oss 100 kroner!
I den andre omgangen av det franske regionalvalget lyktes ikke Front National (FN) å vinne en eneste region, til tross for at partiet hadde vært størst i seks av tretten regioner i første valgomgang. De to dominerende partiene, Sosialistpartiet (PS) til François Hollande og Republikanerne (LR) til Nicolas Sarkozy lyktes dermed med sin taktikk. Taktikken gikk ut på å lage en stormobilisering mot FN, der PS trakk sine lister og oppfordret velgerne til å stemme LR der det kunne gi en taktisk fordel. Dermed ble det ikke noe kontor i regionaladministrasjonen i Lille for Marine le Pen, slik det så ut etter første valgomgang.
Statsminister Manuel Valls gikk så langt i mobiliseringa at han sa at det ekstreme høyre står for «en splittelse som kan føre til borgerkrig».
Mobiliseringa lyktes, i den forstand at valgdeltakelsen økte fra 50% i første valgomgang til 58% i andre omgang. Men det forhindret ikke at FN fikk sitt største stemmetall noensinne med 6,63 millioner stemmer og en tredobling av antall regionalrepresentanter. Ved regionalvalget i 2010 var stemmetallet deres 2,2 millioner.
Den franske eliten fikk sin seier, men til hvilken pris? Der Spiegel mener at valget betyr at det franske topartisystemet har brutt sammen. Når Hollandes parti til de grader har bedt sine velgere om å gå mann av huse for å stemme for «erkefienden» Sarkozys parti, hvordan kan de så i ettertid opprettholde illusjonen om «skjebnekampen» mellom «venstresida» og «høyresida»?
Og hvor smart var det å gjøre FN til det dominerende opposisjonspartiet? Hadde de vunnet en region eller to, ville de sitte med et medansvar for de dårlige tidene foran presidentvalget i 2017. Nå vil de framstå som «den store krafta som ikke har fått sjansen», og de vil kunne dra offerkortet for hva det er verdt.
For noe annet som ble tydelig ved dette valget er hvordan det franske valgsystemet tillater storstilt manipulasjon. I andre land holder man lokal- eller regionalvalg, og ferdig med det. I Frankrike har man et system med to runder, der partiene kan trekke lister eller lage nye taktiske koalisjoner før neste runde.
Og i mellomtida er ingen av Frankrikes problemer løst. Arbeidsløsheten er rekordhøy. Totalt er 3.589.800 uten arbeid. Langtidsledigheten har steget raskt og kontinuerlig fra finanskrisa. Nå har 2,4 millioner mennesker vært uten arbeid i ett år eller mer!
Fransk industri stagnerer og i les banlieus koker de etniske motsetningene. For til tross for elitens «anti-rasistiske» retorikk regjerer den over et system der storparten av immigrantene er underpriviligerte, fattige og uten framtid.
Valget betydde ingenting for å en gang begynne å ta tak i disse problemene.
