Endring av IMFs regler er en del av USAs lange krig

0

Det internasjonale pengefondet, IMF,  har bestemt seg for å fravike reglene for å redde Ukraina. USAs vasall i øst er konkurs, så langt noe land kan være konkurs, likevel skal landet, i motsetning til Hellas, få nye kreditter.

Økonomen Michael Hudson har analysert hva dette betyr i det langsiktige spillet om verdensherredømme. I artikkelen The IMF Changes its Rules to Isolate China and Russia skriver han:

The nightmare scenario of U.S. geopolitical strategists seems to be coming true: foreign economic independence from U.S. control. Instead of privatizing and neoliberalizing the world under U.S.-centered financial planning and ownership, the Russian and Chinese governments are investing in neighboring economies on terms that cement Eurasian economic integration on the basis of Russian oil and tax exports and Chinese financing. The Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) threatens to replace the IMF and World Bank programs that favor U.S. suppliers, banks and bondholders (with the United States holding unique veto power). …

To U.S. neocons this specter of AIIB government-to-government lending and investment creates fear of a world independent of U.S. control. Nations would mint their own money and hold each other’s debt in their international reserves instead of borrowing or holding dollars and subordinating their financial planning to the IMF and U.S. Treasury with their demands for monetary bloodletting and austerity for debtor countries. There would be less need for foreign government to finance budget shortfalls by selling off their key public infrastructure privatizing their economies. Instead of dismantling public spending, the AIIB and a broader Eurasian economic union would do what the United States itself practices, and seek self-sufficiency in basic needs such as food, technology, banking, credit creation and monetary policy.

USAs neocons ser kontrollen over verden slippe ut mellom fingrene på seg. De ser faren for at land som ønsker nasjonal sjølråderett vil vende seg til Kina og Russland og begynne å styre sin egen valuta i stedet for å være slaver av dollarhegemoniet. De ser med rette dette som en trussel mot imperiet. Deres mottrekk er å høyne innsatsen i den økonomiske krigen og samtidig forsterke Den nye kalde krigen mot Russland og Kina. Å endre IMFs regler er en del av denne krigen.

Den nyliberale svenske økonomen Anders Åslund, som spilte en sentral rolle under sjokkdoktrinen under Boris Jeltsin, forsvarer denne politikken i artikkelen The IMF outfoxes Russia.

Russland finansminister Anton Siluanov skrev i en artikkel i Financial Times at Russland har strukket seg langt til fordel for Ukraina, men at de nye regelendringene truer hele det byggverket IMF er en del av.

Og Russland har virkelig bøyd seg bakover for å hindre en kollaps. I stedet for å kreve de 3 milliarder dollar utbetalt nå, slik Ukraina er forpliktet til, har Russland foreslått at betalinga kan bli gjort over tre år – mot at USA og Vesten garanterer for lånet. Det er USA ikke villig til, og demonstrer dermed ufrivillig at de ikke tror at Ukraina kommer til å bli solvent i oversiktlig framtid.

Det som ligger i potten er noe langt mer enn Ukraina og tre milliarder doller. Dette handler om USAs verdensherredømme og forsøket fra Russland og Kina på å skape en multipolær verden. Hudson skriver:

The consequences go far beyond just the IMF. The fabric of international law itself is being torn apart. Every action has a reaction in the Newtonian world of geopolitics. It may not be a bad thing, to be sure, for the post-1945 global order to be broken apart by U.S. tactics against Russia, if that is the catalyst driving other countries to defend their own economies in the legal and political spheres. It has been U.S. neoliberals themselves who have catalyzed the emerging independent Eurasian bloc.

I denne nye krigen allierer USAs neocons seg med ukrainske nazister, islamistiske jihadister og andre ytterliggående reaksjonære krefter. De ønsker å ødelegge det som måtte være igjen av nasjonalt demokrati, og derfor har de utryddet det ene sekulære regimet etter det andre. Endringa av IMF-reglene er en del av denne krigen. Men Anders Åslund & co er for raskt ute med å konkludere. Kina og Russland spiller sjakk, amerikanske neocons spiller «52 plukk opp». Det at USA velger å rive i stykker reglene for det systemet deres egen makt har hvilt på i 70 år er ikke et tegn på styrke. Det snyter Russland for en tilbakebetaling her og nå. Men de langsiktige konsekvensene kan vise seg å bli helt annerledes enn det USAs kalde krigere har tenkt seg.

Forrige artikkelSverige og Fahrenheit 451
Neste artikkelUSA ger ISIS 45 minuters förvarning inför ”bombning”
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).