The Wars and the Environment


Wars in recent times have mostly been fights over energy, particularly oil and gas. Future wars will include food and water as well. The climate crisis enhances this tendency, and no one can provide a good answer to the question: how to feed nine billion people when there is less oil, less topsoil and less available freshwater.

English translation: Anne Merethe Erstad

torke vann

Topsoil – a critical situation

The planet loses 25-40 billion tons of topsoil every year. That equals a five to eight centimetre layer covering all of Norway. This was revealed in a fairly recent report from Food and Agriculture Organisation (FAO) of the UN: “Status of the World’s Soil Resources”. In addition, large areas of the soil are in poor condition, or very poor condition. One third of the topsoil is moderately to badly deteriorated, Jenny Dahl Bakken wrote in the Norwegian newspaper “Nationen” in December 2015. In the preface, the report states:  “Further loss of productive soils would severely damage food production and food security, amplify food-price volatility, and potentially plunge millions of people into hunger and poverty.”

In 1950, 2.55 billion people lived on this planet. Prognoses show that in 2020 there will be 7.7 billion human beings in the world. That is three times as many mouths to feed, and only in a time span of 70 years, just a little more than a couple of generations. Nothing similar has ever happened in the history of human kind. Obviously, this has put a lot pressure on the resources and the food production. According to the prognoses, the available productive soil per capita will be 61 percent lower in 2025 than it was in 1960.

dyrkbar jord per person2

More intensified farming, more agriculture machinery and chemical fertilisers have partly compensated for the loss of topsoil and the reduction in productive soil per capita. But this gain comes at a price, which is soil exhaustion, increased erosion, more chemical pollution and increased salinization of the topsoil, as described in the FAO document.

Land grabbing

This has led to a situation where an increasing number of countries are involved in land grabbing, which means they buy land in other countries (often involving bribing and extortion) in order to grow food for their own citizens. This happens in particular in Africa and Latin America, but the fertile mould of Ukraine is also a desirable target for land grabbing.

This new variety of colonialism is above all taking place on the African continent. In 2012, Devon Peña from University of Washington, Seattle, presented this map of land grabbing in Africa.


China, USA, Israel, South-Korea and Saudi-Arabia are among the most active land grabbers, but they are accompanied by several others. Money rule. Countries with a capital surplus secure land for themselves in poor countries, so it’s an uneven match. Liberia is supposed to have sold all its arable land to foreign countries. Gabon; 86 percent and The Philippines; 49 percent. (Der Spiegel)

sold farmland

Oxfam writes:

In fact, more than 60 percent of crops grown on land bought by foreign investors in developing countries are intended for export, instead of for feeding local communities. Worse still, two-thirds of these agricultural land deals are in countries with serious hunger problems.

To rub it in: rich countries buy the food out of poor peoples’ mouths, not just at the moment, but in the indefinable future.


The global warming, over-exploitation of the subsoil water, intensified irrigation etc., have all endangered the water resources. The shortage of water is acute in many areas. The water-war has already started.


The map shows water shortage in large parts of Asia, where 60 percent of the human beings on the earth live. At the same time, a massive privatisation of the water is taking place.

Nestlé empties the aquifers in developing countries, destroys the countries’ natural resources and makes people dependent on water from bottles. This is neoliberalism in a nutshell – or should we say in a plastic bottle?

The water giant of the world is Nestlé, which owns 70 percent of the world’s bottled water brands, including Perrier, San Pellegrino and Vittel. And the war of the water has just started. Numerous countries are drained of subsoil water, among other things due to a globalised agriculture which is not sustainable. To top it all, the freshwater giants come rushing in to exploit the poor and vulnerable.

The first advanced civilizations in the world were created around the great rivers; Indus, the Nile, the Euphrates, Tigris, Hoang Ho. The rivers offered an abundance of water to feed a large number of people. Today, half of the world’s population live in cities, and they do not have sufficient clean freshwater. Also, the water which is necessary to produce the food they need is rapidly disappearing. Welcome to the 21th century – the era of the water-wars.

China’s Hoang Ho, The Yellow River, which provided a lot of the fundament for the Chinese culture, is now being drained along the way and actually no longer reaches the sea on a regular basis. This has occurred every year for the last 35 years. The same thing is happening to the mighty Colorado River which was once powerful enough to sculpt the Grand Canyon! The once so lush and rich in species Colorado Delta now resembles more of a desert area than a fertile river delta. The water is being used by the cities and the farming activities along the river – and emptying it. And, because the river cannot supply sufficient amounts of water to satisfy the needs of agriculture, the subsoil water is drawn from undergrown much faster than it’s naturally refilled. And now the farming industry is getting competition from the shale gas industry, which use between three and twelve barrels of water for every barrel of oil they extract. The once so proud Rio Grande, creating the border between USA and Mexico – no rio, no grande! – it now ends by El Paso, 1200 kilometres from the old river mouth, simply because there’s no more water left. The Nile, which is the main artery for 84 million Egyptians, used to carry 32 billion cubic metres of water into the river mouth. Now the amount of water is down to merely two billion cubic metres – six percent of what it used to be! In addition, all over the world, the glaciers, which have fed the rivers melting water from time immemorial, are shrinking.

No phosphate – no food

Phosphate minerals have provided food for the world’s growing population. However, in the not-so-distant future, we will live in a world with no more phosphate left, according to the Norwegian news outlet “ABC Nyheter”.

The problem is that our current phosphate consumption is so high. The remaining deposits will be emptied at some point between 2035 and 2075.

“Phosphate is a fundamental element of life. No phosphate, no life. And reversed: if we discharge too much phosphate into the water, we kill the organisms living there,” professor Petter D. Jenssen at NMBU (Norwegian University of Life Sciences) said.

The earth provides fairly large amounts of phosphate. But mostly it’s spread thinly and therefore not very accessible. Unfortunately, phosphate minerals pure enough to extract easily exist only in a few areas.


As shown in this figure, most of the world’s phosphate minerals are found in Morocco, or rather, in the occupied West Sahara. In order to control the occupied area, Morocco has built the longest wall in the world (actually, most of it is a sand rampart); it stretches for 2700 kilometres and is militarised all the way.

Such an uneven natural distribution of a critical factor in all food production obviously increases the risk of war over these resources in the future.

USA’s military experts believe the control of energy, soil and water will determine who rules the world. The investigating journalist Nafeez Ahmed describes this in “Middle East Eye”. The reports can partly be read as a confirmation that Pentagon takes the climate crisis seriously and partly as a dystopian prediction of a coming century where wars will be fought over less and less available resources.

The report “Energy Security and Sustainable Strategy” was published in June 2015 and it emphasises that “the effect of climate changes, rapid technology proliferation, and shifts in centres of economic activity represent major forces of change.”

Another report published in February 2015 titled “New Realities; Energy Security in the 2010s and Implications for the US Military” clearly shows that Pentagon prepares for wars on energy, water and food supplies. The report concludes explicitly that USA’s interests could lead to military interventions in the Middle East and Africa.


This is the third article in a mini-series. De former two were:

The War in Syria and Fear of the Empty Space

The desperate fight for the last oil (and gas)


KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


  1. – The Parasitic Logic of Profit-Making:

    «Until we recognize this cultural blight for what it is, it will not be possible to replace the outdated models for governance and economics that hold us in a death spiral today. We are literally in “overshoot-and-collapse” mode right now and the future looks pretty grim. But if we can recognize the profoundly social nature of humanity — we are NOT the greedy creatures that economists claim us to be — then there is much hope for a brighter alternative.»

    The RID-Model av the behavioral ecologist Terje Bongard at NINA is our best choice to get the best out of the profound social nature of humanity!

    Steigan is a close friend of Bongard and Steigan has replaced Mao with Bongard as an inspiration for Communism 5.0.

    Unfortunately The Research Council of Norway dumped Bongard’s research project MEDOSS, and Bongard underwent a depression.

    But now he’s back, and currently Terje Bongard is translating his book “The biological Human Being – individuals and societies in light of evolution” into English all by himself.

    If you are an English publisher, please consider publishing Bongard’s book!

    Follow the link on my name to read first chapter (pdf).

  2. «English translation: Anne Merethe Erstad».
    Javel? Så det finst ein versjon på eit anna språk?
    Norsk kanskje?
    Som Steigan vel å ikkje publisere?

    I tilfelle: Kvifor dette valet?

    Dersom ein ser på dei andre artiklane som har blitt publiserte på eit anna språk enn norsk på, er det påfallande at det knapt er kommentarar til desse.
    For vel er engelsk eit rimeleg enkelt språk å tileigne seg, men det gir for dei aller fleste av oss med norsk som morsmål likevel ein større avstand til innhaldet enn det som er skrive på norsk.

    Og om vi innbiller oss å ha nokolunde kontroll på engelsken når vi les, kjem denne avstanden endå tydlegare fram når vi skal prøve å uttrykke oss på engelsk.

    For engelsk er » an easy language to learn, a difficult language to master».
    Dette ser ein når ein les kommentarfelta til bloggar der kommentariatet stort sett er folk som har engelsken som morsmål, ein må berre ta av seg hatten for formuleringsevna mange har.

    Øyvind H har vore frampå hos Gail Tverberg har eg sett, og er ein av dei som klarer seg rimeleg godt. Men likevel skin det vel gjennom ein liten tone av å ikkje heilt vere på heimebane.. ( Dette er ikkje på nokon måte meint nedsettjande! )

    Eg har ingen vanskar med å lese det som står i denne artikkelen, men likevel: Kvifor får vi ikkje tilgang på originalen?

    Dersom Steigan har som ambisjon å bli ein global aktør har han sterk konkurranse, men lykke til likevel!
    Kanskje det då hadde vore ein idé å plassere eit lite engelsk/spansk/italiensk flagg i toppen på sida, slik at dei som kjenner seg mest heime i desse språka kan gå direkte dit?

    Og så publisere dei same artiklane på norsk for oss heimføingane?

    Til og med ambisjonen om eit skandinavisk fellesskap kan vere å strekke seg langt, fråveret av kommentarar til ( utmerka! ) artiklar skrivne på svensk er også påfallande, desverre..

    • Dessverre må jeg si meg enig med Reverse Engeneer sin harde karakteristikk av Fast Eddy, og at Tverberg valgte å utestenge RE fra forumet til fordel for FE, er for meg ubegripelig. Derfor har jeg i protest valgt å utestå fra kommentariatet til OFW i fortsettelsen, men vil allikevel lese hennes analyser.

      Erkedruiden tar forresten et meget hardt oppgjør med Tverbergs mantra om at «we can’t go back» i denne ukas essay:

      Jeg vil si det så sterkt at utestengelsen av RE av Tverberg er like alvorlig som hvis AF skulle blitt utestengt fra dette forumet.

      • Hva er’e du smisker for, gutt? Jeg har ikke godteri! 😀 Tusen takk, det er dessverre bare tull (for mye skrik og for lite ull), men svært smigrende. (bow) Du leverer mer substansielt innhold enn meg, Øyvind. Jeg bare bobler over av leken form, jeg. Og videre er ingen av oss de råeste tungvekterne på å grave frem interessante fakta eller sammenstille dem til en interessant og troverdig teori om noe.

        Takk til Steigan og alle gode gravere. Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet hvem dere er. Hvis ikke kan dere ha det så godt, bare fortsett å grave.

        • «Og videre er ingen av oss de råeste tungvekterne på å grave frem interessante fakta eller sammenstille dem til en interessant og troverdig teori om noe.»

          Det er derfor jeg ser meg selv som disippel, og ikke apostel. Du blir selvsagt litt forvirret og desillusjonert når apostelen din trekker seg tilbake, eller kapteinen velger å forlate skuta om du vil, slik tilfellet har vært med Bongard. Egentlig burde vi bongardister gått sammen og dannet en garde, ala kongens garde. Vi sitter for spredt på hver vår tue. Men nå gleder jeg meg til boka hans kommer på engelsk!

          Uansett, selv om Steigan tråkket skikkelig uti det med kommunisme 4.0, nå er han en Bongardist, og en ikke helt ubetydelig som sådan. Selv ble jeg fan av Bongard i 2010, året før Steigan, da jeg slukte boka hans to ganger i løpet av november 2010. Nå kjemper Steigan det godes sak, på samme vis som Sakkeus etter at han klatret ned fra morbærtreet.

          Du lanserer en hel del nye begreper og refleksjoner over ord og begreper som er verdt å ta med seg videre. Som forskjellen på fritid og fri tid, som kan synes ubesynderlig, men egentlig er to absolutte ytterpunkter.

          • Her kan man svinge seg under ulike hatter og være både elev og lærer, Øyvind. Ofte er det to sider av samme sak.

            Eposter deg snart ang. The Revolutionary BonGuard for litt konspirering i kulissene.

  3. Apropos jordens ressurser og evne til å strekke seg.
    Jeg tror det finnes ennå uoppdagende ressurser på jorden.
    Historien om Yara er et eksempel på at økende kunnskap hjelper til å forstå hvordan man kan finne nye muligheter.
    Norsk Hydro startet med at de tok ting ut av selve den tomme luften, og da konkret.
    «Verdens første produksjon av nitrogengjødsel, «Norgessalpeteren» (kalksalpeter) i en prøvefabrikk på Notodden. Produksjonen var basert på Birkeland-Eyde prosessen (lysbue) for å fiksere luftens nitrogen.»

    De tidligste bruk av nitrogenforbindelsen inkluderer salpeter til svartkrutt, og senere til kunstgjødsel.(wiki)

    Planter, dyr og mennesker trenger nitrogen for oppbygning av proteiner og DNA/RNA.
    År etter år ble landbruksarealenes evne til å produsere nok mat til verdens økende befolkning redusert. Dette opptok folk i Europa, Asia, Australia og Amerika på begynnelsen av det 20. århundre. Oppmerksomheten rundt dette vokste sterkt etter at den britiske kjemikeren William Crookes holdt en tale i 1898 der han sa følgende: England og alle siviliserte land står i stor fare for å ikke ha nok mat.
    Kristian Birkeland, Sam Eyde og Marcus Wallenberg var Norsk Hydros grunnleggere. De var hver og en enestående på sin måte. Det at de samlet krefter på et historisk øyeblikk for nasjonen Norge var et lykkelig sammentreff.

    Observasjon ved grønnsakdyrking , der det ble gjødslet med kunstgjødsel.
    Naboens parsell hadde økologisk opplegg på sitt jordstykke.
    Resultatet var at alle innsektene forlot min del og gikk over til hans.Spesielt la jeg merke til kålsommerfuglene.
    Kålbladene var helt perforert.Det var ingen slike tegn på mitt område. Så de ønsket ihvertfall å øke matproduksjonen, ved denne typen produksjon.
    De skriver :
    Yara International ASA er et globalt selskap som spesialiserer seg på nitrogen. Vår gjødsel og næringsstoffanbefalinger for avlinger, bidrar til å produsere mat til verdens voksende befolkning.

  4. «Jeg tror ikke at arten vår vil vare veldig lenge. Den ser ikke ut til å være av samme støpning som skilpaddene, som har overlevd i samme form i hundrevis av millioner av år, hundre ganger lenger enn vi har eksistert. Vi tilhører en slekt arter som ikke lever lange liv. Våre søsterarter er alle utdødd. Og vi gjør mye skade. Endringene i klimaet og miljøet som vi har utløst, er brutale og vil neppe skåne oss. For jorden blir endringene et ubetydelig lite blaff, men jeg tror ikke at vi kommer helskinnet fra dem – særlig ikke når folkeopinionen og politikerne insiterer på å ignorere farene vi går i møte og stikker hodet i sanden. Vi er trolig den eneste arten på jord som er bevisst uavvendeligheten av vår egen, individuelle død: Jeg er redd vi ganske snart også blir arten som med åpne øyne blir vitne til sitt eget endelikt, eller i det minste enden på sin egen sivilisasjon.»


Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.