– Med dagens prisnivå vil oljeinvesteringene stoppe helt opp

12

– Jeg hadde ikke trodd vi skulle se 30-tallet på oljeprisen, og det er klart at for Norge er dette veldig negativt. Dette sa oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets, ifølge E24 da oljeprisen 11.12.2015 falt til 38,05 dollar per fat. Han sa videre:

– Med dagens prisnivå vil oljeinvesteringene stoppe helt opp, og de vil ikke starte igjen før oljeprisen har ligget rundt 70 dollar per fat i minst et halvt år. Ingen vil ønske å investere før det fordi det vil være stor usikkerhet knyttet markedet og lønnsomheten.

Han legger til at dagens priser kan det stilles spørsmål til om selv Johan Sverdrup-feltet vil bli lønnsomt.

Kjus tror at oljeprisene må opp i 70$ per fat og ligge der minst et halvt år før oljeselskapene begynner å investere igjen. Jeg skrev i januar 2014 en liten artikkel med tittelen Statoils salg varsler røffe tider. Der pekte jeg på at de store kapitalkostnadene og fallende profittratene i oljevirksomheten hadde fått Statoil til å selge felter til en verdi av 110 milliarder kroner. Og dette gjorde de på en oljepris rundt 110$ per fat.

De røffe tidene er her nå, og de er her til gagns. I 2014 ble det investert for 231 milliarder kroner på norsk sokkel. Det er et sinnsvakt beløp, ikke minst på grunn av ekstremt gode skatteregler for oljeinvestorer. Nå tyder alt på at det meste av dette vil vise seg å være zombie-investeringer.

Som leserne av denne bloggen vet, har det vært en langvarig og økende motsetning mellom skyhøye investeringer og raskt fallende produksjon på norsk sokkel. Les om Det kommende sammenbruddet i norsk oljeproduksjonog Oljeministerens ønsketenkning – og en servil presse.Nå kommer også, ganske motvillig, den offisielle innrømmelsen: – Oljeindustrien er ikke lenger en drivkraft i norsk økonomi.

2014 gikk inn i historien som det året da oljeindustrien startet nedgangen. Og i 2016 blir det bråstopp. Hele hensikten med kapitalistisk virksomhet er å gjøre profitt. Akkumulér eller dø – det er Skriften og profetene for kapitalen. Og er det ikke penger å tjene på oljevirksomhet, så forsvinner investeringene. Dette er ingen spådom, sånn er det bare.

Så kan man begynne å regne på hva dette vil bety for norske arbeidsplasser, for norske stats- og kommunebudsjetter og for bevilgninger til «myke» sektorer av norsk økonomi.

 

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Som denne grafen av Tverberg viser er energiforbruk og økonomisk vekst en og samme ting: https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2015/08/world-energy-consumption-and-gdp-growth-in-2010-to-2014a.png?w=640&h=388

    Med den høye gjeldsbyrden og minkende profittrater mener Tverberg at den økonomiske veksten kun kan fortsette med en oljepris rundt 20 dollar per fat, eller en tilsvarende energikilde som kan ta oljens plass uten investeringer i ny infrastruktur.

    Samtidig mener hun at oljeprisen raskt må opp i 140 dollar per fat for å opprettholde tilstrekkelig energitilførsel til å opprettholde den økonomiske veksten. Tar dette for lang tid vil det bli for kostbart og komplisert å starte opp igjen oljeproduksjonen på et seinere tidspunkt, hvilket vil umuliggjøre en restart av den økonomiske veksten.

    Vi har altså ikke å gjøre med overproduksjon, men deflasjon.

    Mange mener at vi bare kan slette gjelden og begynne på nytt, men ifølge Tverberg er dette en umulighet ettersom post-WW2-gjeld har enn annen struktur enn pre-WW2-gjeld.

    «This time truly is different. We should have learned from past experience that debt tends not to be very permanent; it often defaults. We should therefore expect huge periods of debt defaults, and we should expect to need frequent debt jubilees. Economist Michael Hudson reports that the structure of debt was very different in the past (Killing the Host or excerpt). In early times, he found that by far the major creditors were the temples and palaces of Bronze Age Mesopotamia, not private individuals acting on their own. Because of the top-down nature of the debt, it was easy for the temples and palaces to forgive debt and restore balance to the social structure.

    Now, especially since World War II, there is a new belief in the permanency of debt, and about its suitability for funding insurance companies, banks, and pension plans. The rise in economic growth after World War II was important in this new belief in permanency, because without economic growth, it is extremely difficult to pay back debt with interest, unless debt is used for a truly productive purpose. (See also Figures 2 and 4, above)

    The Ngram chart above, showing the frequency of word searches for “economic growth, IRA, financial services, MBA, and pension plans” indicates that economic growth was essentially a new concept after World War II. Once it became clear that the economy could grow, financial services began to grow, as did the training of MBAs. Pension plans grew at first, but once companies with pensions found it was difficult to keep them adequately funded, there was a shift to IRAs. With IRAs, employees are expected to fund their own retirements, generally using a combination of stock and debt purchases.

    Now that debt is “reused” and integrated into the economy, it becomes much more difficult to forgive. We have a situation where insurance companies, banks, and pension plans are all tied together. They all depend on the current economic growth paradigm, including use of debt with interest, continued dividend plans, and rising stock market prices. We have a major problem if widespread debts defaults start.»

    Les mer og se grafer:

    – Economic growth: How it works; how it fails; why wealth disparity occurs

    Vi har nå altså en situasjon hvor forsikringsselskaper, banker og pensjonsplaner er vevd sammen av gjeld. Uten økonomisk vekst og tilbakebetaling av gjeld rakner hele veven, og pensjoner, forsikringer og banker forsvinner i løse lufta. Samtidig er veksten avhengig av en konstant økning av energiforbruk med en kostnad tilsvarende 20 dollar per oljefat, med en tilsvarende bruksprofil som olje.

    Straks veven forsikring/bank/pensjon rakner blir det ingen finansiering av energiproduksjonen, dermed fordamper finansstrømmene, slik at f.eks. Saudi-Arabia ikke kan betale lønn til oljearbeiderne. Tverberg påpeker at myndighetene ikke kan innføre unntakstilstand under militær administrasjon, da det heller ikke vil være midler til å betale offiserer og politi. Husk at pengene er limet som holder samfunnet sammen!

    Alternativt kan vi forte oss å gi Terje Bongard 42 millioner, slik at han kan hjelpe oss med å erstatte pengene med inngruppa som limet som holder samfunnet sammen!

  2. Jeg lurer på når boligprisene skal slutte å stige. Man skulle tro at pessimismen kom til uttrykk i fallende boligpriser.

    • 99 prosent av befolkningen, inklusive økonomer og oljeanalytikere, ser på den lave oljeprisen som overproduksjon og derfor et uttrykk for at markedskreftene fungerer og at vi derfor kan forvente fornyet vekst. På samme vis ser de på det lave rentenivået som positivt. At vi kan ha å gjøre med deflasjon og minskende profittrater på alt, slik at den økonomiske veksten er et tilbakelagt stadium, er det kun vi «finite worlders» som forstår!

  3. Eg har alltid trudd at vårt økon,omiske system ville løyse «klimakrisa». Og det ved å kollapse. Denne løysinga har ein del biverknader. Særleg for fattig, men også for rik. Desinformasjonen om økonomi er massiv, i sanning eit demokratisk problem.

    • Husk at disse stakkars økonomene og politikerne baserer seg på irrelevant forskning og modeller utarbeidet i en annen virkelighet enn den som gjelder nå!

      «Economists have put together models of how an economy works, but these models were developed years ago, when the world economy was far from limits. These models may have been reasonably adequate when they were developed, but there is increasing evidence that they don’t work in an economy that is reaching limits. For example, my most recent post, “Why ‘supply and demand’ doesn’t work for oil,” showed that when the world is facing the rising cost of oil extraction, “supply and demand” doesn’t work in the expected way.» – Gail Tverberg

      http://ourfiniteworld.com/2015/12/08/economic-growth-how-it-works-how-it-fails-why-wealth-disparity-occurs/

  4. Pga. landets oljeformue så har staten(les det offentlige) påtatt seg altfor mange oppgaver og forpliktelser. Forpliktelser som vil bli vanskelig å finansiere i fremtiden med stadig færre skattebetalere og stadig flere pensjonistrer/trygdede.

  5. Oljeprisen var 36,7 dollar per fat klokken 13. Det er jo en katastrofe for næringen og norsk krone er dermed ikke mye verdt i valuta. Venter bare offentligjøringen: FINANSKRISE OG KRACK.

    • De bruker ikke begrepene finanskrise og krakk lenger. De har eufemismer for sånt: «Nedgangstider», «korreksjon», «resesjon», «negativ vekst», osv.

  6. – What it costs to produce oil: http://money.cnn.com/interactive/economy/the-cost-to-produce-a-barrel-of-oil/index.html?iid=EL#

    United Kingdom

    $52.50

    Brazil

    $48.80

    Canada

    $41.00

    United States

    $36.20

    Norway

    $36.10

    Angola

    $35.40

    Colombia

    $35.30

    Nigeria

    $31.60

    China

    $29.90

    Mexico

    $29.10

    Kazakhstan

    $27.80

    Libya

    $23.80

    Venezuela

    $23.50

    Algeria

    $20.40

    Russia

    $17.20

    Iran

    $12.60

    UAE

    $12.30

    Iraq

    $10.70

    Saudi Arabia

    $9.90

    Kuwait

    $8.50

    Source: UCube by Rystad Energy; Interactive published Nov. 23, 2015

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.