– Amerikansk etterretning kan få tilgang på norske helseopplysninger

0

Ledende forskere innen datasikkerhet mener det er svært problematisk om Helse Sør-Øst gir amerikanske firmaer tilgang på norske helsedata. Det er Fagbladet som skriver dette, og journalisten Vegard Velle fortsetter:

I dag (8.9.2016) har Helse Sør-Øst styremøte. Styret skal vedta om moderniseringen av IT skal skje i egen regi eller av et amerikansk dataselskap. Datajobben omtales som en av Europas største.

– Dersom kontrakten med amerikanske Hewlett Packard eller Computer Sciences Corporation forutsetter at de får tilgang til sensitive helseopplysninger, er det svært problematisk, mener Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for informatikk.

Han peker på faren for at amerikanske myndigheter, med bakgrunn i den såkalte Patriot Act, kan få tilgang på opplysninger de er interessert i. Myndighetene kan rett og slett instruere selskaper om å utlevere data og informasjon de sitter på, noe varsleren Edward Snowden avslørte at de gjorde i stort omfang. …

– Har et amerikansk selskap tilgang på norske helsedata, har de den samme tilgangen på disse som hvis serverne sto i USA. Myndighetene der har hjemmel til å be om hva som helst, og det er lite realistisk at norske myndigheter kan påberope seg noe unntak her, tror han.

Kontrakten på å levere IT-tjenester er en av Nordens største i sitt slag og anslås å være verdt 3-6 milliarder kroner. 150 ansatte kan bli outsourcet til det nye selskapet. Administrasjonen i Helse Sør-Øst innstiller på å privatisere IT-driften.

– Helsedata er sensitivt og bør håndteres i Norge. Helse Sør-Øst har ansvaret for 2,8 millioner nordmenn . Dersom dette flagges ut til kommersielle og multinasjonale selskaper, vil risikoen øke for at helsedata kan komme på avveie, sier konserntillitsvalgt Svein Øverland i Helse Sør-Øst til NRK.

Forrige artikkelVæpnede droner blir tillatt for politiet i Nord Dakota
Neste artikkelEr den europeiske sentralbanken i ferd med å kapitulere?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).