Valgflopp i Spania

8

Spanske velgere gikk til urnene for andre gang på et halvt år 26. juni 2016, og det er bra dekning for å si at det hele ble en flopp. For det første var det den laveste valgdeltakelsen siden avskaffelsen av fascismen. For det andre førte det ikke til noen vesentlige politiske endringer. Valget ble avholdt fordi det hadde vært vanskelig å danne en fungerende flertallsregjering, og det er det fortsatt. For det tredje ble det også en flopp for partiet Unidos Podemos. De hadde håpet på å bli Spanias nest største parti, men ble stående på stedet hvil og klarte ikke å slå det høyresosialdemokratiske PSOE.

unidos podemos

Podemos (Vi kan!) kom inn som et friskt pust i spansk politikk som en del av Indignados-bevegelsen, eller Movimiento 15-M, den ungdommelige massebevegelsen som har fylt gater og plasser i Spania med enorme demonstrasjoner.

Denne massebevegelsen mot nedskjæringspolitikken og arbeidsløsheten var noe av det mest løfterike som har skjedd under den langvarige økonomiske krisa som har herjet Europa siden 2008. Mange har derfor hatt forventninger til at et parti som springer ut av denne bevegelsen skulle kunne få til store ting.

Disse forventningene har vært helt urealistiske, som jeg tidligere har pekt på.

Podemos har de samme svakhetene som det greske Syriza. Det er et parti som er dominert av småborgerlige akademikere. Det har ingen reell forankring i arbeiderklassen. Det har de samme illusjonene om å «dreie Europa mot venstre» som Syriza hadde. De godtar euroen og EU. Ved forrige valg var det også klart at de godtar NATO og dermed fortsatt vil se på at Spania er en base for USA mot Afrika og Sør-Europa.

Ved valget i desember sto den tidligere spanske generalstabssjefen, general José Julio Rodríguez, fram som kandidat for Podemos. Rodriguez ledet det spanske flyvåpenet under angrepskrigen mot Libya i 2011, og regnes av CIA som en lojal samarbeidspartner med USA.

Etter valget i desember 2015 har Podemos hatt samlingsdiskusjoner med Izquierda Unida, som er sprunget ut av det gamle spanske kommunistpartiet PCE. Forhandlingene endte med samling i ett parti Unidos Podemos! (Sammen kan vi!)

I valgkampen har partileder Pablo Iglesias betont sterkt at UP er et sosialdemokratisk parti som tar opp igjen den tradisjonen som de gamle sosialdemokratiske partiene har forlatt. Og han håpet på at UP skulle bli nest største parti, slik at de kunne presse PSOE til å gå i samlingsregjering under ledelse av UP.  De gamle programpunktene om å nasjonalisere bankene og storkonsernene var skrinlagt. Akkurat som Syriza har de akseptert premissene for nedskjæringspolitikken, men prøver å gi den en annen innpakning.

UP har lagt seg på en europapolitikk der de vil reformere eurosonen og forankre pengepolitikken i Europaparlamentet. Dermed vil det jo i så fall bli ett europeisk finaansdepartement, og man ender opp med en venstrevariant av Wolfgang Schäubles plan.

Denne taktikken mislyktes. UP ble stående på stedet hvil, og er fortsatt tredje største parti. Det konservative partiet, Partido Popular, økte sin oppslutning fra forrige valg, men er fortsatt ute av stand til å danne en flertallsregjering.

Det hjalp heller ikke at UP prøvde å selge denne politikken gjennom brosjyrer som til forveksling liknet IKEA-katalogen.

podemos ikea

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Hvordan erklærer man seg anti-kapitalistisk uten å ville nasjonalisere banker og storkonsernene? Jeg skjønner poenget med å prate forståelig til folk, men burde ikke avskaffelsen av privat eierskap til produksjonsmidlene være selve fokuset for en anti-kapitalistisk bevegelse? «Arbeidermakt» passer kanskje dårlig i kombinasjon med sukkersøte, lilla hjerter..

    • Vi trenger ikke eierskap til produksjonsmidlene, bare seddelpressa. Det er gjennom den produksjonsmidlene kontrolleres.

      • Profittmotivet er selve basis og drivkraften bak privateiendommen til produksjonsmidlene, noe som har betydelig større påvirkning på produksjonen (så vel som kulturen, politikken og samfunnet for øvrig) enn seddelpressa (selv om den også kan påvirke produksjonen en del).

        • Det er akkurat derfor det aldri kommer til å bli noen vellykket revolusjon – dere roter dere bort i luftige teorier, som – siden ingen andre er i stand til å skjønne dem – avhenger av at dere tar ledelsen – nei takk!

          • Hva mener du med at profittmotivet er selve basis og drivkraft bak privateiendommen av produksjonsmidlene?
            Jeg eier mine egne produksjonsmidler (formelt sett), og jeg er avhengig av at det gir et utkomme, men det er på langt nær den sterkeste drivkraften min.
            De som har lånt meg penger slik at jeg kan drive – derimot – har kun profittmotiv som drivkraft. Ellers hadde de (trykket og lånt) pengene til noen annen. Så lenge jeg skylder penger har jeg i praksis ikke kontroll over produksjonsmidlene, bare ansvar for dem.

          • Lengden på svaret mitt tar jeg for å bekrefte noe i samme gata av det du skriver om å rote seg bort i teorien; men så svarer jeg jo også på et teoretisk spørsmål (talende nok, ikke så grundig som jeg skulle ønske). Hvordan ting faktisk er, står nokså uavhengig av det jeg skriver, uansett.

            ——————————-

            De luftige teoriene som råder i samfunnet vårt, derimot, skal man bare tilpasse seg som best man kan? Økonomifaget har ikke engang en objektiv verditeori (marginal nytteteori er en av de rådende, hvor verdi kort og godt avhenger av summen av de enkelte individers subjektive behov; ergo må man synse ut ifra tall og tilbakemeldinger for å finne en slags fellesnevner på hvor verdifull en vare er. Prisen, som forveksles med verdi, med følgende betalingsvillighet, varierer dermed fra person til person for samme vare), men likevel er dette de oppfatninger samfunnsøkonomien forstås ut ifra.

            Jeg foretrekker at ting skal gjøres mest mulig forståelig for folk, dessverre er det en del vanskelig teori og begreper som vanskelig lar seg forenkle i samme grad som det banale valgflesket til Ap, H og Frp (som er enige i mye mer enn de gir uttrykk for). Men folkeopplysningen om politisk økonomi ligger med grundig brukket rygg og er sørgelig utilgjengelig for øyeblikket; en stor svakhet, det mener jeg også.

            Du eier/disponerer dine egne produksjonsmidler og benytter deg av din egen arbeidskraft; selvstendig næringsdrivende som kun har seg selv å presse og står friere til bestemme egne vilkår. Du trer altså ikke inn i en direkte kapitalistisk relasjon (pengeeier, kapitalisten, kjøper varen arbeidskraft for en gitt tid av en eier av arbeidskraft, en arbeider, som benyttes på produksjonsmidlene som eies av kapitalisten; lønnsarbeid), men konkurrerer med andre aktører.

            (Dette er nok innlysende for deg, men jeg bare viser at jeg fatter det). Jeg vet selvsagt ikke hva du jobber med av fag, hva du eier eller hvor du bor; alt dette påvirker hvor hard konkurransen er og hvordan den arter seg. Gitt denne konkurransen med andre selvstendig næringsdrivende eller kapitalister, vil du måtte yte en viss produktivitet med oppdatert kompetanse og teknologi for å overleve på markedet. Profitten er alfa og omega for overlevelsen i næringslivet

            Går du med underskudd, eller ikke med tilstrekkelig overskudd til å kunne følge med på teknologien og kompetansen til dine konkurrenter, vil du bli utkonkurrert, bedriften går under, og lånet vil bli en byrde; mye å tape. Uavhengig av din motivasjon (faglig stolthet, glede ved arbeid, hyggelig kundebase, osv) vil du altså bli styrt av en profittdrevet konkurranse på et avgrenset marked utenfor deg.

            Dere produserer/yter tjenester for å dekke faktiske behov i samfunnet basert på faktisk etterspørsel (produserer/yter tjenester samfunnsmessig), men eier hver deres del av produksjonsmidlene for å dekke disse behovene (privat eiendomsrett til produksjonsmidlene) og konkurrerer om andeler av markeder.

            Dette skiller seg fra samfunnsmessig eiendom til produksjonsmidlene, hvor det produseres strukturert og samstemt for å dekke en varierende mengde behov (den samfunnsmessige planøkonomiens store svakheter fra forrige århundre har fått nye muligheter med en fantastisk utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Ikke feilfritt, men heller ikke stelt i stand over natta, så det er en del arbeid å gjøre her.

            Ut ifra din situasjon er det også forståelig at bankene har mye makt over ditt levebrød med betjeningen av lånet de gir; men det løser ikke kapitalismens problemer med overproduksjon og systematisk betinget ulikhet å bare ta kontroll over seddelpressa.

            Poenget med avskaffelsen av privateiendommen til produksjonsmidlene er å slippe fri det faglige engasjementet og arbeidsgleden fra konkurransen om profitt; noe som sikkert oppfattes virkelighetsfjernt, ganske enkelt fordi det ER det. Men NOE kan gjøres for å oppnå dette.

  2. Haha. Jeg trodde faktisk det VAR en Ikea-katalog før jeg så hva som sto der.

    De er glad i lilla, ja … Forståelig, all den tid de er liberalister. Fint at de er ærlige, i det minste.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.