oss 100 kroner!
De gamle neocon-krigerne fra George W. Bush’ tid samler seg om Hillary Clinton.
I første rekke står Robert Kagan. I 1997 etablerte han det såkalte Project for the New American Century sammen med William Kristol.
Deres mål var å sørge for at USA skulle beholde sitt hegemoni også i det 21. århundre. Andre som deltok i denne gruppa var Dick Cheney, Donald Rumsfeld, and Paul Wolfowitz.
Det var de som lanserte kravet om «regimeendring» i Irak og altså la det politiske grunnlaget for Irak-krigen. De drev propagandaen om de såkalte «masseødeleggelsesvåpnene» som Saddam Hussein slett ikke hadde. De var aktive i å skape «krigen mot terror» eller 11. september 2001, og fra dem fikk man høre at «den fjerde verdenskrigen» allerede var i gang (de regnet den kalde krigen som den tredje).
Nå går republikaneren Kagan 100% inn for Hillary Clinton. Han har startet noe som heter Foreign Policy Professionals for Hillary Clinton. Kagan er gift med Victoria «Fuck the EU» Nuland, som var State Departments føringsoffiser for kuppet i Ukraina.
Kagan has advocated for muscular American intervention in Syria; Clinton’s likely pick for Pentagon chief, Michelle Flournoy, has similarly agitated for redirecting U.S. airstrikes in Syria toward ousting Syrian President Bashar al-Assad.
En annen neocon-hauk som støtter Clinton er Madeleine Albright, hun som mente at 500.000 døde irakiske barn var en pris som «var verdt å betale».
Eliot Cohen, som er kalt «den mest innflytelsesrike neocon i akademia», støtter henne. Richard Perle, også kalt «mørkets fyrste» for sin rolle i krigspolitikken til Bush, støtter henne.
Og hun har sikret seg støtte fra de erkereaksjonære milliardærene brødrene Koch, som er kjent for å sponse de fleste reaksjonære agendaer.
Men her hjemme driver NRKs Tove Bjørgaas daglig valgkamp for Hillary Clinton, og snille reformister prøver å framstille det som om de progressive ideene til Bernie Sanders vil overleve i en Clinton-administrasjon. Lederatikkel i Klassekampen: «Demokratene beveger seg på sin side til venstre etter Bernie Sanders overraskende kampanje for å bli partiets presidentkandidat.»
De mange Sanders-tilhengerne som gråt og buet på Demokratenes landsmøte lot ikke til å tro det samme.
