi trenger en måte å lagre energien som produseres på gode dager for bruk på dårlige dager, og utviklingen innenfor batterier av slik kapasitet har stått stille, lenge. Slik det er nå står vel et kullkraftverk og spyr ut CO2 for å kunne ta over når vindmøllen ikke får vind nok (eller får for mye vind). Forøvrig, stopper dette back-up kullkraftverket, eller går det i bakgrunnen og lager overskuddsstrøm som uansett ikke koster så mye ettersom det er kostnader forbundet med å starte opp et slikt kraftverk, og det tar tid, noe man knapt nok har når vindmøllene stopper.

    Kort oppsummert:
    Befolkningen øker fremdels mye og vi trenger energi til disse også.
    Befolkningen i den tredje verden får gradvis mer å rutte med og de ønsker de samme godene som oss andre, noe vi også trenger mer energi til.
    Klimautslipp må måles på verden, ikke på det enkelte land. Om Norge blir nær null-utslipper vil det gjøre andre land til mer-utslippere, rett og slett fordi alternativet til ole og gass er energikilder som avgir mer CO2.
    Det finnes per dato bare en type energi som kan erstatte olje, gass og kull, atomkraft, men da skriker alle opp.
    Miljøtapet ved de fornybare kildene vi har per idag er ille, de fjerner vår natur eller gjør den stygg, de tar liv av dyr og de er ikke effektive eller billige nok til å være et godt alternativ.
    Det er ingen land i verden som bruker penger nok til å utvikle nye og bedre fornybare energikilder (det de egentlig gjør er å gi fanden i klimaet og bruke det som en unnskyldning til å suge mer penger ut av befolkningen).
    Jeg sier det igjen, og igjen, og igjen, uten at en eneste klimaforkjemper noensinne har sitert meg på det, eller skrevet noe om det (hvorfor, om du er så opptatt av klimaet, Pål, tar du ikke opp dette forslaget?): vi er verdens rikeste land, med et fungerende demokrati i det minste, så hvorfor spyr vi ikke inn milliarder i nye univesitet (flertall), som kan forske innen de feltene som vil gi fornybar energi? Kvantefysikk, matematikk, fysikk, mekanikk, kjemi, biologi og sikkert andre.

    Personlig tror jeg CO2 gir mindre klimaoppvarming enn det som blir påstått; så langt er det ingen som kan gi et nøyaktig svar, det er kun gjetting. Den menneskeskapte delen av CO2 i atmosfæren er for liten til å ha noen innvirkning. IPCC har jukset for mye (bevis: e-postene) til at jeg stoler på dem. IPCC, er ikke villige til å se på alternativene som fremsettes som mulige syndere til den oppvarmingen vi har sett. CO2 gir bedre forhold for plantene, noe som øker verdensproduksjonen av planter, krymper, eller i det minste, stagnerer veksten av dem. Økningen av antall planter øker jordklodens opptak av CO2.

    • 14. januar 2017 klokka 13:38

      Siste avsnitt: krymper, eller i det minste, stagnerer veksten av ørknene

Legg inn en kommentar