Småunger graver fram kobolt til våre smarttelefoner

0

Barn så unge som sju år jobber under farlige forhold som gruvearbeidere i Den demokratiske republikken Kongo for å grave fram kobolt som ender opp i smarttelefoner, biler og datamaskiner verden over. Mineralet brukes i merker som Apple, Microsoft og Vodafone. Det er en undersøkelse fra Amnesty International som påviser dette, skriver The Guardian.

Amnesty hevder å ha sporet kobolt fra Kongo i litiumbatterier som er solgt til 16 multinasjonale merkevareprodusenter. Den kommer fra gruver der voksne og barn får en dollar om dagen for å jobbe under livsfarlige forhold der de utsettes for vold, utnytting og grove krenkelser.

Mer enn halvparten av verdens kobolt kommer fra Kongo. Unicef anslår at i alt 40.000 barn jobber i slike gruver i den sørlige delen av landet.

Undersøkelsen er gjort sammen med African Resources Watch (Afrewatch), en afrikansk NGO som følger menneskerettssituasjonen i gruveindustrien i Afrika. The Guardian skriver:

The human rights groups say they traced the supply chain from these mining sites to Congo Dongfang Mining (CDM), one of the largest mineral processors in the DRC and a wholly owned subsidiary of Chinese mineral company Zhejiang Huayou Cobalt Ltd (Huayou Cobalt).

Amnesty har forelagt resultatene av undersøkelsen for de navngitte selskapene, og ingen av dem ville vedkjenne seg dette, men de kunne heller ikke redegjør for hvor deres kobolt kom fra, angivelig fordi det er så «komplisert». Så verdens mest avanserte teknologiselskaper klarer ikke å finne ut hvor råvarene deres kommer fra? Hvor dumme tror de vi er?

Fra naturens side er Kongo et av verdens rikeste land. En studie fra 2011 anslår landets ubrukte mineralressurser til å ha en verdi på 24.000 milliarder dollar (30 norske oljefond).

Men slik verdensøkonomien er skrudd sammen, er Kongo også verdens nest fattigste land (BNP PPP per innbygger). Fra nittitallet til 2003 pågikk det en grusom og komplisert krig om Kongos ressurser der mange afrikanske land har deltatt, til dels som stråmenn for stormaktene og til dels på egen kappe. Ifølge BBC skal så mange som 6 millioner mennesker skal ha dødd i denne krigen, som også kalles Afrikas verdenskrig.

Forrige artikkelBankkrakk i Italia – massivt aksjefall
Neste artikkelDe rikaste blev mycket rikare, de fattigaste mycket fattigare
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).