Frykt og moralsk krise – Systemforståelse (del 1)

0
Detalj av St. Antonius' fristelse av Hieronimus Bosch
Johan Nygaard
Johan Nygaard

Den norske Statsministeren fronter den veletablerte frykten for at brexit skal gi ytterligere næring til den folkelige reaksjonen mot elitenes EU-prosjekt. Reaksjonære folkelige bevegelser kan da også være et fryktelig skremmende syn. Den folkelige reaksjonen retter seg mot de fryktelige virkningene av de europeiske elitenes nesten ubegripelige ideologiske forblindelse – den samme fryktelige forblindelsen som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i alle år har frontet her hjemme.

Nei til EU har hele veien innstendig advart mot denne høyst forutsigbare reaksjonen i sin argumentasjon mot den økologisk, sosialt og demokratisk nedbrytende finanskapitalistiske logikken og frihandelsekstremismen som rettsliggjøres i EU og EØS. I dag befinner EU seg i den dype og omfattende moralske krisen som Nei til EU advarte mot i 1994.

For dem som ikke lider av ideologisk forblindelse, er det altså åpenbart at denne moralske krisen har ligget i kortene hele veien. Det er den sosialt nedbrytende ideologien og politikken som også rettsliggjøres i den «dynamiske» EØS-prosessen her hjemme, som er årsak til denne moralske krisen. Derfor er EUs moralske krise også Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og EØS-tilhengernes moralske krise.

Løsningen på denne moralske krisen kan ikke være å holde med finanskapitalismen og elitene i EU i frykt for å bli slått i hardtkorn med  fremmedfrykt og rasistiske elementer i den folkelige reaksjonen. Det proaktive svaret på denne moralske krisen er å formulere en fornuftig og troverdig strategi for utviklingen av Norge frigjort fra EU-ideologien og EØS-avtalens forbannelser. Det har ikke reaksjonen kapasitet til. Da må fagfolkene, forskerne og folk i fagbevegelsen gå foran å vise vei.

Det handler om å gjenerobre folkestyret, og friheten til å utvikle en finanspolitikk, forvaltningspolitikk og strategisk næringspolitikk tilpasset norske forhold. Det handler om å slutte å leke butikk med velferdsstaten, og om å gjenopprette respekten for faglighet og arbeid.


Systemforståelse som mental hygiene i vitenskapelige og politiske sammenhenger

Av Johan Nygaard

Detalj av St. Antonius' fristelse av Hieronimus Bosch
Detalj av St. Antonius’ fristelse av Hieronimus Bosch

1.

I denne teksten skal jeg forsøke å renske litt opp i noen betente politiske problemstillinger som en politisk venstreside i indre oppløsning, tillike med en stadig mer kjepphøy og demoralisert høyreside, har store vanskeligheter med å håndtere på en skikkelig og anstendig måte. Det kan alle kjenne igjen. Dette aktualiserer behovet for mental hygiene.

Mental hygiene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å restrukturere en troverdig venstre eller høyre identitet i politikken. Spørsmålet er hvorvidt en restrukturert høyre- eller venstre identitet i det hele tatt er et troverdig svar på den sivilisasjonskrisen vi befinner oss i sammen nå.  For dette er en sivilisasjonskrise – og en evolusjonskrise.

Sivilisasjonskrisen handler om at  finanskapitalismens herjinger med realøkonomien og de statlige overbygningene i dag representerer imperialismens tidsalders siste groteske krampetrekninger. Dette er en tung formulering å fordøye. Men denne teksten rammes altså inn av dette forholdet. De fundamentale humanistiske og demokratiske idealene som legitimerer den vestlige sivilisasjonen er i disse dager under  konstant angrep av frykten og feighetens primitive maktlogikk. Frykten og feighetens primitive maktlogikk preger i dag både finanskapitalismen og politikerklassens virkelighetsforståelse – og setter et tilsvarende preg på den kollektive virkelighetsforståelsen. Evolusjonskrisen handler om vår mentale utvikling.

Det meningstomme, forvirrende og fremmedgjørende logisk-matematiske vitenskapsparadigmet  kan ikke beskrive og forklare meningsfylte interaksjoner mellom meningsfylte systemer. Men det meningstomme logisk-matematiske vitenskapsparadigmet kan brukes til å begrunne og forsvare  det nedarvede imperialistiske motivet om overordnet, sentralisert og standardisert system – selv om dette nedarvede imperialistiske motivet om overordnet, sentralisert og standardisert system strider mot evolusjonen og historiens erfaringer, de økologiske samspillene, den sosiale intelligensen og den nye teknologiens iboende logikk.

Vi tenker alle sammen intuitivt systemorientert i dagligspråket, slik vi også intuitivt tenker logisk og matematisk i dagliglivet. De meningstomme ekspertspråkene logikk og matematikk objektiverer informasjon om subjektive forhold og prosedyrer, men kan ikke beskrive og forklare systemer. Et system, eller en hvilken som helst objektiv enhet, er ikke summen av et per definisjon uendelig antall subjektive perspektiv eller forhold. Systemer identifiseres ved sin ide og sitt formål – og består av strukturer som begrenser og leder prosessene, slik at prosessene oppfyller ideen og formålet i utgangspunktet.

Med systemenes i ideer og formål følger det alltid en eller annen form for etikk og moralske forbilder. Etikken og de moralske forbildene fungerer som strukturene og prosessenes immunforsvar mot korrumperende  innflytelser, slik at ideen og formålet i utgangspunktet hele veien holdes i hevd. Etisk refleksjon og moralske forbilder er således essensielt i enhver systemanalyse.

Etikk og moralske forbilder er verdinøytrale begreper. Det finnes gode og dårlige etikker og moralske forbilder. Kvaliteten på den etiske refleksjonen og de moralske forbildene betinger kvaliteten på systemene – og på systemanalysen. Den meningsfylte systemtenkningen i det meningsfylte dagligspråket er således det høyeste nivå den mentale analysen kan oppnå.   Intuisjonen er mye raskere enn den mentale analysen. Intuisjon handler i stor grad om å gjenkjenne mønstre. Etterhvert som den identifiserte, selvbevisste og meningsfylte systemtenkningen utvikles i dagligspråket, blir det stadig enklere for oss å tolke og etterprøve våre intuisjoner.

Det meningstomme subjektivistiske og logisk-matematiske vitenskapsparadigmet objektiverer informasjon om subjektive forhold. Det er det meningsfylte dagligspråket som stiller logikk og matematikk inn i meningsfylte sammenhenger og forklarer den meningsfylte objektive virkeligheten. I den grad dette forholdet mellom logikk, matematikk og dagligspråket ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt og forstått, virker det subjektivistiske logisk-matematiske vitenskapsparadigmet forvirrende og fremmedgjørende på vår mentale oppfattelse av de naturlige, sosiale og kulturelle omgivelsene våre – noe politikerklassen og kommunikasjonsrådgiverne deres  vet å spille på når de slår velgerne i hodet med tall.

Det tverrfaglige systemvitenskapelige paradigmet som er i ferd med å avtegne seg involverer oss selv i den virkeligheten vi beskriver. Slik overkommer det tverrfaglige systemvitenskapelige paradigmet det logisk-matematiske vitenskapsparadigmets forvirrende og fremmedgjørende virkninger. Vi kan ikke forstå mennesket riktig uten å forstå naturen – og vice versa – og  vi kan ikke forstå individet riktig uten å forstå kulturen – og vice versa. Det tverrfaglige systemvitenskapelige paradigmet innebærer også å forstå og beskrive politikk, økonomi og næringsliv som systemutvikling. Det sier seg selv. Da må politikk, økonomi og næringsliv like selvsagt begrunnes som systemutvikling – med systemvitenskapelige begreper. Da trenger vi altså begreper og språk som hjelper oss å beskrive og tolke systemutviklingsprosesser som vi deltar i selv.

Da har jeg introdusert de sentrale begrepene og den rammefortellingen som denne fremstillingen i fortsettelsen skal benytte til å belyse og renske opp i de betente tilstandene i vår hjemlige politiske andedam. Jeg skal vise hvordan en systemvitenskapelig begrepsorden understøtter en konsistent systemtenkning hvor etikk og moral i en eller annen form representerer det uatskillelige meningsbærende aspektet av alle systemer og sub-systemer.  Etisk refleksjon og moralske forbilder i en eller annen forstand er altså essensielt i enhver vitenskapelig systemanalyse.

 

Les del 2

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.