– Demokratiets selvskading

7

På område etter område fjernes det tradisjonelle vernet om demokratiske rettigheter og erstattes med politistatens metoder. Argumentet er hele tida at man skal verne samfunnet mot terror.

Advokat Jon Wessel-Aas skriver på bloggen Uhuru en artikkel under tittelen Demokratiets selvskading som nettopp handler om dette. Han skriver om den typen tenkning som går ut på at terrorhandlinger kan forhindres dersom man har strenge nok lover og nok overvåking.

I tiden etter terroranslaget i USA i 2001 har denne logikken dominert våre vestlige politiske systemer. I Norge har den gjennom stadige, stykkevise og delte lovendringer ført oss dit at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag har hva en av våre ledende professorer i strafferett, Erling Johannes Husabø, har beskrevet som carte blanche til å overvåke store deler av befolkningen til enhver tid.
Allerede i 2004 forlot vi kravet om mistanke om straffbar virksomhet som minstevilkår for å bedrive hemmelig overvåkning av noens private kommunikasjon. Siden 2013 har PST hatt fullmakt til å bedrive hemmelig overvåkning av personers private kommunikasjon når det er grunn til å undersøke om noen «forbereder å forberede» en fremtidig terrorhandling. Enkelt sagt innebærer det hjemmel for overvåkning av individer som ikke engang i sitt eget hode har har bestemt seg for å begå noe som helst – for å undersøke om de kan være i ferd med å utvikle et slikt forsett. En jakt på potensielle intensjoner, eller en tankejakt.
Kan man gå så mye lenger enn dette, uten at det faktisk blir carte blanche?

Regjeringa Solberg følger opp det arbeidet som ble påbegynt av regjeringene Stoltenberg. Nå skal politiet og PST få lov til å bruke overvåkingsmetoder som bryter med grunnloven.

Andreas Bakke Foss skrev på kronikkplass i Aftenposten:

I Norges grunnlov står det følgende: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Lovforslaget skal behandles i Stortinget i juni.
Nå skal politiet kunne lese det som skrives på tastaturet til en datamaskin eller en telefon. Det gis grønt lys for romavlytting for å avverge straffbare forhold.
Romavlytting regnes som et av de aller mest inngripende virkemidlene norsk politi kan bruke.

Regjeringas forslag til lovendringer ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2016. Det var en viss reservasjon fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i komiteen, men man kan ikke akkurat kalle merknadene prinsipielle.

Jon Wessel Aas skrev i 2014 en rapport på vegne av blant annet Fritt Ord, Status for ytringsfriheten i Norge.

Der skriver han:

Etter den gjennomgangen av utviklingen og dagens rettstilstand som er gjort  under punkt 4 og 5 ovenfor, kan det trygt slås fast at utviklingen i retning av økte  muligheter for statlig kontroll med og overvåkning av den generelle befolkningens fortrolige kommunikasjon, har vært dramatisk. Når for eksempel PST er gitt  hjemmel til å iverksette hemmelig kommunikasjonskontroll av enkeltindivider i rent forebyggende øyemed, når det er grunn til å undersøke om vedkommende  forbereder å utvikle et forsett om å begå en fremtidig voldshandling med terror – forsett (politiloven § 17d, jf straffeloven § 147a femte ledd), fremstår de formelle vilkårene som ganske vilkårlige. For å si det med Erling Johannes Husabøs spissformulering som ble sitert under punkt 4.4 ovenfor, gir denne typen lovgivning nærmest ««carte blanche» for PST si overvaking av breie krinsar i det norske folket!».

Sant nok! Denne utviklinga har jeg allerede beskrevet i flere artikler. Les:

Kjærlighetsministeriet
Terrortrusselen – bløff eller alvor?

PST vil ha en politistat

 

 

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Norske politikere, selv PST, ville aldri selv ha funnet på slike groteske tiltak på egen hånd.. Dette er gjort av press/forespørsel utenfra. Og nærmest identiske lover gjennomføres i samtlige vestlige land. Dette er en samordnet plan, i tjeneste av en ideologi som får sin styrke av å forbli uuttalt, kall den nyliberalisme eller det gammeldagse ‘de rike skal herske over de fattige’.

    Den lille offentlige debatten som finnes om dette er en skinndebatt, der rammen for debatten er fastlagt på forhånd. De virkelige diskusjonene har skjedd bak lukkede dører. Politikere som er mot dette, uansett parti, blir presset ut av maktposisjoner.

    Wessel-Aas skriver «Det er ganske enkelt ikke rasjonelt.» Og han har helt rett når det gjelder skjeggegubber (som uansett er elitens allierte i Midtøsten). Men det er svært rasjonelt hvis man ønsker å befeste dagens maktstrukturer for alltid. I beste fall blir som i forrige kalde krig; alle som er uenige områder som betyr noe (som dagens utenrikspolitikk) vil bli trakassert.

    Planleggerne for den transnasjonale eliten forutser at befolkningen ikke vil være like føyelig for alltid. Nå for tiden spiller det visst ingen rolle hvlken politikk som føres, befolkningen bryr seg ikke. Men hvis de materielle forholdene forverres eller det blir krig, anser de at de vil trenge alle midler de har til rådighet.

  2. «Demokratiets selvskading»

    Som påvist av Lund-kommisjonen og helt siden like etter 2. VK (ca. 1949), har PST og forgjengerne alltid gått langt ut over fullmaktene. Pluss at de har presset på for videre fullmakter. Nå kan fullmaktene i praksis ikke bli videre, dypere og bredere. PST gjør nøyaktig som de vil. Høyst sannsynlig er PSTjenesten et ormebol av mange slags korrupsjon. Slik Eirik Jensen-saken påvisste i narkopolitiet. – Hemmelige metoder korrumperer i hemmelighet.

    «Demokratiets selvskading» er en fiffig treffende betegnelse. Men en slik invaderende «tjeneste» som PST med hemmelige fullmakter og overvåking, er til ikke kun til «demokratiets» skade. Det er klart en «samfunnets selvskading».

  3. Karl Marx sa vel noe slikt som at demokrati vil lede til kommunisme (les diktatur). Hvordan kunne han si noe slikt? Fordi demokrati i dag handler om politiske kompromisser, ikke om intigritet eller ærlighet. Gjennom kompromisser vil partiene bli mer og mer like, hvilket vi tydelig ser. I realiteten har vi et ettparti-system, der valget står mellom logoene og om likabiliteten til statsministerkandidatene. Men inni er altså partiene like, og de vil gjøre sitt ytterste for å forsvare sin maktposisjon, som enhver maktinstitusjon gjør. Dette innbefatter overvåkning, kontroll og strenge straffer hvis noen ikke vil ønske å innordne seg eller sette opp alternative politiske partier. Det sier selv, at ingen terrorister bryr seg om strafferammen for en terrorhandling. «Å, kan jeg få 30 års fengsel for terror? Nei, da er det ikke verdt det. Hadde det bare vært 20 år, så skulle jeg gjort det». Selvfølgelig foregår ikke slikt resonnement i terroristers hode. Så overvåkning og kontroll har ingenting med (avverging av) terror å gjøre, men derimot sørge for frykt i befolkningen og knebling/stopping av dissidenter og annerledestenkende.

    Demokratiet er derfor selvskadelig i sin natur, også fordi politikerne ikke følger egne vedtatte lover. Og passer ikke lovene de selv en gang lagde og vedtok, endrer de atter selv lovene de skal følge, slik at de etterpå kan si at de ikke gjør noe ulovlig. Det sier seg selv at et slikt system, der noen kan finne opp lover de selv kan arbeide innenfor, vil sørge for at rammene er så store, difuse og fleksible som mulige.

    I tillegg handler alle overvåkning og kontroll om tilpassing av alle nasjoners lovverk, i globaliseringens og «trygghetens» navn, slik at implementering av NWO skal gå lettere, uten for mye folkelig motstand.

    «Den som oppgir frihet for sikkerhet, vil til slutt ende opp med verken frihet eller sikkerhet». Fritt oversatt etter Benj. Franklin

    • Og ett-partisystemet har en partistyrt presse.:
      I Aftenposten og det svenske Aftonbladet har overskriften-«Ett-partisystem » blir brukt-om Storbritania under de konservative,fordi Labour ikke lenger er noen reell opposisjon .Avisene,og journalistene,går -direkte eller indirekte-ut fra at et samlet Labour-med en kraftfull pro-EU politikk,skulle kunne være en opposisjon.
      Mens virkeligheten-åpenbart-er at UKIP tvang fram Brexit.Og at det er de som stemte Ja,til Brexit,som er opposisjonen.

      Aftenposten framviser altså det samme blinde øye,som Aftonbladet.Og Klassekampen ligger ikke langt vekk,i grunnholdning.
      Litt av et ideologisk triumvirat.
      Og når dette flerhodede troll skal kontrollere de villfarne,vet vi hvem som skal overvåkes.:»Hat-predikantene.»
      Holdningen likner til forveksling den bedriftsinterne-«Vi vil bare ha konstruktiv kritikk.»

      Det blir ikke lett å kontrollere -borgerne med brostein -og skjellsord,i en presse ingen utenom menigheten lytter til.
      Da får vi stole på det (tidligere) forhatte PST .

      De må snart lese skriften på veggen.:I Sverige er nå SD et av tre store partier.Flere av de små risikerer å ryke ut av riksdagen.
      Da får de to blokker innen det egentlige ett-partisystem.Og en reell opposisjon.
      I Tyskland kan det bli liknende tilstander-AfD har nå 16% på landsomfattende meningsmålinger.

      Det skulle ikke være vanskelig å velge side her,for den som ikke nærer tillit til koalisjonen av velmenenhet og militarisme.

  4. Vi går mot en super konkurs og ikke f.. vil noen ta regningen. Ytre fiende strategi prøver man nå og det er bare begynnelsen på noe veldig tragisk. Ikke vet jeg hvordan det går men å prøve å av-demokratisere landet er en veldig dum ide da mennesker ikke er dumme og når penger-økningen er over så begynner det…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.