Frykt og moralsk krise – Systemforståelse (del 1)

9
Detalj av St. Antonius' fristelse av Hieronimus Bosch
Johan Nygaard
Johan Nygaard

Den norske Statsministeren fronter den veletablerte frykten for at brexit skal gi ytterligere næring til den folkelige reaksjonen mot elitenes EU-prosjekt. Reaksjonære folkelige bevegelser kan da også være et fryktelig skremmende syn. Den folkelige reaksjonen retter seg mot de fryktelige virkningene av de europeiske elitenes nesten ubegripelige ideologiske forblindelse – den samme fryktelige forblindelsen som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i alle år har frontet her hjemme.

Nei til EU har hele veien innstendig advart mot denne høyst forutsigbare reaksjonen i sin argumentasjon mot den økologisk, sosialt og demokratisk nedbrytende finanskapitalistiske logikken og frihandelsekstremismen som rettsliggjøres i EU og EØS. I dag befinner EU seg i den dype og omfattende moralske krisen som Nei til EU advarte mot i 1994.

For dem som ikke lider av ideologisk forblindelse, er det altså åpenbart at denne moralske krisen har ligget i kortene hele veien. Det er den sosialt nedbrytende ideologien og politikken som også rettsliggjøres i den «dynamiske» EØS-prosessen her hjemme, som er årsak til denne moralske krisen. Derfor er EUs moralske krise også Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og EØS-tilhengernes moralske krise.

Løsningen på denne moralske krisen kan ikke være å holde med finanskapitalismen og elitene i EU i frykt for å bli slått i hardtkorn med  fremmedfrykt og rasistiske elementer i den folkelige reaksjonen. Det proaktive svaret på denne moralske krisen er å formulere en fornuftig og troverdig strategi for utviklingen av Norge frigjort fra EU-ideologien og EØS-avtalens forbannelser. Det har ikke reaksjonen kapasitet til. Da må fagfolkene, forskerne og folk i fagbevegelsen gå foran å vise vei.

Det handler om å gjenerobre folkestyret, og friheten til å utvikle en finanspolitikk, forvaltningspolitikk og strategisk næringspolitikk tilpasset norske forhold. Det handler om å slutte å leke butikk med velferdsstaten, og om å gjenopprette respekten for faglighet og arbeid.


Systemforståelse som mental hygiene i vitenskapelige og politiske sammenhenger

Av Johan Nygaard

Detalj av St. Antonius' fristelse av Hieronimus Bosch
Detalj av St. Antonius’ fristelse av Hieronimus Bosch

1.

I denne teksten skal jeg forsøke å renske litt opp i noen betente politiske problemstillinger som en politisk venstreside i indre oppløsning, tillike med en stadig mer kjepphøy og demoralisert høyreside, har store vanskeligheter med å håndtere på en skikkelig og anstendig måte. Det kan alle kjenne igjen. Dette aktualiserer behovet for mental hygiene.

Mental hygiene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å restrukturere en troverdig venstre eller høyre identitet i politikken. Spørsmålet er hvorvidt en restrukturert høyre- eller venstre identitet i det hele tatt er et troverdig svar på den sivilisasjonskrisen vi befinner oss i sammen nå.  For dette er en sivilisasjonskrise – og en evolusjonskrise.

Sivilisasjonskrisen handler om at  finanskapitalismens herjinger med realøkonomien og de statlige overbygningene i dag representerer imperialismens tidsalders siste groteske krampetrekninger. Dette er en tung formulering å fordøye. Men denne teksten rammes altså inn av dette forholdet. De fundamentale humanistiske og demokratiske idealene som legitimerer den vestlige sivilisasjonen er i disse dager under  konstant angrep av frykten og feighetens primitive maktlogikk. Frykten og feighetens primitive maktlogikk preger i dag både finanskapitalismen og politikerklassens virkelighetsforståelse – og setter et tilsvarende preg på den kollektive virkelighetsforståelsen. Evolusjonskrisen handler om vår mentale utvikling.

Det meningstomme, forvirrende og fremmedgjørende logisk-matematiske vitenskapsparadigmet  kan ikke beskrive og forklare meningsfylte interaksjoner mellom meningsfylte systemer. Men det meningstomme logisk-matematiske vitenskapsparadigmet kan brukes til å begrunne og forsvare  det nedarvede imperialistiske motivet om overordnet, sentralisert og standardisert system – selv om dette nedarvede imperialistiske motivet om overordnet, sentralisert og standardisert system strider mot evolusjonen og historiens erfaringer, de økologiske samspillene, den sosiale intelligensen og den nye teknologiens iboende logikk.

Vi tenker alle sammen intuitivt systemorientert i dagligspråket, slik vi også intuitivt tenker logisk og matematisk i dagliglivet. De meningstomme ekspertspråkene logikk og matematikk objektiverer informasjon om subjektive forhold og prosedyrer, men kan ikke beskrive og forklare systemer. Et system, eller en hvilken som helst objektiv enhet, er ikke summen av et per definisjon uendelig antall subjektive perspektiv eller forhold. Systemer identifiseres ved sin ide og sitt formål – og består av strukturer som begrenser og leder prosessene, slik at prosessene oppfyller ideen og formålet i utgangspunktet.

Med systemenes i ideer og formål følger det alltid en eller annen form for etikk og moralske forbilder. Etikken og de moralske forbildene fungerer som strukturene og prosessenes immunforsvar mot korrumperende  innflytelser, slik at ideen og formålet i utgangspunktet hele veien holdes i hevd. Etisk refleksjon og moralske forbilder er således essensielt i enhver systemanalyse.

Etikk og moralske forbilder er verdinøytrale begreper. Det finnes gode og dårlige etikker og moralske forbilder. Kvaliteten på den etiske refleksjonen og de moralske forbildene betinger kvaliteten på systemene – og på systemanalysen. Den meningsfylte systemtenkningen i det meningsfylte dagligspråket er således det høyeste nivå den mentale analysen kan oppnå.   Intuisjonen er mye raskere enn den mentale analysen. Intuisjon handler i stor grad om å gjenkjenne mønstre. Etterhvert som den identifiserte, selvbevisste og meningsfylte systemtenkningen utvikles i dagligspråket, blir det stadig enklere for oss å tolke og etterprøve våre intuisjoner.

Det meningstomme subjektivistiske og logisk-matematiske vitenskapsparadigmet objektiverer informasjon om subjektive forhold. Det er det meningsfylte dagligspråket som stiller logikk og matematikk inn i meningsfylte sammenhenger og forklarer den meningsfylte objektive virkeligheten. I den grad dette forholdet mellom logikk, matematikk og dagligspråket ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt og forstått, virker det subjektivistiske logisk-matematiske vitenskapsparadigmet forvirrende og fremmedgjørende på vår mentale oppfattelse av de naturlige, sosiale og kulturelle omgivelsene våre – noe politikerklassen og kommunikasjonsrådgiverne deres  vet å spille på når de slår velgerne i hodet med tall.

Det tverrfaglige systemvitenskapelige paradigmet som er i ferd med å avtegne seg involverer oss selv i den virkeligheten vi beskriver. Slik overkommer det tverrfaglige systemvitenskapelige paradigmet det logisk-matematiske vitenskapsparadigmets forvirrende og fremmedgjørende virkninger. Vi kan ikke forstå mennesket riktig uten å forstå naturen – og vice versa – og  vi kan ikke forstå individet riktig uten å forstå kulturen – og vice versa. Det tverrfaglige systemvitenskapelige paradigmet innebærer også å forstå og beskrive politikk, økonomi og næringsliv som systemutvikling. Det sier seg selv. Da må politikk, økonomi og næringsliv like selvsagt begrunnes som systemutvikling – med systemvitenskapelige begreper. Da trenger vi altså begreper og språk som hjelper oss å beskrive og tolke systemutviklingsprosesser som vi deltar i selv.

Da har jeg introdusert de sentrale begrepene og den rammefortellingen som denne fremstillingen i fortsettelsen skal benytte til å belyse og renske opp i de betente tilstandene i vår hjemlige politiske andedam. Jeg skal vise hvordan en systemvitenskapelig begrepsorden understøtter en konsistent systemtenkning hvor etikk og moral i en eller annen form representerer det uatskillelige meningsbærende aspektet av alle systemer og sub-systemer.  Etisk refleksjon og moralske forbilder i en eller annen forstand er altså essensielt i enhver vitenskapelig systemanalyse.

 

Les del 2

 

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Ikke ta det som kritikk, men det er ikke rart at folk ikke tør kommentere et så vanskelig emne.

    «Den meningsfylte systemtenkningen i det meningsfylte dagligspråket er således det høyeste nivå den mentale analysen kan oppnå.»

    Det er vel denne tankegangen som ligger bak prinsippet i Norge, om at lekdommere er øverste autoritet i form av sedvanen de skaper?

    Det blir ikke noe mer rettferdig om begreper og prinsipper gjøres så vanskelig at man må ha et akademisk presteskap til å skille rett fra galt, da de vil bruke monopolet til å mele sin egen kake.

    Hornalister og ytringsfrihet er et godt eksempel, da avansert teologi tilsier at det ytringsfrihet når de prostituerte lyver, mobber og henger ut folk i gammelmedia, mens det er sensurertbart hat når ofrene tar igjen på twitter.

    • Det er ikke noe vanskelig emne – alle gode barnebøker handler om dette. Det er bare at når akademikere skal kommunisere med andre akademikere, må de skrive på denne måten. Det Johan Nygaard gjør her er å forsøke å skape et paradigme for å forklare virkeligheten til folk som aldri tror noe før de har lest det. Jeg vet, jeg er gift med en.

      • Jeg håper bare Nygaar’n kommer i fra det med formidlingsevnen i behold. For han kan skrive tydelig, det vet jeg fra KK.

  2. Johan Nygaards artikler her er fulle av kunnskaper og i beste mening edel tenkning. Men har det noe med realisme å gjøre? Allerede nå forteller britiske media oss at volden,rasistisk vold,eksploderer på gatene i England.
    I og med at europeere statistisk føder 1 og et halvt barn og tredje verden folket føder fem og seks,forteller demografene oss,så vil afro-asiater allerede om cirka-15-20 år gjøre den opprinnelige befolkningen i England til en minoritet i eget land.
    Tror man at denne kollisjonen av interesser vil kunne løses med flere anti-rasistiske senter,import av Rødt,Lars Gule og Berglund Steen og desslike? Samt parlamentariske «tiltak»?
    Tror man at den afro-asiatiske volden vil bli noe mindre barbarisk enn den «folkelige reaksjonen». En kan jo lese fagmann på slikt,Franz Fanon, som hevdet at slavens mål ikke var frihet, men å ta slaveholderens plass.
    Nå kan de som ønsker fyre løs med skjellsord,værsågod.
    Hvis de tror det hjelper noe.

    • Hva er den afri-asatiske volden? Er det den du finner på Grønland? Eller er det den du ser når fattige og desperate ungdommer blir pressa til grensen?
      Jeg skal innrømme at det er langt mellom muslimene her i bygda, men jeg har da jobbet med muslimer siden midten av 70-tallet.
      Jeg har frekventert muslimske spisesteder, og alltid blitt tatt godt vare på. Jeg har vært på besøk i muslimske land, og aldri følt meg utrygg. De aller første møtene mine var som 15-årig stray-cat, alene med et halvt dusin pakistanske bondegutter og et digert barskap – det gikk bra det og.
      Jeg har opplevd min andel overgrep- man aldri fra noen muslim.

      At våre foresatte har gjort sitt ytterste for å skape radikale islamister, burde være god nok grunn til å moderere adjektivene litt – synes nå jeg.
      http://newsrescue.com/genesis-of-islamic-radicalism-the-us-textbook-project-that-taught-afghan-children-terror/
      Barbarisk virkelig!

      • «Hva er den afri-asatiske volden?»

        Jeg tror du er smart nok til å lyve for deg selv her, da posten din er noe politisk korrekt dritt.

        At dere på solsiden som vet om paradigmer, er så uvitende om forskjellene i den virkelige verden, er skremmende, men 100% å forvente, for oss med kjennskap til akademikere.

        • Det som er dritt for deg, er erfaring for meg. Og selv en blind høne kan være politisk korrekt innimellom.

          Ja, jeg lever på solsiden – ingen har sluppet bomber i hodet mitt ennå. Jeg kan fortsatt kalle huset jeg bor i «mitt eget», og jeg må gå en halv kilometer for å støte på nærmeste nabo – men hun er afrikaner da.
          Så har jeg ei filipinsk svigermor, og en muslimsk syrer til svigersønn. Han har jeg bare truffet på Skype, da han ikke har en snøballs sjanse i h…. til å komme hit. Ikke for at han vil det heller – ikke etter at datteren min har gitt han en realitetsorientering.

          Min erfaring gjennom snart 60 år er at menneskelige egenskaper er temmelig likt fordelt, nesten uansett hvordan du deler dem i grupper. Det finnes gærninger innenfor alle religioner, og vi har alltid hatt en egen evne til å skape Gud om i vårt bilde, slik at vi ikke skulle ha noen restriksjoner på å følge dem – gærningene.Jeg kan heller ikke se at ateister og humanister har lykkes noe bedre.

          Når vi her diskuterer hvordan eliten bruker alle midler for å holde kontrollen over oss, har det ikke streifet deg at de gjerne ser at vi gir muslimene skylda? Du forstår vel at de ikke har skylda for de økonomiske nedgangstidene, men heller er et symptom?
          Har du ikke fått med deg at vi diskuterer hvordan eliten bomber fysisk og økonomisk hjemstedene til de som kommer hit?
          Jeg er helt sikker på at det store flertallet av afri-asiater ville ha dratt hjem på dagen, hvis de kunne.

          Du kan jo spørre dem.

  3. AnneBrit: jeg skjønner det skal være polemikk det der med Grønland, men jeg skriver om den voksende volden i britiske storbyer som er grundig dokumentert i bøker og videoer.

    • Du skriver om «afro-asiatiske volden» som om den skulle skille seg fra annen vold. Hva med den protestantiske volden, eller den katolske? Barbarisk, ja. Vi blir alle barbarer, når vi blir pressa nok. Lenker, please?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.