Valget i Frankrike: Storkoalisjonen lyktes, men var det smart?

16

I den andre omgangen av det franske regionalvalget lyktes ikke Front National (FN) å vinne en eneste region, til tross for at partiet hadde vært størst i seks av tretten regioner i første valgomgang. De to dominerende partiene, Sosialistpartiet (PS) til François Hollande og Republikanerne (LR) til Nicolas Sarkozy lyktes dermed med sin taktikk. Taktikken gikk ut på å lage en stormobilisering mot FN, der PS trakk sine lister og oppfordret velgerne til å stemme LR der det kunne gi en taktisk fordel. Dermed ble det ikke noe kontor i regionaladministrasjonen i Lille for Marine le Pen, slik det så ut etter første valgomgang.

Statsminister Manuel Valls gikk så langt i mobiliseringa at han sa at det ekstreme høyre står for «en splittelse som kan føre til borgerkrig».

Mobiliseringa lyktes, i den forstand at valgdeltakelsen økte fra 50% i første valgomgang til 58% i andre omgang. Men det forhindret ikke at FN fikk sitt største stemmetall noensinne med 6,63 millioner stemmer og en tredobling av antall regionalrepresentanter. Ved regionalvalget i 2010 var stemmetallet deres 2,2 millioner.

Den franske eliten fikk sin seier, men til hvilken pris? Der Spiegel mener at valget betyr at det franske topartisystemet har brutt sammen. Når Hollandes parti til de grader har bedt sine velgere om å gå mann av huse for å stemme for «erkefienden» Sarkozys parti, hvordan kan de så i ettertid opprettholde illusjonen om «skjebnekampen» mellom «venstresida» og «høyresida»?

Og hvor smart var det å gjøre FN til det dominerende opposisjonspartiet? Hadde de vunnet en region eller to, ville de sitte med et medansvar for de dårlige tidene foran presidentvalget i 2017. Nå vil de framstå som «den store krafta som ikke har fått sjansen», og de vil kunne dra offerkortet for hva det er verdt.

For noe annet som ble tydelig ved dette valget er hvordan det franske valgsystemet tillater storstilt manipulasjon. I andre land holder man lokal- eller regionalvalg, og ferdig med det. I Frankrike har man et system med to runder, der partiene kan trekke lister eller lage nye taktiske koalisjoner før neste runde.

Og i mellomtida er ingen av Frankrikes problemer løst. Arbeidsløsheten er rekordhøy. Totalt er 3.589.800 uten arbeid. Langtidsledigheten har steget raskt og kontinuerlig fra finanskrisa. Nå har 2,4 millioner mennesker vært uten arbeid i ett år eller mer!

Fransk industri stagnerer og i les banlieus koker de etniske motsetningene. For til tross for elitens «anti-rasistiske» retorikk regjerer den over et system der storparten av immigrantene er underpriviligerte, fattige og uten framtid.

Valget betydde ingenting for å en gang begynne å ta tak i disse problemene.

 

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. «De to dominerende partiene, Sosialistpartiet (PS) til François Hollande og Republikanerne (LR) til Nicolas Sarkozy lyktes dermed med sin taktikk.»
    Feilen med denne analysen er at den forutsetter at ‘velgerne’ er en saueflokk ute av stand til å gjøre egne vurderinger.

      • Valhresultatet viser vel at de iskalde partitaktikerne hadde rett, så får vi stå over en stor debatt om det er høflig å kalle arbeiderne for en saueflokk. De har vært styrt/ledet så lenge av et råtnende sosialdemokrati, at saueflokk dessverre er bortimot riktig.
        Sammenlign med de tyske sosialdemokrater sommeren 18914, som stemte for krigsbevigninger og fikk med seg flertallet av de tyske arbeiderne, som i nasjonalistsisk rus satte seg på toget til vestfronten og slakterbenken……

      • Og det stemmer jo bra med følgende utsagn:
        «De herskende tanker er herskernes tanker»
        Og vi trenger ikke dra utenlands for å finne flere bekreftelser.

  2. Jeg synes Reverse Engeneer treffer spikeren på hodet i denne kommentaren:

    «Are people who are already getting poorer by the day going to be very welcoming of a huge influx of even poorer people who will compete with them for the few part time jobs still left in the shrinking oil economy? OF COURSE NOT!»

    – Rising Tides and Economyths: http://www.doomsteaddiner.net/blog/2015/12/13/rising-tides-and-economyths/

    Forrige uke snakket jeg med en næringsdrivende som mener flyktningestrømmen er positiv, og at norge burde prioritere flyktninger fra kulturer hvor man får mange barn, slik at den økonomiske veksten kan fortsette for Norge.

    Men han ser ikke hele bildet. Først og fremst er veksten avhengig av billig energi og masse energi. Nå er energien billig, men pga. minkende profittrater på alt er det stadig mindre arbeid energien kan tilføre økonomien. Derfor strømmer arbeiderklassen nå til det ytre høyre, da dette er eneste alternativ for å stoppe strømmen av arbeidere som er enda fattigere enn dem selv, og som derfor vil ta fra dem jobbene og drive lønninghene ytterligere ned.

    «All over the 3rd World, the poor people are starting to get the picture that the rising tide for the 1st World countries is not going to lift them out of poverty, in fact it is making them poorer and worse off by the day here in many ways. Besides the climate and pollution problems endemic to these countries is the fact they are the first place the wars break out as western countries still seek to strip them of any resources still left there and as the locals fight over the scraps left over in brutal civil wars, useful to the Elite for ridding the planet of unecessary Useless Eaters.

    Unfortunately for said Elite as well as all the poor and formerly middle class folks in Europe, these folks don’t JUST stay in their home countries killing each other off, a decent percentage try to GTFO of Dodge and migrate into their home turf, where the rising tide is no longer helping their local poor people either. The used cars may still be available for them to buy, however they are not very useful when they don’t have money to buy gas or jobs to drive the used car to either!»

    Hadde jeg vært fattig arbeider i Frankrike ville jeg utvilsomt kastet mine idealer på sjøen og stemt fram det partiet som vil begrense tilstrømmingen av arbeidere som truer med å ta fra meg mitt allerede underbetalte arbeid!

  3. Hovedproblemet er «i mellomtida er ingen av Frankrikes problemer løst. Arbeidsløsheten er rekordhøy. Totalt er 3.589.800 uten arbeid. Langtidsledigheten har steget raskt og kontinuerlig fra finanskrisa. Nå har 2,4 millioner mennesker vært uten arbeid i ett år eller mer!»
    I tillegg er det knapt noen som veit hvor mange millioner det virkelig er i de arabiske boområdene.

    Klart arbeiderne i desperasjon ser seg om etternoen som kan dempe presset fra imigrasjonen. kapitalen ser billig arbeidskraft, sosialdemokratene tror enda på myten om at innvandrerne så fort de har blitt integrert, vil stemme med dem selv.begge parter mangle bakkekontakt og er uten løsning på det arbeidere og pensjonister ser som hovedproblemet: for mange tryner i trauet de alle skal fores fra.

  4. Jeg stusser mest på systemet – som jeg knapt har klart å finne ut av: Først en omgang regionalvalg – og så en annen!! Betyr det at de som vant første gang etc nå ikke lenger har vunnet – at de altså bare er «kastet» og ikke betyr noe mer?
    Og hvor skal de bety noe? Parlamentet har to kamre – og valget gjelder bare det ene, så vidt jeg skjønner, som skal ha en uhorvelig mengde representanter – tror det var over 500. Men det er jo bare en del av parlamentet. I tillegg kommer overklassens del (overhuset), som ikke skal velges, men utpeikes!!?? Av hvem? Mer enn 300 representanter, så vidt jeg husker.
    Og så kommer presidenten oppå det hele – hen skal velges helt fritt hvert 7. år, heller ikke samme år som regionalvalgene. Når han er valgt, må han riktignok velge en statsminister (og regjering?) som har støtte i parlamentet – men det virker jo uhyre lite sannsynlig at dette kan bli noen progressiv regjering noen gang.
    Storbritannia har et ubrukelig system med en-personkretser – vårt system kan man nok også sette noen spørsmålstegn ved – men det franske har da ingen mulighet til å bli et reelt valg?
    Er dette demokratiet i Europa så mye å skryte av i det hele tatt?

    • «Er dette demokratiet i Europa så mye å skryte av i det hele tatt?» Det er da ikke demokrati i Europa. Det nærmeste vi kommer er Sveits. De andre nasjonene innehar en hybrid av plutokrati og korporatisme, og er på vei mot et teknokrati, hvilket vil være ufyselig.

  5. Om man anser att valresultat har någon betydelser bör man inte nöja sig med stora medias rapportering. De orkar inte ge ordentlig redovisning. Och föredrar att lufta Hollande-skepsis. För det första var det bara i tre regioner som Hollande «lade sig» till förmån för Sarkozys lista.
    I följande tre regioner drogs socialistpartiets Liste Union de la Gauche tillbaka till förmån för Sarkozis Liste Union de la Droite:
    Alsace-Champagne-Ardenne-Lorraine: LUD gick från plats 2 till 1 och LFN från 1 till 2. Liste Union de la Gauche behöll sin plats 3 och hade ett röstetal tre gånger större än LUG i första omgången (5 553 187)
    Nord-Pas-de-Calais-Picardie: LUD från 2 till 1, LFN från 1 till 2 (5 985 719)
    Provence-Alpes-Côte d’Azur: LUD från 2 till 1 och LFN från 1 till 2 (4 964 863)
    (Inom parentes regionens befolkningstal.)

    I övriga tio regioner (kolonierna oräknade) ställde socialistpartiets LUG upp även i andra omgången och resultaten blev:
    Île-de-France: De tre stora behöll samma plats LUD 1, LUG 2 och LFN 3. (12 005 089)
    Auvergne-Rhône-Alpes: LUD behöll plats 1. LUG gick från plats 3 till 2 och LFN från 2 till 3. LUG ökade röstetalet kraftigt och LFN minskade sitt. (7 808 323)
    Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes: LUG plats 1 bägge omgångarna med LUD och LFN på 2 respektive 3. (5 867 448)
    Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées: LUG från plats 2 till 1, LFN från 1 till 2 och LUD 3 (5 724 711)
    Pays de la Loire oförändrat: LUD 1, LUG 2 och LFN 3 (3 689 468)
    Normandie: LUD oförändrad plats 1, LUG från 3 till 2 och LFN från 2 till 3. (3 330 120)
    Bretagne: LUG behöll plats 1, LUD 2 och LFN 3. (3 273 346)
    Bourgogne-Franche-Comté: LUG från 3 till 1, LUD oförändrad 2 och LFN från 1 till 3 (2 817 429)
    Centre-Val-de-Loire: LUG från 3 till 1, LUD behöll plats 2 och LFN från 1 till 3. (2 577 476 )
    Korsika: LNF gick tillbaka i röstetal och hamnade på fjärdeplats och en regionallista segrade. (323 415)

    Denna genomgång ger ett annat intryck. Sedan kan man naturligtvis närmare analysera röstetalen och få fram intressanta resultat.

    • Hva er din mening om Union de la Gauche? Så vidt jeg forstår er det en valgtaktisk allianse mellom PS, PCF og venstresosialister. Er ikke de like mye en del av systemet som PS?

      • Union de la Gauche är säkerligen en del av systemet. Men jag diskuterade inte politik, mer egentligen journalistik: Att ge saklig och korrekt rapport utifrån de siffror som finns över valresultatet. Jag har läst media som ger intryck att LUG (eller regeringspartiet socialisterna), som även du skriver, » PS trakk sine lister». Det skedde alltså i tre regioner.

        Den franska tidningen Libération kommenterar siffrorna: «Blev regionvalen en framgång för le Front national? Nej, eftersom partiet inte tog hem någon region. Ett bakslag alltså? Inte det heller, ty aldrig har det fått så många röster (6,8 miljoner) eller så många valda i regionerna (358, mot 118 tidigare).»

        Här närmar vi oss politiken…

  6. Jeg har ikke fulgt med på valget i Frankrike og har ikke den fjerneste om franske forhold. Er det noe i likhet med Sverige? Når det gjelder Sverige kan jeg bare spørre: Hva skjedde med «pluralismen»? Har svenskene noen begrep om hva som er demokratiets ånd? Den samme tendens kan man se her i landet. Politikkens prosess og produkt (den politikk som føres) har skilt lag. Det er nå fullt mulig at politikerne kan komme til fullstendig udemokratiske beslutninger og likevel hylle det hele som en «seier for demokratiet». La oss for eksempel si at politikerne bestemmer at det skal være forbudt å produsere og omsette øl og vin. Politikerne kan få seg til å si at dette er en seier for demokratiet (slik jeg hørte Erna Solberg si i en annen sammenheng) rett og slett fordi selve prosessen rent rettslig var korrekt. Men ville dette være i demokratiets ånd, dersom 99% av befolkningen var imot beslutningen? Jeg tror vi her ser begynnelsen på et sprik mellom demokrati i en formell mening og demokrati i en eksistensiell mening. Og dette, er jeg redd, er bare begynnelsen. Man trenger ikke være synsk fopr å forutsi at vår nåværende politikerkaste kommer til å opphøye seg selv til en allmektig elite, i samforståelse med den globale kapitalismen, og at alle vi andre kommer til å synke ned til en slags slavestatus. Politikerkasten kommer til å kreve måtehold av alle oss andre, mens de selv kommer til å leve i lukseriøse palasser og livnære seg på champagne og gåseleverpostei. Hva er nytt med det? Slik har det jo alltid vært. Det som er så ekkelt er at disse menneksen kommer til å kalle seg sosialister og gi seg ut for å representere likhet, sosial rettferdighet og å «redde kloden». Alt dreier seg om maktbegjær. Vi brukte århundrer på å kvitte oss med konger og adel bare for å ende opp med en mer vulgær gjeng av herskere. Er det noe rart man blir desillusjonert, avstumpet og med drag av nihiliisme? Jeg kan faktisk forstå Nietzsche. Min Stalinistiske onkel mente det han sa. Når han ga sitt ord, så var det det som gjaldt. Om du ga ham lommeboka di i hans forvaring, var den sikrere enn i Fort Knox.Han var riktignok både alkoholiker og kranglefant, og hans oppfatning av konversasjon var å overdøve og skremme andre til lydighet ved å slå den voldsomme bryterneven i bordplata så vodkaglassa skvatt. Men man kunne stole på ham. Han hadde trross alt en gammeldags, gentlemannsaktig oppfatning av ærlighet som er disse unge, moderne caffe latte-sosialisten helt fremmed. Jeg gruer meg til framtiden, for å si det som det er.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.