Klasse og globalisme i USA-valgkampen

0

Hvite industriarbeidere peide å passe til Demokratene som pølse og sennep, men slik er det ikke lenger. De var en gang bolverket til Demokratene, men i de tre siste presidentvalgene har partiets kandidater tapt stort blant hvite industriarbeidere. Barack Obama tapte med hele 26 prosentpoeng (62-36).

Skal man lete etter årsaken bør man se på hvordan industriarbeidsplassene er blitt nedlagt i masseomfang og hvordan amerikanske selskaper til sående bifall fra demokratene har etablert seg i land med lavkostland. Og partiet henvender seg heller ikke til dem og gidder ikke en gang late som om partiet tar deres bekymringer på alvor.

Meningsmålinger i USA er sjelden tydelige når det gjelder å analysere arbeiderklassen, men begrepet «non-college» gir en indikasjon. College blir mer og mer uoppnåelig for barn fra arbeiderklassen, så når meningsmålingsinstituttene bruker den kategorien, så er det ikke langt fra et klassebegrep.

Trump har en ledelse på 41 poeng, 68 mot 27 prosent, blant hvite menn uten collegeutdannelse ifølge en meningsmåling fra ABC News/Washington Post poll, utført av Langer Research Associates. Dette er til og mer enn Ronald Reagans rekord på 38 prosentpoeng i 1984.

Pew Research har også en undersøkelse av hvordan sympatisørene til Trump og Clinton ser på sin egen økonomiske situasjon og sine framtidsutsikter.

economy and voters

Som en kan se er Clinton-velgerne overveiende fornøyde med sin egen økonomiske situasjon og til en viss grad overfor framtidsutsiktene. Trump-tilhengerne er derimot meget misfornøyde med sin egen økonomiske situasjon og meget engstelige for framtida. Dette er i all hovedsak et klassespørsmål. Ikke minst etter finanskrisa har livet for vanlige folk og folk med lav lønn blitt svært mye vanskeligere. Clinton er bankenes og finanskapitalens kandidat, men også den øvre, velutdannede middelklassen samler seg om henne. Når den hvite arbeiderklassen i så stor grad går til milliardæren og demagogen Trump, sier det vel så mye om hvor mye de føler seg forrådt av Demokratene som det sier om Trump.

Klasseforskkjellen viser seg også når velgerne blir spurt om sin holdning til Trans-Pacific Partnership (TPP). Arbeiderklassen frykter med rette at dette vil bety tap av jobber, og det viser seg i undersøkelsen.

election TPP

Det er et flertall av velgerne som er imot TPP, men et stort flertall blant Clintons sympatisører (59-32) som støtter den. Blant Trumps sympatisører er et enda større flertall imot TPP (68-26).

Dette er jo noe å tenke på for norske sosialdemokrater og venstrereformister som er så begeistret for Hillary Clinton. I likhet med Demokratene viser de liten forståelse for arbeiderklassens bekymringer.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelUkraina har hemmelige fengsler og driver tortur, sier FN
Neste artikkelBankene forbereder seg på «en økonomisk kjernefysisk vinter»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).