– Krigen i Syria ble satt i gang utenfra

13
Millionmarsjen i Damaskus 2011 med et 2,3 km langt syrisk flagg

V. P. Haran var ambassadør for India i Damaskus fra 2009 til 2012. I et intervju med Fountainink forteller han hvordan han opplevde at utenlandske makter skapte det som skulle bli den forferdelige og langvarige krigen i Syria.

Syria was a peaceful country and there was no undercurrent of tension. The Syrian economy was doing well, there was over five per cent growth rate on average. Unemployment was at about eight per cent but Syrians who were unemployed could find work in the Gulf. There was, however, a high percentage of educated unemployed. Syria also had a comfortable foreign debt position at 12.5 per cent of the GDP. Much of the debt owed was to Russia which wrote off much of the debt. The real problem was the drought in the north-east that had led to massive relocation to the south and south–west.

Da den såkalte arabiske våren slo til i land etter land i 2011 trodde ikke president Bashar al-Assad at dette ville skje i Syria, sier V. P. Haran. Presidenten visste at han hadde støtte fra 80% av befolkninga, og det var også en vurdering man var enige om i det diplomatiske korpset. Ambassadøren beskriver situasjonen i Damaskus på den tida som svært fredelig og behagelig. Han innrømmer at han som ambassadør levde et spesielt liv. Men likevel, situasjonen var ikke til å ta feil av:

Those were wonderful moments and wonderful days. Law and order was never a problem. My female colleagues used to tell me they could wear jewellery and walk home alone at 2 in the morning and they would feel safe. In certain areas restaurants would stay open until 5 a.m. One never felt there would be trouble on the streets.

V. P. Haran sier at de første protestene i Syria var mislykket. Det kom flere pressefolk enn demonstranter, og siden opposisjonen ikke klarte å skape opprør i Latakia, ble folk busset inn for å lage protester.

A few things need to be said about this: some parts of the media went overboard in projecting Syria negatively. At times things that didn’t happen were reported. For instance I was talking to a prominent sheikh when my colleagues started calling me frantically saying that the sheikh would play a role in protests planned for that afternoon. But no such thing was happening. In fact I was sitting with him then having lunch.

Opposisjonen klarte ikke til å begynne med å kaste landet ut i kaos, og deler av landet fortsatte å være rolig.

The external backers of the opposition could not digest this. They sent a group of people to the Syrian-Jordanian border and they overran two security posts. They killed all the people there. Some were killed in the most brutal manner in al-Qaeda style. The government didn’t report this immediately but a member of the diplomatic community confirmed it was al-Qaeda in Iraq who had done it. It was evident that al-Qaeda in Iraq were in Syria since April 2011.

V. P. Haran mener at utenlandske makter sto bak dette. Det Qatar-eide Al Jazeera spilte også en rolle når det gjaldt å feilrapportere situasjonen. Ambassadøren mener at den syriske regjeringas store feil i denne perioden var at den undervurderte den utenlandske infiltrasjonen og at den drev svært dårlig arbeid med mediene. Han nevner eksempler på at regjeringa gjennomførte reformer uten å gjøre noe særlig ut av det i mediene.

30. mars 2011 ble det gjennomført pro-Assad demonstrasjoner over hele Syria. Ifølge rapporter skal mellom 1,5 og 2 millioner mennesker ha deltatt bare i Damaskus, og millioner til i andre byer. Se bilde.

Les også: Syriakrigen: It’s the gas, stupid!

Syria må være et skoleeksempel på hvordan utenlandsk intervensjon, terrorgrupper og medier i løpet av svært kort tid kan omgjøre en land fra en fredelig oase til et krigshelvete. Og det mens en vestlig opinion tror alt den blir fôret med fra samkjørte medier. Når det kunne skje i Syria, kan det skje hvor som helst.

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Dette var tynn suppe. Du drar bastante konklusjoner basert på en indisk diplomats antakelser – en person som har hatt et nært forhold til Assadregimet i noen år. Konklusjonen om intervensjon fra andre land er jo rett og slett bare en påstand, og risikoen for feilinformasjon er vel ikke mindre enn i den vestlige pressen som blir kritisert i artikkelen.

  2. Ukrainia er jo ett lignende eksempel, her kom CIA agenter og infiltrerte og betalte for at «opprørere» skulle demonstrere og starte revolusjon! De innsatte ett halv facistisk regime. Dette er bevisst, og vestlige politikere fra EU land og USA dro i skytteltrafikk for å støtte opprørerne. Dette er en velkjent taktikk, og hva angår Syria var det er fredfullt land der folk opplevde ro og trivsel og Assad er vestlig orientert og gift med en britisk statsborger som er syrisk, men meget moderne og demokratisk.. Syria var i likhet med Irak og Libya de mest fremskutte arabiske stater hva angår sivilisasjon, arabisk kulturhistorie og lite analfabetisme. Trist at USA og ved hjelp av blant annet Norge som «teppebombet» Libya har maktet å ødelegge disse tre land og lagt grobunn for terrororganisasjoner. Terrororganisasjoner som idag truer hele den vestlige verden, Norge inkludert. Det burde bli terrorstaten Saudi Arabia som fikk USAs vrangvilje over seg, men som alle vet, penger gjør mannen blind, eller noe i den retning.

  3. Oppskriften på slike fargerevolusjoner begynner vel å bli allment kjent i og med at Imperiet har gjort det så mange steder. I så måte tror jeg Pål har sitt på det tørre og vel så det. Et nytt mulig arnested for et slikt scenario kan også være Taiwan der vennene til Bejing på et eller annet vis har tapt valget.

  4. Ambassadørens skildring av Syria før 2011, vil eg stille spørsmål ved. At utanlandsk innflytelse har hatt stor effekt på korleis Syria ser ut idag, vil eg derimot ikkje stille spørsmål ved. Før 2011, i lang tid, var det opposisjon mot Assad, og opposisjonelle som blei arresterte opplevde langvarig fengsling og brutal tortur. Dette var alment kjent, og hadde nok som effekt at Syria kunne opplevast som ein trygg oase på mange måtar for folk utanfrå. I artikkelen over synes eg det kjem for lite fram at det ikkje akkurat var paradisiske tilstandar før 2011. At opprøret mot ein relativt autoritær president har blitt «kapra» og utnytta, er dessverre eit tydeleg faktum idag.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.