oss 150 kroner!
I helga gikk Italia mann av huse for å stemme over regjeringas forslag til en omstridt reform av rettsvesenet (giustizia-reformen). Regjeringa under statsminister Giorgia Meloni hadde fått loven vedtatt i parlamentet høsten 2025. Men siden det var en endring i grunnloven, måtte den bekreftes gjennom folkeavstemning (confermativo referendum etter artikkel 138 i den italienske grunnloven). Og Meloni gikk på et markant nederlag.
Hovedpunktene i forslaget var:
- Separasjon av karrierer mellom dommere (giudici) og påtalemyndighet/prokuratorer (pubblici ministeri). I dag kan de bytte roller og utdannes sammen. Reformen ville tvinge dem til å velge én bane tidlig og holde dem adskilt for å øke uavhengighet og unngå «politisk påvirkning».
- Deling av det selvstyrende organet for dommere og påtalemyndighet (CSM – Consiglio Superiore della Magistratura) i to separate råd.
- Opprettelse av en ny høy disiplinærdomstol (Corte disciplinare) for å behandle feil og disiplinærsaker mot dommere og påtalemyndighet.
- Andre mindre endringer i utnevnelser og tilsyn for å gjøre rettsvesenet mer «ansvarlig» og mindre politisert, ifølge regjeringa.
Regjeringas argument (JA-sida):
Reformen skulle gjøre rettsvesenet mer effektivt, upartisk og mindre preget av interne «klaner» eller politiske fraksjoner. Meloni og justisminister Nordio hevdet at det ville styrke tilliten til domstolene og redusere politisk motivert bruk av rettsapparatet (spesielt relevant i Italia, der rettssaker mot politikere har vært vanlig).
Motstandernes argument (NEI-sida, støttet av venstresida, dommerforeninger og sentrum-venstre):
Endringene ville undergrave domstolenes uavhengighet, gi regjeringen mer kontroll over utnevnelser og disiplin, og svekke rettssikkerheten. Kritikerne fryktet at det var et angrep på et av verdens mest uavhengige (men trege) rettsvesener.
Velgerne sa nei til reformen med et klart flertall
Nei (No) vant klart med 53,7 % av stemmene (noen kilder oppgir nøyaktig 53,74 % eller 53,56–53,78 % avhengig av tidspunkt for telling, men det stabiliserte seg rundt 53,7 % nasjonalt).Ja (Sì) fikk 46,3 % (ofte rapportert som 46,26–46,4 %).
På dette kartet er ja-provinsene markert med blått og nei-provinsene markert med rødt:
Det er stort sett det «østerrikske» Nord-Italia som stemte ja sammen med provinsene rundt Roma. Storbyene stemte stort sett nei. Valgdeltakelsen var høy, ca. 59%.
