Bankene forbereder seg på «en økonomisk kjernefysisk vinter»

25

Første halvdel av 2016 har vært en berg-og-dalbane for finansmarkedene. En kombinasjon av usikkerhet knyttet til brexit og lavere profitter i de store selskapene betyr at annen halvdel vil bli vanskelig, skriver CNBC.

Europeiske selskaper har hatt det svært vanskelig. Det gjelder ikke minst bankvesenet i Italia med verdens eldste bank Monti dei Paschi di Siena som en av de dårligst stilte. Men det gjelder også Deutsche Bank og Credit Suisse, som er blant de internasjonale gigantene.

Deutsche Bank har hatt en kursutvikling som nesten til punkt og prikke følger kursutviklinga til Lehman Brothers i 2008.

Britiske banker er også ute å kjøre. En anonym kilde sier til CNBC at bankene «forbereder seg på en økonmisk kjernefysisk vinter-situasjon».

De forbereder seg til og med på at euroen vil bryte sammen. Sjeføkonomi i Deutsche Bank, David Folkerts-Landau, har gått til kraftig angrep på politikken til Den europeiske sentralbanken (ECB).

… by appointing itself the eurozone’s “whatever it takes” saviour of last resort, the ECB has allowed politicians to sit on their hands with regard to growth-enhancing reforms and necessary fiscal consolidation.

Banken advarer mot at den nåværende politikken både kan føre til en ny depresjon og til omfattende sosial uro.

ECB har under sin sjef Mario Draghi fulgt en politikk med å «trykke penger» i håp om at dette skal sparke i gang en ny vekst. Men selv med null rente er det liten interesse for å låne for å sette i gang ny produksjon. Og de sørlige landa i eurosonen tynges av at de må følge en valuta som bare tjener Tysklands behov.

Fra USA meldes det at de 25 største selskapene på Standard & Poor’s-indeksen bruker av pensjonsfondene som skulle ha gått til de ansatte for å utbetale høye utbytter til aksjonærene. De 25 største har et samlet underskudd på sine pensjonsfond på 225 milliarder dollar ifølge Citibank.

Også den marxistiske økonomen Michael Roberts peker på at investeringsviljen i USA er dramatisk lavere enn før finanskrisa, hele 1000 milliarder dollar mindre er investert enn foregående trend. Profittraten er simpelthen så lav at kapitalistene ikke vil investere.

Med negativ rente i bankene har tyske bankkunder begynt å tømme kontoene sine for å lagre kontanter hjemme. Salget av safer for hjemmebruk har tatt fullstendig av.

 

 

KampanjeStøtt oss

25 KOMMENTARER

  1. Tror neppe «feilinformanten» Siv Jensen skjønner hva vi har i vente:
    Credit Suisse Group AG
    Norges Bank Inv. Aksjer: NOK 18 538 105 821
    Rentepapir (!) NOK 10 088 071 749
    Eierskap: 4,94%

    Deutsche Bank AG
    Norges Bank Inv. Aksjer: NOK 7 363 641 312
    Eierskap: 2,47%
    – og Monti dei Paschi di Siena, via JP Morgans eierandel på 4.655%…

    • Takk for tall, JAP. Huff.

      Men nå må snart den internasjonale kapitalismens pengeprofittører og alle vi andre som er deres mer eller mindre aktive tannhjul forstå at hverken sedler, mynter, rentepapirer (hjæælp) eller digitale penger i datamaskiner kan brukes til å lage mat, klær, bolig og helse til våre etterkommere. Det kan kun lages innenfor bærekraftige, selvfornyende økosystemer, og vi lever på en jord som har absolutte ressursbegrensninger og en absolutt tåleevne for vårt økologiske fotavtrykk. Kapitalismens innbygde sammenbrudd og derav uvergelig følgende konflikter og konkurranse om de virkelige verdiene blir kun utsatt ved fortsatt sk. vekst som gir pengelønnsomhet. Kapitalister lever konsekvent etter prinsippet om allmenningenes uregulerte tragedier, jeg parafraserer Bongard & Røskaft: «Om ikke jeg hogger ned det siste treet på Påskeøya, gjør jo han nabokødden det uansett.» Det sitter et stykke inne for en som er grunnleggende skeptisk til store, toppstyrte strukturer og innbitt motstander av globalisme i betydningen nedbygging av nasjonalstatsprinsippet og selvråderett å rope på en form for toppstyrt økonomi. Men jeg gjør det likevel. Det vi har nå VET vi ikke går stort lenger. Og allverdens presidentvalg og kriger blir i det lange løp betydningsløse i et samfunns- og bærekraftsperspektiv, i hvert fall såfremt ikke krigene kverker så mange «Homo Uansvarlicus Kjempebløffiens» at det virkelig monner på verdens befolkningstall. Vi er altfor mange. Det er en av de ubehagelige sannhetene vi må ta inn uten at noen skal begynne å kverullere rundt «hvem som liksom er til overs? Mine eller dine barn?»

      Vi må finne strategier for nedbygging av folketall og forbruk, samt en fordeling som ikke skaper for stor misnøye og misunnelse i store grupper. Alt annet blir å helle bensin på bålet. Det gjelder dessverre også f.eks. sk. grønne energikilder, så lenge pengelønnsomhet styrer verden. De vil ikke erstatte noe, men komme i tillegg, og føre til fortsatt over- og feilproduksjon og overforbruk.

      Jeg har tenkt å kjøre en liten kampanje i kommentarfeltet fremover med viktige poenger og sitater fra Bongard & Røskafts «Det biologiske menneske». 99% av det som står der har større verdi enn 99% av det jeg kan si selv uten hjelp.

      Dagens sitater (s. 259-260):

      Pensjonsfondet og verdens børsmarked er i praksis bobler som vil sprekke når ressursgrunnlagene svikter. Pensjonfondet bidrar til at forbruket av natur og ressurser øker ved at den totale produksjonen øker.

      Pensjonsfondet tømmer ekte ressurser som er pensjonistenes mat, hus og klær. Framtidas mat, hus og klær må lages i framtida, de kan ikke lages nå. Ressursene som trengs til dette, må lagres, resirkuleres og forvaltes. Symbolpenger er ikke lagrede ressurser.

      ( … )

      Hver og én kjenner en medfødt belønningsfølelse ved å ha noe «på kistebunnen», for å ha spart litt til dårligere tider. Det kjennes svært lett å argumentere for at vi må «spare til etterkommerne». Pensjonsfondet er til for framtidas unge og gamle. Symbolet «penger på bok» gir den samme følelsen som faren når han viser skogen til sønnen: «Denne skal bli din en dag, og da kan du bygge hus og bytte til deg mat mot ved, mens du planter til min sønnesønn.» Følelsene lurer oss til å tro at det er mulig å lagre ekte verdier som symboler.

      ( … )

      Pengenes symbolverdi blir gjennom investeringer bestemmende for hvilke ressurser som skal utvinnes og bearbeides, og hvilken teknologi som skal brukes i prosessene. Bærekraft brukes bare i festtaler i denne sammenheng. Paradokset er i klartekst at farten i oljeutvinningen tømmer oljeressursen på rekordtid og omsetter den i kapital som brukes til å stimulere verdens overutnyttelse av de ressursene som skulle være mat, hus, klær og helse til framtidas unge og pensjonister.

      Pensjonsfondet bør bytte navn. Det gjør framtida utrygg for både pensjonister og deres etterkommere. Et bedre navn er Pyramidespillfondet.

      ( … )

      Hva kan pensjonsfondet brukes til i en framtidig verden hvor både livsmiljø og produksjon av reelle verdier som mat er så usikker? Er det mulig å bitvis selge aksjer for å kjøpe flybåren mat produsert i den siste regnskogresten? Hvor lenge vil aksjer eller penger kunne byttes i ressurser eller få folk her hjemme eller i verden ellers til å arbeide for oss?
      Forståelse av at penger er selvbedrag, er en forutsetning for å kunne tenke ut nye løsninger omkring demokrati, produksjon og bærekraft.

      Sitat slutt.

      Jeg ville jo ikke vært meg om jeg ikke avrundet med noe forsøksvis vittig, og her synes jeg det passer godt med en låt-tittel fra bandet Farmers Markets glimrende album «Surfin’ USSR»:

      One Day, Son, All I Own Will Still Belong to the State

      • «Vi er altfor mange.» NEI, det er vi ikke, vi kan bli det dobbelt uten problemer. Problemet er overforbruk (i vestlige land), mangel på spredning av ressurser (alt for mye ender i vesten), sentralisering av mennesker, forrurensing av naturen, penge- og rentesystemet, planlagt foreldelse og kasting av brukbar mat, drikke, klær, sko, møbler og tekno-ting.
        Vi er IKKE for mange, det er det kun den mega rike eliten som mener (som du latt deg lure til å tro), fordi vi er for mange til å kontrollere og «useless eaters».

        • Baron J. M. Keynes økonomiske ideologi har forlengst blitt klodens grådige idioti. Kretskort og printere konker etter garantiens utløp, spinkle mobiler som ikke tåler vann, massive udødelige industrimaskiner skrotes for så å lage en «kopi». 50% av amerikansk mat går i søpla, lovverk omskrives for å lage «nye» markeder» og krig er «arbeidsplasser» for noen (!) Ingen av de som fortsatt tror på dette urtidsystemet skjønner at det går an å puste, spise og drikke uten å måtte gå i banken for å låne seg et liv, der teknologiske sjumilssteg har erstattet den funksjonen Keynismen ble bygget på. Borgerlønn og lønnede studier er nok den smarteste vegen å gå. Studer gjerne bærekraftig økologi – som i dag er det motsatte av Keynes økonomi.

          • Da Keynes skrev sitt livsverk i 1936 var befolkningen antatt til å være ca 2,2 mrd – med rom for litt sløsing rundt oppdagelser og utvikling. I oktober 2011 ble vi 7 mrd Homo Sapiens på kula vår – og drøyt fire år senere er vi nesten 400 millioner flere. Nå er det farvel til Keynes teori om «vekstøkonomi», basert på forbruk og etterspørsel. Boka hører hjemme på musèet sammen med visse andre spekulative og kyniske forretningsmodeller – der man forlengst har bombet og bestukket seg fram til andres siste edle dråper.
            – Jeg ser for meg voksdukka «Jens» i Madame Tussauds skrekkabinett – i godt selskap med visse andre «storheter»… Nå er det nok.

          • Ja, nå er det nok. Og dersom Jack the Ripper og Vlad Tepes skulle bli dårlige av sin nye romkamerat i voksmuséet får de heller søke asyl i Norge.

        • Det er det nok ikke den megarike eliten som har lurt meg til å tro det, det er nok heller den knusktørre naturvitenskapen som gjorde det. Eller mener du fagfolkene innen økologi og biologi, folk som f.eks. mine favoritter Bongard & Røskaft, er kjøpt og betalt? I så fall, glem det. Dette er alvorlig bekymrede mennesker som vet noe om hva de snakker om, og som får sitt viktigste forskningsprosjekt stanset av den eliten du tror har lurt både dem og meg.

          Jeg vet ikke hvor du bor, men mine nærmeste representanter for denne eliten, altså folk som regnes som toppolitikere i Norge, kan jo ikke få nok folk hit. De snakker sjelden om overbefolkning, men de snakker ofte om hvor viktig det er at vi får flere innbyggere her, så noen kan gjete og fø oss når vi blir gamle. Hvor mange fler som må til for å sikre alle de nye som bør komme til for å stelle oss en tilsvarende kvalitet på sin alderdom, osv. ad absurdum, snakker de aldri om.
          Saken er at vi må klare oss med det vi har, og Norge har knapt nok dyrkbar mark til å være selvforsynt med det antallet vi er nå. Og selvforsyning er uhyre viktig, da handel over lange avstander er noe av det første som vil vise seg som et problemgenererende fenomen når sammenbruddet i økosystemene og vekstøkonomien kommer enda litt lenger. I tillegg til at det da vil være et problem i seg selv å holde den handelen gående.

          Selvfølgelig kan man si at vi kan fø noen fler enn worst case scenario tilsier, dersom vi som art virkelig klarte å overkjøre med viljen og intellektet mange av de følelsene som driver oss og har drevet oss med suksess opp gjennom vår evolusjonære historie. Overbefolkningen er i seg selv et direkte resultat av disse følelsene. Hvis vi hadde vært et noe annet dyr enn vi er kunne du muligens hatt rett, men vi er hva vi er, og inntil vi har lært oss å håndtere det på en bærekraftig måte er vi for mange. Selv om begge deler kan virke nærmest umulig, er det tross alt lettere å tro på en villet befolkningsbegrensning enn på en rask og grunnleggende endring av de følelsene og handlingsimpulsene vi nærmest er laget av. Består vi noensinne eksamen i økosystemer, kan vi jo alltids øke befolkningen litt igjen hvis det er så om å gjøre at vi absolutt skal være så mange som mulig til enhver tid? Inntil videre er vi altfor mange, og verre blir det for hvert minutt.

          • At vi også må slutte med all den avsindige sløsingen er riktig, og det ligger da også implisitt i påpekningen av over- og feilproduksjon. Den er en av årsakene til ødeleggelse av økosystemene og næringsgrunnlaget. Nå styrer pengelønnsomheten, og den sier SLØS.

            Jeg siterer igjen Bongard & Røskaft (s.292):

            Menneskets tidshorisont bør være å planlegge for årtusener. Inngrep, ressursuttak eller utslipp bør vuderes ut fra virkningen over lange tidsrom. I dag er det kvartalsresultatene for flyselskapene som får de største krigstypene i avisene.
            (I det boka går i trykken (i 2010, kommentators tillegg) utgir FNs miljøprogram (UNEP) rapporten «Dead planet – living planet». Den viser at mer enn 60% av klodens økosystemer er ødelagt eller sterkt skadet. Rapporten presenterer det som et håp at det vil lønne seg i form av penger å restaurere natur. Hvordan et slikt paradoks skal løses har ikke rapporten noen idéer til. Hvordan skal «vi» produsere oss pengelønnsomt ut av et problem som skyldes pengelønnsomhet? Rapporten ligger på nettstedet http://grida.no/publications/rr/dead-planet/ )

          • Det er ingen spesifikk gruppe på fem millioner individer noe sted som er for mange, hvis du spør dem selv. Men hvis du synes vi nordmenn bør være fler i forhold til alle eller noen andre befolkninger enn vi er i dag, greit nok. Det er lov å synes, og det er en følelse som er lett å kjenne igjen. Jeg også vil helst ha reduksjonen primært andre steder, siden jeg er nordmann. Men jeg tror på et behov for totalreduksjon og befolkningskontroll. Ingen skal bort, det skal bare ikke reproduseres i samme fart som før. Det økologiske fotavtrykket ved menneskelig aktivitet må ned, så hvis målet med flere nordmenn er fler storforbrukere og milliardærer, er det en dårlig idé. Men så klart, der overbefolkningen er mest påtagelig, og nøye henger sammen med fattigdomsproblematikk, er det naturlige stedet å tenke at det må skje noe på den fronten fort. Alle kan ikke flyttes hverken hit eller andre steder, problemene må stort sett løses der de er, og overbefolkning er en del av det bildet. Og ikke i første rekke her, hvis vi ellers skikker oss bærekraftig. Kriger og økologiske sammenbrudd, sult og sykdom burde være en unødvendig vei for å få til noe, men det blir jo ellers dem som sørger for reduksjonen om vi ikke tar tak frivillig selv.

          • «Om vi ikke tar tak frivillig selv», med «vi» som i arten menneske tar tak. Minner ellers om at jeg jo er pessimist, så jeg regner jo ikke med at det er rare håpet om å komme unna kriger og drit på en stund uansett, og heller ikke at mye av det jeg tror må til kommer til å skje, men det er jo lov å lufte noen tanker om bedre tider her selv om man ikke er spesielt troende.

      • «Jason W. Moore’s suggestion that we replace the ‘Anthropocene’ with the term ‘Capitalocene’ – the age of capital, which would of course begin with the dawn of capitalism itself – is a very useful corrective, not only because it puts capitalism as an economic and social system at the heart of its theory, but also because it forces us to find a middle way between humanist and post-human thought.»

        http://steigan.no/2016/08/30/velkommen-til-antropocen-men-utsett-feiringa/#comments

      • Dette er et bra initiativ AF! Som du vet er Steigan også en stor fan av Bongard, han ønsker bare å tone dette litt ned for at ikke Bongards løsninger skal knyttes opp mot Steigans gammelkommunisme, som han har forlatt. I sin ungdom var jo Steigan en kommunisme 4.0-er, men har gått tilbake til kommunisme 3.0 i ny innpakning, hvilket vil si kommunisme 5.0. Dessverre ønsker de fleste å holde mannen nede i søla og knytte ham opp mot 4.0, men mannen har gjort et kvantesprang opp på neste steg. Som en god venn av Bongard tror jeg Steigan er meget klar over at kommunisme 5.0 ikke kan realiseres uten Bongards RID-modell for å tøyle menneskenaturen, både mot overforbruk og korrupsjon. Det var her kommunisme 3.0 feilet, de forstod ikke hvordan å bruke inngruppa som politisk verktøy, derfor gikk alle kommuniststatene til grunne i korrupsjon og statlig overstyring av folket.

        Med RID-modellen og det «fullendte» økonomiske demokrati blir staten, markedet og folket ett, en enhet, det er dette jeg kaller de ultimate allmenninger: http://www.kulturverk.com/2014/10/15/modeller-for-et-post-kapitalistisk-scenario/

        Dessverre blir jeg av de fleste regnet som en tulling når jeg begynner å snakke om slike ting, dette inkluderer min egen bror som er superkapitalist og ikke gidder å lese en eneste av mine artikler hos KV. Å trenge inn i tankemønsteret til folk med nye ideer er nesten umulig, med mindre vi klarer å presentere RID-modellen som en sexy historie. KV hadde en artikkel med tittel «Fra massesamfunn til stammesamfunn», jeg tror RID-modellen burde selges inn under et slikt konsept. Vi skulle bare fått med oss en milliardær, fagforeningen eller noe til å hjelpe oss med å markedsføre ideen.

        Som du påpeker, at ikke staten kunne hjelpe Bongard med noen millioner til MEDOSS er en skam og uforståelig. Eller at ingen i fagforeningene tok affære da avslaget var et faktum. Det var ikke mye godvilje som skulle til for å få MEDOSS opp å gå, men denne lille godviljen fantes ikke i Norge. For meg et tegn på at vi har blitt et navlebeskuende folk som trives med å kveles av egen velstand.

        Steigan forsøker å bygge en ny nordisk mediekanal. Denne synes jeg burde ha RID-modellen som et samlende felles multiplum, og innføringen av denne demokratimodellen som det endelige målet for sin virksomhet. Mange vil sikkert protestere og mene at det finnes mange løsninger. Dette er fordi de ønsker å fremme egne ideer og tanker, slik at de kan bli populære som rikssynsere, og slik få status. Men menneskenaturen er meget begrenset, derfor må vi ha et demokratisystem som kan begrense vår aktivitet som art, og det er kun RID-modellen som kan hanskes med dette.

        • Denne kommentaren min hadde jeg glemt: http://www.kulturverk.com/2014/10/15/modeller-for-et-post-kapitalistisk-scenario/#comment-1643066819

          «Noen har kanskje fått med seg vekstapologeten Paul Krugmans nylige angrep på Richard Heinberg og andre som stiller spørsmålstegn ved vekstparadigmet.

          Det er trist at Dag og Tid og andre trykker Krugmans artikler fra New York Times, fordi folk heller lytter til falske profeter som ham enn til Bongard, da Krugmans ord kiler dem i ørene.

          Derfor er det viktig at vi bygger våre egne plattformer, som Kulturverk, hvorfra sanne profeter som Bongard kan få fremføre sitt budskap. A. Viken sier det slik:

          «Systemets plattformer vil ikke åpne opp for radikal systemkritikk, det er sannheten, ergo må egne arenaer etableres.

          Som nevnt, KV har vokst på motstanden mot konsensus, slik Bongards ord vekker oppsikt grunnet at de går mot rådende konsensus, det må ikke demotivere, men motivere til handling.

          Hils ham så mye fra oss og alt godt.»

          I lengre tid har jeg gledet meg over at Dag og Tid har sluttet å gjengi Krugman, men hadde glemt denne gamle kommentaren. Kan det være at de har lest den?

          • Takk for støtte og utfyllende kommentarer, Øyvind. Nei, det er ikke lett å nå inn hos særlig mange med dårlige nyheter dersom disse ikke har et oss-mot-dem eller snill/ slem-perspektiv. I seg selv inngruppefølelser på tomgang i fri utfoldelse. Navlebeskuende og kvalt av egen velstand, som du sier, er et godt bilde. Falske «profeter» som kiler folk i ørene med forsikringer om at man ikke trenger å gi avkall på eller endre på noe bare man gir fortsatt full gass, er selvfølgelig umiddelbart mer behagelig, da det ikke stiller noen nye krav til oss som vi kan være usikre på om vi mestrer.

            Egentlig er det jo ikke dårlige nyheter at vi nå vet mer om oss selv som art og de paradoksale konsekvensene av våre evolverte følelser, og RID-modellen burde kunne tiltale mange fler dersom de først klarte å løsrive seg fra vanetenkning. Men bare det å forstå følelser som funksjonelle organer som gav fordeler i vår evolusjonære fortid, er tydeligvis vanskelig. Her er det mye ånd og sjel og guder og abstraksjoner ute og går hos dem som tross alt forsøker å reflektere litt over alt som ikke er av åpenbar ren fysisk natur. Følelsenes fysiske natur sitter selv bokstavelig talt så langt inne at mange ikke vil være ved den, de regnes bare som en del av den større, og for dem like abstrakte/ immaterielle, bevisstheten – et fenomen så ufattelig interessant, men temmelig vanskelig å få grep om annet enn som opplevd fra innsiden av skallen.

            Så er det i tillegg fremdeles i 2016 enormt mye religiøst grums i lufta som i årtusener har holdt følelser, bevissthet, moral og menneskenaturen i sin alminnelighet som gissel, og når folk fremdeles mener at vi er åndsvesener, har gudegnist etc., og står i forbindelse med høyere makter blir det jo ikke lettere å nå inn. Trosforestillingene kan også få komiske konsekvenser, som at det for noen ikke bare er umulig å godta forestillingen om at vi kan ha et overbefolkningsproblem nå eller i nær fremtid, men det kan faktisk aldri bli et problem, heller. Gud elsker alle sine barn, livet er hellig, prevensjon er synd, sex uten intensjon om å få barn er synd, bibelen sier visstnok at vi skal forøke oss og fylle hver avkrok, og alt snakk om at det tross alt må finnes en grense avvises nærmest som syndig, det også. Vi kan ikke bli mange nok noensinne, livet er en fest, halleluja, og jo flere vi er desto bedre er det. At ikke plagsom kognitiv dissonans oppstår ved dette, må skyldes en evne til fortrenging og selvbedrag man bare må bøye seg i støvet for.

            Viktigst for hvorfor det er så vanskelig å nå inn hos de mange, uavhengig av tro og livssyn for øvrig, er nok nettopp det at vi som art er noen alldeles fantastiske (selv)bedragere som sjelden er i stand til å se at vi i stor grad handler og prioriterer ut fra de samme eldgamle følelsene som før, og at fornufts- og logikkbaserte begrunnelser er rasjonalisering som kommer etter, ikke før følelsen og valget den fører til. Det er et uttrykk om sider ved det akademiske liv og tidvise oppblåsthet som heter «nonsens på stylter», og en lignende metafor er treffende for menneskets etter-rasjonaliseringer og forståelse av egne medfødte følelser og pådriv.

            Evolusjonære/ biologiske forklaringsmodeller blir generelt også gjerne mistrodd og avvist av den s.k. venstresiden, da en del ting fort blir litt mindre relativt og basert på sosiale konstruksjoner sett med naturvitenskapelige briller. Dette strider mot den politiske korrekthet og ønsket om at alle er like, dvs. egentlig ønsket om å klare å bløffe omgivelsene til å tro at man mener det når man insisterer på at alle er like, fordi det høres raust og positivt ut.

            Ja, jeg vet jo at Steigan og Bongard en stund på en måte var medsammensvorne i sitt opplysende arbeide. De ble i hvert fall invitert sammen til et magasin på NRK Radio, og der utfylte de hverandre ganske bra. Litt derfor jeg tillater meg å ta stafettpinnen din med Bongard-visdom videre nettopp her i Steigans kommentarfelt. Men det virker som mer enn en nedtoning av deres overlappende temaer og budskap her nå, Øyvind. Steigan har tatt denne artikkelen og kommentartråden vekk fra forsiden nå, og det må faktisk være gjort bevisst, da den er på langt nær gammel nok til å ha havnet i kjelleren bare pga. WordPress-teknikaliteter. Fullt så mange nye ting på forsiden etter at denne ble publisert er det ikke enda, og mange mye eldre innlegg enn dette er jo da også presentert på forsiden enda. Jeg tror ikke jeg gidder å spekulere høyt rundt dette, men det kan jo hende jeg tar det som et hint om å ligge unna, både personlig og som Bongard-apostel. Det lukter i hvert fall revirmarkering. Hadde man ikke vært slik en kynisk, ufølsom, samvittighetsløs, kald og likegyldig drittsekk selv, kunne man nesten blitt litt skuffet over sånt, da prestisje og revir burde være mindre viktig enn spredning av kunnskap om så viktige ting som Bongard & Røskaft skriver om. Jeg beklager, det var selvfølgelig et sjeldent utslag av ubegrunnet optimisme å tro noe så dumt.

            Men, men. Spiller det noen rolle? Det går jo bare en vei uansett. Kanskje man skulle begynne å forsøke å blåse liv i flest mulige bål og få satt hele verden i brann så fort som mulig i stedet, så vi blir ferdige med dette avsindige tøvet for en stund.

  2. Den eneste måten å få opp investeringslysten på nå er å forby kontanter for så å sette en negativ rente på sparepengene, f.eks. minus 10 prosent. Slik vil prosjekter med en forventet negativ avkastning på f.eks. minus 5 prosent virke som de reineste «gullgruver» og stimulere til ny «vekst» og investeringsvilje. Heldigvis ser det ut til at brexit kan gjøre det vanskeligere å innføre det kontantløse samfunn i eurosonen, da man vil ha mulighet til å vekse inn euro i pund.

    Det er nå viktig at vi benytter kontanter i størst mulig grad, selv om bankene gjør sitt beste for å fjerne minibankene og stenger filialene slik at de eldre ikke kan ta ut kontanter i skranken. Selv insisterer jeg på å betale melkepengene til eldstejenta i kontanter, selv om læreren ikke er særlig glad for å måtte ordne med disse. Men alle monner drar!

    • «Siv og Erna gjør noe!» De gjør noe, nemmelig akkurat det de får beskjed om fra sine overordnede/venner/NGOer/losjer.

      En økonomisk kollaps er uunngålig, men sentralbankene har en del verktøy som kan holde det flytende, med bl.a «kvalitative lettelser», renter, dirigering av hvor pengene skal, kjøp av obligasjoner, forby/tvangsinnløse gull/sølv, samt at politikerne kan vedta lover som skjermer finanssektoren, som «bail-in» og «bail-out». Kollapsen kommer derfor først når NOEN vil det, og disse noen er de som eier pengene, altså eierne av bankene som eier sentralbankene.

  3. Problemet for storkapitalen er at etter at arbeiderklassen er omgjort til en «lavkostsone» så kommer den uunngåelige svikten i hjemmemarkedene.

  4. Forøvrig bør folk forberede seg på mer enn en økonomisk kjernefysisk vinter. De bør forberede seg på en kjernefysisk vinter. Punktum.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.