CO2-utslipp og klimaendring – noen enkle fakta og noen ikke fullt så enkle konklusjoner om å legge om til fornybar energi

35
Erik Plahte
Erik Plahte

Klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 konkluderte med å begrense økinga i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 °C over førindustrielt nivå og å strebe etter å begrense økinga til maksimalt 1.5 °C. Hva vil dette kreve av praktiske tiltak? Hvor raskt må kull, olje og gass fases ut? Er målet i det hele tatt realistisk?

For å kunne svare på slike spørsmål er det først av alt nødvendig å vite hvordan klimaet påvirkes av utslipp av CO2, metan og andre klimagasser. Det er en enkel sammenheng mellom utslipp og temperaturøking som nå er allment akseptert både av klimaforskerne og av IPCC. Fra den følger en del viktige konklusjoner, oppsummert i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Climatic Change på tampen av 2015. De gir et godt utgangspunkt for å vurdere klimaspørsmålet og klimapolitikken etter klimatoppmøtet i Paris i desember 2015.

Det står strid om klimapolitikken. Oljeindustrien vil forlenge fossilalderen så lenge det går, mens andre kapitalkrefter ser muligheten til å gjøre store penger på de enorme investeringene i fornybar energi som kreves for å erstatte all fossil energiproduksjon.  Hvor i denne økonomiske krigen står den norske politiske og økonomiske eliten? Det skal jeg ta for meg i en påfølgende artikkel.

Men først: hvordan påvirkes klimaet av utslipp av CO2? Og hvilke følger må det få for klimapolitikken?

Hvert eneste tonn CO2 sluppet ut i atmosfæren fører til samme oppvarming, uansett når og hvor utslippet skjedde. Den globale temperaturøkinga på grunn av menneskeskapte utslipp av CO2 er proporsjonal med den totale (kumulative) mengden CO2 som er sluppet ut i atmosfæren siden førindustriell tid.

Figuren under viser en idealisert framstilling. Merk forskjellen på (årlige) utslipp og kumulative utslipp. De kumulative utslippene er summen av alle årlige utslipp i en viss periode, gjerne fra førindustriell tid, ca 1750. Selv om de årlige utslippene avtar, vil de kumulative utslippene fortsette å øke, bare litt langsommere, helt til de årlige utslippene er redusert til nesten null.
CO2forever

Figur 1. En skjematisk og idealisert framstilling av tre ulike utslippscenarioer. Øverst: De årlige utslippene øker lineært inntil de brått stanses ved tre ulike nvivåer. Arealene under kurva uttrykker de totale, kumulative utslippene. I midten: Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren ved de tre utslippscenarioene. Nederst: Endringene i atmosfæretemperaturen ved de tre scenarioene. Merk at verken CO2-nivået eller temperaturen avtar nevneverdig selv om utslippene stanses helt. (Kilde)

 

CO2 er den viktigste årsaka til den økende innstrålinga og temperaturstigninga både tidligere og i framtida. En stor andel av CO2 som blir sluppet ut, forblir i atmosfæren i hundrevis av år og lenger.

Noen klimaskeptikere hevder at vi ikke veit nok om det virkelig er økende CO2-nivå som er årsaka til klimaendringene og kjemper imot alle klimatiltak. De spiller et farlig spill. Den dagen vi veit dette 100% sikkert, vil det være for seint.

Klimaendringene er irreversible. Selv om vi stanser alle utslipp av CO2 i dag, vil en stor andel av CO2 i atmosfæren forbli der i tusenvis av år, og temperaturen vil ikke synke igjen til et tidligere og lavere nivå.

Klimaendringene og virkningene av dem lar seg ikke reversere uten at vi aktivt fjerner CO2 fra atmosfæren. Det finnes bare én praktisk gjennomførbar metode for å klare dette, nemlig naturens egen. Planter trekker CO2 ut av lufta gjennom fotosyntesen. Mye går tilbake til atmosfæren når plantene dør og råtner eller blir brent i ovnen, men en del lagres i jorda. Vi kan styrke denne prosessen ved å øke biomassen på Jorda, men det er krevende i et så stort omfang at det vil monne. Særlig ettersom økende temperatur svekker vekstvilkårene i store deler av verden. Å øke plantedekket nok til å akkumulere tilstrekkelige mengder CO2 krever omfattende sosiale, politiske og økonomiske tiltak over hele verden som vil ramme noen mens andre vil tjene på dem. Dette er et stort tema jeg ikke kan ta opp her.

Dersom utslippene ble stansa helt fra i dag av, ville temperaturen stabilisere seg og ikke øke nevneverdig fra nå av. Om temperaturen fortsetter å øke, skyldes det framtidige utslipp.

Ethvert mål om å begrense temperaturøkinga til et visst antall grader innebærer derfor et tilsvarende mål for hvor mye CO2 som maksimalt kan slippes ut, uansett når eller hvor utslippene skjer. Målet om å begrense temperaturstigninga til 2 °C over førindustrielt nivå innebærer at vi bare kan slippe ut en begrensa mengde menneskeskapt CO2, grovt regna 1000 milliarder tonn reint karbon. Mesteparten av dette har alt funnet veien til atmosfæren.

Vi har ikke så mye mer å gå på, som nettsida trillionthtonne.org viser på denne måten. Slik så den ut 1. januar i år. Går du inn på sida nå, kan du se hvor mye utslippene har økt siden da.
TrillionthTonneOrg

Hvert enkelt land har bidratt til temperaturøkinga siden førindustriell tid med en andel som er proporsjonal med hvor stor andel det har av tidligere utslipp, og landets framtidige utslipp vil bidra til framtidig temperaturøking på samme proporsjonale måte.

Hittil har utslippene vært ekstremt ujevnt fordelt mellom landene. Noen få land har stått for nesten alle utslippene fram til nå.

Husk at det er de tidligere utslippene som har ført verden opp i dagens prekære situasjon. Vesten, dvs USA, EU og de andre OECD-landene, står for over halvparten av utslippene siden 1850 som figuren viser.
Cumulative emissions
USA og EU topper med tilsammen 52%. Det er også kolossal variasjon mellom landene i utslipp pr innbygger. Neste figur (fra samme kilde) viser at det bare er tre land der utslippene pr innbygger i 2011 var vesentlig større enn det globale gjennomsnittet: Canada, USA og Russland. (LUCF står for land use change and forestry.)

per_capita_emissions

Også om en tar hensyn til alle faktorer som påvirker klimaet (ikke bare utslipp av CO2), er de historiske bidragene til klimaendringene ekstremt skeivt fordelt, uansett hvordan man måler dem.

Før eller seinere må alle land redusere sine årlige utslipp ned til nesten null.

Så da er det vel for alle land bare å sette i gang for fullt med å redusere utslippene? Problemet er: hvem skal få slippe ut den kvoten vi har igjen før CO2-budsjettet er oppbrukt? De landene som er ansvarlig for utslippene til nå, dvs de rike landene i Vesten, ønsker sjølsagt å sette en strek over tidligere utslipp og stille alle likt fra nå av. I Klimameldinga fra 2012 står det f.eks. at «regjeringen har som langsiktig mål at hvert menneske på jorda skal tildeles samme rett til å slippe ut klimagasser» (Meld. St. 21, 2011–2012 s. 9). Fattige land krever større rett til utslipp siden de har større behov for økonomisk vekst, og krever økonomisk støtte og bistand fra de rike landene. Rike land har bedre råd til klimatiltak, osv. Forutsetningene og interessene er så ulike at det er uråd å bli enige om en «rettferdig» fordeling. Trass i at det ville være fullt mulig (og rimelig) å sette opp et utslippsbudsjett som sier hvor mye hvert enkelt land kan maksimalt slippe ut fra nå av. Deltakerne på Paris-møtet klarte naturlig nok ikke å bli enige om et slikt budsjett.

Å gjennomføre tiltak for å trekke CO2 ut av atmosfæren er krevende og byr ikke bare på teknologiske og økonomiske utfordringer. Fordeler og byrder vil bli ujamnt fordelt, noen vil vinne og andre må bære byrdene.

Ei gruppe på 40 forskere fra omtrent 30 vitenskapelige institusjoner har vurdert alle kjente metoder for å fjerne CO2 fra atmosfæren som kan tenkes å være aktuelle. De fant at det er en lang rekke resssursproblemer knytta til bruk av land, vann, energi, matproduksjon og kostnader som må løses før negative utslipp kan bidra noe vesentlig til å nå klimamålene. Å basere seg på negative utslipp eller CCS vil være ytterst risikabelt, særlig fordi det blir mer og mer krevende å stabilisere temperaturen lavere enn 2 grader etterhvert som de kumulative utslippene øker. Dersom metodene for negative utslipp viser seg ikke å fungere, vil vi stå uten en plan B. Å reversere utviklinga vil være umulig, som nevnt ovafor.

Vi veit alle hvordan det gikk med Stoltenbergs prosjekt på Mongstad for å fange og lagre CO2.  «Månelandinga» ble en buklanding med en prislapp på 14 milliarder kroner. Det finnes i dag ingen utvikla teknologi for CCS (carbon capture and storage, fangst og lagring av CO2) som kan anvendes i tilstrekkelig stort omfang, selv om CCS er tatt i bruk noen steder. Billig er det heller ikke, og bidrar til å øke prisen på fossil energi og gjøre den mindre konkurransedyktig overfor fornybare energikilder.

Med andre ord: Vi kan ikke basere oss på at negative utslipp og CCS skal kompensere for manglende klimatiltak. Og uten slike tiltak må utslippsreduksjonene settes i verk så raskt og være så kraftige at den evnen og viljen til effektive klimatiltak som er vist hittil, ikke  er i nærheten av å være tilstrekkelig.

For ethvert temperaturmål innebærer et globalt karbonbudsjett at problemet er felles for hele kloden. Utslippene er lokale eller nasjonale, men siden virkningene er globale uansett hvor utslippet skjer, må  tiltakene være verdensomspennende.

Dette gjør at uvillige og baktunge regimer, som f.eks. USA, har kunnet hindre global enighet om effektive klimatiltak i årevis. At CO2 er en drivhusgass har vært kjent helt siden 1896 da den svenske kjemikeren Svante Arrhenius formulerte sin lov – som brukes den dag i dag – om hvordan en endring av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren påvirker hvor mye strålingsenergi som treffer jordoverflata. Den første klimakonferansen ble holdt i Geneve i 1979, og iallfall siden den andre klimakonferansen i 1990 har forskerne advart om følgene av økende utslipp av CO2. Kunnskapen har vært tilgjengelig og kjent i tiår, men oljeselskapene og storkapitalister som brødrene Koch har brukt store summer på å undergrave troverdigheten til både klimaforskninga og klimaforskerne, godt hjulpet av forskere som har latt seg kjøpe. Grundig dokumentert av Naomi Oreskes og Erik M. Conway i boka Merchants of Doubt. Samtidig har de årlige utslippene bare fortsatt å øke. De kumulative utslippene har økt raskere og raskere.

De globale utslippene av CO2 må reduseres raskt og kraftig om det skal lykkes å holde temperaturen under 2 °C over førindustrielt nivå, for to tredjedeler av de maksimalt tillatte utslippene har allerede skjedd.

For å klare dette med mer enn 66% sannsynlighet, er karbonbudsjettet ca 800 MtC (milliarder tonn karbon, for å regne ut tilsvarende mengde CO2, multipliser med 3.67). Fram til 2013 var de globale utslippene ca 535 MtC ifølge IPCC. De årlige utslippene er nå ca 10 MtC. Vi har da bare 245 MtC å gå på, siden ca 20 MtC ble sluppet ut i 2014-15. Om de årlige utslippene fortsetter som nå uten å bli redusert, vil det framtidige karbonbudsjettet vært brukt opp om 25 år. Tida er i ferd med å løpe ut. For å nå togradersmålet i løpet av dette århundret, må de årlige utslippene reduseres med 4% hvert eneste år. Skal vi være på den sikre sida, er ikke dette raskt nok. Kevin Anderson, Deputy Director ved det britiske Tyndall Centre for Climate Change Research, hevder (fulltekst her) at for å nå togradersmålet må utslippene i løpet av få år bli redusert med 10% pr år framover mot 2050. Dette er nødvendig for å eliminere nesten fullstendig alle utslipp innen da.

Karbonbudsjettet for 1.5 °C temperaturøkning er ca 600 MtC siden 1.5 er 3/4 av 2. Da har vi bare 45 MtC å gå på. Det ville kreve at alle utslipp stanses helt i løpet av 4-5 år.  Dette er sjølsagt fullstendig urealistisk, og en må lure på hva de som vedtok dette i Paris, kan ha tenkt.

Andre forskere opererer med litt andre tall, fordi proporsjonalitetsfaktoren (antall grader temperaturstigning pr tonn karbon tilført atmosfæren) ikke er særlig nøyaktig kjent. Uansett er klimamålet så krevende at det ser helt urealistisk ut uten aktivt å fjerne CO2 fra atmosfæren. Kevin Anderson (se ref ovafor) viser til IPCCs database over utslippscenariorer. Den viser at av de 400 scenarioene som gir en sannsynlighet på 50% eller bedre på å nå togradersmålet, forutsetter 344 av dem at CO2 trekkes ut av atmosfæren (såkalt negative utslipp) i stor skala. Og alle de resterende 56 scenarioene forutsetter at de årlige utslippene nådde toppen i 2010, noe som slett ikke var tilfelle.

De fossile karbonreservene er mye større enn karbonbudsjettet for å nå togradersmålet. Mesteparten av reservene – også de norske – kan ikke utvinnes.

For et knapt år siden publiserte Christophe McGlade og Paul Ekins ved Institute for Sustainable Resources, University College London, en omfattende analyse av hvor mye av de kjente mengdene av kull, olje og gass som må forbli ubrukt om verden skal holde togradersmålet. Her er resultatet:

Våre resultater viser at en tredjedel av de globale oljereservene, halvparten av gassreservene og over 80% av kullreservene må ligge uten å bli utvunnet i perioden 2010-2050 om vi skal nå togradersmålet. Vi viser at å utvikle de fossile ressursene i Arktis og å øke ukonvensjonell oljeproduksjon ikke lar seg forene med å begrense temperaturveksten til 2 °C. Resultatene våre viser at politikernes tendens til å ville utvinne sitt eget lands fossile ressurser raskt og fullstendig strir imot forpliktelsene de har tatt på seg til å arbeide for dette målet. Denne forpliktelsen gjør det også unødvendig å bruke store summer på leitevirksomhet siden den totale produksjonen ikke kan økes selv om en skulle oppdage nye felt.

Merk at det er forskjell på reserver og ressurser. Ressursene omfatter all gjenværende olje, gass og kull som kan utvinnes nå eller seinere med nåværende eller framtidig teknologi, uavhengig av de økonomiske forholdene. Reservene er de delene av ressursene som kan utvinnes med en rimelig grad av sannsynlighet under de nåværende økonomiske forholdene.

Olje

Vi veit ikke presist hvor stort karbonbudsjettet er. Det avhenger av hvor sikre vi vil være på at budsjettet er tilstrekkelig lite til å nå klimamålet. Jo sikrere vi vil være og jo lavere temperaturstigning vi vil arbeide mot, desto lavere budsjett må vi sette opp.

Om klimamålet skal være maksimalt 1.5 °C som Parismøtet satte som ønskelig, må budsjettet reduseres tilsvarende. Et enkelt og omtrentlig regnestykke viser at da må de årlige utslippene fra og med 2016 reduseres med 10% hvert år om målet skal nås innen 2050. Det er helt urealistisk uten omfattende negative utslipp eller fangst og lagring av CO2, som ennå er helt i det blå.

Å hindre at temperaturen øker mer enn 2 °C over førindustrielt nivå innebærer å begrense konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren til 450 ppm (parts per million). Nå er konsentrasjonen ca 400 ppm. Bill McKibben som driver nettsida 350.org, støtter seg på den kjente klimaforskeren James Hansen:

JamesHansen350

Med andre ord, å ta sikte på 2 graders temperaturstigning er global risikosport. Hvert eneste tonn CO2 som slippes ut, fjerner oss fra dette målet. Bare ved å satse på negative utslipp i stort omfang vil det være mulig å senke CO2-nivået. Og det er verden ikke i nærheten av å klare. De framtredende klimaforskerne Kevin Anderson og Alice Bows er enig. Etter det mislykte klimatoppmøtet i København skrev de i en hyppig sitert artikkel at togradersmålet ikke er skillet mellom trygg og farlig klimaendring, men «representerer terskelen mellom ‘farlig’ og ‘ekstremt farlig’ temperaturstigning».

13. Jo lenger høye utslipp får vedvare, desto mer drastiske må kuttene være.

Hadde advarslene og rådene fra klimaforskerne blitt fulgt i 1990, kunne omlegginga til fornybar energi gått rolig og greit. Nå må det drastiske tiltak til, kraftige omstillinger hvert eneste år. Det koster penger, er krevende og kanskje umulig å gjennomføre, og skaper konflikter.

Det er uråd å si sikkert hva framtidas klimaendringer vil påføre oss av utgifter.

Økonomene liker å regne på hva som lønner seg i kroner og øre. Det er stort sett det de kan. For dem er det viktig og nødvendig å regne ut om klimatiltak lønner seg.  Hvor mye lønner det seg å investere i klimatiltak i nå for å unngå utgifter på grunn av klimaendringer i framtida? De negative virkningene av klimaendringene vil vare i hundrevis av år. Ett problem er å anslå hva f.eks. skadene på grunn av stigende havnivå vil koste. Det i seg sjøl blir «tenk på et tall». Like krevende er det å anslå framtidig økonomisk verdi av klimatiltak i dag.

En annen sak er at disse kostnadene ikke kommer fram i økonomenes kostnadsregnskap fordi de ligger langt fram i tid. Dette krever en liten forklaring. Problemet er hvordan en skal sammenlikne utgifter og inntekter som oppstår på ulike tidspunkt. 1000 kroner i dag er mindre verdt enn 1000 kroner om tjue år, for om du setter tusingen i banken i dag til f.eks. 3% rente – kalt diskonteringsrenten – vil den ha vokst til 1806 kroner om tjue år. Tilsvarende regnes en utgift på 1000 kroner om tjue år som tilsvarende 554 kroner i dag, for dette er den summen du måtte sette i banken i dag til 3% rente pr år for å få 1000 kroner om tjue år. Dersom utgiften først kommer om hundre år, verdsettes den bare til 52 kroner. I dette eksemplet er diskonteringsraten 3% pr år. Jo høyere den er, desto mindre verdsettes utgifter langt fram i tid. Og jo lengere inn i framtida en utgift kommer, desto mindre blir den regna som i dag.

Følgen er at «det lønner seg ikke» å treffe tiltak i dag for å unngå skader og problem om hundre år og mer. Dette er ikke bare tankespinn. Slike beregninger blir gjort for å avgjøre om samfunnsmessige prosjekter «lønner seg». En kritisk vurdering finner du her. I tillegg til at det som regel lønner seg å sikre seg mot framtidige skader framfor å bøte på dem når de oppstår, er en slik tankemåte helt forkvakla. Som om alt som angår liv, miljø, helse og velferd bare kan reduseres til et regnskap i kroner og øre. Og som om vi med noen som helst sikkerhet kan vurdere i dag hva ting vil koste om hundre år. Økonomene kan ikke regne seg fram til noe svar for oss. Vi må sjøl gå for det vi mener er politisk viktig og nødvendig.

Temperaturstigning er ikke det eneste problemet verden står overfor.

Selv om Paris-konferansen satte togradersmålet, eventuelt halvannengradersmålet som klimamål, må vi ikke glemme at klimaendringene omfatter langt mer enn økende temperatur. Sånn sett er den økende gjennomsnittlige overflatetemperaturen bare en indikator på at klimaet endrer seg. Dersom følgen bare var at alt ble 1-2 grader varmere, var det lite å bekymre seg over. Men et gjennomsnittstall dekker over store lokale og regionale forskjeller. Noen steder kan bli kaldere, andre ekstremt mye varmere. Noen vil oppleve mere uvær og store nedbørmengder, mens andre områder kan bli ulevelige på grunn av tørke. Økende havnivå er en trussel mot de fleste storbyene i verden. Havvannet blir varmere og surere og ødelegger livsgrunnlaget for mange arter i havet. Det biologiske mangfoldet er trua, arter forsvinner i et høyere tempo enn noen gang før. Spesielt foruroligende er det at temperaturen øker sterkt i arktiske området. Dette kan føre til at permafrosten i tundraen tiner og frigjør enorme mengder metan. Metan er en mye kraftigere klimagass enn CO2, men brytes ned etterhvert. Likevel er klimaeffekten av metan over lang tid 30 ganger større enn av samme mengde CO2. Konsentrasjonen av metan i atmosfæren øker raskt, og er nå høyere enn den har vært på 800 000 år.

Klimaendringene vil også gripe inn i en rekke andre miljø- og ressursproblemer menneskeheten står overfor. De økende konsentrasjonene av klimagasser skaper ubalanse i det temmelig stabile klimaet vi har hatt etter slutten av siste istid. Holocen blir avløst av Antropocen, en ny, ustabil geologisk tidsalder der menneskenes påvirkning får avgjørende innflytelse på klimaet. Ikke planlagte og veloverveide endringer, hadde det enda vært så vel. Nei, utilsikta, og enda verre, uten at vi overskuer hva virkningene vil bli, uten at vi har virkemidler til å bremse eller stanse en farlig utvikling og uten at vi er klar over hvor endringsprosessene vil føre oss hen.

Dagstøtt får vi høre at økonomisk vekst er nødvendig. Kanskje fordi det til sjuende og sist er økonomisk vekst som er målet? Sikkert er det iallfall at det er den hemningsløse økonomiske veksten etter 2. verdenskrig som har gjort klimaproblemet så akutt (se figuren).

CO2andGDP

Kurvene for globalt bruttonasjonalprodukt og årlige CO2-utslipp har fulgt hverandre i tykt og tynt, men 2014 skiller kurvene lag. Selv om dette skulle innvarsle en ny tendens, løser det langt ifra alle problem. For den økonomiske og politiske eliten er fortsatt økonomisk vekst et mantra og nøkkelen til å løse klimaproblemene. Det kapitalistiske systemet krever evig økonomisk vekst, evig økende ressursforbruk, og å sikre den økonomiske veksten er politikernes fremste mål og største bekymring. Problemet er bare at Jorda er begrensa, den tillater ikke uhemma økonomisk vekst. Den har planetariske grenser, og noen av dem har vi allerede overskredet. Når økonomien støter mot fysikken, er det økonomien som må vike. Veksten må butte før eller seinere. På noen områder blir det «før».

KampanjeStøtt oss

35 KOMMENTARER

  1. Kan vi stole på «informasjonen» fra IPCC?
    Bidrar CO2 til noen merkbar temperaturøkning på jorda?
    Kan det være at en temperaturøkning fører til en økning av CO2 i atmosfæren (altså det stikk motsatte av dagens mantra)?
    Hva er det som er så spinnvilt med klimamodellene fra IPCC?

    Hør dette avslørende foredraget av Tim Ball:
    Tim Ball exposes climate science corruption
    https://www.youtube.com/watch?v=-K6MpWvkHRY

    Tim Ball har skrevet en bok om det samme temaet:
    The Deliberate Corruption of Climate Science
    https://www.tanum.no/_faglitteratur/matematikk/the-deliberate-corruption-of-climate-science-tim-ball-9780988877740

    Andre har også sett på hvordan FNs klimapanel IPCC jukser med data:
    The Delinquent Teenager Who Was Mistaken for the World’s Top Climate Expert
    https://www.tanum.no/_faglitteratur/naturvitenskap/the-delinquent-teenager-who-was-mistaken-for-the-worlds-top-climate-expert-donna-laframboise-9781466453487

  2. Kjære Pål,

    Det hele er en kjempesvindel.
    Klimaet har alltid vært i endring. Vitenskapen kan ikke innestå for «forskningen» som konkluderer med at endringene er menneskeskapt. Skattleggingen av CO2 gir dyrere mat. Millioner sulter i hjel, og gjennom giring av skattemidlene, går milliarder til bankene og deres eiere – og blir der.
    Og inntil nå, er dette noe du har gitt og gir din støtte til.

    Sorry, men du er ute på en tynn, tynn gren… Det haster, etter min mening nå, at du kommer ájour. Ber deg gjøre en mere grundig research. Skal du bruke tid på «Menneskeskapte Klimaendringer», bør det bli på alle patentene som ligger til grunn for HAARP.

    • @Dagfinn. Liten tvil i at klimaet endrer seg, naturlig sådann og eventuelt med litt hjelp. Det er det man forsøker å finne ut, om vi bidrar selv til å ødelegge/forkorte den naturlige endringen, eventuelt få en kjappere wipe out fordi vi tapper et naturlig sjikte og erstatter det, i rasende fart med varme over kontinentalplatene. Kokepunkt og ytre trykt er relevant. Det skader vel ikke å være føre var, men raskt går det ikke fordi noen skal tjene penger på dette….

      • Vi er på vei inn i et nytt Maunder Minimum (en mini-istid), og hvis vi kan bidra til å gjøre den istiden litt mildere ved å slippe ut mer CO2, er det absolutt noe vi bør gjøre.

        Vi lever i en kjølig tid. At det i det hele tatt er is ved de geografiske polene, er en sjeldenhet i jordens 4,55 mrd. år lange historie. Men det er vel kjettersk å påpeke dette. Sannheten må dysses ned for at det ufeilbarlige klimapresteskapet skal kunne tjene seg rike(re) på avlatshandel.

        Her jeg bor har vi hatt ekstremkulde i tre uker i strekk nå, og jeg begynner å bli mektig lei av alle minusgradene. Jeg ser frem til varmere tider.

      • John ….. svaret ditt av typen «jamen du må da forstå…..» «det skader ikke å være føre var». Det er klart at det skader på mange måter med tiltak som ikke skulle vært tatt til. IPCC leker med modeller der mernneskeskapt CO2 spiller en rolle. Disse modellene kan umulig være riktige, det er bare å vekte menneskeskapt CO2 i forhold til total mengde CO2 i atmosfæren så vil nok modellene vise et helt annet resultat. I tillegg må det tas hensyn til at CO2 utgjø bare en del av vceksthusgassene og i sammenhengen har CO2 begrenset effekt. Hvis du vil kan du få tallene hos meg. Det er også en feil i sirkelen som angir hvem som bidrar mest mht. CO2 utslipp. Jeg har sett en annen fremstilling og der er Kina desidert best (værst!). Hadde vi bare kunnet styrte været / klima, det hadde vært noe det. Jeg tror det dreier seg om å kunne styre ting der vi mennesker kommer til kort.

        • Skivebom Arthur. Jeg vet ikke hva du ønsker å diskutere under min kommentar, og hvordan du klarer å trekke konklusjonen «jamen du må da forstå…..» av dette. God fantasi kanskje?
          Genuin forskning for å finne årsakssammenhenger for eventuelt å påvirke lokalt klima har pågått siden tanken ble født og geoengineering har pågått ei stund. Noen ønsker faktisk å forstå hele sammenhengen i beste mening.
          – En udiskutabel sannhet rundt temaet er at det gir et glimrende påskudd til å inndrive skatt ved bastant å påstå at vi har endret den naturlige klimabalansen. Det bisarre i dette er at det vil gi rovdyrkapitalen en unik mulighet til å profittere på klimaprofetier som taler grådighetens sak. Nå har jo eksisterende klimaforvaltere aldri hatt rent mjøl i posen. Da har man fulgt FN-konvensjonen til punkt og prikke for å unngå det vanvittige energiforbruket en militær intervensjon har, og selvfølgelig startet arbeidet med en ny opplysningstid for de som ikke fikk med seg den første, – og i villfarelse bygget landene vi voldtar for en neve dollar mer.
          – En danske kom frem til at ionisering og skydannelse (klodens kjøleelement) er lineær med solens aktivitet. Og noen anerkjennelse fra kollegiate fikk han ikke før Cern støttet forskningen etter mange år. En del bøker måtte derfor kasseres til ergrelse for noen. Men det kan være relevant å finne ut om vi er i stand til å fremprovosere en overoppheting her nede som kan få en konsekvens for vår egen dyreart, før jorden svøper seg selv inn i en ny istid, og det hele starter på nytt – selv om tallene der oppe er noenlunde de samme.

          • Den dansken du snakker om er Henrik Svensmark som i 1998 publiserte en teori om at økende solflekkaktivitet kunne forklare den observerte oppvarmingen på jorda. Soflekker gir mer utstrømning av ioniserte partikler (solvind) som kan påvirke dannelsen av skyer på jorda. Det var altså ikke snakk om skyenes kjølende effekt, så her har du bomma helt: skyer kan virke både til å varme og kjøle jorda og i dette tilfellet var det de varmende skyene som skulle være forklaringen. At det kan være en sammenheng mellom solflekker og skydannelse kan være riktig, problemet er bare at det ikke har vært noen økning i solflekkaktivitet i den perioden vi har observert temperaturøkning og Svensmarks forklaring på temperaturøkningen er grundig tilbakevist feks Peter Laut, 1998 (http://stephenschneider.stanford.edu/Publications/PDF_Papers/Solar-ClimateLAUTPREPRINT.pdf) Dersom du vil prøve å finne belegg for at CERN (hvem ved CERN?) går god for denne teorien tror jeg du må lete lenge. Skulle også være interessant å vite hvilke bøker som måtte kastes på grunn av Svensmarks teori?

          • @Erik Lindeberg
            Sitat deg: «Det var altså ikke snakk om skyenes kjølende effekt, så her har du bomma helt: skyer kan virke både til å varme og kjøle jorda og i dette tilfellet var det de varmende skyene som skulle være forklaringen.»
            Fikk du vondt i foten? En lineær tabell går begge veier, og i nevnte artikkel er oppvarming tema. I dag driver man med «Cloud seeding», også en del av «Cloud-prosjektet til Cern, for å kjøle ned jordskorpa. Jasper Kirby, talsmann for prosjektet kan du vel ta kontakt med hvis dette har gått deg hus forbi.
            http://forskning.no/klima-fysikk/2008/02/cern-ser-pa-kosmisk-straling-og-skyer
            «Dersom du vil prøve å finne belegg for at CERN (hvem ved CERN?) går god for denne teorien tror jeg du må lete lenge»
            Har du prøvd google? Stikkord på nesten fem tusen treff: «cern svensmark støtte» – Hos arstechnica.com finner du også utfyllende informasjon om Cloud-prosjektet til Cern, og den er mer oppdatert enn din gamle pdf fil. Forøvrig ble det laget en doukmentar om den danske forskeren og dette temaet som du burde få med deg. Da forstår du hvorfor det var så vanskelig for Svensmark å få støtte for sine teorier i daværende sakresti. Og ja, det var produsert en del teorier som ble kraftig svekket i den forbindelse.

          • Jeg har aldri trukket i tvil at solvind kan påvirke dannelsen av varmende skyer (skyer på over 7000 m høyde) , hvilket jag også skrev i min første kommentar. At CERNs CLOUD eksperiment har studert sammenhengen mellom ioniserende stråling og tåkedannelse, har jeg aldri stilt spørsmålstegn ved. Det vi diskuterer her er imidlertid Svensmarks høyst kontroversielle teori om at der er økt dannelese av varmende skyer pga økt solvind som er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen på jorda, og at det ikke er økningen av klimagasser i atmosfæren som er hovedårsaken. CERNs forsøk hverken bekrefter eller avkrefter Svensmark klimaforklaring og det var heller ikke hensikten med forsøkene. Så jeg venter fortsatt spent på mitt spørsmål om hvem ved CREN som støtter Svensmarks klimaforklaring? (Jeg minner også om at hovedfeilen med Svensmarks teori er det ikke har vært vært noen økning i solvind i den perioden vi har observert temperaturøkning).

            I tillegg bringer du nå inn «cloud seeding» som er noe helt annet. Det er et forslaget om å motvirke klimaoppvarmingen ved å kunstig spre partikler i atmosfæren for å øke dannelsen av LAVE skyer som kan virke kjølende. Dette er det faktisk inge som «driver» med annet enn i laboratorier (bortsett fra ufrivillig spredning fra industriell forurensning, særlig SO2-utslipp), og dette foreslåtte klimatiltaket er svært kontroversielt. Dett har imidlertid ingenting med Svensmarks forklaring på oppvarming av jorda å gjøre.

          • Erik Lindeberg. Jeg vet ikke hva slag flis du spikker på, og hva den skal brukes til? Det jeg registrerer er at du ikke støtter Svensmark – i motsetning til Cern-labben som har bekreftet teorien gjennom gjentatte forsøk, og støtter naturlig nok derfor hans forskning. Men vil du ha navnetrekk vil jeg tro debatten fortsatt er såpass betent at ingen ønsker å flagge oppdagelsen med signatur, tittel og adresse. Her er mer lesning som bekrefter støtten og beskriver situasjonen.
            http://www.b.dk/nationalt/stoette-til-omstridt-dansk-klimateori
            Relevant i denne sammenheng er at vi over lang tid har bygget en avgiftspolitikk som kun er basert på CO2-utslipp – og det var neppe populært å rokke ved den “formelen”…

      • Problemet er bare at vi kan gjøre mer skade enn nytte. CO2 er allerede kjent som en meget tvilsom faktor som driver av klimaet, og vi vet for lite til å ruinere folks velstand for ingen ting, det er faktisk meget umoralsk.

  3. Tenk deg at sammenhengen ikke er så glassklar og enkel som beskrevet her:
    «Hvert eneste tonn CO2 sluppet ut i atmosfæren fører til samme oppvarming, uansett når og hvor utslippet skjedde. Den globale temperaturøkinga på grunn av menneskeskapte utslipp av CO2 er proporsjonal med den totale (kumulative) mengden CO2 som er sluppet ut i atmosfæren siden førindustriell tid.»

    Dersom dette utgangspunktet er feil, rauser hele det langdryge byggverket sammen…….

    For det første: det var MYE varmere i vår jernalder, altså før vikingetiden, det var en kollosal og langvarig varmeperiode, og den var global.
    Og påpasselig nok unnlot feks AL Gore og alle de andre Varmistene å tamed dette godt dokumenterte faktum, fordi ingen kan påvise store og menneskeskapte utslipp av CO2 som kan være årsaken til det….

    For det andre, det kan meget vel dokumenteres at det inntrådte en varig om menneskeskapt klimaforandring som følge av omveltningen og revolusjonen mellom elvene Eufrat og Tigris, hvor landbruket og dermed vår sivilisasjon oppsto.

    Landbruket fører selvsagt til store utslipp av klimagasser. Det er selvsagt, fordi det produseres mere mat. Selv et barn skjønner at man ikke kan lage mere mat uten energi og at forbruk av energi gir utslipp……

    Klimagasser, joda CO2 er en klimagass. men den er også selve livets gass. Over lang tid, noen hundre tusen år, innstilles en likevekt mellom CO2 i atmosfæren og voksten av grønt planteliv på planeten. Hemmeligheten bak det kaller vi fotosyntesen og jeg er helt sikker på at forfatteren av det som står over her kjenner til det.

    Men landbruket gir andre utslipp, feks Metangasser, eller KU-FIS som vi kaller det på bygda, som er opp til 200 ganger mere effektive som varmemedium enn CO2, og metangassene deltar ikke direkte i fotosyntesen…
    Nå er konsentrasjonen av metangasser i atmosfæren større enn 1/200 av CO2-nivået, og har vært oversett av de ivrigste klimapolitikerne…….

    Dessuten .ISTIDER. De fleste meterologer og de gamle arktis-forskerne, glasiologer osv. osv. er stort sett enige om at vi befinner oss i en mellomistid.det betyr at det var istid for 10 000 år siden og at det er mindre enn 10 000 år til neste istid.
    Det er fint lite vi kan gjøre noe med det, for det er jordbanen rundt sola, og jordaksens helling og variasjoner i denne som er hovedårsaken til istidene, ikke idiotiske utslipp som politikerne skal gjøre til et skatteobjekt…

    Jeg tror ikke jeg orker å si stort mere om dette, eller kommentere artikkelen i detalj, det er et skuffende, politisk korrekt innlegg eller en repetisjon av enkelt data og argumenter som er tilbakevist gang på gang.

    Det er ikke det verste. Det verste er at det kommer fra en fyr som SKULLE VITE BEDRE! En fyr som en gang utropte motsigelsen mellom arbeid og kapital til vår tidsalders viktigste og drivende problem i samfunnsutviklingen!

    Nå har riktignok forutsetningene endret seg, FYRTÅRNENE er borte, men gir det noen grunn til å kaste alt tankegods på vrakhaugen?

    Motsetningen mellom arbeid og kapital i de sosialistiske statene ble massivt undervurdert av filosofer, politikere og økonomer, det er så, og det førte til at sosialismen brøt sammen og forsvant som følge av sine egne og interne motsetninger, akkurat når man forventet at det var kapitalismen som skulle bryte sammen……….

    I stedet gjorde kapitalismen raske og massive framstøt, og gikk over til å utbytte hele verden, ikke bare vesteuropa og nordamerika.
    Men det betyr ikke at hovedmotsetningen er skiftet ut, det betyr ikke at den er erstattet av en klimakrise, eller av en CO2-krise, og det betyr ikke at en utfasing av kull og olje som energikilde og drivkraft i industrien vil løse noen problemer – tvert i mot!

    En uansvarlig flukt fra de mest økonomiske energikilder, vil uten tvil føre til økonomisk krakk i hele verden og sammenbrudd og sultkatastrofer over hele verden (vi ser en liten del av det nå, med massearbeidsløshet og børskrakk når oljeprisen stuper under 30 dollar fatet). Og selv om et sammenbrudd av industriproduksjonen vil løse «problemet» med CO2-utslipp på kort sikt, vil vi få en lang rekke nye nog livsfarlige problemer rett i fanget med en gang, som rett og slett vil gjøre de som ivrigst taler for «det grønne klimaskiftet» til å fremstå som klover.

    Du passer rett og slett ikke inn i det selskapet Steigan, jeg hadde forventet bedre og mere oversikt fra deg!

    • «Dersom dette utgangspunktet er feil, rauser hele det langdryge byggverket sammen…….», skriver du. Utgangspunktet er ikke feil. Det har vært kjent og akseptert blant klimaforskere siden 2009.

      Jorda var ikke mye varmere i vår jernalder, som du påstår. James Hansen og Makiko Sato (http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/hansen_15/) gjengir et diagram som viser temperaturen 5.3 millioner år tilbake. I løpet av de siste 800 000 årene har det vært to korte perioder som var varmere enn nå, for hhv 130 000 og 400 000 år siden. I begge periodene var havnivået minst 4-6 meter høyere enn nå, enda temperaturen var mindre enn 1 grad høyere enn nå. «Den paleoklimatiske tidsserien gjør det klart at det foreslåtte målet om å begrense temperaturstigninga til 2 °C ikke er tilstrekkelig — det er en oppskrift på katastrofe», konkluderer Hansen og Sato.

      Jeg veit ikke hvilke av «de ivrigste klimapolitikerne» det er du sikter til. Men klimaforskerne har slett ikke oversett metan som klimagass. Både konsentrasjonen, nedbrytingsraten og effekten av metan har vært kjent lenge og er tatt med i klimamodellene.

      Du ville gjøre lurt i å forholde deg til etablert empirisk kunnskap og teori istedenfor å komme med masse utenomsnakk og påstander som sakner vitenskapelige grunnlag.

  4. Jeg vil bare nevne en rent teoretisk problemstilling (som kanskje alle kan være enig om): Global oppvarming dreier seg (primært) om økt varmeinnhold i verden, og økt temperatur er en (sekundær) konsekvens/bivirkning av økt varmeinnhold. Feks: smelting av en isbre betyr økt varmeinnhold i havet (feks i form av økt vannmengde i havet) uten at lufttemperaturen eller havtemperaturen av den grunn nødvendigvis behøver å øke.

  5. CO2 hevdes å være den store synderen, men atmosfærens innhold av den er kun er 0,04 prosent. Strider det ikke mot all logikk at en gass som finnes i så små mengder og som er nødvendig, da den er en viktig del av fotosynesen dvs avgjørende for all plantevekst, skal være opphav til alt av klimaendringer? Hvorfor forties samtidig all informasjon om UAS sine mange værmodifikasjonsprogram? Jo, fordi Al Gore sin oppgave har vært å skjule dem ved å legge all skyld på CO2.

    • CO2-nivået har økt fra ca 275 ppm i førindustriell tid til dagens 400 ppm, en økning på 45%. Er det ulogisk at en så stor økning fører til høyere temperatur når vi veit at CO2 er en klimagass? Uten CO2 i atmosfæren ville Jorda vært iskald. Men logikk har ikke noe med dette å gjøre. Det er ikke logikken, men den erfaringsbaserte naturvitenskapen som avklarer hvordan sammenhengen er mellom CO2-nivå og temperatur.

    • 99.95% av gassene i atmosfæren (oksygen, nitrogen og argon) har ubetydelig virkning på varmestrålingen gjennom atmosfæren. Det er bare molekyler som består at mer enn to atomer som kan absorbere varmestråler som feks.: CO2, H2O (vanndamp) CH4 (metan), N2O (lystgass), O3 (ozon). Selv om disse gassene ikke er så stor del av atmosfæren så bestemmer konsentrasjonen av disse den delen av varmebalansen som skyldes stråling.

  6. Ja, Steigan, du har vært klokkeklar i din tro tidligere også, f.eks. om Albania. Jeg tror det beste for deg er å bli personlig kristen. Da vil du ikke gå på et nytt nederlag.

  7. Følgende er ikke tatt med (Hjelper ikke med mye tekst som skriver det samme hele tiden)

    1. Havet er den kilden som slipper ut mest Co2. Først varmes det opp så slippes Co2 ut. Ikke først C02 så oppvarming.
    2. Fare er desverre størst for en nedkjøling siden det er » normalstanden» for vår kjære jord.

    • Nei, Ivar, havet gir ikke fra seg CO2, tvert i mot. Faktisk så har bortimot halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene i den industrielle periode løst seg i havet. Når CO2-innholdet i atmosfæren øker, så øker CO2-innholdet i havet pga av at atmosfæren og det øverste vannlaget er i likevekt med gassene i atmosfæren. Dette er lett å måle og har medført en viss forsuring av verdenshavene. Forsuring av havet kan gi problemer for visse organismer i havet og kan muligens medføre at korallrevene forsvinner. Dette er også en grunn til å begrense utslippene av CO2.

  8. Takk for masse bra fakta og statistikk! Å frigjøre seg fra veksten er dog enklere sagt enn gjort, da velferdsstaten, banksystemet og pensjonsordningene går dukken uten at gjeldssystemet opprettholdes. Det eneste svaret på denne utfordringen er inngruppa!

    – Can We Free Ourselves from the Current Debt Supercycle?: http://permaliv.blogspot.no/2016/01/can-we-free-ourselves-from-current-debt.html

    Fikk forresten følgende hyggelige melding fra Bongard:

    «Takk for den, Øyvind, det virker imidlertid som du kjemper bedre enn meg i ditt nærmiljø. Jeg skal oversette boka til engelsk selv i år. Det blir en liten, men krevende kamp….»

    Så nå kommer omsider “The biological Human Being – individuals and societies in light of evolution” på engelsk!

    Ps! Denne bloggen bør peke ut lommedemokratiet og Bongard som hovedfokus. Lommedemokratiet MÅ innføres FØR den nåværende supergjeldssyklusen opphører!

  9. Plathes påstander er frakoplet geohistoriske fakta. Jorda har i de siste 2,5 milliarder år vært langt varmere i 85 % av perioden. Steinalderen med 3-4 grader mer enn i dag og planter den gang har forsvunnet fordi vi har der for kaldt ! Jordas temperatur har ikke steget siden 1997 og isen i Antarktis er godt over snittet for 1978-2010. Arktis la på seg 1,7 mill kv km fra 2012 til 2014.Nevner overhode ikke vulkaner bl.a, Pinabuto i 1991 som hadde utslipp større enn all menneskeskapt CO2 gjennom alle tider.
    CO2 nivået er faktisk størst over regnskogbeltet rundt ekvator, ikke over urbane områder…
    Grad gjennom 600 mill år viser ingen korrelasjon mellom temperatur og CO2: I perioden 150-90 millioner år siden fallt CO2 kraftig samtidig som temperaturen steg kraftig.
    CO2 nivået var vesentlig høyere i perioden 1812-1830, rundt 1860 og 1942 målt med tradisjonelle kjemiske metoder.ki

    • Hvordan klimaet var på jorda for 2.5 milliarder siden er helt irrelevant for hvordan klimaet forandrer seg i dag. Den gangen hadde atmosfæren en helt annen sammensetning (stort sett bare nitrogen, metan og CO2) og de var først i Kambrium (for 541 millioner år siden) at det ble så mye oksygen i atmosfæren at det kunne oppstå fler-cellede organismer.

      At mengden hav-is øker rundt Antarktis skyldes den store avsmelting av is fra kontinentet. Smeltevannet er ferksvann som har fryser lettere enn saltvann og som dessuten er lettere enn saltvann og i stor grad legger seg over saltvannet. Derfor fører faktisk mer avsmeltling til fra kontinentet til mer havis.

      At vulkaner skulle gi mer CO2-utslipp enn de menneskeskapte utslippene er helt feil. De atmosfæriske utslippene fra vulkaner er ca på 242 millioner tonn per år, mens de menneskapte utslippene er på ca 35 000 millioner tonn per år. Siden du nevner Pinatubo spesielt så førte utbruddet faktisk til en viss demping av CO2-stigningen i atmosfæren i ca 1 år i begynnelsen av 90-tallet. Utbruddet skapte så mye areosoler som kjølte store deler av Stillehavet som i sin tur førte til at mer CO2 løste seg i havet. Denne effekten var større enn de CO2-utslippene som utbruddet medførte. Se http://www.skepticalscience.com/print.php?r=50

  10. Bra artikkel !

    Ville bare tilføye at for å øke plantedekket på jorda for å ta opp mer CO2 gjennom fotosyntesen må forandre kostholdet vårt og spise mye mindre animalske produkter og mer planter. Det å global ale opp 70mrd. husdyr og store mengder oppdrettsfisk for så å spise dem er den desidert viktigste årsaken til klima og økosystem ødeleggelse på jorden. Dette er veldig lite effektivt. Store landområder blir i dag brukt til å dyrke dyrefor. Vi må redusere dette og heller dyrke mer mat direkte til mennesker. Da vil mye at tidligere jordbuksjord og beteområder bli frigjort. Her må vi plante skog. Skogen vil ta opp CO2 når den vokser og dermed blir CO2 nivået i atmosfæren redusert. Dette er noe vi må begynne med så snart som mulig. Kanskje allerede ved neste måltid. Som bonus vil vi få bedre helse.

    Mer her: http://hpjmh.com/2014/02/04/food-choices-the-primary-cause-of-global-warming

    • Veldig bra! menneskene med sine husdyr beslaglegger 40 prosent av fotosyntesen, dette må reduseres drastisk. Ifht. menneskets atferdsbiologi nytter det dog ikke å begynne med seg selv, man må begynne med inngruppa: http://www.levevei.no/2013/02/episode-66-inngruppa-som-styrende-prinsipp-i-et-baerekraftig-samfunn/

      «Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt.» – Terje Bongard

  11. Tack, Erik Plathe, för en mycket klar och tydlig beskrivning av sambandet mellan utsläpp av koldioxid från fossila bränslen och klimatförändringarna. Jag delar även din syn på vilka åtgärder som krävs för att förhindra en mycket negativ utveckling för mänskligheten, och sannolikheten för att de kommer att genomföras. Jag har intresserat mig för området i många år och denna artikel är den bästa sammanfattning av problematiken som jag någonsin har läst.

  12. Plathe: «Det finnes i dag ingen utvikla teknologi for CCS (carbon capture and storage, fangst og lagring av CO2) som kan anvendes i tilstrekkelig stort omfang, selv om CCS er tatt i bruk noen steder. Billig er det heller ikke, og bidrar til å øke prisen på fossil energi og gjøre den mindre konkurransedyktig overfor fornybare energikilder.»

    Jo, CCS teknologien er moden og testet i stor skala og vi kjenner prisen på den. Den vil gi ca en dobling av produksjonskostnaden for elektrisk kraft. Om dette er dyrt eller ikke kommer an på prisen på alternativet. Det er ikke dyrere enn feks. onshore vindkraft. Problemet med onshore vindkraft er at det ikke har nok kapasitet til å dekke så stort energibehov som vi snakker om her dersom en skal løse hele problemet med menneskeskapte klimaforandringer. CSS er mye billigere enn energi fra solceller og offshore vindkraft. 80% av verdens energibehov dekkes i dag av fossil energi, men det som er bra med CCS er at det har kapasitet til å løse nesten HELE problemet og en kan begynne med en gang hvilket er nødvendig dersom en ikke my ty til MYE dyrere metoder som feks. «negative utslipp» som du selv er inne på.

    Plathe: «Billig er det heller ikke, og bidrar til å øke prisen på fossil energi og gjøre den mindre konkurransedyktig overfor fornybare energikilder». Du fremstiller det som et PROBLEM at dette vil fornybar energi mer konkurransedyktig! At fornybar energi styrker seg eller vel bra og ikke et problem! (dersom du ikke har tatt opp store lån for å kjøpe aksjer i olje og kull, da).

    Du skriver langt og lenge om klimaproblemet og om problemet med å løse det, men jeg kan ikke se at du selv peker på noen løsning. Det er ikke nok å bare redusere energibruken når 80% av verdens energibehov dekkes av gass, kull og olje. Storskala CCS-utbygging nå er løsningen. Om du synes det er dyrt så er alternativet, «business-as-usual» med fortsatt ukontrollert temperaturøkning mye dyrere og verre på alle andre måter fordi det vil utløse folkevandringer og kriger. At Nobel-komiteen ga fredsprisen til IPCC i 2007 er en av de få gangen de ikke har bommet helt!

    • Til Erik Lindeberg: Takk for mange saklige kommentarer.

      Til spørsmålet om CCS: Poenget mitt var at dersom det kreves null utslipp fra fossil energi, er CSS nødvendig. Da kommer kostnadene til CSS i tillegg til selve utvinningskostnadene. Dermed øker prisen på fossil energi. Det er et problem for fossilindustrien.

      Jeg er ikke sikker på at du har rett i at CCS er så problemfritt som du framstiller det. Det gikk jo ikke så bra med månelandinga til Stoltenberg. Dette har jeg ikke satt meg ordentlig inn i, men med et lite Google-søk fant jeg iallfall flere artikler som sier noe annet. For eksempel skriver Simon Shackley and Elisabeth Dütschke dette i innledninga til et spesialnummer av Energy & Environment (Vol. 23, No. 2 & 3, 2012) om CCS:

      «Yet, despite such growing and high levels of momentum behind CCS, events over the last two years have raised some major questions about whether ambitious plans for the rapid roll-out of CCS are in fact credible.»

      I en artikkel i Applied Energy (Vol 97, 2012, 238-248) om CCS i Tyskland skriver forfatterne at CCS-teknologien ikke vil være anvendbar i stor skala i Tyskland før i 2025, og at etter 2020 kan det være flere fornybare energikilder som kan levere billigere energi enn kraftverk med CCS.

      Nei, hvem har vel en løsning i en verden der sterke kapitalkrefter er mer opptatt av å mele sin egen kake enn å hindre en klimakatastrofe? Jeg skriver om dette i en annen artikkel som kommer i løpet av et par dager.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.