Fahad Qureshi erklærer «hellig krig med penn»

34

Lederen for IslamNet, Fahad Qureshi, gikk lørdag 6. august 2016 til frontalangrep på tre aktive, muslimske samfunnsdebattanter i Norge, nemlig Shoaib Sultan, Ali Chishti og Linda Noor. Han gjorde dette i form av en 55 minutter lang video der han sier at han ønsker å «klargjøre konflikten» mellom Islam Net og «de progressive», som han kaller dem.

qureshi video
Bilde fra IslamNets video med Fahad Qureshi

Qureshi taler intenst med blikket rett i kameraet. Han framstår som en predikant som vet at han har rett og at han har Allah på sin side. Han vil ikke godta at han er ekstrem. Han mener tvert om at hans islamforståelse er mainstream og noe alle muslimer må stå sammen om. Og han henvender seg til alle muslimer og oppfordrer dem til å gå til «hellig krig», jihad, mot «de progressive» – med pennen vel å merke.

– Mine kjære brødre og søstre, jeg vil spørre dere oppriktig. Det er på tide å komme ut på slagmarken. Dette er ikke min kamp, det er vår kamp. Selv om det ikke er en fysisk kamp. Det er en kamp med penn. Hvis du kan skrive, skriv kronikker. Hvis du ikke kan skrive kronikker, skriv kommentarer på Facebook, sier Qureshi og legger til:

– Jihad med penn er mye enklere enn den fysiske jihaden.

(Denne uttalelsen kommer ca. 51 minutter ut i videoen.)

Lederen av Minotenk, Linda Noor, skriver i en artikkel på verdidebatt at hun oppfatter videoen som en sammenhengende krigserklæring:

Videoen er en soleklar dokumentasjon på hvor ytterliggående Islam Net er, og hvor langt Fahad Qureshi er villig til å gå for å dehumanisere sine meningsmotstandere. Polemikken han bruker overlater ingen tvil om at han definerer oss som fiender av islam, som må bekjempes. Det er en konspiratorisk og krigersk tone hele veien, med den ene selvmotstridende utlegningen etter den andre.

Noor viser til at hun har tatt skarp avstand fra IslamNets promotering av konevold og steining,  og levner ingen tvil om at hun ser på IslamNet som en ektrem organisasjon.

Hun forsikrer om at hun er en sann muslim og at hun har tatt avstand fra forbud mot barnehijab og niqab og at hun er for muslimske skoler så lenge det finnes kristne skoler.

Men det spørs om hun overbeviser det publikummet som Qureshi snakker til. Qureshi er en meget dyktig demagog og han gir inntrykk av å kunne sine islamske tekster. Han bruker et slags messiansk grep når han sier: Hvorfor skal jeg gidde å ta denne kampen? Jeg har lurt på om jeg skal trekke meg som samfunnsdebattant. Men så vil han ikke det, fordi han må føre denne kampen for Allah, og han ber sine brødre og søstre om å «komme ut på slagmarken» med ham.

Qureshi leder det nærmeste vi har til et sterkt fascistliknende parti i Norge. Han står for alle de mest reaksjonære tradisjonene i islam. Og han henter til Norge predikanter som står for støtte til sjølmordsbombing, går inn for å etablere hudud-straffer (halshogging, steining, amputasjoner og pisking). Han inviterer talere som er erklærte jødehatere, som ønsker steining for utroskap, som argumenterer for ektemenns rett til å slå sine koner. Slike folk bruker han til å lære opp ungdom i Norge i det han ser som «den sanne islam». Les Fem av forbildene til IslamNet.

Men han er også en slu taktiker. I TV-intervjuer kan han hevde at han er blitt misforstått når han blir konfrontert med sin egen ekstremisme. Qureshi er antakelig den dyktigste partilederen i Norge og han har skapt en velorganisert organisasjon som åpenbart har mye penger.

Når Linda Noor, Shoaib Sultan og Ali Chisti tar opp kampen mot Qureshi så fortjener de støtte. Men jeg tror at en kamp på Qureshi på muslimsk grunn er nødt til å tape. Det er en slik kamp han ønsker å dra liberale muslimer inn i, fordi han føler seg sikker på at ummaen, fellesskapet av muslimer, vil foretrekke hans bokstavtro islamisme.

Kampen mot IslamNet er en politisk kamp. IslamNet er en ytterliggående høyreorientert politisk organisasjon med et veldig ekstremt politisk program, og bør bekjempes som det. Dette er ikke minst en kamp for kvinners rettigheter, for det sekulære samfunnet, for demokratiske rettigheter og for enhet i arbeiderklassen på tvers av etniske, religiøse og kulturelle skillelinjer. Derfor handler denne kampen også om klassekamp.

 

Les også:

Er dere bevisstløse, Dagsnytt 18?

«Konevold er en privatsak» og dødsstraff for homofili og utroskap

Det muslimske ekstremhøyre

 

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

34 KOMMENTARER

  1. Så lenge de rådende dogmene i islam er at Muhammed var perfekt og Koranen et direkte diktat fra Allah, kommer nisser som Qureshi til å få rett i teologiske debatter. For at Linda Noor & co skal kunne få framgang i sin noe ubehjelpelige kamp, er de nødt til å ta avstand fra disse dogmene og skape en helt ny form for islam. Det blir i så fall omtrent som med reformasjonen i kristendommen, bare enda mer omfattende og radikalt. Det blir ikke lett, for på høyere teologisk nivå i islam er det ganske kompakt enighet om de grunnleggende dogmene og om hvordan f.eks. sjaria skal fungere, til tross for at det tilsynelatende er mange forskjellige former for islam. Som vår venn Erdogan sa, så «fins det ikke noe moderat islam, det fins bare islam».

    Jeg foreslår som løsning å bare la islam være islam og heller finne på noe annet. Ateisme er et fantastisk bra alternativ.

    • Salafismen, som Qureshi representerer, er det som faktisk kan sammenlignes med den protestantiske reformasjonen i kristendommen, når det gjelder brudd med historisk tradisjon i religionen, og teori om tilbakevendelse til grunnelementene i troen. Det er ikke utenkelig at grunnleggeren av den salafistiske tenkemåten Abdul-Wahab, kan ha vært indirekte inspirert av den protestantiske reformasjonen, der han opererte i Arabia drøyt 200 år etterpå. Hans oppgjør med tradisjoner for å feire profeten Mohammed og henvende seg til hellige menn, og puritanistisk avvisning av blant annet religiøs diktning og sang (naath), bærer i alle tilfeller svært nære paralleller til Luthers, eller kanskje enda mer Calvins, oppgjør med katolisismens praksiser.

      Bortsett fra i Saudi-Arabia, er salafismen en mindretallstendens innafor alle sunnimuslimske land, og har ingen ekvivalent i sjia-islam. Grunnen til at salafistene likevel er på offensiven politisk, er geopolitisk, ikke religiøs-filosofisk. Det handler om den støtten salafistene har fått fra USA og Vesten helt tilbake til 1979, med kampen mot Sovjetunionen i Afghanistan. I dag representerer salafismen i første rekke et ideologisk bolverk mot Iran og den transsekteriske panislamismen som Iran søker å promotere, ved å koble seg til mer moderate sunniislamske bevegelser innafor Brorskapstradisjonen, som Hamas. Salafistene på sin side søker å definere striden som en sekterisk strid mellom sunni- og sjiaislam, og definerer da seg selv som fortroppen innafor sunni-islam. Denne narrativen er kjøpt med hud og hår i vestlige mainstream-medier, «merkelig» nok, men den aksepteres ikke av vanlige folk på gata i muslimske land, for eksempel i Pakistan, som i dag igjen har blitt ramma av den hemningløse volden som salafistene tyr til når folk ikke gidder å høre på prekinga deres lenger, eller tar aktivt til motmæle mot den sekteriske hatretorikken, slik lederen i advokatforeninga i Baluchistanprovinsen gjorde.

  2. «Men jeg tror at en kamp på Qureshi på muslimsk grunn er nødt til å tape.»
    Den eneste kampen mot Qureshi som kan vinne, er den som kjempes på muslimsk grunn. På samme måte som det er progressive kristne som kan bekjempe reaksjonære kristne ideer, ikke ateister eller muslimer, er det progressive og religiøst skolerte sunnimuslimer som er de eneste som kan bekjempe den reaksjonære utbrytersekta fra sunni-islam, salafismen, som Qureshi representerer. Der Qureshi kan vinne, er der han får oppsatt en kamparena hvor det er han og Islamnet på den ene sida, og det norske storsamfunnet av kristne og ateister på den andre, med religiøst uskolerte og delvis fremmedgjorte ungdommer med muslimsk bakgrunn som tilhørere, mens progressive og moderate tradisjonelle muslimer har satt seg eller blitt satt på sidelinja.

    Når folk som tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, tar opp kampen sammen med andre unge og dedikerte muslimer, er ikke lenger Qureshi på hjemmebane. Da har verken noe overtak på religiøs skolering, noe han bare har overfor ikke-muslimske ikke-islam-eksperter, eller posisjonen som representanten som minoritetsungdommen kan identifisere seg med, mot storsamfunnet. Derfor kommer han nå med dette utspillet som i realiteten er en kamuflert trussel mot de progressive muslimene om å skygge banen.

    • Shoaib Sultan er, som du vel vet, forsåvidt på ballen:

      http://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/islam-net-ber-norske-muslimer-%C2%ABkomme-seg-ut-p%C3%A5-slagmarken%C2%BB/ar-BBvnq0P

      Ovenstående var lenket til i newsfeed’en hos Islamsk Råd Norge.

      Jeg vet at Minhaj-ul-Quran er en, i norsk sammenheng, stor sufiislamsk organisasjon med base i Pakistan, som etablerte seg i Norge rundt 1990, og tidligere leder av IRN, Mehtab Afsar, har også vært deres talsmann.

      Hva tror du om MuQs evt. rolle i en slikt indremedisinsk prosess i islamske miljøer i Norge? Jeg har alltid syntes Afsar har et imageproblem og lyser «kjeltring» lang vei, men hva vet jeg. I grunnen derfor jeg spør deg.

      • Jeg har ikke satt meg inn i hva striden i Islamsk Råd mellom Afsar og det nylig avgåtte styret, anført av Basim Ghozlan, har handla om. På overflata har det ikke framstått som en strid om teologi eller politisk retning, men heller om prioritering av arbeid, hvor Afsar har nedprioritert det politiske og opinionsretta arbeidet til fordel for mer praktisk orientert arbeid for norske muslimer, som halalsertifisering, og det kan også godt tenkes å være det fulle og hele innholdet i striden, selv om jeg ikke kan utelukke at det ligger mer under som jeg ikke har kjennskap til.

        Det som imidlertid er sikkert, er at verken Ghozlan eller Afsar på noe vis er på linje med Qureshi. Minhaj er som du sier en sufistisk organisasjon, og sufitradisjonen er nettopp det salafiretninga satte seg som mål å «rense ut» fra islam fra begynnelsen. Ghozlan er på sin side forstander i Rabita, som står for en islamtolkning som er nærmere salafismen i fysisk uttrykk, uten naatpresentasjoner og annet som preger livet i de mer sufistiskorienterte moskeene, men er samtidig helt på linje med Lena Larsen, som han også er gift med, som har vært krystallklar på at Islamnet er på teologisk villspor, seinest i Klassekampen i dag .

        • Takk.

          Jeg forstår at det kanskje er mye eller feil ting å be om, og at det kanskje bunner i fordommer og ubegrunnet mistillit at jeg ber om det, men jeg mener Mehtab Afsar med grundighet har klart å forspille bortimot hver eneste anledning han har hatt i offentlighetens lys til å være tydelig på sin og sine medlemmers uttrykkelige avstandstagen fra f.eks. de holdninger og den islamtolkning som Qureshi står for eller benytter i polemisk øyemed. Det har hele veien vært veldig runde formuleringer, tilsynelatende mest som et motvillig pliktløp overfor norskingene, og med en klar intensjon om å gjøre det uten å miste en eneste venn blant norske muslimer av den ene eller den andre skoleretningen.

          Det er sikkert både irriterende og potensielt ydmykende å skulle ansvarliggjøres for andres holdninger og handlinger, og være gjenstand for både motvilje og mistenksomhet hvis man selv føler at det ikke treffer spesielt godt. Men det er allikevel dette jeg ber om; vær nå litt på tilbudssiden med overtydelighet når det gjelder at man regner seg som oppriktig motstander av hva Quershi bringer til torgs. Det kan umulig skade dialog og samarbeid med det norske storsamfunnet å hjelpe sånne som meg litt over tvilens kneik, i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon hver gang.

          Også tenker jeg at dersom jeg ikke tar helt feil, er det først og fremst neste generasjon voksne, altså dagens unge norske muslimers sinn det kjempes om, og da ville det vært greit hvis sånne banditter som Afsar faktisk var på banen med noe motvekt av verdi, da han i hvert fall ser ut som en som kanskje har litt mer «draget» på de unge gutta i gata enn sånne veltilpassede intellektuelle som Shohaib Sultan. 😉

    • Så lenge det er en diskusjon blant muslimene om hvordan Koranen skal tolkes, så angår den knapt andre. Men Qureshi er politiker. Han ønsker å innføre et religiøst diktatur i Norge og på veien dit ønsker han å tvinge fram så mange konsesjoner fra flertallsbefolkninga som mulig. D er det politikk og angår alle. Qureshi er først og fremst en ultrareaksjonær politiker og den politikken han står for må bekjempes. Her har den såkalte venstresida vært utrolig feig og unnfallen, mens altså en rekke mer eller mindre sekulære muslimer har tatt opp kampen.
      Jeg tror du undervurderer hvordan demagogien hans fungerer blant unge muslimer. Det har også muslimer sagt og skrevet. Mannen er farlig og dyktig. Han bør ikke undervurderes.
      Og det er jo ingen kamuflert trussel. Jihad er et nokså tydelig ord og forstås av dem det er beregnet på.

      • Trusselen er såpass kamuflert at den nok ikke er straffbar, men at det er en implisitt trussel der, er jeg enig i, og det viser som sagt nettopp at de Qureshi virkelig frykter, er de progressive muslimene, ikke reaksjoner fra det norske storsamfunnet. Qureshi er farlig når han får framstå som muslimenes talsmann i debatter mot det norske storsamfunnet, og om representantene fra dette storsamfunnet er røde eller blå, skjønner ikke nødvendigvis unge med muslimsk bakgrunn så mye forskjell på. Men han kommer fort til kort når han møter andre taleføre og bedre skolerte unge muslimer, som Shoaib Sultan. Derfor vil han unngå det, med lettkamuflerte trusler. Det han ønsker er som sagt å skyve de progressive muslimske stemmene til side, slik at det blir han og Islamnett mot det etnisk norske storsamfunnet. Det er denne diskurskonstruksjonen som har vært hans styrke og basis for suksess. Min innvending mot «stornorsk» motmobilisering er altså ikke prinsippiell, men strategisk. Vi bør ikke gi Qureshi den slagmarken han ber om, men heller støtte opp om Sultan og andre når de tvinger Qureshi ut på en slagmark som han ikke er komfortabel på.

  3. Jeg har tidligere sagt at i kampen mot ekstremisme og fundamentalisme er den antiislamske linjen et feilgrep. Jeg fastholder ved det, av flere grunner. Hovedgrunn for dette er at vi ikke klarer å komme noen vei i kampen mot den reaksjonære samfunnsutviklingen som bedrives verden over, med nekt av ikke bare demokratiske og sosiale rettigheter, men også nekt av retten til å tilfredsstille de mest grunnleggende behov for livsnødvendigheter som mat og vann, og faktisk retten til livet, uten et bredt samarbeid mellom forskjellige lag av folket.
    Når det er sagt så er jeg samtidig helt enig i at en stiller politiske og religiøse ledere av alle slag til ansvar. Karakteriseringen av Qureshi i bloggen her er helt på sin plass. Det er merkelig at ikke andre har tatt tak i den virksomheten han bedriver tidligere. Qureshi er en fariseer og hykler, en slimål som snur og vender seg unna svar på alle spørsmål. Han manipulerer de massene han samler, ofte unge folk uten forståelse eller kunnskaper. Han driver bevisst med undergraving, og han er ikke alene om det.
    Bloggen her er en sped begynnelse. Det finnes andre fora som har prøvd å utfordre Qureshi og Islamnet. Det gjelder å skille klinten fra hveten, og isolere de kreftene som har sitt virke som rottefangere og forførere. Og det gjelder å ta vare på de som ikke er villige til å gå den fundamentalistiske veien, og etablere et samarbeid med dem.

  4. Igjen en sterk og avslørende artikkel fra Steigan. Også gode kommentarer i tråden.

    Problemet med å argumentere imot Islamnett og salafismen på et teologisk grunnlag, er at salafismen tar seg friheten til å i praksis annullere deler av Koranen. De deler av Koranen som representerer en utstrakt hånd, inviterer til dialog, kutter salafismen brutalt bort. Dette er det viktig å være oppmerksom på.

    Salafistene er overhodet ikke interessert i å la seg integrere i storsamfunnet. De arbeider tvertimot for å endre samfunnet, og målet er et islamistisk samfunn styrt av sharia og dødsstraffer.

    Vi kan bare forestille oss hvilket press som legges på ungdommer for å trekke dem inn i det salafistiske miljøet. Når de først er innenfor er det sikkert vanskelig, kanskje umulig, å komme seg ut.

    I den grad salafismen kan bekjempes, er det viktig å få frem informasjon og fakta om hva dette egentlig er. I så måte gjør Steigan et viktig arbeid med disse avsløringene.

  5. En fiende av kristendommen er en fiende av Gud. Slike folk vil derfor tape fordi de ikke har Gud på sin side. Kun de som tror på Jesus som Guds sønn, vil seire. Det står skrevet i Bibelen.

  6. Et par kommentarer:

    1) Islam kan aldri reformeres så lenge muslimene holder fast på dogmet om koranens ufeilbarlighet og oppfatningen av Muhammed som det perfekte menneske. Derfor vil såkalte «moderate» muslimer, som Linda Noor, ALLTID tape ENHVER debatt mot fundamentalister som Fahad Qureshi.

    2) Muslimske lærde har fulgt nøye med på hvordan kristne har gitt slipp på Bibelens ufeilbarlighet, og sett hvordan dette har ført til at kristendommen nå er blitt til en utvasket religion som ingen respekterer og enda færre tror på. Muslimske lærde vil derfor ALDRI gi opp dogmet om koranens ufeilbarlighet og Muhammed som det perfekte mennesket, fordi de vet at at dette vil føre til islams undergang.

    Konklusjon? Det er UMULIG å integrere muslimer i Norge.

    • Jeg er ikke sikker, men står det ikke i Koranen at litt av den er skrevet under innflytelse av djevelen? Muslimene kan da ikke mene at noe slikt skal bli stående i Koranen ubestridt. Få det vekk, eller er det satanistiske krefter i muslimske land også som vil beholde det og anser det som hellige skrifter? Psykologiprofessorer og andre satanistiske krefter i Norge har f.eks. bestemt at de skal snu Bibelen opp/ned. Det kan de finne på å gjøre ved å infiltrere kristne miljøer.

    • Jeg er selv sterkt imot at folk dyrker guder og religiøse dogmer av noe slag, det gjelder all organisert religion, og jeg ser jo også lett at det i praksis er visse former for islam som i dag er det aller mest truende utslaget av den måten å leve og tenke på.

      Men konklusjonen om at det er «umulig å integrere muslimer i Norge» er i beste fall en sannhet med mange og til dels avgjørende modifikasjoner. Og det er en uforsonlig innstilling som neppe kan brukes til mye annet enn å nøre oppunder konflikter og generell mistro i alle retninger. At det ikke er sant, tror jeg ikke et øyeblikk på at du ikke vet. Du må ha møtt minst én «velintegrert» muslim i Norge du også, hvis ikke er det på tide å ta bussen til nærmeste by.

      Det er selvfølgelig deilig å generalisere og raljere vilt med alt som har et anstrøk av religion og islam, men i anstendighetens og sannhetens navn må vi være noe mer nyansert enn som så. Livet leves ikke i statistikkene eller på avstand, det leves her og nå, og i møtet med andre mennesker i den fysiske verden. Og her er det faktisk slik at det finnes mange former og farger på det meste. Noen muslimer er mer sekulært innstilt enn andre. Noen har, som enkelte ikke-muslimer, en uforsonlig holdning til det meste og en «vanskelig personlighet». Noen er gode og elskelige tvers igjennom, kunne aldri gjort en katt fortred, og identifiserer seg overhodet ikke med de mer fundamentalistiske og ultra-reaksjonære mulighetene i islam. Noen er inkonsekvente og sier de er rettroende, men synder, drikker og horer konstant. For noen er fokuset på det eksistensielle eller mystiske, blant dem finnes både uforsonlige fundamentalister og åpensinnede filosofer. For atter andre er det viktigste alle tradisjonene, høytidene, maten, de felles kulturelle kodene. Noen integrerer nærmest seg selv og kan vanskelig stoppes fra å bli en god nabo. Andre er så rasende, moralistiske og rasistiske at det åpenbart aldri vil bli mulig å se dem i en avslappet setting i et vestlig land. Noen er selv i stand til å benytte vold, andre er det ikke, helt uavhengig av tro.

      I møtet med andre mennesker MÅ man faktisk legge godsiden til fra start og gi alle en sjanse på personlig grunnlag. Min erfaring er dessuten at om du gjør det, kan du for det første få noen venner med andre erfaringer man kanskje kan lære noe av eller utvide sin horisont gjennom, for det andre får man ofte en u-uttalt, men klar dispensasjon til å senke skuldrene litt ifht. hva man kan si, lure på eller lufte av iboende frykt og skepsis overfor fremmed kultur uten å oppfattes som fiendtlig. Målet bør kunne være at vi får lov å bruke alle de slemme begrepene om hverandre uten frykt, kile våre egne og andres fordommer under fotsålene og snakke åpent om hva vi liker eller misliker ved egen og andres kultur, i en setting av gjensidig tillit, trygghet og personlig vennskap. Dette er fullt mulig med bøtter og lass av muslimer i Norge, og jo yngre de er, jo lettere er det å etablere en slik atmosfære av uredd nysjerrighet, gjensidig kritisk, men respektfull tilnærming og pragmatisk samliv. Og hvis noen er uenige, sender jeg syreren min på dere med hodekniven.

      • Jeg har selvfølgelig møtt moderate muslimer. Men poengene mine var:
        1) De fundamentalistiske og ekstreme muslimene vil alltid vinne over de moderate, og
        2) Det er umulig å få fundamentalistene til å moderere seg, fordi de alltid vil holde fast ved koranens ufeilbarlighet og Muhammed som det ufeilbarlige menneske.

        • Bibelen sier at den som tror på Jesus som Guds sønn, vil seire. Moderate muslimer som tror på Jesus som Guds sønn vil altså til slutt seire over fundamentalistene. Det fins faktisk muslimer som aksepterer Jesus som Guds sønn.

          Og denne Fahad Qureshi er trolig bare psykologiprofessorens forlengede arm. Han gjør nemlig det samme som professoren, går løs på kristne og forsøker altså å bli kvitt Gud, ser det ut til. Det samme som også IS gjør.

          • Der har du rett Terje.
            Ting er ikke så svart hvitt i denne verden som man tror.

            1.
            Det er faktisk endel muslimer som har respondert på TV program , konvertert og som samles «underground», slik som i gamle romerriket der vi hadde katakombene, den undergrunnskirken. i Romerriket.

            2.
            Samme sak i Kina. Den såkalte «Tre-selv-kirken» var overvåket og kontrollert av kommuniststaten.De tusener av kristne som ble fengslet der,fortsatte å samles i fengslene ,søkte sammen der det var mulig, og hemmelige husmenighetsnettverk gjorde at det likevel spredte seg tross utsendelse av utenlandske misjonærer og undertrykkelse.

            3.
            Noen steder i verden samarbeider også kommunister med kristne,pga deres felles verdi som solidaritet med fattige.

            4.
            og marxistarkivene er enkelte plasser fulle av bibelsitater,og da mener jeg ikke Frederick Engels «On the History of Early Christianity» fra 1894, men et sted der Friedrich Engels refser at man bare spør om siste nyheter, og lar Bibelen støve ned, og hvem tror du skrev dette ?

            «A curtain had fallen, my holy of holies was rent asunder, and new gods had to be installed.»

            Karx Marx in seinem Briefen, Ed. Saul K. Padover
            10 nov 1837
            https://libcom.org/library/letter-his-father

            og videre:

            «And so on till the final Judgment Day
            When Jesus, with the Angel Gabriel,
            Pronouncing sentence on his wrathful trumpet,
            Reads out the list of our recorded sins,
            And stands us on the right or on the left,
            And runs his God-fist over all our hides
            To find out whether we are lambs or wolves.»

            Pertini , Scenes from
            Oulanem, av Karl Marx.
            https://www.marxists.org/archive/marx/works/1837-pre/verse/verse21.htm

      • Budskapet er såvidt jeg kan forstå slik at de tror Gud forbyr alkohol.
        Det var grunnen til at vikingene i Kievriket valgte bort den relegionen, for de ville ikke miste den gleden.Her i landet har det vært nærmest kriminellt å ikke brygge øl , samtidig med at kristendommen ble innført, selv om det ikke er anbefalt å bli slave under noe.

        «The Primary Chronicle records that Vladimir the Great (980-1015) studied the religions of neighbouring countries, and received Islamic, Roman Catholic, Jewish and Orthodox Christian emissaries. Before finally settling on Orthodox Christianity, Vadlimir is famously reported to have rejected Islam, saying that ‘Drinking is the joy of all Rus. We cannot exist without that pleasure.»
        http://historyofrussia.org/kievan-rus/

        Engelen som møtte Muhammed hvis han var innblandet i alkoholforbudet , og ikke bare noe Muhammed sa av seg selv i Medina, mente vel at det var galt med friheten til å nyte vin. Samtidig anerkjenner de at Jesus var en profet.
        Her er det noe som ikke stemmer.
        Nå var jo profeten Jesus var en gjest i et bryllup, og der gjorde han vann til vin etter at de var blitt fulle,som skikken var at de ble. Det var I tråd med oppfordringen i jødenes gamle testamente i Salomos høysang å drikke seg full i bryllup.
        En engel som er mot at folk drikker alkohol, og samtidig sier at Jesus er en profet, selvom han lager vin til dem som alt er fulle?
        ( ordet shakar = «drikke seg full»)

        • Lage og lage … Han hadde vel ei kasse stående som han bytta ut vannet med når de andre var drita. Hva enkelte ikke koker sammen for litt oppmerksomhet. Sånne sjarlataner stoler jeg ikke på, selv om jeg ofte merkelig nok setter mer pris på vin enn på vann, og særlig når den er gratis. Øl er da fremdeles påbudt? Og de eneste englene jeg vet om, går i sko under str. 39, har en veldig flott figur, et sexy intellekt, siden det er 2016 og sånn, og blander seg aldri borti menyen med andre forslag enn «mer smør, fløte og konjakk i sausen, mann!» Makan.

          • Jada AF
            Skjønner det, men det var utifra det de selv sier, osv.
            Det er de som sier en engel snakket til ham. Det er det som er så viktig i forhold til budskap, at de skal underlegges vurdering, man skal ikke bare slavisk akseptere det som kommer, fordi når vi får noe inn på «radaren » er det vårt ansvar å vurdere det. Går man ukritisk inn i ting, så kan man bli offer for manipulering og mennesker kan bli utnyttet.
            jeg er av den oppfatning at man må skille ut det som er sant.Noe som er veldig vanskelig. Ofte er det lettere å lage et system med egenproduserte bokser og sortere ting kategorisk ned i det, men du har skrevet en flott kommentar om nyanser, og det er utrolig viktig å se at sånn er livet.
            På Islamweb skriver de:
            «En dag viste en engel seg for ham. Det var Gabriel ( arabisk: Djibril), Guds sendebud. Gabriel sa til ham at det kun var en Gud , som het Allah og at Gabriel var hans sendebud. Muhammad ( fvmh) ble veldig redd og trodde han ble sinnssyk . Men da han kom hjem , lyttet Khatija på ham og overbeviste ham om , at det virkelig var Guds sendebud , og at Muhammad ( fvmh) var blitt kalt til å være profet.»

            Syns det er spennede med arkeologiske funn som kommuniserer og bekrefter.
            Hvis man leser på inskripsjoner fra Ninive, Irak , ( fantastisk hvor heldige vi er som kan få alt på et sølvfat, ferdig tekstet og oversatt )
            Man ser man hvordan de hadde kommunikasjon med ulike
            «sendebud» som gav dem ordre og hjalp dem i krig.

            Vi kan se her fra den sekskantede Taylor prismen i biblioteket til Ashurbanipal, Ninive , i Britisk Museum.
            Den er godt bevart :
            http://www.britishmuseum.org/collectionimages/AN00579/AN00579525_001_l.jpg
            Henviser til det Sankerib ( 689 før Kr) skriver om en konge i Israel her, før Israel ble spredt for alle vinder, og mens de altså bodde der, hvis noen trodde at de ikke hadde landet før palestinerne.
            Ninive inskripsjonen ble oppdaget i 1830 av Colonel Taylor, blandt ruinene av Ninive.
            Han skriver blandt 500 tekstlinjer:
            «With the aid of Assur, my lord, I fought with them and brought about their defeat. The Egyptian charioteers and princes, together with the Ethiopian king’s charioteers, my hands captured alive in the midst of the battle. Eltekeh and Timnah I besieged, I captured, and I took away their spoil.»

            «As for Hezekiah the Judahite, who did not submit to my yoke: forty-six of his strong, walled cities, as well as the small towns in their area, which were without number, by levelling with battering-rams and by bringing up seige-engines, and by attacking and storming on foot, by mines, tunnels, and breeches, I besieged and took them. 200,150 people, great and small, male and female, horses, mules, asses, camels, cattle and sheep without number, I brought away from them and counted as spoil. (Hezekiah) himself, like a caged bird I shut up in Jerusalem, his royal city»

          • «Man ser man hvordan de hadde kommunikasjon med ulike
            «sendebud» som gav dem ordre og hjalp dem i krig.»

            Hjælpe & trøste. Man ser i hvert fall hvordan fantasiens kraft var stor, dengang som nå. Jeg tror også den jødiske mytologien om jødenes historie og egenart, som har holdt dem sammen gjennom sekler uten eget land, osv., er blant de minst pålitelige historiske kilder du kan finne, prismer eller ikke. Men jeg tror jo heller ikke bibelen eller koranen er etterrettelige som historiebøker. Sånt er kun interessant i andre perspektiver enn som politisk historie eller ren religionshistorie. Psykologi eller antropologi, f.eks., litt folkloristikk kanskje, kan være fag som kan være interessante å bruke på bibelen og koranen og de jødiske greiene, det er jo litt av noen tankeapparater, systemer og hierarkier og de har fått bygget seg. Men om du klare å ekstrahere «hva som er sant» ut av kildematerialet tviler jeg dessverre på. Det med sendebudene kan være en dårlig start i så måte.

          • Ps:
            Jeg mener jo stort sett ellers at psykologi er et skikkelig pseudo-fag, så det virker kanskje rart å ville bruke det på studiet av religion og religiøse menneskers påfunn, men nettopp derfor. Pseudo-briller til pseudo-objekt. Det er mitt personlige bidrag i kampen, jeg sender psykologer på dævelskapet. Henriksen kan bekrefte at det er et alvorlig skritt.

          • Det kan være psykologer som er opphav til dævelskapet, dvs. djevelens infiltrasjon av trosmiljøer og manipulasjon av slike ved hjelp av løgnere, falske anklager mot sanne hellige, og bruk av falske hellige (åndsparasitter) for å få miljøene til å angripe de sanne hellige.

            Djevelen valgte seg psykologifaget, så å benytte psykologer til å luke vekk feil tro, vil være å sette bukken til å passe havresekken. Det krever rettroende til å bekjempe vranglære, og det vil være de som tror på Jesus som Guds sønn. Kun de som har denne tro, vil seire, står det skrevet i Bibelen.

            Rettroende erklæres av psykologimiljøer som farlige, fordi de får kraft, makt og ånd fra Gud til å bekjempe djevelen og hans vesen, psykologien og psykiatrien inkludert, og psykologien, spesielt den grenen som ble grunnlagt av en djeveldyrker, er satanisme der man benytter alle metoder og løgner for å bli kvitt Gud og ta rotta på de sanne hellige. Psykiatri er forøvrig Dyrets(666) religion. «Dyret» er en slags djevel, men et menneske skapt av en psykiater. Kanskje det er ham selv?

          • Så nazijævlene fikk en psykiaterdritt til å ta rotta på en oppkjeftig prestedemon i kvinneskikkelse? Er det ikke det man kaller å «bruke den ene drittsekken til å banke den andre med»? 😉 En historie med bare antagonister, det er kult. Mer popkorn?

          • Psykologer og deres klonende professorer morer seg med å få en gruppe troende til å angripe en annen. For å få dette til, bruker de løgn som metode. Psykiatere slår antakelig folk som er rettroende og som får Guds ånd, ihjel med psykdomsdefinisjoner som ikke er noe annet enn en beskrivelse av symptomer på noe de ikke forstår bæra av, og de setter seg som mål å fjerne symptomene, uten å ane hva problemet er, om det i det hele tatt er et problem, unntatt for visse fagfolk i helsevesenet som vil bli kvitt Gud. Man behøver ikke å bry seg om anklager fra den kanten, fordi deres virksomhet er bygd på løgner og vrangforestillinger.

        • Måtehold er stikkordet. Er man i Guds tjeneste kan man ikke drikke seg full. Jeg får lov til å drikke en cider eller en halv liter øl. Gud kan ikke bruke folk som stadig vekk raver rundt i fylla (drankere) til noe som helst, kanskje unntatt til skrekk og advarsel.

          • Ingen burde drikke seg fulle, det er en forferdelig uting. Kanskje med unntak av folk som går rundt med en propp i ræva de ikke får bukt med på annen måte, men problemet er at det sjelden blir særlig lekkert når folk som egentlig ikke har språk for følelser en sjelden gang prøver seg på det i fylla. Og det er det minst skadelige med det. Når jeg snakker om ølets, vinens (Amaronen, for svarte!) og konjakkens gleder er det underforstått at det er i svært moderate mengder og sivilserte former. Alt annet er foraktelig, og/ eller tegn på et problem. Dessverre er den sosiale aksepten for idioti knyttet til overdrikking nesten komplett i Norge. Dette synet tror jeg er et av de få jeg deler med kristen-Norge, og kan ha vært årsaken til at jeg, da jeg prøvde NRKs valgomat ved forrige valg, fikk beskjed om å stemme KrF. Jeg hørte ikke på den, men det var interessant.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.