– Vil ingen snakke om NSA og Norge?

8

I boka Spionbasen har NRK-journalisten Bård Wormdahl avslørt det tette samarbeidet mellom Norge og NSA/CIA gjennom 60 år. Men på tross av grundig dokumentasjon, unnlater de store mediene å følge opp avsløringene. Det er journalistikkprofessor Rune Ottosen som tar opp dette i en artikkel i fagbladet Journalisten. Ottosen skriver:

Bård Wormdal, NRK-journalist og forfatter har skrevet boken «Spionbasen». Den har solgt oppsiktsvekkende bra til fagbok å være. Boken har fått noen anmeldelser, stort sett gode. Gitt bokens kontroversielle innhold og kritiske blikk på norsk base- og sikkerhetspolitikk, er det underlig at få norske medier har fulgt opp påstandene i boka.

Og Ottosen fortsetter:

Sett i lys av Snowdens avsløringer av NSAs omfattende globale overvåking, bør boken vekke interesse i norsk offentlighet. Wormdal viser at det har vært tett samarbeide mellom norsk militær etterretning, NSA og CIA i mer enn 60 år. Samarbeidet fortsetter med full kraft og Wormdal skriver at Nord-Norge er orkesterplass for amerikansk etterretning.

Det Wormdal gjør i denne boka er å gjennomgå og dokumentere det hemmelige samarbeidet mellom Norge og etterretningsorganisasjonene CIA og NSA som har gjort Nord-Norge til en framskutt spionbase for USA. USA har bygd store lyttestasjoner og radaranlegg som står fullstendig under amerikansk kontroll, og Wormdal reiser begrunnede spørsmål om hvor stor den norske demokratiske kontrollen egentlig er.

I den forrige boka si, Satellittkrigen, dokumenterte Wormdahl hvor viktige de norske radaranleggene på Svalbard, i Vardø og i Antarktis er i USAs militærstrategi. I og med at Norge har en stasjon ved hver pol, kan en amerikansk satellitt overføre data to ganger for hvert omløp, altså hvert femtiende minutt. Det sier seg sjøl at dette gir en stor strategisk fordel. Bruken av Troll-stasjonen i Antarktis til militære formål er et åpenbart brudd på avtalen om demilitarisering av Antarktis.

Wormdahl har altså gjennom to bøker dokumentert hvordan Norge er en spydspiss i den offensive krigspolitikken til USA, uten at dette noen gang har vært diskutert eller en gang vedtatt av Stortinget. Den militære utbygginga i nord er for en stor del betalt av USA, og er derfor holdt utenfor norske statsbudsjetter. Dokumentasjonen står fjellstøtt, men de store mediene i Norge ser en annen vei, som vanlig.

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. «Wormdal reiser begrunnede spørsmål om hvor stor den norske demokratiske kontrollen egentlig er.»

    Og Breivik holdes under kommunikasjonsforbud, for at Norges befolkning ikke skal få høre begrunnelsen om at han gjorde det fordi Norge har knust alle nasjonalistiske organisasjoner med ulovlige midler, og at fredlig motstand derfor var umulig i Breiviks øyne.

    Det går ikke å holde dette hemmelig i evighet, selv om de ansvarlige ønsker det, uten at de må gå løs på uorganiserte nasjonalister, og da har de blitt de totalitaristene som de påstod seg å bekjempe, når de utryddet hva de definerte som totalitarisme.

    • Selv om andre som kommenterer uttrykkelig tar avstand fra det du skriver, vil jeg støtte det. For et par uker siden tvitret jeg følgende:
      Why was #Breivik never interviewed? My prediction is he will die in prison without ever having told his story freely. #patsy #falseflag
      Og det handler ikke om sympati for ABB heller men dyp bekymring for hva som her tildekkes.

      Men dette er en halvveis avsporing fra fokus på Påls høyst relevante artikkel. Men bare halvveis. Vi snakker fremdeles om norsk presse som anno 2016 er minst like vâr for signalene fra den politiske eliten som den var under okkupasjonsårene. Men vi er da ikke under okkupasjon? Er vi veil?

  2. (Jeg tar avstand fra kommentaren ovenfor.)
    De fleste som leser dette vet nok allerede at kjøpemedia/statsmedia har en politisk dagsorden – for den herskende klassen/transatlantiske makteliten. Og «de herskende tanker er herskernes tanker», som noen sa en gang i tiden.

    For ens egen mentale velvære, er det også best å innse at media gjør det med vilje og de vil aldri forandre seg. Selv hvis man får i stand en debatt eller aller nådigst får utgitt en kronikk, vil media og eliten bare late som om det aldri fant sted, og fortsette med samme underliggende politiske linjen som før.

    Ellers kan jeg bare å oppfordre Steigan til å stadig trekke frem i lyset Wormdal og det som må være noen av de viktigste bøkene i norsk samtidshistorie. Temaet er kjempeinteressant. .

  3. Jeg takker for innlegget ovenfor. Dette er arbeid jeg har holdt på med i over 20 år. Jeg og Pål Sommer-Erichson lagde Pentagons Øye i 2005 for NRK Brennpunkt. Kan sees her:
    https://www.youtube.com/watch?v=NDVYtbYDIlc
    Den er fortsatt absolutt relevant. Jeg utgav en engelsk versjon av min første bok om militær etterretning, Spionbasen, engelsk utgave The Satellite War, fordi det var umulig å få en offentlig debatt i Norge. Den har en nettside med god del info, http://www.thesatellitewar.com. Den norske utgaven er utsolgt fra forlag, men den engelske kan lastes ned for fem dollar:
    http://www.amazon.com/The-Satellite-War-B%C3%A5rd-Wormdal-ebook/dp/B009J1D1N4
    Vi får se om jeg kommer til å fortsette dette arbeidet. Det er fortsatt en god del steiner som burde vært snudd.

  4. Det er veldig få i Norge og verden som faktisk har kunnskap eller vet at Norge var det FØRSTE landet utenfor USA som ble tilknyttet internett i den spede begynnelsen. Forløperen til dagens internet (arpanet) startet i 1968 og Norge ble tilsluttet i 1973, og det var primært for overvåkning av sovjetiske prøvesprengninger man benyttet denne forbindelsen til. Norge har alltid vært blandt de ledende innenfor NATO-alliansen mht. signalspaning og elektronisk etterretning grunnet vår nærhet til Russland. https://en.wikipedia.org/wiki/ARPANET

  5. Spionbasen er den første usensurerte boka om den militære etterretningstjenesten sin utvikling fra etter andre verdenskrig fram til i dag. Siden 1954 har denne tjenesten hatt et tett samarbeid med den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA gjennom gjensidige skriftlige hemmelige avtaler som stadig er blitt fornyet og utvidet utenfor NATO-samarbeidet. Denne viktige delen av norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk har på grunn av hemmeligholdet vært skjermet for offentlig innsyn, og befinner seg derfor i en demokratisk blindsone. Boka Spionbasen gir faktainformasjon om hva denne tjenesten har gjort og gjør, og gjør rede for politiske prosesser eller mangel på politiske prosesser og kontroll.

    Den militære etterretningen i Norge er først og fremst knyttet til USA ønske om å utnytte den geografiske nærhet til å overvåke russiske kapasiteter, men også for norske militære interesser. Samtidig brukes Norge av USA for å overvåke satellitter over det urolige Midt-Østen for defensive og offensive formål. Dette er i strid med Stortingets ønske om å begrense bruken av verdensrommet for militære formål, Stortingsmelding nr. 27, 2007-2008.

    Den militære etterretningstjenesten her i landet har like mange ansatte i dag som under den kalde krigen. Budsjettene har økt kraftig de siste årene.

    Hemmeligholdet gjør at det er gode grunner til at Spionbasen er den første usensurerte gjennomgangen av tema. ( Boka ”Strengt hemmelig” av Olav Riste og Arnfinn Moland ble skrevet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og godkjent av Forsvarsdepartementet før utgivelse) Kildearbeidet var derfor svært utfordrende. Forskere og forfattere internasjonalt – spesielt USA – har vært viktige kilder for å få informasjon om NSA sitt samarbeid med Norge, og for å se spionasjen i forhold til den militære utviklingen. Jeg har gått gjennom over 80 bøker – noe som viste seg å være svært verdifullt. Mange av disse bøkene fikk jeg kjennskap til ved forskjellige former for nettsøk. Naturligvis brukte jeg også amerikanske offentlige arkiver.

    Muntlige kilder viste seg å være verdifulle for å gi konkret informasjon hva denne spionasjen går ut på. Jeg har intervjuet seks tidligere ansatte i Etterretningstjenesten som står fram med fullt navn og som for første gang offentlig forteller om det tette samarbeidet med amerikansk etterretning. To av de tidligere ansatte var ansatt i Vardø og på Fauske. Ingen med tilknytning til disse stasjonene har før stått fram offentlig.

    Boka Spionbasen er det foreløpige punktum i et arbeid om militær etterretning som har pågått i 17 år. Starten var 1998 da det ble kjent at USA ville flytte sin verdens mest avanserte radar for romovervåking til Norge. I 2005 lagde jeg Brennpunkt-programmet ”Pentagons Øye” som dokumentere radarsystemets tilknytning til det amerikanske rakettskjoldet. I 2011 fulgte jeg opp med boka Satellittkrigen, engelsk utgave The Satellite War. Den engelske utgaven førte til internasjonal interesse og foredrag om boka i USA, Russland, India, Frankrike og Sverige.

  6. Det er en annen bok som er av stor interesse. Det er boken «GROGATE» av Ramm og major Setsaas. Den kom ut i 1995 og skal visstnok være unntatt offentlighet i 30 år, men er lagt ut på bloggen til Ingrid Berg «ingridberg.com». Boka er på 900 sider, og er avslørende for norsk etterretning, og deres samarbeid med CIA, MOSSAD og MI6. Den viser at E-tjenesten drev forfølgelse og trakkasering av Ramm og Setsaas over mange år. Den er absolutt å anbefale.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.