Massemigrasjon som forretningsmodell

35
Illustrasjon til WEFs agenda for massemigrasjon

Massemigrasjon er et av de store temaene på den internasjonale dagsordenen, og at den politiske striden om migrasjonen hardner til, kan det ikke være tvil om. Det er noen som ikke er i tvil om sin holdning til massemigrasjon, og det er den internasjonale milliardærklubben World Economic Forum. De ønsker ikke bare migrasjon, de ønsker mest mulig av den, og de mener at det er mye å tjene på den. De snakker simpelthen om The Business Case for Migration.

Illustrasjon til WEFs agenda for massemigrasjon
Illustrasjon til WEFs agenda for massemigrasjon

Hvem er World Economic Forum?

World Economic Forum er en privat stiftelse grunnlagt av 1000 internasjonale selskaper med mer enn 5 milliarder dollar i omsetning.

På WEFs hjemmesider kan vi lese hvem som er strategiske partnere, og blant dem finner vi:  JPMorgan Chase & Co., GE, Volkswagen AG, HSBC Holdings Plc, Chevron Corporation, Citi, Allianz SE, Bank of America Corporation, Microsoft Corporation, Nestlé SA, Google.

WEF sier om seg sjøl at:

The World Economic Forum, committed to improving the state of the world, is the International Organization for Public-Private Cooperation.

The Forum engages the foremost political, business and other leaders of society to shape global, regional and industry agendas.

WEF ønsker simpelthen «å forbedre verden», slik det fortoner seg best fra synspunktet til de 1000 rikeste selskapene.

I statuttene heter det at

The Foundation is an international organization integrating leaders from business, governments, academia and society at large into a global community committed to improving the state of the world. To achieve its mission, the Foundation acts as a catalyst for thought leadership and action mainly in the form of public-private partnerships. For this purpose, the Foundation identifies issues on the global, regional and industry agendas, seeks solutions and, wherever possible, creates partnerships for action.

Gjennom WEF vil altså verdens 1000 rikeste selskaper skape en plattform for å forandre verden med sikte på mer «offentlig-privat partnerskap» (også kalt privatisering). De vil definere viktige politikkområder, finne løsninger (som de synes er fordelaktige) og skape grunnlag for å gjennomføre dem (så langt de greier).

Jeg har kalt det årlige møtet i WEF i Davos for Monopolkapitalens verdenskongress, og det er vel ikke så langt unna sannheten.

world economic forum

The Business Case for Migration

Migrasjonen er blitt behandlet på flere møter i WEF, og det er svært entydig hva millliardærklubben mener om dette spørsmålet. På konferansen i 2013 var massemigrasjon et hovedtema og forumets linje ble nedfelt i et dokument som har den talende tittelen The Business Case for Migration.

I konklusjonen sies det:

It is an unexceptionable fact that well-managed migration policies can contribute to national, regional and global economic growth. Migrants at both ends of the skills spectrum can play a role – by doing work that locals are unwilling to do (even during recession), as well as doing work that locals cannot do because they lack the skills. The competitiveness of companies, on which most modern economies depend, can clearly be enhanced by migrants and migration. Restrictive and inflexible government policies put companies at risk of losing out in the global competition for limited skills and can undermine their overall competitiveness. Moreover, migrants are big business – both as entrepreneurs who create work, and as consumers  who create demand.

Altså: Kapitalen trenger migrantene, både de som har spesialkompetanse og de som er villige til å gjøre arbeid som den lokale arbeidskrafta ikke er villig til å gjøre. (Retorisk tilføyelse: kanskje uviljen for eksempel kommer av dårlig lønn eller dårlige arbeidsforhold?)

The World Economic Forum’s Global Agenda Council on Migration provides a microcosm of how a coalition can be developed to promote migration. The private sector has interests in accessing talent from around the world and developing new markets. Governments, in the interest of business competitiveness and economic growth, need to change the tone of the debate and make the case for migration. Civil society and the international community, as guardians of decent work and migrants’ rights, must see themselves as partners of the private sector. Bringing together these stakeholders, along with migrants themselves, for an honest and objective debate is imperative to establish effective migration policy.

WEF mener at privat sektor, det vil si kapitalistene, er interessert i å sikre seg talent fra hele verden, og da er migrasjon en nødvendighet. Derfor mener de at regjeringene må sørge for at det blir en positiv holdning til migrasjon («forandre tonen i debatten») og at det sivile samfunnet må sørge for anstendige vilkår for migrantene.

Soros og Schäuble på World Economic Forum
Soros og Schäuble på World Economic Forum

Konsekvent nyliberalisme

Det er ikke noe oppsiktsvekkende i at milliardærklubben ønsker massemigrasjon. De 1000 største selskapene i verden opererer globalt. For dem er nasjonalstater mer å se på som hindringer enn som fordelaktige. De ønsker størst mulig tilgang til alle ressurser over alt, når som helst, enten det gjelder råvarer, energi, matjord, vann – eller arbeidskraft. For dem er folk brikker som skal måkes fram og tilbake over jordkloden etter hvor det er mest behov for dem.

Dette er nyliberalisme av den moderne globalistiske typen. Det er den samme tenkninga som ligger bak avtaler som TTIP og TISA, de globale korporasjonenes interesser skal stå i første rekke.

En stor ulempe med nasjonalstater, sett fra milliardærenes side, er at de kan sørge for nasjonal, demokratisk kontroll av arbeidsmarkeder, råvarer og ressurser. Dette er uakseptable hindringer sett fra korporasjonenes ståsted.

De røde tallene viser amerikanske militærøvelser i 2012. De svarte tallene viser treningsprogrammer.
De røde tallene viser amerikanske militærøvelser i 2012. De svarte tallene viser treningsprogrammer.

Den nye plyndringa av Afrika

Som jeg har vist tidligere står vi foran en ny runde av kolonialistisk plyndring av Afrika. Massemigrasjonen spiller en rolle i denne sammenhengen. Korporasjonene ønsker å sikre seg Afrikas enorme naturressurser, enten det gjelder olje, gass, gull, uran, fosfat, gener, vann, matjord osv. For å sikre seg dette, er de klare for kriger. Det er derfor USA har skapt Africom, og det er derfor også EU er klare for flere militære eventyr i Afrika. Disse krigene fører allerede til massemigrasjon. Det samme gjør den ekstreme utplyndringa.

John Pilger skrev nylig at «en invasjon av Afrika i full skala er i gang. USA plasserer ut tropper i 35 afrikanske land og begynner med Libya, Sudan, Algerie og Niger.» Og han fortsatte: «Invasjonen har nesten ingenting å gjøre med «islamismen» og nesten alt å gjøre med å sikre seg ressurser, spesielt mineraler i et stadig mer intenst kappløp med Kina.»

Korporasjonene ønsker ikke at Afrikas ungdom skal organisere seg for å bekjempe nyliberalismen og nykolonialismen og skape seg levedyktige samfunn som rår over sine egne ressurser. Da er det mye bedre å jage dem ut på landeveien på jakt etter arbeid et annet sted, uten røtter, uten nettverk og fullstendig prisgitt det arbeidet kapitalen aller nådigst vil gi dem nederst på stigen i Europa, eller i mye mindre grad i USA og Canada.

I The Business Case for Migration argumenteres det sterkt for nettopp massemigrasjon i Afrika:

Africa’s greatest assets – its people – deserve no less than a new concerted push by all concerned to unleash talent mobility. The continent’s future depends on it.

Det hevdes her og der i dokumentet at migrantene og deres hjemland også har noe å tjene på kapitalens migrasjonspolitikk. For migrantene er det å (eventuelt) få jobb som (eventuelt) kan gi dem høyere lønn og bedre muligheter enn i hjemlandet. Og for hjemlandet er det at migrantene vil sende penger hjem.

Men det er aldri noe land som er blitt rikt på at migrantene har sendt penger hjem. Dette er et nykolonialt forhold. Dette er forholdet mellom Nepal eller Filippinene og gulfstatene, dette er veien til permanent underutvikling og permanent slaveri.

WEF argumenterer overbevisende for at kapitalistiske korporasjoner har svært mye å tjene på at arbeidskraft og talent er tilgjengelig for dem over hele verden, hvor de måtte ønske det og når de måtte ønske det, og i den mengden de måtte trenge. Dette er åpenbart i deres interesse som kapitalister med jordkloden som lekeplass. Argumentene for at denne politikken deres tjener folk flest, enten i koloniene eller i de imperialistiske hjemlanda, er heller tynne. Men det er vel derfor WEF mener at regjeringene må jobbe hardt for å skape tilslutning til denne politikken, og ikke minst sørge for «en god tone i debatten».

 

 

KampanjeStøtt oss

35 KOMMENTARER

  1. Hvor langt står ikke World Economic Forum fra dypøkologen Sigmund Kvaløy Setreng!

    ”Et grunnleggende behov hos mennesket er altså behovet for å vokse opp i en kulturtradisjon som det kan kalle sin egen, slik at det kan oppnå en identitet – uten identitet, intet helt menneske og ingen menneskelig frihet. En identitetsgivende kultur er en frukt av et nært, egenartet og langvarig samspill med et spesielt sted og med særegne naturvilkår. Identitet er også forutsetningen for sam-funn og for folke-styre, for disse krever individer som tar ordet og som kan bidra med noe eget.”

    Det globale mennesket er det identitetsløse mennesket!

    Vil også ta med en oppsummering av filosofien til poeten Wendell Berry:

    «Her ser vi den radikale natur i Berrys visjon. Hele vår økonomi, vår kultur og vårt arbeid, fritid og hjem, er bygget rundt ideen om enkel mobilitet og oppløsningen av ulike aspekter av våre liv. Vi bor ett sted, arbeider en annen plass, handler et annet sted, tilber på et nytt sted igjen, og i fritiden reiser vi vekk. Ifølge Berry er et integrert liv, et liv med integritet, preget av medlemskap i et samfunn der man bor, arbeider, tilber, og gjennomfører de aller fleste andre menneskelige aktiviteter. Valget er klart: «Hvis vi ikke bor der vi arbeider forspiller vi livene våre, og vårt arbeid også.»» – Wendell Berry and the New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects

    I Europa i dag er Tolfa av de stedene som ligger nærmest virkeliggjørelsen av Berrys visjoner for et rikt og integrert liv, Her spiller Steigan en viktig rolle i å gjøre Tolfa til et eksempel for etterfølgelse for resten av verden. Vi trenger gode eksempler å holde fram for å bekjempe den globaliserte kapitalismen!

    Til slutt, de som må gjøre «drittjobbene» trenger en særlig anerkjennelse av fellesskapet, som f.eks. å få en høyere fastsatt borgerlønn demokratisk bestemt i et nytt demokratisk demokrati, med demokratiske markeder. Borgerlønnen bør fastsettes ut fra arbeidets meningsdybde, hvor de med lavest grad av meningsfylt arbeid kompenseres med høyere borgerlønn. Dette vurdert ut fra økofilosofiens 5 kjennetegn ved det meningsfylte arbeidet.

    Meningsfylt arbeid er en aktivitet som oppfyller fem kjennetegn:

    1) Den framstår med klar nødvendighet som materielt livsgrunnlag.

    2) Utfordringene er mangfoldige og har sammenheng, slik at menneskets eget, alltid medfødte mangfold av evner lokkes fram og fører til personlighetens utfoldelse og modning; – blant annet utfordrer kroppen ved en så variert omgang med landskap og en så direkte kontakt med natur, materialer og emner at den bygger ferdigheter i å skjelne mellom kvaliteter, blant annet god og dårlig form.

    3) Utfordringene er slike at menneskets evne til solidaritet, lojalitet og dets samarbeidsferdigheter utvikles.

    4) Produktene (varer og tjenester) fremmer liv – i natur og samfunn – og bryter ikke ned, skader, forurenser.

    5) Arbeidet frambyr samfunnsmessig viktige områder hvor barn kan delta i det – ikke bare som lek, men på en måte som både voksne og barn oppfatter som nyttig; det samme gjelder for gamle, og i prinsippet for alle grupper innen et samfunn.

    – Sigmund Kvaløy Setreng, «Identitet og meningsfylt arbeid», Elvetid, side 127

    • Hei, Øyvind. For en stund siden linket du til en tegneserie som var veldig bra. Om forskjeller. Med en person som eier alt i USA. Har du en link til den? Finner den ikke.

  2. Det er bare å lese Frank Rossavik i Aftenposten.Så ser man hva som venter oss fra MSM og politikerkasten.
    EUs (kanskje) største suksess ,skal være Det Indre Marked.Og Shengenavtalen dettes instrument.
    Superstaten lider av at det mangler en stor stat,med en mektig leder ,som kan gjennomtvinge en fordeling av -migrantstrømmene.
    Triumfen med millioner av arbeidssøkere,på jakt etter dårlig betalte jobber over landegrensene ,skal styrkes ved å hente inn enda flere konkurrenter til de samme jobbene.Og håpet skal muligens stå til M.Renzi fra Italias sentrum-venstre.
    Klar tale.
    Det trengs en overstatlig styring,som kan lette byrdene ved innstramningene-samtidig som bank-og finansfyrstene skal få fortsette i fred.Profittene skal gjennopprettes,på bekostning av den vanlige lønnsmottaker og seriøse kapitalist.Minstelønn blir undergravet,der det finnes slikt.Og andre steder senkes minstestandardene for sosiale ytelser.Det er en direkte reaksjonær politikk,til høyre for Republikanerne i USA-og uten deres islett av isolasjonisme.

    Europa skal ikke være noe forbilde,med demokrati og velordende lønns-og arbeidsforhold.Europa skal omdannes til et system som eksisterer i USA,og som man vil gjennopprette også Latin -Amerika.Alt det som skulle bekjempes ,for 30 år siden,er nå blitt idealer for journalister ,redaktører og partieiere.Og med ytre venstre som heiagjeng.
    Værsågod-scenen er deres. Når nå sentrum-høyre dunster bort,etter at sentrum venstre først mistet taket,så finnes intet alternativ til venstre.Det er duket for de nye varianter av nasjonal frigjøring.

      • JP Morgan – NBIM:
        Totalt investert Aksjer
        NOK13.760.003.384
        Rentepapirer
        9.200.000.000
        OSV OSV OSV… WEF/NBIM er en og samme «aktør». Vi eier i snitt over 1% av selskapene og da er det vel ikke så rart at moralen har forvitret? En blodpropp i menneskets utvikling som er til å grine av.

        • Fokuser uanstrengt på pusten, innstill all motstand og la deg bevege rolig med strømmen. Alternativt, tell sauer. Få deg eventuelt jobb i Folkeregistret for tilgang til hele fjøset.

  3. Interessant og bra. Og «Det globale mennesket er det identitetsløse mennesket!» strategi hersk og spilt blant annet som innlegget nå opplyser om. Funderer litt på om ikke noen mår dårlig over å knuse det mennesker har bygget opp gjennom generasjoner. Nei begynn med mer direkte demokrati og se over spillplanet…

    Knapptryckarkompaniet er en refleksjon øver dagens demokrati…..

    https://youtu.be/qu0h9lZFebQ

  4. «Massemigrasjon som forretningsmodell»

    Nok en lettfattelig og fin artikkel fra Steigan om et viktig emne: Korporatisme-facistenes forfekting av rotløshet blant mennesker (i enhver form) som lønnsomt – hvilket det økonomisk kortsiktig selvfølgelig er for de rikeste (dvs. stort sett alle i Norge).

    Børge Brende er eks-direktør i WEF og forvalter nå Norges utenrikspolitikk. Han har støttet krigen i Syria mot Assad fra starten. Han har som utenriksminister stadig vært i strid med den juridisk bindende FN-traktatens artikkel 2 om staters suverenitet, ved å hevde at «Assad må gå» – som om det er hans eller Norges sak. Brende er dermed formelt sett krigsforbryter. – Nå jubler han vel over flyktningestrømmene fra Syria, og er lei for ikke å kunne juble for høyt. Ekkel man, som syter som en unge hver gang synene hans kritiseres. Han emosjonaliserer emner ved å opptre fornærmet straks han kan, og unngår helst å holde seg til sak. Saklig sett har han sjelden så mye å stå på som en tå.

    «The Business Case for Migration» står i grell motsetning humanistiske argumenter mot migrasjon og krig. Hitler så likedan både levende og døde jøder som forretningsmuligheter. «The Business Case for War» er alltid sterk.

    «They wanna have a war
    to keep us on our knees
    They wanna have a war
    to stop industrial decrease»
    – Mark Knopfler/Dire Straits

    Her en relatert artikkel om Ungarns Orbans kritikk av Soros’ migrasjonsstøtting:
    «Hungary’s Orban Says George Soros Is Destroying Europe.
    – Hungary’s outspoken prime minister says billionaire ‘activist’ George Soros is using the current refugee crisis to attack the ‘traditional European lifestyle'»
    http://russia-insider.com/en/politics/hungarys-orban-says-george-soros-trying-destroy-europe/ri13088

    • «Hungary’s Orban Says George Soros Is Destroying Europe.

      Hei Ullern.

      Slik jobbes det:

      STAS MED PROPAGANDA:

      Jeg har en link her til artikler i Dagens Næringsliv som er såkalte pluss , og skal betales for, så de må jo være viktige?
      Dette fikk jeg fram ved å søke Project Syndicate på Dagens Næringsliv.

      http://www.dn.no/sok/?q=project+syndicate

      Det er Dagens Næringsliv som er med i sortimententet til Soros, den eneste norske avisen
      i følge oversikten på Project Syndicate.

      «Selg unna oljefeltene nå» er oppfordringen i en av artiklene.Jeg spør : Hvem er kjøpelysten ?
      Der står det:
      «ExxonMobil, Shell og BP kan ikke lenger konkurrere med bedrifter i Saudi-Arabia, Iran eller Russland, som nå har eksklusiv tilgang til reserver som kan utvinnes med 1800-tallsteknologi. Iran påberoper seg for eksempel produksjonskostnader på bare én dollar fatet, skriver artikkel­forfatteren.»

      http://www.dn.no/meninger/debatt/2016/01/15/2142/Olje/selg-unna-oljefeltene-n

      Bla igjennom de overskrifts sidene så ser man hva slags propaganda som serveres Næringslivet.Propaganda er en av bærebjelkene i den globale agendaen.Noen aviser er «så heldige» å få gratis propaganda, men vi må betale for den. Dersom man registrerer e post kan man få 5 gratis.

      http://www.dn.no/meninger/debatt/2016/02/07/2053/Gjest-p-mandag/gjeldstrusselen
      Mens myndighetene har prøvd å kvitte seg med gjeld, har de samtidig oppmuntret husholdningene til å ta opp mer gjeld. Det skal visst nok skape «sunn» vekst.
      Artikkelforfatter Robert Skidelsky ( som ligger på Project Syndicate sin liste når man trykker «Columnists» på menyen.

      http://www.project-syndicate.org/columnist/robert-skidelsky

  5. Angående «Den nye plyndringa av Afrika» – se nyutgaven av John Perkins’ kjente bok i «The New Confessions of an economic hitman»:
    http://www.amazon.com/New-Confessions-Economic-Hit-Man/dp/1626566747/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1456664210&sr=1-1&keywords=john+perkins

    Amazons presentasjon:

    «Shocking Bestseller: The original version of this astonishing tell-all book spent 73 weeks on the New York Times bestseller list, has sold more than 1.25 million copies, and has been translated into 32 languages.

    New Revelations: Featuring 15 explosive new chapters, this expanded edition of Perkins’s classic bestseller brings the story of economic hit men (EHMs) up to date and, chillingly, home to the US. Over 40 percent of the book is new, including chapters identifying today’s EHMs and a detailed chronology extensively documenting EHM activity since the first edition was published in 2004.

    Former economic hit man John Perkins shares new details about the ways he and others cheated countries around the globe out of trillions of dollars. Then he reveals how the deadly EHM cancer he helped create has spread far more widely and deeply than ever in the US and everywhere else—to become the dominant system of business, government, and society today. Finally, he gives an insider view of what we each can do to change it.

    Economic hit men are the shock troops of what Perkins calls the corporatocracy, a vast network of corporations, banks, colluding governments, and the rich and powerful people tied to them. If the EHMs can’t maintain the corrupt status quo through nonviolent coercion, the jackal assassins swoop in. The heart of this book is a completely new section, over 100 pages long, that exposes the fact that all the EHM and jackal tools—false economics, false promises, threats, bribes, extortion, debt, deception, coups, assassinations, unbridled military power—are used around the world today exponentially more than during the era Perkins exposed over a decade ago.

    The material in this new section ranges from the Seychelles, Honduras, Ecuador, and Libya to Turkey, Western Europe, Vietnam, China, and, in perhaps the most unexpected and sinister development, the United States, where the new EHMs—bankers, lobbyists, corporate executives, and others—“con governments and the public into submitting to policies that make the rich richer and the poor poorer.”

    But as dark as the story gets, this reformed EHM also provides hope. Perkins offers a detailed list of specific actions each of us can take to transform what he calls a failing Death Economy into a Life Economy that provides sustainable abundance for all.»

      • Stuart Christie er en helt!
        (Og takk for tipset tilbake.;-)

        – Hadde noen givende utvekslinger med Christie etter å ha lest hans fantastisk gode og morsomme «Granny made me an anarchist». 🙂

        Mannen har levd det ene bakoversveis-hakeslipp-livet etter det andre, etter først å ha reist fra UK til Spania i 1964 for å myrde Franco på egenhånd (jf. «Intitiativ er makt!»). Han ble tatt, med bombe i sekken sittende på en restaurant i Madrid (ble tystet på). Dømt til livstid, men løslatt etter internasjonal kampanje ledet av Bertrand Russel (!). Så få år senere tatt og siktet i UKs lengstvarende rettssak (halvt år), mot anarkistiske sabotører – og tilsist frikjent!

        Christie har aldri veket ett ord fra sin anarkistiske grunnholdning. ¡No pasarán!

        (Ja, dette er en kar som fortjener utropstegn dynget på ham !-)

        Sjekk ut det gode anarkisme-arkivet hans på:
        http://www.christiebooks.com/ChristieBooksWP/

        • ¡No pasarán!

          Jævlig bra type! 😀 Tenkte nok han var din mann også. Interessant er det i dag å lese om propagandamaskinet som ble brukt mot FAI for å diskreditere og demonisere anarkistene. Enhver parallell til dagens situasjon er på ingen måte tilfeldig.

          • Hehe, Petros virker jo som en bra fyr, Øyvind. Og det er utmerket at han kan sin Kropotkin, men jeg er dóg litt skuffet over at en anarkist kommer hit fra Polen uten ambisjoner om å kverke hverken Erna eller Jonas. 😉 Men nå finnes det selvfølgelig mange slags anarkister, det er jo også litt av poenget. En i personligheten dypt forankret mangel på evne til å underordne seg andre autoriteter enn sin egen siste brilliante idé bør imidlertid være et krav til den som kaller seg anarkist. Noe som kan være en sterkt medvirkende årsak til vår ideologi ikke har blitt mer effektivt implementert enn den har … 😀

            Mange av de mest naturbegavede anarkistene jeg har kjent er folk som har forsøkt å livnære seg på fraser som «Kjøp et dikt av meg for en halvliter ellers får’u deg en på trynet, din fascist.»

            Men en ting har Petros såre rett i; fiskerne på sørlandet må organisere seg i fiskerkollektiver og forsøke ta kontroll over hele produksjons- og omsetningskjeden. Det er helt meningsløst at det ikke skal være butikk for fler lokale fiskere å fiske her nede, for sjøen koker jo av mat. Det er helt vanlig for venner og naboer å samarbeide litt om matauk, men det er dét det er, ikke butikk, og de «ferske» rekene man får kjøpt rett ut av en båt ved brygga om sommeren er fraktet dit og plassert der sammen med hele båten ved hjelp av en kran, men fisket et helt annet sted.

            Men det er for eksempel så mye makrell at du kan gå på vannet uten å være Jesus, og det er en godbit hummeren også setter pris på, noe som medfører fulle teiner støtt for den som vet hvor de skal ligge, og folk spiser derfor hummer så ofte at Hellstrøm kunne blitt misunnelig. Og den koster ikke mer enn jobben med å hente den. Pluss kald hvitvin eller øl.

          • Så godt å høre om de gode makrell- og hummerbestandene! Kysttorsken er i krise, men selv om makrellen er en feit fisk har jeg forstått det slik at den ligger relativt lavt i næringskjeden og derfor ikke inneholder så mye dioksiner. God er den også røkt, så makrellen kan bli en joker etter finanskrisa og kjøleskapet.

            Petros kaller seg anarkopositivist, hvilket betyr at han bombaderer mennesker med positivisme i stedet for bomber. Antakelig en nymotens avart av anarkismen, men han var virkelig positiv under sitt opphold her, og overøser mennesker med positivitet på sin vandring langs landeveien.

            Petros tilhører noe som kalles FreeLab – Poland. Her er deres manifest: https://freelabeng.wordpress.com/the-freelab-manifesto/

  6. Svært nyttig artikkel av Steigan.
    Det interessante er at «alle» oppfatter at venstrestandpunktet i Europa, og i USA, er å være for mest mulig «migrasjon», dvs mest mulig innvandring. Og sånn oppfatter også de som påstår de representerer venstresida, seg sjøl. Men når de deler standpunkt med verdens rikeste og best organiserte, burde det kanskje få noen av dem til å tenke seg om? Hvorfor mener de at Soros og WEF tar feil? Konklusjonen er at vi har med å gjøre med en vestlig venstreside i forfall, som har forlatt kampen for samfunnsmessige tiltak og nå går inn for «humanitære» hjelpetiltak for enkeltindivider. Riktignok hevder Torild Skard i Klassekampen at det ikke er slik for venstresida, men når har SV og Rødt sagt noe om et øvre antall for innvandring, og problemene ved den, som for eksempel hvem som skal tilpasse seg hvem? Hvordan skal innvandringspartiene SV, Rødt, KrF og V klare å få flere titusener nye innvandra, og uutdanna mennesker i arbeid samtidig som nordmenn sies opp i et enda større antall? Før var det bare trotskistene av sjølerklærte kommunister og venstreorienterte som var for den statsløse verden sammen med verdens mektigste økonomier. Dessverre ikke nå lenger. Det er nok ikke tilfeldig at entusiasmen før økt innvandring er størst på Ullevål hageby og på Blindern.

    • Dette er ikke nytt.Det startet med at «remitenten,» de beløp migrantene sendte hjem,ble utropt til nyttige tiltak,som motvekt mot manglende investeringer og u-hjelp.Det er minst 20 år siden.Heller ikke da et ord om at midlene ofte var opptjent i svart arbeid,og noen ganger ved ren trygdesvindel.Nå dukker et annet synliggjørende fenomen opp.:Midler til å betale for de nye migantstrømmene tas fra bistanden,eller kalles -bistand i seg selv.De ivrigste -migrantforkjemperne vil ha mere ,av begge deler.
      Det får så være at misjonær-moralistene mener dette.Værre er det,at de som skulle være venstrekorrektiv ikke ser at dette ikke går ihop.Det er jo WEFs arguentasjon man kan lære av.:Verden skal bli «forenet,» for å berge tynende fortjenstemuligheter.Prisen betales av lønnsarbeidere og skattebealere .Håpet er -klart uttrykt-at det skal skape «vekst» og velstand i alle land og områder som slutter opp om omstruktureringene.Folk må ikke spare,men forbruke ,er mottoet.Samtidig som lønnoppgjørene skal være moderate.

      Og venstresiden protesterer ikke,for vi «har det så godt.»Omfordeling av goder-ikke makt-er det de prediker.I sin enfoldighet mister de all tillit,utenom deres egne pratende middelklasserekker.Når de nå møter arbeidsledigheten i sine foretukne -bransjer,er det delingsøkonomi som er løsenordet.Tragedie,farse-og så tragikomedie.

    • Et hovedproblem med vestlig venstreside er at den er blitt nyliberal. De står ikke lenger for klassekamp og anti-imperialistisk frigjøringskamp, men for identitetspolitikk og for migrasjon som «løsning» på fattigdomsproblemet.
      Derfor er venstresida enig med Soros og WEF, derfor er venstresida i beste fall lunken til kampen mot intervensjonskrigen i Syria. Det er nær sagt identitet mellom en viss type trotskisme og neocons.
      Ved å fordømme nasjonalstatene gjør en slik venstreside felles sak med den mest aggressive imperialismen av i dag. Den typen venstreside er også blind for de fascistaktige trekkene ved islamismen og vender det blinde øyet til brutale overgrep, også mot kvinner og barn, hvis det skjer i islams navn.

        • Til Ove Bengt Berg
          I din blogg, http://www.politikus.no/2016/02/assad-er-syrias-legale-leder.html, skriver du:
          «Det er fullt ut forståelig at mange syrere har vært og er misfornøyd med styret til Assad og har ønsket seg andre ledere og en annen politikk.»
          og
          «Men å starte et opprør som aldri kan lykkes, og bare fører til elendighet og død, er ikke bare uansvarlig og umoralsk, det er en forbrytelse.»

          Slik jeg tolker deg, så anerkjenner ikke du en befolknings rett til opprør.
          Så kan en selvsagt debattere hvorvidt det er smart å gjøre opprør, i hvilken grad et opprør har sjanse til å lykkes og ikke minst – i tilfelle opprøret mot Assad – i hvilken grad var dette et genuint folkelig opprør eller en revolt hvor opprørerne enten (ubevisst) fungerte som proxy krigere for utenlandske interesser eller hvorvidt opprøret mer eller mindre var initiert av slike interesser.

          Spørsmålet mitt til deg blir da, anerkjenner du ikke denne retten til opprør uavhengig om hvorvidt det i etterpåklokskapens navn kan på pekes at det gikk til helvete?

          • Virkeligheten viser at det var et forbrytersk og kriminelt opprør, blind sekterisme, og det måtte opprørerne ha skjønt på forhånd. Sannsynligvis blei de med sin ansvarlighet i tillegg oppmuntra og lokka av utenlandske interesser. «Opprørerne» erstatta tålmodig politisk arbeid med vold. Krig, og militært opprør er fortsettelse av politikken med andre midler. De syriske opprørernes «politikk» starta med vold, ikke politikk. Fordi de ikke fikk oppslutning i valg. Og la dermed grunnlaget for at et ubevæpna folk blei slakta. Du kan jo lese litt om hva Mao skreiv om slik militarisme.

  7. Hei Øyvind. Ang » Kysttorsken er i krise..»

    Sjekket ut noe.. Man frykter at lodderognen blir spist av kongekrabbene, Lodde er under torsk i næringskjeden, og krabbene som lever på 400-500 m går opp for å pare seg. Jeg har nå sjekket ut hvem som satte ut krabbene, og det er Den russiske professoren YURI ORLOV som fraktet dem med tog og fly fra sitt naturlige farvann mellom Alaska og øst- Russland i 1961.

    “It was ten days in the train from Vladivostok to Murmansk.»

    Han fraktet dem i akvarier under trykk. ( Stalin prøvde også i 1930,for å skaffe arbeid, men det gikk ikke så bra) .
    Yuri and the king crab. Han mener at folk må få fiske den fritt nå.

    http://www.artsandopinion.com/2006_v5_n3/lavery-2.htm

    http://www.visitnordkapp.no/blog/?p=251

    • Ahh, og jeg som har forbannet tyskerne som bare skjærer av ryggfileten (loin) på torsken og kaster resten til måkene. Særlig etter at 15-kilos kvota kom. Men så ser det ut til at det er kongekrabba som er hovedskyldig!

      • Kongekrabben er et problem for den eksisterende marine faunaen langs vår kyst. I en bedre verden der jeg hadde hatt uendelig med tid, båtbensin og bein å tråkke med, skulle jeg tråkket hummerfôr av dem alle sammen (hummeren liker halvt ihjæltråkket krabbe veldig godt, jada jeg vet det høres rått ut, det er rått, men tro meg, selv en vanlig norsk strandkrabbe hadde uten fnugg av dårlig samvittighet tråkket meg flat og spist meg eller matet meg til noe den liker enda bedre dersom den hadde vært stor nok. Men det går dessverre ikke. Trøsten er at kongekrabben er veldig god menneskemat i seg selv. Men et uvesen på ville veier er den, akkurat som tyskerten med ryggfilétene. Sistnevnte klarer imidlertid neppe å skamskjære nok torsk til å gjøre noen særlig forskjell på bestanden.

  8. I denne veldig bra artikkelen (og veldig bra tilleggskommentaren) kommenterer Steigan den liberale påstanden om at innvandrere tar jobber som innfødte arbeidere ikke vil ha, og kommer med delforklaringer som dårlig lønn og dårlige arbeidsforhold. Her trenger Steigans kommentar utfylling: Det er en liberal myte at innvandrerne tar jobber som innfødte arbeidere ikke vil ha – enten det er snakk om venstreliberale («sosialister») eller høgreliberale sier denne påstanden noe om de liberales klassebakgrunn eller iallfall politiske tilhørighet og ikke noe om den innfødte arbeiderklassa. Et eksempel fra IKEA i Danmark om hulheten i påstanden om at innfødte arbeidere ikke vil ta jobber (eller som en marxist burde ha sagt: hulheten i påstanden om at innfødte arbeidere ikke vil selge arbeidskrafta si, jf. arbeidstaker/arbeidsselger): http://www.rights.no/2016/02/de-innvandringsliberales-regning-ma-jo-betales-av-noen/

    Eksistensen av ei kvit arbeiderklasse er så fremmed for de liberale at de skriver den kvite arbeiderklassa ut av eksistens. En av de beste beskrivelsene av hvordan de liberale bruker rase til å splitte arbeiderklassa må være Jim Goads paleomarxistiske klassiker The Redneck Manifesto: How Hillbillies, Hicks, and White Trash Became America’s Scapegoats: http://www.counter-currents.com/2011/12/the-last-hipster-jim-goads-the-redneck-manifesto/ (denne bokanmeldelsen er på ei brunsvidd høgrenasjonalistisk side, men er nettopp derfor interessant fordi (bortsett fra at det er en bra anmeldelse) viser at Jim Goad ikke tilhører den brunsvidde høgrenasjonalismen. (Thomas Frank har i mer blankpussa språkdrakt skrevet om noe av det samme som Jim Goad, Frank er en sympatisk venstreliberaler – http://www.salon.com/writer/thomas_frank/ – og har ikke slik Jim Goad har gjort gått over til høgresida.) Uansett om Jim Goad har endt opp som høgrepopulistisk kommentator (jf. http://www.jimgoad.net og http://takimag.com/contributor/JimGoad/205#axzz41pupOOVc) er og blir Redneck Manifesto et mesterverk.

  9. Storkapitalen skaper en kjempestor industriell reservearme: Denne artikkelen og flere av de andre bra artiklene av Pål Steigan der han skriver om hvordan storkapitalen tjener på og ønsker seg massemigrasjon får meg til å tenke på begrepet «industriell reservearme» som jeg minnes fra da jeg leste mye marxisme i mine yngre dager. Ved å ha flest mulig arbeidsløse tilgjengelige til å underby lønn og undergrave arbeidsforhold og bruke som streikebrytere, blir det lettere for storkapitalen (og sjølsagt også småkapitalen) å splitte arbeiderklassa og hindre fagorganisering. Hvordan folk som kaller seg sjøl marxister kan få seg til å påstå at masseinnvandring er i arbeiderklassas interesse viser hvor liberal store deler av venstresida er blitt. Masseinnvandring er kanske noe av det som har gjort USA til et så arbeiderfiendtlig samfunn. Pål Steigan skriver så gnistrende godt at det nesten føles dumt å kommentere det han skriver fordi det knapt går an å tilføye noe. Ironisk at det må en gammal maoist til for å skrive Norges beste politiske blogg,

  10. Dette understreker en observasjon jeg har gjort for årevis siden :
    Det er penger å tjene på migrasjonsindustrien, i alle ender av den.
    Det gjler de såkalte menneskesmuglerne, som ikke er annet enn en slags form for fattigmanns chartereiser.
    Og det gjelder de såkalte innvandrer-baronene som har tjent milliarder i vesten på å huse og føde migrantene i utrangerte hoteller og reine leire i vesten.
    Og imellom der har vi det vanlige næringslivet, gründere og entreprenører som spekulerer i migrantene som billig uorgansert arbeidskraft.

    Der er fortjenesten dobbel: man slipper unna med halv lønn eller lønn helt ned i tiendeparten av normallønn, og man har et verktøy for å slippe unna vanlige lønnskostnader fra oss vanlige lønnsslaver.

    På sikt betyr migrantstrømmen at lønningene synker, i stedet for å stige, på sikt betyr migrantstrømmen at organisasjonsgraden, dvs antall organiserte arbeidere kommer til å synke kraftig, på sikt kommer sosiale ordninger, som ferie, pensjon og arbeidstidsregler og overtidsregler som er kjempet fram i løpet av 140 år til å bli kraftig beskjært eller forsvinne helt.

    Og her ligger roten til overklassens høflige begeistring for migrasjons-strømmen. Her er årsaken til at Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og det Norske Arbeiderparti er så positive til migrant-strømmen, og holder fram at vi har en slags moralsk plikt til å ta i mot dem.

    Og her er roten til at det tidligere migrasjons-motstander partiet, Fremskrittspartiet nå har inntatt en nøytral holdning, og bare satser på å rette på de verste utslagene, fasade-oppussing, mens de i stillhet støtter migrasjonen på Stortinget.
    Lokale FrPere har blitt lokale innvandrer-baroner og holder kjeft, eller melder seg ut av FrP i all stillhet.

    Dette er ingen bærekraftig politikk, det skjønner alle.
    Noen må ta opp kampen for de norske arbeiderne.
    Det kan ikke bli Arbeiderpartiet, det kan ikke bli SV, for dem er toget gått.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.