Møkkagraver i Kardemomme by

0

Skribenten Ronny Kjelsberg har viet min blogg steigan.no en tosiders artikkel i Klassekampen 23. april. Det har ført til en masse nye lesere og veldig mye støtte fra fjern og nær, så jeg må si meg takknemlig for dette. Det er riktignok en rekke unøyaktigheter og feil i oppslaget, men slik er det vel i en travel avishverdag. Avisa skriver for eksempel at jeg hevder at bloggen har hundretusener av lesere. Det har jeg aldri sagt. Det korrekte er at det var 2 millioner nedlastinger i 2015 og at de tre mest leste artiklene er lastet ned ca. 50.000 ganger hver. Men vi får jo håpe at Klassekampen en dag får rett.

kardemomme by

Ingen klassekamp i Kjelsbergs verden

Ronny Kjelsberg skrev i 2014 pamfletten Sosialisme på norsk. Det er første gang jeg leser en tekst om sosialisme hvor ingen av de følgende begrepene er med: undertrykking, arbeiderklasse, klassekamp, kapitallist, borgerskap, finanskapital, overklasse og sosialdemokrati. I Kjelsbergs verden er det ikke klasser og klassekamp. I hans verden rår Kardemommeloven.

Multimilliardæren Warren Buffet har sagt at “Det pågår en klassekrig der ute, og det er min klasse – de superrike – som vinner.” En slik forståelse finnes det ikke rom for hos Kjelsberg. Så når jeg avslører de 0,01% og deres tamme politikere, deres løgner, renkespill og brutale kamp mot de 99%, så kan ikke Kjelsberg forstå det annet enn som konspirasjonsteorier. I hans verden foregår alt slik det er beskrevet i samfunnslære for barnetrinnet.

Det pussige med Kjelsbergs artikkel er at han gang på gang forsvarer de rike og mektige mot det han oppfatter som urimelig kritikk fra min side. Han rekker på de to sidene å forsvare Hillary Clinton, Google, vestlig etterretning og François Hollande mot mine angivelige “konspirasjonsteorier” om dem.

I Kjelsbergs Kardemommeby foregår det nemlig ingen sammensvergelser eller konspirasjoner, i motsetning til i virkelighetens verden. Da den store italienske maktskribenten Niccolò Macchiavelli skrev hovedverket Fyrsten, viet han et helt kapittel til konspirasjonen. I det hele tatt er det umulig å forstå Italias historie hvis man ikke ser på hvordan de rike og mektige hele tida har konspirert, fra mordet på Cæsar, til den pavefinansierte Pazzi-sammensvergelsen mot Mediciene i 1478 til P2-losjen, drapet på Aldo Moro, samspillet mellom fascistene i Ordine Nuovo, staten, mafiaen og CIA på søtti- og åttitallet. To italienske statsledere er dømt for sammensvergelser mot staten, og generalsekretæren i Berlusconis parti, Marcello dell’Utri, for det samme.

Hvis vi først skal snakke om “konspirasjonsteoretikere”, så må jo president Eisenhower være den fremste av dem alle. I sin avskjedstale til det amerikanske folket advarte han mot de than kalte “det militær-industrielle komplekset” som ifølge ham utgjorde en alvorlig trussel mot demokratiet og de demokratiske prosessene.

Kjelsberg kritiserer meg for feil kildebruk. Men det går fram av teksten at Kjelsberg sjøl sjusker med kildebruken. Han kritiserer meg for eksempel for å bruke nettportalen globalresearch som kilde. Når han skal belegge dette, viser han ikke til noe jeg har skrevet, men til en av mine gjesteskribenter. Jeg er stolt av å ha mange dyktige gjesteskribenter. Henning Mankell har publisert hos meg, det samme har Jan Myrdal, Deeyah Khan, Stein Ørnhøi, Gert Nygårdshaug, Hallvard Bakke og over 50 andre dyktige folk. Alle er nødvendigvis ikke enige med meg i alt mulig, eller med hverandre. Men hvordan kan en perifer kildebruk hos en av dem brukes til å angripe meg? Kjelsberg mener man må sky globalresearch som pesten. Mulig det, jeg har ikke sett argumentene for det, men jeg ser at Ralph Nader, Pepe Escobar, Robert Parry, Seymour Hersh, John Pilger og Glenn Greenwald har publisert der, så det er litt av en gjeng skribenter som i så fall skal settes på index.

Terroren, jihadistene og sikkerhetstjenestene

La meg ta et par av Kjelsbergs eksempler. Han tar for seg min artikkel Brussel – var det falsk flagg?, men klarer ikke å gjengi den riktig. Min konklusjon er at terroraksjonen i Brussel etter definisjonen ikke var falsk flagg, fordi den ble utført av jihadister som også tok ansvaret for den. Det jeg derimot reiste spørsmålet om er hvordan det er mulig at kjente terrorister kan reise fram og tilbake gjennom Europa uten å bli hindret, hvordan belgisk etterretning kunne kjenne til aksjonen på forhånd uten å gjøre noe, hvordan IS-tilhengere, inklusive hovedmannen, kan ha fått jobbe på flyplassen i årevis uten at noe har skjedd. Mine kilder er New York Times, De Standaard og Haaretz. Jeg har lenket til disse artiklene, og jeg kan ikke se at Kjelsberg har tatt meg i en eneste feil. Jeg skriver at alt dette umulig bare kan skyldes massiv inkompetanse, men jeg trekker ingen slutning om hva det kan være.

Kjelsberg skriver at “den eneste logiske konklusjonen at vestlige etterretning lar IS gjennomføre terroraksjoner fordi de selv står bak IS, og de gjør det på vegne av noen uuttalte krefter som ønsker å spre kaos.” Denne utlegninga er ikke min, og den følger ikke av det jeg skriver. Kongen av Jordan sa til amerikanske kongressmedlemmer at Tyrkias president sender terrorister til Europa. Kanskje han har rett i det, ikke vet jeg. Men at en angivelig sosialist mener at det er uberettiget å reise spørsmål om hva dette er, er nokså rart.

Feil om vitenskapene – unnskylder Hollande

Så kommer forskeren Kjelsberg og belærer oss i vitenskapelig metode. Han skriver: ”Det finnes teorier som kan avvises uten motbevis. Det er teorier det ikke er ført noe overbevisende bevis for.”

Feil. Det fins masser av eksempler på at teorier ble lansert og at det gikk mange år før de ble verifisert. (Den generelle relativitetsteorien, sorte hull, oppdagelsen av Neptun, oppdagelsen av neutrinoet, genomet i «the double helix», kvarkene, tektoniske plater). Da fattern studerte geografi på Blindern på trettitallet ble teorien om de tektoniske platene latterliggjort i forelesninger.

Kjelsberg tar for seg min artikkel Hollande vil forby konspirasjonsteorier, og dels misliker han at jeg har hentet forelegget fra Voltairenet, som er enda en nettportal han vil ha på index. Og dels mener han at jeg er urimelig mot Hollande. Men faktum er jo at det under Hollande har vært en voldsom innskrenkning av de demokratiske rettighetene i Frankrike. Det begynte under forgjengeren Sarkozy, med en lov i 2010 som ifølge Der Spiegel ville gi myndighetene en enestående kontroll og mulighet til sensur og overvåking. Hollande brukte terroraksjonen mot Charlie Hebdo for å fremme en kraftig innskrenkning av ytringsfriheten. I løpet av 2015 ble unntakslovene skrevet inn i den franske grunnloven. 1. juli 2015 skrev Le Monde at Sarkozy og Hollande hadde autorisert en svært omfattende overvåking av internett. I november 2015 informerte Frankrike Europarådet om at de nye lovene innebar ”en delvis suspensjon av menneskerettighetene”. At Kjelsberg så føler seg kallet til å være Hollandes hvite ridder, får være opp til ham.

muckrakers

Møkkagraverne

I 1988 utga daværende KK-redaktør Sigurd Allern boka Møkkagravere & den kritiske tradisjonen, der han framholdt den amerikanske muckrakerjournalistikken som forbilde, og KK gikk i spissen for dette. Vi hadde folk som Geir Imset, Kjell Gjerseth, Alf Skjeseth og Jon Michelet som sto for noe av den beste gravejournalistikken vi har sett i Norge. KK driver ikke lenger med sånt, så da får andre ta den jobben. På bloggen sin skrev Kjelsberg: ”Jeg anbefaler alle å holde seg unna, og å – om man må lenke – bruk verktøy som gjør at siden ikke blir promotert ytterligere.”  Denne boikottoppfordringa er utelatt i KK-artikkelen, og den hadde ikke tatt seg så godt ut for en redaktør som har fått Fritt Ords pris.

Jeg er ikke konspirasjonsteoretiker. Jeg er møkkagraver, og dessverre er det svært mye dritt å grave i når våre herskere lager falske påskudd til krig, juge om pengetransaksjoner og pøser offentlige midler over i djupe private lommer. Så jeg kan love mine lesere at jeg vil fortsette den jobben.

Pål Steigan


 

En forkortet utgave av denne artikkelen står på debattsida i Klassekampen 30. april 2016

 

 

 

Forrige artikkelHvem eier Schibsted – del 2
Neste artikkelSosial eksplosjon i Frankrike?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).