Den virkelige norske klimapolitikken

25
Erik Plahte
Av Erik Plahte

– Din regjerings handlinger er fullstendig på kant med den vitenskapelige konsensusen som Parisavtalen bygger på. Norge virker fast bestemt på å sabotere avtalen før den overhodet har trådt i kraft, skriver den kjente klimaforskeren James E Hansen til Erna Solberg. Med dette sitatet avslutta jeg mitt innlegg på steigan.no 22. oktober 2016 om den offisielle norske klimapolitikken. Det er ikke de uklare og uforpliktende formuleringene om de norske klimamålene – som de blåblå hevder er så ambisiøse – som James Hansen reagerer på. Det er ikke det regjeringa sier, men det den gjør, den virkelige klimapolitikken som bl.a. å åpne nye gass- og oljefelt i Barentshavet, han dømmer nord og ned. Den virkelige norske klimapolitikken er å forlenge fossilalderen så lenge som mulig – for norsk olje og gass. Det er de andre som må trappe ned, norsk olje og gassproduksjon skal gå for fullt så langt inn i framtida som det er mulig å skue.

Annerledes er det ikke mulig å tolke vedtaket om å lyse ut den 24. konsesjonsrunde for olje og gass fra Barentshavet.  Olje- og energidepartementet har i brev av 29. august og 8. september invitert oljeselskapene til å nominere blokker i forbindelse med 24. konsesjonsrunde. Utlysningen av 24. konsesjonsrunde er ventet før sommeren 2017.

– Petroleumsnæringen vil være vår største og viktigste næring i tiår framover. Regjeringen legger til rette for dette ved å føre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk. Et hovedelement i petroleumspolitikken er å holde et høyt tempo i tildelingen av attraktivt leteareal til selskapene. Dagens oppstart av den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel er nok en konkret oppfølging av regjeringens politikk, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding. 24. konsesjonsrunde er viktig for norske arbeidsplasser og det er viktig for utviklingen i fremtiden. Gass er på mellomlang sikt en viktig del av energimiksen i Europa. Alternativet er kull, sa Solberg videre. Det er dette som de blåblå hele tida bruker som påskudd for fortsatt olje- og gassutvinning.

Regjeringas standpunkt er til forveksling lik perspektivene til bransjeorganisjonen Norsk olje og gass. I sitt Veikart for norsk sokkel utgitt 2016 setter de følgende overordnede klima- og forretningsmessige mål for 2030:

Opprettholde lønnsom og sikker produksjon på dagens nivå og fra 2020 gjennomføre CO2-reduserende tiltak som akkumulert tilsvarer 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år innen 2030. Dette betyr at det vil være omtrent samme produksjonsnivå som i 2015 på norsk sokkel, målt i oljeekvivalenter.

Så alle andre skal redusere sin produksjon, bare ikke de norske produsentene, for de leverer så miljøvennlig gass! Mer om det nedenfor.

Men i 2050, da? Innen den tid må de globale utslippene være redusert med minst 80% om togradersmålet skal holde. Heller ikke dette skal gjelde den norske petroleumsindustrien. Den skal ‘opprettholde posisjonen som Norges viktigste verdiskaper og øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden til minst 60 prosent. (…) Ambisjonen innebærer at det skal være høy verdiskaping, økt produktivitet og betydelig sysselsetting i bransjen i 2050. Livskraftige offshoreklynger vil levere betydelige volum både til hjemmemarkedet i Norge og til det globale markedet’, står det videre i Veikartet. Her er det ingen planer om nedtrapping.

Det kan ikke være tvil om hva som er den virkelige driftkrafta. Barentshavet kan skjule enorme oljemengder, kunne NRK melde 12. oktober.  – Dersom alle prognoser slår til og alle usikkerhetsfaktorer slår ut positivt så snakker vi om milliarder av fat, ja. Til sammenligning har Norges hittil største felt, Statfjord, produsert fem milliarder fat olje siden oppstarten på slutten av 70-tallet, sier Kristian Kråkenes i Kuwaits statlige oljeselskap Kuwait Petroleum Corporation. Statoil er sjølsagt med i jakten etter det store funnet og har nylig starta en stor og ny leitekampanje i Barentshavet. Her kan det være store penger å tjene. Her skal Jordas framtid ofres på Mammons alter. – Volumpotensialet er stort, sier Jez Avery, Statoils letedirektør, til NRK Finnmark og føyer til: Barentshavet er viktig for Statoil, men enda viktigere for nasjonen Norge.

Er det viktig for å finne den gassen som regjeringa er så opptatt av? Langt ifra. – I samtlige brønner er det olje, ikke gass, som er  målet, sier Avery.

Regjeringa har retta en rekke henstillinger til EU om ikke å vedta egne mål for fornybar energi og energieffektivisering. Grunnen er enkel: det ville ramme norsk gasseksport. I stedet bør EU konsentrere seg om ett enkelt mål, lyder argumentet. – Vi har ment at det viktigste nå er å støtte ett overordnet utslippsmål, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til NTB  (NRK 23.10.2014).

Direkte patetisk var det at tre norske statsråder (Lien, Helgesen og Aspaker) skrev et brev til EU-kommisær Miguel Arias Cañete i januar 2016 der de pekte på at Norge hittil bare har utvunnet en tredjedel av de anslåtte gassreservene. Den andre tredjedelen vil bli utvunnet innen 2035, og så til slutt den siste tredjedelen. Det var ikke klimaet de var opptatt av: ‘A clear message from the Commission that natural gas remains important for the EU’s energy mix for many years to come, would be a welcome signal to gas investors in Norway considering projects that would connect them to the EU market’, står det til slutt i brevet.

Både regjeringa og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som leder driver energisk lobbyvirksomhet i Brüssel for å få EU til å opprettholde importen av norsk gass. Målet er at pumpene skal gå for fullt, bare med mindre utslipp fra selve produksjonen. Etter klimatoppmøtet i Paris gratulerte Schjøtt-Pedersen regjeringa med resultatet. Teksten er interessant, og uttrykker norsk energipolitikk (les: klimapolitikk) i et nøtteskall:

Den norske  olje- og gassnæringen vil derfor videreføre og forsterke sin innsats for økt energieffektivitet og teknologiutvikling for å redusere utslippene. Olje og gass-næringens oppgave er å sikre verden tilgang på energi, ikke minst de områder som mangler tilgang på energi for å nå sine utviklingsmål, samtidig skal vi aktivt bidra til at klimagassutslippene reduseres. Leveranse av naturgass fra Norge er nødvendig for at vi skal kunne nå klimamålene.

Den norske  olje- og gassnæringen vil derfor videreføre og forsterke sin innsats for økt energieffektivitet og teknologiutvikling for å redusere utslippene.

Så edelt, hvilken rørende omtanke for verdens fattige land!

For å begrunne (eller forsvare?) sitt standpunkt bruker regjeringa samme argumenter som Norsk olje og gass. Norsk gass trengs også i framtida fordi gass gir bare halvparten så store utslipp som kull pr produsert energimengde, og norsk gassproduksjon er så mye mer miljøvennlig enn alle andres Noen må produsere all denne gassen som verden vil trenge også i framtida. Dette likner på en ny versjon av ‘the white man’s burden’.  Men både Norsk olje og gass og regjeringa har store problemer med å dokumentere begge påstandene. Når alle andre argumenter svikter, kan man alltid ty til en logikk som det helst er barn som bruker. – Jeg mener det fortsatt er viktig at vi utvinner våre olje- og gassressurser i Norge. Alternativet er ikke at alle andre lar være å gjøre det, men at noen andre, som har enda større utslipp, fyller de områdene, sa Erna Solberg i 2014. På seg selv kjenner man andre, er det fristende å føye til. Sjøl er hun åpenbart mer enn villig til å dekke den etterspørselen som oppstår om andre reduserer sin produksjon.

Jeg har tidligere referert Stig Schjølset, ekspert på klimakvoter hos Thomson Reuters Point Carbon, som sier at hvis Norge vil slippe ut like mye i 2030 som i dag, så er det fullt mulig å gjøre det ved å kjøpe seg fri med klimakvoter. De norske fossilpolitikerne er på linje med en klimaversting som Exxon Mobil. Ifølge deres Outlook for Energy 2016 vil de globale utslippene av CO2 i 2040 ‘bare være ca 10 prosent høyere i 2040 enn i 2014’. Dette perspektivet planlegger altså et av verdens største oljeselskap etter. Den norske politiske eliten har heller ingen planer om å redusere norsk produksjon av olje og gass i overskuelig framtid.

Trass i den norske elitens omtanke for olje- og gassprodusentene på norsk sokkel ville det vært mulig med en kraftig innsats for å redusere utslippene på fastlandet. Men de puslete tiltakene regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2017, vil knapt bety noen ting. – Ingenting av det som så langt har vært oppe i budsjettdiskusjonen, vil gjøre Norge i stand til å nå klimamålsettingene om hjemlige kutt i 2020, sier Elin Lerum Boasson ved Cicero til Klassekampen 7. nov.

Klimaminister Vidar Helgesen innrømmer at regjeringa ikke engang veit om tiltakene de foreslår vil virke. Med andre ord: Regjeringa har ingen reell kuttpolitikk, og har ingen evne eller vilje til å utforme en, langt mindre sette den ut i livet.

Både Venstre og Arbeiderpartiet har derimot i budsjettforhandlingene lagt fram planer de hevder vil gjøre at Norge nesten når klimamålet å kutte 11 millioner tonn CO2 i 2030 (Dagbladet 1. nov og NRK 10. nov). Men typisk nok vil ikke de heller røre olje- og gassproduksjonen. Den har visst ikke noe med klimaet å gjøre…

Men er det slik at EU planlegger å bruke norsk gass til å erstatte kull? Denne figuren fra kommisjonsrapporten EU Reference Scenario 2016 – Energy, transport and GHG emissions – Trends to 2050 tyder ikke på det.

 Mens gassens andel av elektrisitetsproduksjonen endrer seg lite fram mot 2050, er det energi fra sol- og vindkraft (grønne og blå felt) som øker og erstatter kull (grått felt). Slik er klimaplanene i EU. De gir tross alt et visst rom for norsk gass, men ikke som alternativ til kull. Alternativet til kull er fossilfri energi, energisparing m.m.
Mens gassens andel av elektrisitetsproduksjonen endrer seg lite fram mot 2050, er det energi fra sol- og vindkraft (grønne og blå felt) som øker og erstatter kull (grått felt). Slik er klimaplanene i EU. De gir tross alt et visst rom for norsk gass, men ikke som alternativ til kull. Alternativet til kull er fossilfri energi, energisparing m.m.

En dårlig og en god strategi

Den kjente økonomen Jeffrey D Sachs, leder for The Earth Institute ved Columbia University, skriver i en ganske fersk artikkel i Nature Geoscience at om verden skal nå togradersmålet med en rimelig sannsynlighet, må de energirelaterte utslippene pr person reduseres fra 6.4 tonn CO2 pr år i dag til ca 1.7 tonn i 2050 og til null i 2070. Men det er ikke likegyldig hvordan togradersmålet blir nådd, skriver Sachs. Det er nødvendig å se lenger enn til 2050. Regjeringene kan være frista til å velge løsninger som gjør det billig å nå 2050-målet, men som gjør det umulig å komme ned på nullnivået i 2070.

Sachs skiller mellom to strategier. Den kortsiktige og billige er å erstatte kull med gass. Men i 2050 vil en da ha en stort antall gasskraftverk som langt fra er nedbetalt, og som må skrotes til store kostnader og inntektstap for at utslippene skal kunne reduseres videre til null. Dette vil låse landet til fortsatt drift av gassdrevne kraftverk med svake utsikter til å oppnå nullutslipp i 2070 eller tidligere, skriver han. Den langsiktige strategien, som kanskje er dyrere på kort sikt men som vil lønne seg i lengden, er å erstatte kull med fornybar energi. En skulle tro at Sachs har Erna Solberg og Tord Lien i tankene.

Den siste strategien har også andre fordeler. Den viser at regjeringa mener alvor, den står fram som eksempel for andre, og og den inviterer til en langsiktig strategi for å skape klimavennlige arbeidsplasser til dem som mister jobben i fossilindustrien. Når det ikke skjer, fører det til slike uheldige, men høyst forståelige utslag som at fagforbundene i fossilindustrien kjemper med nebb og klør mot å trappe ned olje- og gassproduksjonen, slik Fellesforbundet og Industri Energi gjør.

Ligger kanskje løsninga i karbonfangst og lagring?

– Karbonfangst og lagring (CCS) er eneste løsning for å holde den globale oppvarmingen under to grader, slår Kristin Halvorsen, leder for CICERO fast overfor Aftenposten. Men dette er ytterst risikabelt. Det er dyrt, og de teknologiske utfordringene er langt fra løst. Eksperter advarer. – I dag finnes det ingen teknologi for negative utslipp som kan settes i verk for å nå togradersmålet uten omfattende virkninger på land, energi, vann, matproduksjon, albedo (Jordas evne til å reflektere sollyset) og kostnader, så plan A må være å redusere utslippene av klimagasser umiddelbart og kraftfullt, konkluderer f.eks. en lang rekke forskere (P. Smith m. fl. i Nature Climate Change, 2015). Tre tyske forskere ved Wuppertal Institute for Climate hevder at det neppe vil finnes noen tilgjengelig CCS-teknologi som kan tas i bruk i stor skala før i 2025, og innen den tid vil flere former for fornybar energi være billigere enn fossil energi med CCS. En rapport fra Carbon Tracker Initiative kommer til en liknende konklusjon: Innen CCS vil kunne være i drift i stor skala, vil det ha blitt sluppet ut så mye klimagasser at utslippsbudsjettet bare kan økes med 12-14%. Det er lite å vinne ved å satse på CSS, men mye å tape, skriver Kevin Anderson og Glen Peters i en artikkel i Science. Om vi satser på CSS og lar være å begrense utslippene og det så viser seg at CSS svikter, vil vi være på god vei mot skrekkscenarioet før Parismøtet – 4 °C temperaturstigning som følge av fortsatt ‘business as usual’, konkluderer de. En økonomisk risiko ved CCS er at de store investeringene og den lange nedbetalingstida kan gjøre at anleggene må skrotes før tida fordi fornybar energi blir billigere, med svære økonomiske tap som følge.

Flesteparten av landene i verden somler med å sette i verk virkelig effektive tiltak for å redusere utslippene samtidig som de håper at en framtidig teknologisk fix skal løse problemet uten at de trenger å utfordre fossilindustrien. Tvert imot subsidierer de fossilindustrien med kjempebeløp hvert eneste år. Globalt var de totale subsidiene (etter skatt) til kull, olje og gass i 2013 på hele 4 900 milliarder USD ifølge en rapport fra IMF. Mest til kull (som er klimaverstingen), deretter petroleum og gass. Storparten av subsidiene skjer i form av at oljeselskapene slipper å betale for miljøskadene de fossile produktene fører til. Rapporten anslår at om subsidiene ble eliminert, ville skatteinntektene øke med 2 900 milliarder USD, 3.6 % av globalt BNP, utslippene av CO2 ville bli redusert med 20 % og antall dødsfall på grunn av luftforurensning med over 50 %. De direkte subsidiene til fossilindustrien var i 2013 548 milliarder USD ifølge IEA, sammenlikna med bare 121 milliarder USD til fornybar energi.

Her er den norske staten fullt på høyde med resten av verden. Selskapet Talisman fikk 3.4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen, rapporterer Dagens Næringsliv og Stavanger Aftenblad. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra leitekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd. Dette er bare en liten andel av de enorme subsidiene norske olje- og gasselskap nyter godt av, i 2009 minst 25.5 milliarder norske kroner, ifølge konsulentselskapet Pöyry.

Fornybarkapitalen på offensiven

Jeffrey Sachs er ikke den eneste som advarer mot klimapolitikken til den norske politiske eliten. En annen viktig gruppe er kapitalkrefter og økonomer som mener at fornybar energi raskt vil konkurrere prismessig med fossil energi, og at det derfor kan bli et kostbart eventyr å fortsette langsiktige investeringer i olje- og gassutvinning. To eksempler: Elleve energi- og energiteknologikonsern, blant dem Siemens, GE, Vattenfall og Statoil, skrev i sommer et åpent brev til energiministrene i EU der de hevda at energi fra havvindmøller kan bli like billig som kull- og gasskraft i løpet av et tiår. De etterlyste nødvendige reguleringer og tiltak for å gjøre havvindmøller ‘fullt konkurransedyktige’ med konvensjonelle kraftverk (Reuters, 6.6.2016).  EWEA, The European Wind Energy Association, har lagt fram en plan om at nesten 54 % av elektrisitetsforbruket i Europa skal komme fra fornybar energi, derav ca halvparten fra vindkraft.

vindkraft-pris
Prisen på vindenergi synker raskt. I 2012 lå den på ca 50 euro pr MWh, eller ca 45 øre pr kWt, en kraftig reduksjon fra ca 200 euro i 1984. Merk at begge aksene er logaritmiske, dvs trykt sammen slik at f.eks. på den loddrette aksen er det like langt fra 10 til 50 som fra 100 til 500. Tilsvarende på den horisontale aksen. Fra 1984 til 2012 økte installert effekt fra ca 300 MW til 300 000 MW, ca tusen ganger så mye, og prisen sank fra 200 til 50 euro pr MWh.

Carbon Tracker, en interesseorganisasjon som finansieres av en rekke ideelle stiftelser i USA og Storbritannia, har som har som mål å tilpasse finansmarkedene til klimapolitikken. Rapporten Unburnable Carbon 2013: Wasted capital and stranded assets tar opp karbonbudsjettene og risikoen for framtidige ‘stranded assets’ i fossilsektoren, dvs tapsbringende investeringer som ikke gir forventa utbytte og derfor må avskrives som tap. Blant de områdene der faren for tapsbringende investeringer er størst, nevner de ikke uventa områder som har høy politisk risiko (Nordafrika) og som er teknologisk krevende (Arktis).
Det er ikke småbeløp det dreier seg om. Hvis investeringene i fossil energi fortsetter på dagens nivå i ti år til, vil opptil 6 740 milliarder USD bli investert i å utvikle reserver som sannsynligvis ikke kan utnyttes om togradersmålet skal nåes, skrive Carbon Tracker i rapporten. De fleste fossilkonsernene nekter å innse at verden er forandra og prøver å rettferdiggjøre fortsatt fossil produksjon. I rapporten The $2 trillion stranded assets danger zone: How fossil fuel firms risk destroying investor returns som kom like før toppmøtet i Paris, hevder Carbon Tracker at fossilkonsernene investerer fem ganger mer i leiting enn de betaler ut til aksjonærene. Men ‘the data is clear – the energy transition is underway, and the direction of travel is away from fossil fuels’. Framtidige investeringer på 2000 milliarder USD i fossile prosjekter står i fare for å gå tapt i marsjen mot togradersmålet, skriver de.  Det samme vil trolig gjelde mye av den kapitalen som allerede er investert. Det er ikke vanskelig å forstå at fossilindustrien presser på for å forlenge fossilalderen så lenge som mulig. De liker heller ikke tanken på at de kanskje ikke får henta opp alle de verdiene som fortsatt ligger under bakken i form av olje og gass.

Framsynte kapitalister ser at fossilindustriens dager er talte, og vil satse på fornybar energi. Det er ikke mangel på kapital som er flaskehalsen, men statlig støtte og langsiktige statlige planer for en fossilfri framtid. Finansmarkedene må legges til rette for de enorme investeringene som vil kreves i fornybar energi. De som er interessert i dette, kan lese mer i Citigroup-rapporten ENERGY DARWINISM II – Why a Low Carbon Future Doesn’t Have to Cost the Earth.

Fossilkapitalen risikerer å måtte avskrive enorme investeringer som allerede er gjort og gå glipp av enorme inntekter fra framtidig produksjon. Deres interesse er å forlenge fossilalderen så langt det går. Statlige myndigheter og ledende politiske krefter er på deres parti, enten fordi de også ser seg tjent ved det eller ikke tør, klarer eller makter å endre politikken grunnleggende i fornybar retning. De kommer med ambisiøse kllimamål og fagre løfter om reduserte utslipp, men forholder seg ikke til realitetene. De spiller hasard med miljøet for å tjene mere penger på olje og gass. Men i likhet med heldige hasardspillere på casinoet som ikke klarer å stanse i tide, risikerer de å spille bort hele gevinsten.

KampanjeStøtt oss

25 KOMMENTARER

  1. ««Måtte vi gjøre Guds barmhjertige kjærlighet stadig mer tydelig i vår verden gjennom dialog, gjensidig aksept og broderlig samarbeid».

    Denne twitter-meldingen la pave Frans ut som sin kommentar etter at det var klart at Donald Trump blir USAs neste president. Den global katolske klimabevegelsen har distribuert denne meldingen som en påminnelse om at vårt kristne kall er å bygge broer og stimulere til samarbeid og gjensidig forståelse. Det undrer meg at rundt 80 prosent evangeliske kristne og over halvparten av katolikkene og andre kristne grupperinger stemte på Trump, en mann som så tydelig gjennom valgkampen har vist at han fremmer det motsatte av det Paven og andre kristne ledere holder fram som viktige kristne verdier.

    Valget av Trump vil påvirke det internasjonal klimaarbeidet. De er urovekkende at Trump har sagt at han vil trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris. Det er desto viktigere med en enda sterkere innsats på nasjonalt nivå. De fleste land som har godtatt målene fra Paris, har fortsatt langt igjen når det gjelder å gjennomføre tiltak som er nødvendig for å oppfylle målene.

    Dette gjelder ikke minst Norge, et land som skulle ha de beste mulighetene for å være i front for å gjennomføre virksomme tiltak. Likevel øker norske utslipp i en tid da vi ser betydelige utslippskutt i andre europeiske land. Vi er gode på luftige mål, men dårlige på gjennomføring. Målsettingen i klimaforliket om kutt på rundt 7 millioner tonn CO2 innen 2020 er forlatt og erstattet med luftige visjoner om 40 % kutt innen 2030. Jens Stoltenberg synes etter hvert å ha kommet til sannhets erkjennelse når han ifølge Dagbladet skriver: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger.»

    Det er godt kjent at for å kunne nå målet om å begrense global oppvarming til mindre enn to grader, må langt det meste av allerede kjente fossile ressurser bli liggende i bakken. Likevel deler regjeringen ut en rekke tillatelser for oljeleting i Barentshavet. Fører letevirksomheten i nord til produksjon, vil dette innebære store utslipp som i hovedsak vil komme etter 2030, mange år etter at verdens utslipp må være drastisk redusert.

    Sjefskommentator i Financial Times, Martin Wolf, omtalte nylig Trump som den ekte klimanekteren han er. Han karakteriserte imidlertid også Hillary Clinton som klimanekter, men av en type som gjør seg skyldig i det han kaller «denial minor». Dette er politikere som erkjenner de opplagte farene som klimaendringene representerer, men som argumenter som om det å forhindre alvorlige klimaendringer er en relativ enkel sak som kan løses ved tiltak som de burde vite ikke er tilstrekkelige.

    Denne formen for klimanekting er typisk for mange norske politikere. De underslår informasjon om at effekten av mange av tiltakene som foreslås er usikre og samlet langt fra er tilstrekkelige i forhold til å nå norske klimamål og enda mindre i forhold til hva Paris-avtalen krever. De bør slutte med slik å bedra seg selv og andre, noe Stoltenberg nå erkjenner at han har gjort seg skyldig i. Denne type klimafornekting er alvorlig. Det hjelper lite å anerkjenne at klimaendringene er reelle når kunnskapen om dette ikke fører til klimatiltak som vil kunne forhindre meget alvorlige klimaskader.»

    http://www.verdidebatt.no/categories/1044/threads/11667759?page=1#post_11667792

    • Hvis Trump klarer å få slutt på de krigene de deltar i samt såkalte militære operasjoner og militære forflytninger over store områder, vil det gjøre en stor forskjell når det gjelder utslipp. Tenk bare på utslipp fra f.eks. bombefly. Den slags er unntatt klimaregnskapet, og størrelsen på slike utslipp er stort sett unntatt offentligheten. Så lenge det er slik, har jeg ingen tro på verdens ledere, enten de sier det ene eller det andre.

    • Det beste Trump kan gjøre, er å starte etterforskning av alle som har vært involvert i denne, etter min mening, muligens største svindelen i verdenshistorien.
      Dermed kan vi få en slutt på at millioner av fattige dør i tredje Verden på grunn av dyr mat, som del av Elitens mål om avfolking av Kloden.
      Vi kan få slutt på at Elitens Bankdynastier fyller sine dype lommer gjennom å gire opp skatten på CO2 og at vi kan få slutt på manipulasjon av været gjennom Geoengineering, der Eliten sprayer tonnevis av chemikalier som er i ferd med å ødelegger kloden vår for alltid.

      Og, skulle jeg, mot formodning, skulle ta feil, vil dette kunne ha som fordel at det vil være enklere å enes om videre tiltak for begrensning av utslipp av CO2.

      Når dette er sagt, med alt som finnes av fakta rundt dette, egentlig enkle vitenskapelige fenomenet som gjennom propaganda er blåst opp til uaned kompleksitet, er nok sannsynligheten ganske stor, for at Trump raskt vil finne frem til en avklaring.

  2. Hvis man skal ta hensyn til hva naturvitenskapen faktisk forteller oss (og det burde man vel), er det bildet som professor Plahte tegner fullstendig meningsløst. Utgangspunktet til Plahte er FNs klimapenels skremmescenario om at menneskeskapt CO2 skal forårsake en oppvarming av atmosfæren. Historiske data viser de som ikke har skylapper store som låvedører – at en økning i CO2 IKKE fører til en økning i temperaturen i atmosfæren. Det spiller liten rolle hvor mange som fronter svindelen fra FNs klimapanel, og det spiller liten rolle hvor mange ganger Plahte slipper til her på Steigan.no med sitt klimahysteri.

    For de som fremdeles måtte være opptatt av hva som er fakta er foredraget til Tim Ball svært avslørende i forhold til FN og flere sentrale såkalte klimaforskere sin regelrette svindel. Bevisene for svindelen presenteres enkelt og lett forståelig. Ved forrige møte med professor Plahte her i kommentarfeltene forsvant professoren kjapt fra kommentarfeltene når han ble konfrontert med fakta fra foredraget til Tim Ball.

    Min forrige (første) kommentar ble avsluttet slik (etter det følger professor Plahte meningsløse anklager om «klimafornektere», samt mine konkrete spørsmål til ham som han aldri gadd å svare på. Tør Plahte å svare nå, eller er det for ekkelt å forsøke å tilbakebevise dokumenterte fakta om hvor omfattende klimasvindelen faktiske er?):

    Tim Ball exposes climate science corruption
    https://www.youtube.com/watch?v=-K6MpWvkHRY

    Boka til foredragsholderen ovenfor går mer i dybden på svindelen:

    The Deliberate Corruption of Climate Science
    https://www.tanum.no/_fagboker/matematikk/the-deliberate-corruption-of-climate-science-tim-ball-9780988877740

    Donna Laframboise har også sett nærmere på klimasvindelen:

    The Delinquent Teenager Who Was Mistaken for the World’s Top Climate Expert
    https://www.tanum.no/_fagboker/naturvitenskap/the-delinquent-teenager-who-was-mistaken-for-the-worlds-top-climate-expert-donna-laframboise-9781466453487

    Følg også utviklingen av klimasvindelen på denne nettsiden:
    http://klimarealistene.com/

    Det gir ingen mening i å sløse bort enorme pengebeløp for å bekjempe noe som ikke er et problem, med mindre denne bekjempelsen har oppstått for å benytte klimasvindelen for å beskatte innbyggerne ytterligere, og ikke minst å skape et inntrykk av en overnasjonal krise som kun kan løses vhja. overnasjonale midler. Sistnevnte kan igjen benyttes som et av flere påskudd for å gi mer makt til en overnasjonal myndighet.

    HER ER PLAHTE sine tøvete og intetsigende anklager om «klimafornekter»:
    «Har det slått deg at det kan tenkes at klimafornekterne faktisk tar feil og at klimaanalysene til tusenvis av klimaforskere over hele verden faktisk stemmer? Har det slått deg at det naturvitenskapelige forskere kommer fram til, praktisk talt alltid stemmer, og at det aldri noen gang i nyere tid har skjedd at en så massiv forskningsinnsats kommer fram til grunnleggende feilaktige konklusjoner? Har det slått deg at dersom klimaforskerne har rett og vi likevel ikke gjennomfører nødvendige klimatiltak, går verden mot en katastrofe, mens det motsatte overhodet ikke vil føre til noen katastrofal utvikling? Hvis du var statsleder, ville du vært villig til å ta ansvaret for å å stole på den lille gruppa av klimafornektere og droppe klimatiltak?»

    HER ER MINE SPØRSMÅL TIL professor Plahte – som han aldri svarte på:

    «Interessant Erik Plahte at du omtaler kritikere av FNs klimasvindel som klimafornektere. Hvor barnslig blir nå ikke det? Hvem nekter for at det er klima? Blir ikke en slik useriøs lek med retorikk minst like uansvarlig og tåpelig som å påstå at meningsmotstandere er konspirasjonsteoretiker. Årsaken til at jeg nevner dette er at det gir ingen mening å påstå at noen er klimafornektere (eller konspirasjonsteoretikere), uten at man faktisk spesifiserer hva man legger i en slik stempling. Kort fortalt gir en slik retorikk ingen mening med mindre man er ute etter å erklære meningsmotstanderen som idiot.

    Det som derimot hadde vært langt mer interessant er om du Plahte kunne peke på noen feil i den informasjonen som Tim Ball fremlegger i sitt foredrag, hvor han kommer med flere eksempler på ren svindel fra såkalte klimaforskere – svindel som bl.a. FNs klimapanel har benyttet i sine rapporter?

    En annen ting man bør ha i bakhodet her er det faktum at den klimaforskningen som FNs klimapanel legger til grunn neppe kan sies å ha en solid forankring i naturvitenskapen. De fleste som kjenner til naturvitenskapen vet at den ikke er noe verdt uten at forskingen er åpen, og at funn og studier gjøres tilgjengelige for andre forskere. De fleste forstår at når en såkalt klimaforsker nekter innsyn i hvordan man kommer frem til resultatet, blir det umulig å vite om resultatet gir noen mening. Etterprøvbarhet er nemlig en helt sentral i naturvitenskapen – noe svært mange klimaforskere ser ut til å ha «glemt».

    Men så et par enkle men sentrale spørsmål til deg Plahte:
    I foredraget til Tim Ball påstår han at dersom man ser på den historiske kurven fra måledata som måler temperatur og CO2, er det visstnok annerkjent at man ser at økningen i CO2 alltid har kommet etter en økning i temperatur. Er dette måledata du ikke vil innrømme at eksisterer, eller påstår du kanskje at Tim Ball lyver?

    Her er forskningen Tim Ball viser til i videoen (starter ca. 7:46 ut i videoen):
    http://www.youtube.com/watch?v=-K6MpWvkHRY&t=7m46s

    Hvordan manipulerer FNs klimapanel allerede publiserte funn for å fronte klimasvindelen? Jo det er godt dokumentert her (09:30 ut i videoen), hvor en såkalt «lead author» kutter ut en del av temperatur historikken for å skape en illusjon om at man har en oppvarming. Men som man ser er det lett å avsløre denne type svindel hvis man vil da, det er bare å hente frem måledataene som man utelot å ta med, og vipps så ser man at variasjonen i temperatur er godt innenfor det normale. Er dette noe du vil hevde har noe med naturvitenskap å gjøre Plahte? Fortsetter du å se noen minutter til avsøres det nok en tilsvarende grov svindel og manipulering med historiske måledata, hvor en tidligere markant økning i temperatur utelates fra grafen i FNs klimapanels rapport for å skape en illusjon om uanturlig temperaturøkning:
    Se dokumentasjonen her:
    http://www.youtube.com/watch?v=-K6MpWvkHRY&t=9m30s

    Er det slik Plahte at du her mener at Tim Ball jukser her i disse 2 konkrete eksemplene?
    I min «klimafornekter»-verden er dette grov svindel. Jeg vil tro at enhver forsker som har moralen og etikken på rett plass også vil innrømme at dette er svindel. Kan du Plahte argumentere for at dette er solid naturvitenskapelig forskning?

    Det neste eksempel (ca. 1:13:05 handler om hvordan en såkalt klimaforsker (Michael Mann) regelrett produserer forsknings-juks for å fremstille resultater som matcher ønskene til FNs klimapanel, og FNs klimapanel hva gjør de, jo de publiserer svindelen – en helt sentral svindel som benyttes for å fronte FNs illusjon om klimaet. Og hva skjer når andre forskere ønsker å gå «forskningen» nærmere i sømmene – jo de nektes innsyn i hvordan man kom frem til resultatet. Er dette naturvitenskapelig forskning Plahte? Hvor mange slike eksempler som dette må du egentlig ha før du forstår hvor omfattende klimasvindelen faktisk er? Eller er det slik å forstå at du mener at det Tim Ball avslører om forskningen til Michael Mann – er uriktig?
    Her kan du selv se hva Tim Ball legger frem av bevis:
    https://www.youtube.com/watch?v=-K6MpWvkHRY&t=73m5s

    Så la oss holde oss til naturvitenskapen, den om Tim Ball viser til. Den viser at FNs klimapanel praktiserer grov klimasvindel og manipulering med forskningsdata for å fronte deres påstand om at menneskeskapt CO2 forårsaker global oppvarming. Flere har avsørt hvor gigantisk denne bløffen faktisk er, og at det ikke foreligger noen naturvitenskapelige måledata som viser at CO2 forårsaker en økning i temperaturen.
    Med mindre du Plahte kan vise til feil i det Tim Ball fremlegger, vil jeg påstå at du har en svært dårlig sak, til tross for dine påstander om «klimanalystene til tusenvis av klimaforskere». Hvis Tim Ball har rett (hvis du Plahte ikke klarer å vise til noen feil i hans data – vel da betyr det vel at Tim Ball har rett), betyr det også at utgangspunktet for din bloggpost er fullstendig feil – og at det ikke finnes noen gode grunner for å hause opp CO2 som en reell klimagass, og at det derfor ikke finne noen grunner til å svi av enorme pengebeløp og ressurser på noe som ikke er et problem.

    Påstandene om en katastrofe faller også på sin egen urimelighet. Et ikke-eksisterende problem kan neppe føre til en katastrofe. Katastrofen her er nok heller avsløringene i hvor langt FNs klimapanel har gått for å bedra en hel verden, og hvor langt endel forskere går for å produsere data som matcher mandatet til FNs klimapanel.»

    Professorens tidligere useriøse svar til meg, og mine spørsmål til ham, er å finne her:
    Den offisielle norske klimapolitikken
    http://steigan.no/2016/10/22/den-offisielle-norske-klimapolitikken/

    • Har hittil vært tilhenger av Steigans blog.
      Er imidlertid skeptisk. Er steigan.no «Organized opposition»?
      Hans svar på ditt, godt dokumenterte, innlegg kan muligens gi oss svaret.

    • Jeg skal ikke svare for Plathe, men syntes det var hyggelig du fant turen inn hit. Takk for lenke til bloggen deres, har lagt den til i leselista. Men skal dere virkelig få gjort noe med klimaproblematikken må vi inn på hvordan vi organiserer oss, og der er det Terje Bongard med sitt steinalderdemokrati som kan berge oss. Achsel Ford har lansert ny blogg, og vi håper i den anledning å ta noen krafttak for å få Bongard opp av insektkjelleren, og å gjøre steinalderdemokratiet til en snakkis blant de kule, slik at Bongards geni kan bryte gjennom kakafonien av meninger. Her er første forsøk fra AF, hvor man også får mer info om børstekalkunhannene, som vi har mange av rundt om i den norske fjellheimen.

      – Det menneskelige grunnfjell: Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv: https://afordweb.wordpress.com/2016/11/13/det-menneskelige-grunnfjell-folelser-som-tilpasninger-til-et-forhistorisk-liv/

      • Nå har vel aldri hverken Terje Bongard, såvidt meg bekjent, eller jeg brukt uttrykket «steinalderdemokrati», Øyvind. Jeg slår absolutt et slag for Bongards fantastiske bok «Det biologiske mennesket», og ikke minst for forståelsen av menneskenaturens mange besværligheter som er så glitrende godt belyst i den. De spesifikke politiske løsningene er jeg mer usikker på, og hadde i grunnen aldri tenkt å være noen talsmann for noen -isme eller ferdig oppskrift på det feltet. Demokrati innebærer at litt fler enn deg eller meg skal være med å avgjøre hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Da kan det fort bli noe annet enn hva du eller jeg helst skulle ønske.

        Uansett, «steinalderdemokrat» vil jeg nødig ha hengende på meg at jeg er. Jeg er nok for øvrig mer steinalder enn demokrat. Sorry dersom dette er en skuffelse. Du kunne bare spurt meg først. 😉

  3. At Eliten har hatt ambisjoner om å kontrollere Mediene, er vel kjent. Det startet i 20-årene med Elitens Tax-exempt Foundations. Primært Ford- og Carnegy Foundation som beskrevet i Kongressens undersøkelse fra 1954, The Reece Commission:
    https://www.google.ch/search?q=The+Reece+Commission+1954&gws_rd=cr&ei=-TMsWJjEHIWuUauulbAK

    Deretter tok CIA over med «Operation Mockingbird».
    https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Mockingbird

    At Eliten han nådd frem til KK er vel ikke helt usannsynlig, med mindre noen der har lest seg opp på Saul Alinsky og dratt avgårde på egen hånd, forbanna for at Clinton, som var Alinsky-fan, ikke nådde helt frem i valget.

  4. Steigan skriver mye bra, men det skjemmer at han feilinformerer om klimaet. I virkeligheten har menneskene veldig liten innflytelse over klimaet, det er solen som styrer klimaet, og solens energioutput varierer over en syklus på ca 330 år. De globale temperaturene stiger ikke, vi er nå på vei inn i en mini-istid lik Maunder Minimum, som varte fra 1645 til 1715.

    • Det viktigste er ikke å finne flest mulig som deler dine synspunkter. Det viktigste er å ha rett.

      Hvem vil du helst være? En av de 100 tusen pluss, som velvillig stilte opp for Tyske myndigheter før WWI – eller en av de få som lyktes komme ut av Ghettoen i Warszawa, før den ble stengt?

      For min del følger jeg Steigan daglig, men donerer ikke en krone på Paypal, før han innser og formidler de enkle fakta du kommer med i ditt innlegg.

      • Ikke en krone, du. Tenk det.

        Nei. Og du har jo ikke kroner uansett du, Dagfinn. Du har selv sagt rett ut her hos Steigan at du har flyttet til Sveits og vekslet alle dine jordiske verdier (betydelige, etter mange år som suksessrik forretningsmann iflg. eget utsagn) inn i rent gull, og nå bare sitter der i sveits og spekulerer vilt i valuta- og generelt økonomisk sammnbrudd/ sammenbrudd i pengesystemet som sådan.

        «Controlled opposition» meg oppi der hvor ryggen skifter navn.

        • Synes du oppsummerer det hele ganske bra AF!
          Fortsettelsen blir spennende. Blir det, som du antyder, kanskje jeg kan kopiere Peer Gynt?
          Kom ikke han tilbake til Gamlelandet, etter flere år i utlandet?

          Forøvrig, er du er tilhenger av Globale klimaendringer, basert på CO2? I så fall tillater jeg meg et sitat fra Ibsens Gengangere, som jeg håper vil være deg til munterhet og glede:

          «Osvald ber nå sin mor om å overta esken med morfintabletter og ber henne gjøre ende på hans lidelser, når han trer inn i tredje stadium av syfilis og ikke lenger er i stand til å gjøre det selv. Fremskyndet av brannen får Osvald et nytt anfall og roper: «Mor, gi’ mig solen.» 🙂 🙂

          • Jeg har ingen mening om ting jeg føler at jeg ikke forstår en dritt av. Klimaet er mer komplekst enn jeg kan favne med min forstand. Men jeg registrerer at begge parter i denne debatten ville vært i stand til å overbevise meg om at de antakelig har rett, dersom ikke alle argumentene for motsatt standpunkt også forelå i all sin prakt. Men det gjør de, og å mene noe her, dersom man ikke selv har utdannelse og bred erfaring innen relevante fag, er umulig. Man kan i beste fall bestemme seg for hvem man har lyst til å tro på, og så kalle det en mening, evt. Tro meg, jeg har prøvd. Det er en grunn til at klima-artiklene er de jeg stort sett aldri kommenterer.

          • Når det er sagt, viktig tilføyelse: If in doubt, act as if threat is real.

            Hvis vi ikke er i stand til å påvirke klimaet hverken den ene eller andre retningen, vil ikke det valget gjøre noen skade uansett om det så er unødvendig. Hvis vi faktisk er i stand til å påvirke det, bør vi gjøre det så bærekraftig vi klarer.

          • AF,
            Forstår absolutt ditt standpunkt, men mistenker at «Slangen i Paradiset», har hvisket deg noen ord i øret, som du selv, muligens, ikke er helt bevisst på.

            «If in doubt»…
            – Skatt på CO2, kommer årlig til å ta livet av millioner av fattige – grunnet dyrere mat.
            – Skatt på CO2, kommer til å fylle bankelitens dype lommer – hvilket jeg antar, de aller fleste på steigan.no er i mot.
            – Avtaler for kontroll av Klimaendringer, kommer til å overføre mere makt fra Nasjonale Stater, til Internasjonale industrielle konsern og familiedynastier, hvilket vil ramme «vanlige borgere», enten vi snakker «Blue Collars», eller «Middelklasse», hvilket vel er steigan.no sitt mantra.

            Siden du tydeligvis er av de mere oppegående, etter min mening, med en IQ langt over middels, og som har vist du kan engasjere deg – kanskje det er på tide å skli ned fra sjeselongen? Kan forsikre deg – å stå i stormen, slett ikke er å forakte. For min del, får det meg til å føle meg ung igjen!

          • Det er meget mulig at klimaendringene ikke er menneskeskapt i utgangspunktet, men siden vi har liten innvirkning på solas innflytelse, vulkanutbrudd mv. kan vi kanskje enes om en ting: (luft)forurensing er ikke bra. Når man i tillegg hogger ned regnskogene, får kloden vår problemer. Før i tida skjønte de fleste at forurensing ikke er bra, men så var det noen som løftet diskusjonen opp på et «klima-nivå». Vi ble manøvrert (manipulert) over i hver vår for- og -imot grop, mens de som hersker over oss fortsetter å gjøre som de vil. CO2-utslipp og miljø-ødeleggelser forbundet med krig er gigantiske, og der finnes fortsatt rester i både luft og jord fra flere kriger tilbake. Den slags er likevel ikke med i noe miljøregnskap. Både politikere, naturvernere og folk flest sitter og diskuterer miljøavgifter og andre små og litt større saker, men ingen av dem bryr seg om elefanten i rommet. Lar dette seg endre?
            Her er lenke til en bra artikkel om emnet: http://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=4086

          • Hei Margit,
            Jeg har dessverre ikke detaljkunnskap, til å kunne ta stilling til alt du kommer med, men det høres fornuftig ut, så jeg gir deg, mitt «benefit of the doubt».
            Når dette er sagt, er det, etter min mening, ikke klima og forurensning som er vårt største problem. Det største problemet er Verdenseliten, som virker ha tilnærmet 100% på vår hverdag – uten at vi virke fatte det.

            Det er mot denne Eliten, kampen må rettes!

          • Hei Dagfinn
            Jeg er enig i det. Eliten manipulerer oss (slik jeg også nevnte), og det er de som ønsker krig og opprustning. De pleier å tjene på den slags.

          • Dagfinn, du nevner følgende innvendinger mot CO2-skatt, og en maktsentraliseringsprosess vi er enige om ikke er ønsket:

            – Skatt på CO2, kommer årlig til å ta livet av millioner av fattige – grunnet dyrere mat.
            – Skatt på CO2, kommer til å fylle bankelitens dype lommer – hvilket jeg antar, de aller fleste på steigan.no er i mot.
            – Avtaler for kontroll av Klimaendringer, kommer til å overføre mere makt fra Nasjonale Stater, til Internasjonale industrielle konsern og familiedynastier, hvilket vil ramme «vanlige borgere», enten vi snakker «Blue Collars», eller «Middelklasse», hvilket vel er steigan.no sitt mantra.

            Jeg kjenner argumentene, og for det første: Ikke har jeg sagt stort om konkrete tiltak, jeg bare slår fast at vi kanskje bør ta visse advarsler alvorlig selv om vi ikke er sikre. Det er masse betenkeligheter med de tiltakene og de forståelsesrammene, både økonomiske og totalutslippsmessige, man ofte setter tiltakene inn i.

            Jeg registrerer din omsorg for verdens fattige, jeg er lei av å høre om dem fra andre enn dem selv og folk som faktisk gjør noe for å hjelpe en eneste fattig, men de dør før tida i millioner allerede, og det vil de fortsatt gjøre, uavhengig av CO2-skatter, dersom ikke litt mer enn klimattiltak er hva som skal være nytt til neste år. Fikk jeg bestemme, skulle vi nok klart å få til CO-skatt hvis vi vil ha det, samtidig som vi reduserer fattigdomsrelaterte helse- og sultproblemer. For øyeblikket er det såpass prekært på ressursfronten og det at vi produserer for begjær, ikke behov, at skal vi holde på sånn, er det jo bare bra at flest mulig dør unge, så ikke overbefolkningen blir enda verre enn (u)nødvendig. Fattige og sultne kan vi komme til å bli noen og enhver rett rundt svingen, Dagfinn. Da kan du ete gullet.

            Og pengene har, som du påpeker, en nærmeste graviterende evne til å finne veien tilbake til bankierenes lommer. Hva CO2-skatten har med det å gjøre, skjønner jeg ikke, annet enn på detaljnivå dersom vi har CO2-skatt. Hvis vi ikke har CO2-skatt, finner jo pengene veien dit de skal uansett, bare på hundre-og-én andre måter. Heller ikke her er det CO2-skatt som er avgjørende. Det rådende paradigmet funker sånn uansett.

            Og igjen, om så alle forslag og tiltak var opportunistiske forsøk på å sko seg på frykt, sier ikke det noe sikkert om klimamessige forhold.

            Det globale perspektivet som er nødvendig for vurderinger av klima og klimatiltak, er tilsynelatende ei kattepine for alle som har lyst til å beholde nasjonalstatsordningen så godt som mulig en stund til. Og det er også flere ting som ses med globale briller, er jeg redd. Her er det kun viljen og gode intensjoner som kan garantere mot vikarierende motiver, og det er med respekt å melde dessverre ikke så lett å stole på.

            Vanskelig, hele problemkomplekset.

            Men Margit N her har gode poenger ifbm. de unevnte miljø- helse- og evt. klimakostnader, det er i hvert fall sikkert.

          • AF,
            Gir meg ikke uten kamp.
            Fattige dør, Eliten fyller lommene sine, og etablerer avtaler som fremmer deres interesser, ikke våres. Det er vi tydeligvis enige om.
            Men, når det gjelder CO2, da skal «tvilen komme tiltalte til gode».
            Dette til tross for manglende vitenskapelige bevis for oppvarming av luft og stigende hav, bekreftet svindel, og temperaturmålinger som tyder på at vi er inne i en periode, der temperaturen er synkende.

  5. «Den virkelige norske klimapolitikken»

    Takk for godt gjennomarbeidet og informativ artikkel.

    Norge vil få en av de krappeste omleggingene fra olje/gass i verden, pga. av avhengigheten. Det har såvidt begynt. På tide å være smarte nå.

    Merk særlig:
    «Det er ikke mangel på kapital som er flaskehalsen, men statlig støtte og langsiktige statlige planer for en fossilfri framtid.»

    Når vi samlet skjønner det, skjer det.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.