F35: fryktelig mye feil

0

Norges ultrakostbare flygende kalkun setter nye rekorder. Knut Lindtner skriver på Derimot.no:

F 35 sin fryktelige liste over feil

Utviklingsprogrammet for F 35 er det dyreste verden har sett. Det sliter med langt flere problemer enn det som til nå har vært innrømmet. Flyet kan ikke skille nye fra gamle deler, dataprogrammet gir tilfeldig tilgang til informasjon og prøver en katapultsetet risikerer en å knekke nakken.

Klargjøring av flyet til bruk utsettes derfor hele tiden. Ifølge et notat fra Michael Gilmore som er direktør for forsvarsdepartementets test- og evalueringsavdeling kan ikke feilene som er mange og store utprøves og testes innen denne tidsfristen, 2017, uten at en «kutter noen hjørner». På norsk betyr dette at en bruker «harelabb» i dette arbeidet.

Så hva er feilene ved F35?

Her er noen:

Marinens versjon er full av datafeil (Block 2B versjonen av software), f.eks. svekket evne til å reagere på trusler og dårlig presisjon under angrep.

Datasystemet (ALIS), som skulle holde den innvendige orden og oversikt til flyets «helsetilstand» er det ikke mulig å overstyre av mennesker. Dette kom frem på en sekvens av programmet 60 minutes allerede i 2014. Det hevdes nå at dette er ordnet.

Det viser seg nå at dette ikke stemmer ifølge rapporten til Michael Gilmore. Hver ny software versjon som har med nye egenskaper klarer ikke fjerne gamle feil.

Hva kan disse «bugs» (datafeil) føre til?

  • Flyet klarer ikke skille nye deler fra gamle deler.
  • Flyet klarer ikke å oppdage om det flyr for fort eller hvilken virkning det fører til når flyet overskrider sine begrensinger.
  • Flyet hindrer tilgang til ALIS helt tilfeldig.
  • Flyet vet ikke hvor ødelagt de ødelagte delene er. Vedlikeholdsprogrammet fungerer altså ikke slik det skal.
  • Flymannskapet blir dermed helt avhengig telefoner til produsenten Lockheed Martins tekniske avdeling vedrørende dataproblemer. Dette fører til utstrakt behov for hjelp og støtte.

Hvis du prøver å skyte deg ut via katapultsetet kan du bli drept. Piloter under 70 kilo ( 136 pounds)   får ikke fly flyet av den grunn. Piloter over 80 kg har 1/4 sjanse for å bli drept og 100% sikkerhet for alvorlig nakkeskade.

Det er virkelig mye å få orden på her. Rapporten advarer også mot storinnkjøp som Lockheed Martin har argumentert for: «Det blir billigere». Men det blir dyrere å storinnkjøpe feilvare hvor alt må rettes på.

De flyene Norge har bestilt vil få en levetidskostnad på minst 260 milliarder kroner. Dagbladet skriver:

…hærsjef Odin Johannessen siste i en rekke militære autoriteter som ytret bekymring over hvor dyre jagerflyene blir.
Hærsjefen flørter med tanken om å kjøpe færre fly for å imøtekomme kuttpresset. Johannessens logikk er at 52 nye F-35 vil være så dyre i drift at resten av Forsvaret, som marinen og hæren, kan stå tilbake med knappenåler og glansbilder.

Og for velgere som lurer på hvem som har ansvaret for denne gigantskandalen, så kan vi glede dere med at det gjelder alle de siste regjeringene i Norge, «rødgrønne» som blå, og det gjelder et samlet storting. Og dere kan alle sende dem varme tanker når de begynner å skjære ned på pensjoner, offentlige tjenester og infrastruktur for å få råd til å fylle bankkontoene til Lockheed Martin i tiårene som kommer.

Forrige artikkelVäntad kalabalik i konkursfärdiga, korrumperade statskupps-Ukraina
Neste artikkel– Vil ingen snakke om NSA og Norge?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).