ABC Nyheter siterer reaksjonen fra Liv Signe Navarsete (SP) da Fremskrittspartiets leder Siv Jensen med varmt forsvar i Stortinget for avtale om å legge norsk finanstilsyn under overvåkingsorganet ESA i Brussel. Siv Jensen sa:
– Det handler ikke om selvråderetten eller hvordan Norge skal regulere norsk finansnæring, det handler om hvordan vi skal føre et effektivt tilsyn med finansinstitusjonene både her hjemme og i hele det europeiske markedet.
Navarsetes kommentar til dette var kontant på Facebook: «Frekt!» Fra Stortingets talerstol sa hun:
– Jeg syns jeg hørte statsråden sa at det ikke skal avstås suverenitet, men denne saka skal jo behandles spesielt av Stortinget nettopp fordi det handler om en stor avståelse av suverenitet!
Saken er at regjeringen selv konstaterer at forslaget innebærer så alvorlig for avståelse av myndighet, at den må behandles etter Grunnlovens §115. Paragrafen sier at det må minst 3/4 flertall til i Stortinget for å overføre myndighet til internasjonale organer, og det skal det bare kunne skje på et avgrenset område.
SP-leder Trygve Slagsvold Vedum sa:
– Det er grundigere prosesser i Stortinget for hvor et veikryss skal legges, enn den største suverenitetsavståelsen på lang tid. Og det etter sterkt press fra Fremskrittspartiet og Høyre i regjering, sa Slagsvold Vedum.
Det både regjeringa og Arbeiderpartiet holder tett om er at dette å legge Norge inn under finanstilsynet til EU er blitt en hastesak fordi finanskapitalen i EU, og dermed EU-kommisjonen ønsker snarest mulig å få kontroll over finansene i medlemslanda.
Sjefene for Bundesbank og Banque de France skrev i vinter en felles artikkel i Süddeutsche Zeitung der de gikk sterkt inn for at det må opprettes et felles europeisk finansdepartement, som får myndighet til å overstyre nasjonale parlamenter.
Deutsche Wirtschaft Nachrichten skriver at dette forslaget i virkeligheten er et første skritt i planen om å opprette en eurostat.
De fem (!) presidentene i EU har lagt fram en plan for avskaffelse av demokratiet i Europa innen 2025, og første skritt blir tatt 1. juli 2015. Planen består av tre ledd:
- Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
- Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
- Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.
Et felles finanstilsyn er en forutsetning for at denne planen skal kunne gjennomføres.