Folket sier NEI til Sanners masterplan

Folkeavstemningene om kommunesammenslåing 6. juni 2016 ble en ny svart supermandag for Jan Tore Sanner.

Ved hjelp av pisk og gulrot har kommunalministeren forsøkt å presse kommunene til å godta hans kongstanke om å skape store og angivelig “robuste” kommuner. Men folkets tale er klar. NRKs oversikt viser at 182 kommuner har hatt folkeavstemning så langt. Av dem har nærmere 70 prosent endt med nei-flertall.

På Sørlandet har folket sagt et klart og tydelig NEI til “nye Kristiansand”. Songdalen (55,4%), Søgne (62,5%), Birkenes (63,1%) og Lillesand (66%) sa nei.

folkeavstemning kommuner

NRKs oversikt over resultatet av folkeavstemningene pr. 7. juni 2016

23. mai gikk det ikke stort likere for Sanner i Hordaland. Det ble flertall mot sammenslåing i Fedje (83 prosent), Gulen (57 prosent), Austrheim (73 prosent), Modalen (96 prosent) og Masfjorden (73 prosent). Det jevneste resultatet kom i Meland kommune, der 50,9 prosent sier nei til storkommune.

Jan Tore Sanners plan handler ikke om at ting skal bli bedre for folk, eller at det finnes noen dokumentasjon på at disse sammenslåingene er nyttige og nødvendige. Det er helt andre drivkrefter bak Sanners maniske kampanje for å nedlegge norske småkommuner og skape disse storkommunene som folk åpenbart ikke vil ha. Som Roar Eilertsen i De Facto sa i et foredrag om velferdssaten (pdf):

I Norge og Skandinavia har de private selskapenes interesse for å legge inn anbud på offentlige oppdrag blitt mindre de siste årene, fordi man ikke tjener penger på kontrakter som er på det nivået det offentlige selv driver for i dag. Kommunesammenslåinger (for å utløse stordriftsfordeler) og sjekksystemer (for å toppe opp inntektssiden med egenandeler fra brukerne), er nå de nye grepene som skal få fart i privatiseringen i Skandinavia.

Gjennom privatisering av offentlige tjenester har den “rødgrønne” og den blå regjeringa skapt en klasse av storprofittører og snyltere som tjener bokstavelig talt milliarder på sine sugerør inn i de offentlige tjenestene. Men nå har de problemer med å øke profitten ytterligere. Derfor vil de ha disse store enhetene som de håper vil gi ny fart i privatiseringa og nye milliarder i fortjeneste til bakmennene.

Dagsavisen skrev i november 2009:

Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 har kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner økt fra 9,7 til 14,6 milliarder kroner. Det viser kommunenes egen rapportering til staten (KOSTRA-tallene).

Og Dagsavisen slår fast at det er like mye kjøp av private omsorgstjenester i kommuner med rød-grønt styre som i dem med blå ordførere.

De siste fem årene av det rød-grønne styret har sju kommersielle aktører i barnevernet hatt en fortjeneste på 550 millioner kroner. Det er Aftenposten som slår fast dette, og avisa skriver:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. Faktum er at privatiseringa og avviklinga av velferdsstaten har vært en lagtempo i flere etapper der “rødgrønne” og blå har vekslet på å dra, men der målet hele tida har vært å avvikle det offentlige tjenestetilbudet og overlate det til en klasse ev nyrike og til multinasjonale konserner, slik som AdolfsenGroup, som har en omsetning i 2015 på 7 milliarder og 12.000 ansatte.

Adolfsen-imperiet har vokst seg stort på privatiseringa. Brorparten av deres milliardinntekter kommer fra det offentlige. Det er skattepenger kanalisert over i private pengebinger. Selskapet driver barnehager, barnevernsinstitusjoner, eldreomsorg, sjukehus, arbeidsformidling, ikke minst av leger, eiendom, hoteller, cruisevirksomhet, og siden 2014 også asylmottak.

Ved å oppmuntre, presse og eventuelt tvinge kommunene til sammenslåing vil Jan Tore Sanner og regjeringa få ytterligere fart på denne prosessen – til glede for vennene sine i den nye snylterklassen. Men Sanners problem er at det norske folket ikke vil ha hans medisin. Og til det svarer Sanner, at da kan vi tvinge dem.

Atle Rostad, rådgiver i For velferdsstaten skriver:

NHOs forrige leder, John G. Bernander, uttalte følgende til Kommunal Rapport 05.01.2012: ”Større kommuner vil gi et bedre marked for bedrifter som skal selge varer og tjenester til kommunene. Derfor er en sammenslåingsreform viktig for næringslivet”. Da det ble klart at Sanners ekspertutvalg anbefalte en kommunal minstestørrelse på 15-20.000 innbyggere, kunne ikke administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service holde begeistringen tilbake, og gledet seg over utsikten til bedre muligheter for private velferdsbedrifter”.

Og det er det det hele handler om.

  8 kommentarer til “Folket sier NEI til Sanners masterplan

  1. Olav Boye
    7. juni 2016 klokka 11:57

    Ennå en bra artikkel fra Pål Steigan. Se til Danmark for å se hvor galt det har gått med kommunesammenslåingene. Pål kaller det Sanners masterplan. Det er faktisk EUs masterplan, for å lage større enheter med mindre folkestyre og mer privatisering av offentlige tjenester. EUs virkelige masterplan er å få et Europa med et par hundre regioner, som skal erstatte de nåværende nasjonalstatene. Europeernes nasjonalfølelse skal knyttes til en euronasjonalisme, som i en maktpolitisk og imperialistisk setting er en særdeles dårlig løsning. Sånn blir det når en har USA som modell for sin politiske utvikling.

  2. jostein Bjoerkmo2
    7. juni 2016 klokka 15:05

    Hvor mange land holder de på med dette i? Jeg fikk med meg at det foregår i Frankrike.

    • ragnhild j.
      7. juni 2016 klokka 18:15

      I Sverige leste jeg tidligere at de skulle slå sammen hele 70 kommuner til en region. Så der er de også i farta. Ja, det er EU tilpasnng, helt åpenbart, men som Steigan er inne på; sugerørgjengene tilgodeses jo i samme slengen.

  3. Knut henning Thygesen
    7. juni 2016 klokka 18:01

    Bra Pål. Jeg har jobba mye med reformen fra min kommunepolitikerposisjon. Jeg husker jeg sa det som du her skriver i en samling med ordførere og varaordføreren for et par år siden. De ville ikke høre snakk om sånt. Jeg sa at sånt er Viktig å si. Til slutt tillot de meg å snakke om det. Noen syntes til og med det hadde noe for seg etter hvert 🙂

  4. Knut henning Thygesen
    7. juni 2016 klokka 18:08

    Et poeng: Kommunestrukturreformen har de prøvd å kalle “Demokratireformen” Men, når kommunale tjenester privatiseres, løftes ansvarsområder i stor grad ut av de folkevalgte organene og over i private selskaper. De flyttes fra offentlighetsloven og kommuneloven over i aksjeloven med klare begrensninger for innsyn, mindre åpenhet og andre krav til fortjeneste.

    • AnneBrit
      12. juni 2016 klokka 23:41

      En grunn til at de sikler slik over dette feltet, er ved siden av å være en av de siste skanser for utbytting, også er en kilde til evig fortjeneste. Eldreomsorg, barnevern, fengsel og korreksjonsindustri, det er et hav av muligheter. Skulle en kilde tørke opp, er det bare å få innført noen nye lover.
      Innføre nye lover er noe politikere liker godt, og noe mange av mine venstreorienterte venner har et religiøst forhold til. Og så mange jobber det skaper! I privat sektor! Eller var det offentlig?

  5. Ullern
    8. juni 2016 klokka 05:30

    “Folket sier NEI til Sanners masterplan”. “Folkeavstemningene om kommunesammenslåing 6. juni 2016 ble en ny svart supermandag”

    “[U]tsikten til ”bedre muligheter for private velferdsbedrifter” [-] det er det det hele handler om.”

    Nok en kortfattet, velfundert blinkskudd-analyse fra Steigan. – Olav Boyes kommentar over er også viktig tillegg, for det europeiske/internasjonale perspektivet.

    Det viktige å merke seg blir at folket i praksis skjønner og ser hva som foregår, og motsetter seg det straks sjansen finnes. Det gir grunn til optimisme. – Avdemokratisering møter sunn motstand.

    Neste trinn blir å avvikle nyliberalismen i kommuneøkonomiene, ved å peke på at fellesskapseide – offentlige – løsninger faktisk i sum koster samfunnet mindre, og gir bedre styring med skattekronene våre. Pluss bedre styring med løsningene. – Hvilket også vil si mindre gråkorrupsjon (etisk tvilsomme transaksjoner som er vanskelig formelt angripelige som illegale) av alle slag.

    Glem ikke grunnbetydningen av ordet “skatt”: “Samling kostbarheter”. – Skattekronene er bokstavelig talt “skatten vår” – kostbarheter vi møysommelig har samlet sammen. Å bare gi skatten vår til private selskaper og personer uten å beholde eierskapet til “skatten vår”, er dårlig “husholderskap”, dvs. like bokstavelig talt dårlig fellesskaps-økonomi.

    All makt til folket. – Folket, det er oss. Ingen over, alle ved siden.

Legg inn en kommentar