Opphev sanksjonene mot Syria – inntrykk fra reise i Syria

21
På veg til Crak des Chevaliers. Grunnen til at 3000 terrorister klarte å storme borgen var at de massakrerte folk i landsbyene under borgen og ødela alle husene

Eva Thomassen var på reise i Syria høsten 2015.

Hun forteller her om sine opplevelser og gir sin vurdering av situasjonen i landet.

 


Den syriske befolkningen flykter ikke fra Assad. De flykter fra opprørerne og vestlige sanksjoner som gjør det ulevelig i landet.
 

Jeg var i Syria i høst. Jeg reiste sammen med en australsk frivillig organisasjon; ‘International Tours of peace to Syria’. De ønsker å vise verden at Syria er mer enn konflikt, krig, ødeleggelser. Denne turen var den første i sitt slag.
Med på turen var en amerikansk journalist, en engelsk/canadisk forsker, en helsearbeider fra New Zealand, fire palestinere som bor i Jordan, Libanon og Australia. Jeg var den eneste fra Europa. Palestinerne som var med på turen er alle født og oppvokst i Syria.Vi var åtte personer. Av oss som var fra vestlige land hadde to vært i Syria tidligere.

På veg til Crak des Chevaliers. Grunnen til at 3000 terrorister klarte å storme borgen var at de massakrerte folk i landsbyene  under borgen og ødela alle husene
På veg til Crak des Chevaliers. Grunnen til at 3000 terrorister klarte å storme borgen var at de massakrerte folk i landsbyene under borgen og ødela alle husene

Helsearbeideren fra New Zealand har bodd i Australia i hele sitt voksne liv. Da han returnerte til Australia etter turen til Syria, ble han arrestert. Han fikk ikke tilgang til advokat eller mulighet til å snakke med familien. Uten noen forklaring ble han deportert til New Zealand.

Felles for oss alle er at vi er kritiske til vestens invadering av Syria og hvordan vestlige medier omtaler krigen. Palestinerne ville oppleve sitt kjære Syria og treffe familie. For dem var denne turen den eneste måten de kunne komme inn i Syria på. En av palestinerne, som er født og vokst opp i Damaskus, fikk mulighet til å treffe moren sin for siste gang, hun døde få dager senere.

Vi ville ikke hatt mulighet til å komme inn i Syria eller å kunne reise rundt i landet uten at turen var nøye planlagt sammen med syriske myndigheter som hadde det sikkerhetsmessige ansvaret for oss og som hjalp oss med å tilrettelegge møter med politikere og andre.
Målet for turen var å treffe myndighetspersoner, journalister, vanlige mennesker, få se ødeleggelser og reise rundt i  trygge områder og oppleve at Syria er mer enn krig. Siden få fra vesten er i Syria, var noe av hensikten med turen å kunne beskrive og melde tilbake at Syrias  statsinstitusjoner  fortsatt består og fungerer.

Hos turistministeren
Hos turistministeren

Vi reiste inn fra Libanon. Vi kjørte buss og hadde politieskorte fra grensen og fram til Damaskus. Guiden vår kom på bussen ved grensen. Han har ikke hatt jobb på nærmere fem år. Han fortalte at familien måtte flykte fra området de bodde og opp i fjellene etter at bander av kriminelle inntok området de bodde, begynte å terrorisere og torturere folk. Fra å ha vært en anerkjent fagperson  som jobbet i turistnæringen i Syria, var han nå  en fattig mann som ikke engang hadde råd til brensel.

Det var tett med kontrollposter  langs  veien mot Damaskus, ved innkjøringen til byen og inn i gamlebyen hvor vi skulle bo. Siden jeg har bodd i Damaskus tidligere og kjenner byen godt, var jeg svært spent på hvordan byen så ut nå. Da vi nærmet oss sentrum av byen møtte vi de samme lydene som jeg husker fra før, bare mye høyere. Det var fra biler, taxier og busser, i mengder slik at trafikken sto i stampe. Ikke bare var det flere biler, men bilene var flotte, dyre. I sentrum av Damaskus stod det studenter utenfor universitetene. I kafeene satt folk og røykte vannpipe, barn som kom ut av skoleporten og mange som handlet, kort sagt det var folkeliv. Det var  slående hvordan dagliglivet gikk som det alltid har gjort. Det var heller ikke bombede bygninger å se. I gamlebyen er det moskeer, kirker, synagoger  om hverandre.  Ved flere av kontrollpostene var det  sivile i samarbeid med soldater og politi som hadde ansvaret. Det var  trygt å vandre på egenhånd rundt i gamlebyen. Det som var annerledes nå var alle plakatene med bilder av drepte soldater og sivile, samt lyder fra jetfly og drønn fra raketter i det fjerne. Vi bodde i den kristne delen av gamlebyen. Jeg fryktet at alt som kunne assosieres med religiøse minoriteter var fjernet. Det var det ikke. Å bo i en by hvor majoriteten er muslimer og våkne til noe så eksotisk som kirkeklokker det hadde jeg ikke trodd jeg skulle oppleve nå. Det første som møtte meg utenfor hotellet var en katolsk kirke, en butikk hvor de solgte bibler, en annen butikk hvor man kunne kjøpe madonnafigurer, litt lengre opp i gaten stod en armensk prest utenfor den armenske kirken. På kirkeveggen var det et stort minnesmerke over folkemordet på armenerne. Byen var også fylt med plakater av Assad, Putin og Nasrallah.

 

Denne plakaten hang mange steder i Damaskus
Denne plakaten hang mange steder i Damaskus

Sykehus er rasert og legemiddelproduksjonen ligger nede. Likevel klarer de syriske myndighetene å sørge for tilgang på nødvendige medisiner for alle.

På min vandring i Gamlebyen  stoppet jeg hos en gammel kunsthandler. Han satt utenfor og vi kom i snakk.  Han hadde ikke sett en utlending på fem år og lurte på hva jeg gjorde i Damaskus. Vi gikk inn i butikken. Den var mørk, han hadde ikke penger til strøm. Han brukte lommelykt da han viste meg rundt. I likhet med alle vi møtte var han opptatt av å formidle til oss at den syriske regjeringen, Syrias president og den syriske hæren er redningen for landet.

Jeg fant mye jeg hadde lyst til å kjøpe. Problemet er at man ikke kan bruke bankkort i Syria. Det er en del av strafferegimet til Vesten. Ikke kunne han sende det til meg. Fly går ikke lenger mellom Syria og vesten.  Det hjelper ikke å handle med dollar. Han får ikke vekslet dem. Det ble ingen handel.

Vi var i utkanten av den palestinske flyktningeleiren  Yarmouk i Damaskus. Der ble vi nøye instruert om hvor vi kunne gå og stå – det var fortsatt snikskyttere inne i selve leiren.  De fleste palestinerne som måtte flykte bor nå i umiddelbar nærhet av området. De har ikke noe annet sted å dra. Vi besøkte et svært provisorisk lite senter rett utenfor leiren hvor palestinske barn går på skole, en gruppe frivillige har opprettet et lite legekontor med en lege, en sykepleier, en ambulansesjåfør som deler plassen med en utdatert oksygenbeholder. Veggene var tapetsert med tegneserieblader for å skjule ødeleggelsene. De hadde ikke medisinskap. Medisinene ble derfor gjemt bak en forheng  i et av klasserommene. Barna hadde skoleuniformer og gjorde V-tegnet til oss. Utenfor stod en pappeske med påskriften UNHCR. Den var fylt med søppel.

syria4

På veg til korsfarerborgen Krak des Chevaliers  var det  lange køer ved de utallige  kontrollpostene. Biler blir sjekket for bilbomber, våpen, terrorister. Uten slike kontrollposter ville flere sivile liv gått tapt. Syriske soldater  må vel ha en av de verste jobbene i verden, å skulle beskytte sivilbefolkningen og sørge for at så mange områder som mulig er sikre.

På veg mot Homs passerer vi et oljeanlegg som på grunn av ødeleggelser bare har halvparten av tidligere kapasitet. Guiden vår forteller at det er hugget over en million trær de siste årene på grunn mangel på brensel.

Gruppa jeg reiste sammen med i Crak des Chavaliers
Gruppa jeg reiste sammen med i Crak des Chavaliers

I 2013 kom 3000 terrorister til Krak de Chevaliers. De kom fra flere hold og inntok borgen. Den syriske hæren klarte i 2014 å befri borgen etter kraftige kamper. 200 soldater ble drept. Når man står og speider utover dalen fra borgen forstår man hvordan det var mulig å innta den. Landsbyene rundt er nærmest totalt ødelagte, folk ble massakrert, andre flyktet. Terroristene forsøkte å ødelegge borgen totalt, men  det har ikke skjedd. Vi ble guidet  av fagansvarlig for gjenoppbyggingen, samt en offiser fra  hæren som beskrev blodbadet. Områdene er under kontroll av hæren nå. Borgen er under restaurering og  hus i landsbyene bygges opp igjen. Folk har begynt å flytte tilbake.

Maloula var et trist syn. Terrorister fra FSA og Al Nusra inntok byen i 2013. De brente kirker og ødela uerstattelige kunstskatter. Deler av landsbyen er ødelagt. Flere hundre soldater mistet livet i kamper i Maloula. Byen er nå beskyttet av hæren. Det er igangsatt gjenoppbygging og restaurering av de unike skattene Maloula huser. Samtidig har folk også her begynt å flytte tilbake.

Planen vår var å besøke Latakia, men området ble vurdert som utrygt.

Syria er strupet på grunn av vestens og gulfstatenes sanksjoner som var ment å skulle presse fram et ‘folkelig’ opprør for å få folk til å vende seg mot ‘Assad’. Sanksjonene var også rettet mot middelklassen, mot næringslivet, mot businessfolk. Det skulle bli  umulig å drive handel i Syria. Resultatene ser vi i dag. Mange syrere flykter på grunn av sanksjonene. Mange har mistet jobben. Folk har ikke råd til brensel, matvarer er det mangel på, skoler er ødelagte.  Det er ikke mulig å få overført penger fra utlandet, bruke bankkort. Ikke motta pakker.  Det foregår ingen handel mellom Syria og vesten. Folk  i nær sagt alle bransjer relatert til handel, har mistet jobbene sine. Ingen kan søke visum til noe land fordi ambassadene er stengt. Syria er hermetisk lukket på grunn av sanksjoner og vestens bevisste politikk  å isolere Syria totalt.

Forsoningsminister Ali Haydar har det reelle ansvaret for den syriske sivilbefolkningen,
 Syria har en befolkning på 23 millioner mennesker. I vårt møte med ham understreket han de store problemene landet star overfor. Millioner er fordrevet. Mennesker som tidligere nøt godt en relativt høy levestandard har mistet alt. Syria hadde et skolesystem, helsevesen og velferdsgoder som var det beste i regionen.  Syria var en velfungerende stat som tok vare på folks grunnleggende behov.

Palestinske barn på skole utenfor flyktningeleieren Yarmouk i Damaskus
Palestinske barn på skole utenfor flyktningeleieren Yarmouk i Damaskus

Millioner av de internt fordrevne flyktningene bor i regjeringskontrollerte områder under  hærens beskyttelse. Det er utfordrende for myndighetene å ivareta sivilsamfunnets primæroppgaver, så som skole, helse, bolig. På spørsmål om hvordan de klarte å ivareta undervisning og skolegang var problemet at de ikke hadde oversikt over hvor alle barn befant seg. Der skoler var ødelagte forsøkte de nettundervisning, mange  lærere jobbet i områder som var kontrollerte av opprørere.

Et stort arbeid er å legge til rette for repatriering og forsoning. Det siste snakket vi  mye om.
Forsoningsminister Ali-Haydar leder  arbeidet med å få opprørere til å legge ned våpnene, få amnesti og flytte tilbake til familien. Vi snakket med folk som nettopp har opplevd å få naboer som hadde tilhørt opprørerne. Ali-Haydar sa at forsoningsarbeidet er vanskelig, men påpeker at dette er avgjørende for å få Syria til å leve videre. Får man ikke til det vil Syria ‘rakne’ fra innsiden.

Ali-Haydar er også opptatt av de som er på flukt utenfor Syria. Jeg fortalte om hvordan vi i Norge slåss om å være best i klassen når det gjelder å gi penger til ‘nærområdene’. Ali-Haydar svarer: «Hvorfor ikke samarbeide med oss»? » Vi trenger pengene».

Det kommer ikke hjelpesendinger fra vesten inn i Syria på grunn av sanksjoner. For at syrere skal flytte tilbake til hjemmene sine, er landet avhengig av hjelp til å bygge opp infrastruktur, boliger og annet. Vi får opplyst at nærmere en million mennesker har kunnet flytte tilbake til hjemmene sine etter at den syriske hæren har fått kontroll over områder som er blitt beboelige igjen. Ali-Haydar mente det er en stor feil at vestlige land har stengt ambassadene i Syria. Det hindrer kontakt og kommunikasjon.

Møte med forsoningsminister Ali-Haydar
Møte med forsoningsminister Ali-Haydar

Vi møtte Muftien, Ahmad Badr Al-Dia Hassoun, en av Syrias viktigste personer og en sterk stemme også utenfor Syria. Han er overhode for alle muslimene i Syria. Han er som alle andre, fortvilet over hvor isolert Syria er blitt og at denne konflikten ikke tar slutt. Han ville minne oss om at også syrere tilhører menneskeheten. Han kom med en tordentale om hva vesten, Tyrkia og Saudi Arabia gjør mot Syria og den syriske befolkningen. Det var nærmere femten TV-stasjoner og et koppel av journalister til stede, alle fra Midtøsten. Og, der sto vi. Fire, helt vanlige  mennesker fra ‘vesten’. Vi fikk en bønnekrans av ham, høytidelig overrakt med summing fra kameraene. Var vårt møte så stort? Var vi så viktige at vi fikk audiens hos selveste Muftien? Svaret er dessverre ja. Det kommer ingen andre. Det tror jeg er en av de viktigste gavene jeg har fått noen gang.

Turistminister Bisher Yazaiy og hans departement har mistet 200.000 ansatte. Turisme var en veldig viktig inntektskilde for Syria. Departementet arbeider nå med  å reparere  de store ødeleggelsene av kulturskatter og historiske områder. 10.000 arkeologiske plasser er ødelagte, samtlige av de 6 monumentene som står på UNESCOs verdensarvliste er ødelagte, 36 museer, synagoger, klostre, kirker er ødelagte. Vi fikk forklart hvordan  kunstgjenstander fra hele Syria blir smuglet ut av landet via Tyrkia og til Europa hvor de blir solgt. Igjen er problemet for Syria at landet er hermetisk lukket for kontakt med vesten og dermed umuliggjøres samarbeidet om å stanse denne kriminaliteten og å få reddet disse uvurderlige skattene. Det er opprettet en organisasjon som heter: «We belong to», en organisasjon som skal minne verden på at det er vårt felles ansvar å ivareta Syrias verdensarv.

Vi ble intervjuet av flere TV- kanaler og møtte flere journalister. Utenfor det statlige kringkastingshuset i Damaskus er det en minnevegg over nærmere 100 drepte syriske journalister. Disse blir ikke omtalt i vestlige medier. Vi traff mange ‘vanlige’ syrere og vårt inntrykk er at regjeringen har stor støtte. Vi opplevde Syria som noe mer enn at »Assad’ må fases ut’ eller bilder fra grusomme bomberegn og ødeleggelser. Vi opplevde det som er typisk for Syria og syrere. Vennlighet, gjestfrihet, trygghet. Paradoksalt nok. Det alle sa til oss er at ‘det må bli slutt på terroren, slik  at vi kan fortsette livene våre’. ‘Vi vil ha tilbake den tryggheten vi hadde før denne krigen, terroren, invasjonen startet.’ De opplever at livet står på vent.  Vi spurte selvfølgelig flere om opposisjonen, om opposisjonspolitikere, en alternativ politikk til den sittende regjeringen. Svaret vi fikk fra forskjellige hold var at det er ingen andre enn den syriske regjeringen og presidenten som har en politikk som er levedyktig eller samlende innen det sekulære Syria, som de fleste syrere er opptatte av skal bestå. Alle var redde for  at Syria vil forsvinne om den sittende regjeringen blir styrtet.


Jeg mener det norske folk må kreve å få utenriksminister Brende til å redegjøre for NORSK politikk i Syria. For å trygge den norske befolkningen, ikke den amerikanske, saudiarabiske og tyrkiske politikken som kun har som mål å styrte Assad. For, Brende kan vel ikke mene at Saudi Arabia og Qatar er modell for ’demokrati’ og ’ menneskerettigheter’?

KampanjeStøtt oss

21 KOMMENTARER

  1. Bravo, Eva, for en en god reisebeskrivelse. Det er smertefullt å lese om hvordan Syria har blitt maltraktert av disse kreftene. Jeg husker da jeg reiste til Syria i fredeligere tider for 15 år siden. Jeg er glad for at Krac des Chevaliers fortsatt står. Jeg har bevisst unngått å lese om den fordi jeg ikke orket tanken på at den skulle lide sammen skjebne som Palmyra. Jeg husker godt landsbyen ved siden av den i de grønne åsene rundt., der vi spiste middag. At en million trær har blitt hugget ned er enda en konsekvens av dette overgrepet. Latakia var en behagelig kystby ved middelhavet, nå er den for farlig til å reise til.
    Helsearbeideren fra New Zealand har bodd i Australia i hele sitt voksne liv. Da han returnerte til Australia etter turen til Syria, ble han arrestert.
    Australia har et vanskeligere politisk klima i disse sakene en mange andre land. Staten blander enten med vilje eller av dumskap sammen fredsaktivister med andre grupper. Antageligvis fordi de ikke passer inn i svart-hvitt budskapet om at ‘Assad må bort’

  2. Takk for denne reiseskildringen, Thomassen.
    Den syriske tragedie er et eklatant eksempel på hva som skjer med dem som våger å stå imot Imperiets ønsker om verdensherredømme og religiøs/kulturell homogenisering av menneskeheten for omgjøring fra levende mennesker som lever sin tradisjon og kultur, til tomme konsumenter i den globalkapitalistiske mardrøm.
    Hvis bare sannheten om Syria kommer ut, vil kanskje flere våkne opp til realitetene og gjennomskue det Imperiet og «Vesten» gjør der av ondskap i vårt navn.

  3. Merk parallellene mellom borgerkrigen i Jugoslavia og borgerkrigen i Syria. Begge landene var utsatt for uforståelige og ondskapsfulle økonomiske sanksjoner anført av USA…

    Begge landene var FRIE og UAVHENGIGE. Dette kunne ikke godtas av «onkel USAs ondskapsfulle bakmenn» (Illuminati – New World Order).

    Begge «borgerkrigene» har vært rigget utenfra, med medvirkning fra vestlig etterretning og NATO.

    Merk hvordan det gikk med Jugoslavia: Onkel USA landet sine soldater i Bosnia, og de ble der LENGE…

    Se også likheten ved at USAs militære styrker lenge har sirklet som gribber over Syria, klare for å gjøre Syria til et nytt Libya…

  4. Takk, Eva Thomassen. Skremmende at det er så dårlig informasjonsflyt og lite fart i msm. Bra det finnes alternative kilder og historier.

  5. Her sensureres det.
    Jeg kommenterte at om man skal følge «beste av to onder»-logikken er det naturlig å støtte IS heller enn Assad ettersom de står bak færre drap. Merkelig hvordan denne bloggen er helt ukritisk til Russland, Kina og Assad. Jeg tror ikke Steigan nødvendigvis støtter dem i alt, men det virker unektelig slik. Det er like skjevt som i mainstream media, om ikke verre. Det blir som en kurator som plukker her og der etter hva som passer dem best.

    • Bloggen er et verdifullt alternativ til ensrettingen i mainstream media. Det er også et videre perspektiv enn øst-vest.Han ser ikke bare verden polarisert, men nyansert i forhold til utviklingen med sentralisering av makt på få hender. Fordi han er svært saklig og følger utviklingen i verden hakk i hæl, får han respekt for gravingen fra mange ulike hold. Som amerikanerne observerer mer og mer er det brytninger mellom den lille prosenten som eier mest, og folket , og at media er på lag med den lille prosenten og ikke som før, under den kalde krigen. En som hadde vært gift med en i den ene prosenten, hadde fått tilgang til informasjon i dennes berusede tilstand. Hun sa at det var kriminelle interesser som var innblandet i forhold til Nato. Så hvis det er en sammenheng der, i forhold til våpenindustrien og vinningsmotiver, så er det også snakk om å tjene mest, og hvem som tjener på det, og hvor pengene går. Som han skriver : Follow the Money.

    • Takk. Jeg skal hilse forfatteren og si det. Eva Thomassen har gjort en modig og skikkelig jobb som norske medier ikke har gjort. Jeg er glad for at hun ville publisere rapporten sin hos meg.

  6. Multikulturalisme = «Å bo i en by hvor majoriteten er muslimer og våkne til noe så eksotisk som kirkeklokker det hadde jeg ikke trodd jeg skulle oppleve nå. Det første som møtte meg utenfor hotellet var en katolsk kirke, en butikk hvor de solgte bibler, en annen butikk hvor man kunne kjøpe madonnafigurer, litt lengre opp i gaten stod en armensk prest utenfor den armenske kirken. På kirkeveggen var det et stort minnesmerke over folkemordet på armenerne. Byen var også fylt med plakater av Assad, Putin og Nasrallah.»

  7. Hva er vitsen med en forsoningsminister hvis alle syrere støtter Assads diktatur, slik artikkelen legger opp til, og all væpnet mostand er utført av utenlandske terrorister?


    • Hun skriver :»Forat Syria ikke skal rakne fra innsiden».Jeg forstod det som at befolkningen som har bodd i områdene til opprørerne flytter sammen med de som bor der Assad kontrollerer nå, og at de forsøker en samlende strategi for dem.

  8. Takk for rapporten frå den delen av Syria som den lovlege regjeringa kontrollerer. Godt å høyre at i alle fall Gamlebyen i Damaskus stort sett er som før.
    Da USA og allierte starta ein folkerettsstridig krig for å blitt Assad, hadde det ingen ting å gjere med at far og son Assad stor grad har styrt landet på diktatorvis heilt si Hafez al-Assad tok makta ved eit kupp i 1970. Men sjølv om USA og allierte har sine eigne, imperialistiske mål både i Syria og i nabostatane, syns eg ikkje det er så lurt å framstille det som om alt folket er fornøgd med Assad-regimet.
    Eg syns og det er merkeleg å lese: «Sykehus er rasert og legemiddelproduksjonen ligger nede. Likevel klarer de syriske myndighetene å sørge for tilgang på nødvendige medisiner for alle.» Kven er «alle» da? Er og litt forundra over at turistdepartementet «har mistet 200.000 ansatte.» Men det er muleg at dette eine departementet hos Assad var sært godt bemanna.
    Noko anna, som i dag er heilt underordna: Vi bør slutte å bruke det franske namnet Crak des Chevaliers på det europearar kallar korsfararborga. Den første borga på denne staden 60 kilometer vest for Homs vart bygd meir enn 60 år før det første korstoget. Det lokale namnet Hisn al-Akrad – kurdarfestninga – fann eg i turistbrosjyra eg kjøpte da eg var der for 13 år sia.

  9. Folkvord. Vil avklare det du synes er merkelig :<<Likevel klarer de syriske myndighetene å sørge for tilgang på nødvendige medisiner for alle.» Og, du spør: "Kven er "alle" da'? Det er faktisk korrekt at myndighetene klarer å få medisiner ut i hele landet. Som du kanskje vet hadde Syria egenproduserte medisiner. Det de kompenserer med nå er importerte medisiner og vaksiner- Vet ikke om du kjenner Elisabeth Hoff? Hun er norsk og er leder for WHO i Syria. Hun samarbeider med myndighetene om nettopp å ivareta tilgangen til medisiner, vaksiner og annet i hele landet, også i opprørskontrollerte områder. Hun poengterer at dette samarbeidet er nødvendig slik at ikke medisiner og annet faller i hendene på opprørere, men går til dem som trenger dem. Du er " litt forundra " over at " turistdepartementet "<>Vet ikke om du er kjent med at Syria huser noen av de største historiske og kulturelle skattene i verden.Derfor var turistnæringen i Syria den nest største næringen.

  10. «Opphev sanksjonene mot Syria – inntrykk fra reise i Syria»

    Takk til Eva Thomassen for den åpenbart realistiske og representative reportasjen fra Syria. Fint å få direkte verbalbilder fra landet på den måten. – NRK har ikke klart en slik formidling av dagliglivet der nå.

    Det en sitter igjen med etter gjennomlesingen, er betraktninger om den reelle dybden av kriminaliteten til USA-NATO i Syria.

    FN-traktatens bestemmelse i artikkel 2-1.om at «Organisasjonen er basert på prinsippet om suveren likhet til alle medlemmene», brytes klart overfor Syria – også av Norge. FN-traktaten er juridisk bindende. Bruddene er dermed ulovlige – dvs. kriminelle.

    Sanksjonene fra EU og USA er i strid med FN-traktaten. FN-sanksjoner i forbindelse med Syria (etter drap på Libanons statsminister Hariri i 2005) – UNSCR 1536 – er mot enkeltpersoner, og ikke mot hele staten. – Viktig forskjell.

    EUs sanksjoner mot Syria utløper 01.06.16. Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner, som er uten støtte i FN-vedtak. Norges tilslutning er dermed i strid med gjeldende internasjonal lov. Dessverre gjelder ikke gjeldende internasjonal lov for tiden i praksis.

    Norge bør trekke seg bort fra sanksjoner ikke hjemlet i FN-traktaten – eller også praktisere sanksjoner likt overfor alle utland, inkludert Saudi-Arabia og land i USA-NATO. Dette er det minste den norske befolkningen behøver å kreve, i verdensstabilitetens navn – intet mindre.

    Dette betyr i praksis at den norske befolkningen må kreve at de norske sanksjonene mot Syria som stat, dvs. dets lovlig etablerte regime, ikke forlenges etter 01.06.2016.

    Jeg tilslutter meg herved et slikt krav.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.