Problemet med det nyliberale venstre

67
Hvordan går det med den kontinuerlige vurderinga, Solhjell? Er dere fornøyde med innsatsen?

Det har skjedd et hamskifte på venstresida i løpet av de siste tjue åra. På det ytre planet kan man se det i at venstresida i svært liten grad fører klassekamp, men desto mer er engasjert i identitetskamp. Man kan se det i at deler av venstresida (SV med omland) begynte å støtte imperialistiske kriger allerede på nittitallet. Og man kan se det i den nærmest totale svikten praktisk talt hele venstresida har vist overfor krigene i Libya, Syria og Ukraina. Men hva er det som har skjedd?

«Progressiv» støtte til imperialismen

Da det tidligere fredspartiet SV støttet Kosovokrigen i 1999, var det et vannskille. Det ble mulig å kalle seg «venstreorientert» og samtidig støtte imperialistisk krig. Det forutsatte naturligvis at man gjorde det med en radikal retorikk, men ord er som kjent gratis, så det gikk bra etter hvert som man fikk treninga.

Men bakgrunnen for dette går lengre tilbake. Etter Sovjetunionens sammenbrudd kom sosialismen i vanry over store deler av verden og nyliberalismen vant det ideologiske hegemoniet. Nå handlet det om å legge hele verden inn under den globaliserte kapitallismen. Dette er et økonomisk program for å opprettholde og videreføre kapitalismen i en periode der det kapitalistiske systemet mer og mer vakler under byrdene av sine egne motigelser. Da ble det viktig å åpne alle markeder for korporasjonene, rasere nasjonalstatene og fjerne alle hindringer for privatisering og kapitalistisk kontroll.

Det er dette EUs Maastricht-avtale handler om. Det er dette EØS-avtalen handler om. Og det er dette TTIP og TISA handler om. Men for å fremme dette programmet, som bare tjener interessene til 0,1% av menneskeheten, trenger man en retorikk som appellerer til en mye større del av befolkninga. Amerikanske neocons utviklet en slik retorikk, som i sin globalisme nærmest var en høyreversjon av trotskismen. I Europa var Den sosialistiske internasjonalen (altså sosialdemokratene) og de tradisjonelle høyrepartiene sammen om å utvikle et program der nyliberalismen og kampen mot nasjonalstaten ble normen for et «progressivt» prosjekt.

Og i tråd med dette ble også de imperialistiske krigene markedsført som progressive prosjekter, som kamp mot «diktatorer» og for «frihet». Det gjaldt Irak-krigene, krigene for å ødelegge Jugoslavia og naturligvis både Libya-krigen, statskuppet i Ukraina og Syria-krigen.

I ulik grad og med noe vekslende argumenter finner man «sosialistiske» og «vestreorienterte» støttespillere for alle disse imperialistiske krigene. (Dette er ikke noe helt nytt. «Sosialistisk» støtte til imperialistisk krig kjenner vi fra både første verdenskrig og Algerie-krigen, bare for å nevne et par eksempler.)

Immigrasjonskrisa

I flyktninge- eller immigrasjonskrisa har storparten venstresida inntatt en posisjon som prinsipiell forsvarer av mest mulig migrasjon. Det blir argumentert for at folk i fattige land kan løse sine fattigdomsproblemer ved å migrere til rike land og få del i velstanden der. Dette er grunnleggende ingen anti-imperialistisk argumentasjon. Det er en nyliberal argumentasjon. Dette er programmet til spekulanten og multimilliardæren George Soros og Goldman Sachs-mannen Peter Sutherland.

soros flyktninger

George Soros, som har tatt til orde for at EU bør låne Ukraina 20 milliarder euro, eller mer hvis det trengs, for å føre krig mot Russland, har også tatt til orde for at Europa bør ta imot en million immigranter per år. Og han sponser organisasjoner over hele Europa som jobber for dette. Soros er motstander av nasjonal sjølråderett og ønsker å skape en europeisk superstat. For ham er massemigrasjonen et verktøy for å oppnå dette målet.

Peter Sutherland er sjef for Goldman Sachs International, har vært EU-kommisær for konkurranse og sjef for WTO. Han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Global Forum on Migration and Development der han nå er en av sjefene.

Han sier følgende:

“the European Union, in my view, should be doing its best to undermine” any “sense of our homogeneity and difference from others”. Kilde BBC

Han er en veldig sterk talsmann for massiv innvandring av arbeidskraft til Europa og for multikulturalisme. Og han mener at EU ikke må ta hensyn til den lokale befolkningas motstand mot dette.

Det nyliberale venstre står ikke langt fra Soros og Sutherland i sin argumentasjon og innser ikke at de da opptrer som redskaper for den mest aggressive kapitalismens angrep på arbeiderklassen.

Hamskiftet

Hva er det egentlig som har skjedd? Hvordan har venstresida gått over til å støtte den nyliberale agendaen? Det var redaktøren av Proletären som satte meg på sporet. Jenny Tedjeza skrev en lederartikkel der hun blant annet sa det slik:

Det är inte svårt att förstå varför identitetspolitiken har fått ett sådant inflytande över svensk vänster. När de kollektiva sociala rörelserna bryter samman, när antikapitalismen är dödförklarad och arbetarklassens enhet framstår som en naiv dröm från ett öststatsdoftande 70-tal måste de radikala människor som det djupt orättvisa samhället ändå ständigt föder fram sugas upp av något. Enfrågeaktivismen ligger nära till hands och kampen för en mer jämlik representation av etnicitet, kön och sexuell läggning i det offentliga rummet är bekväm eftersom den kan föras på en nivå som är mer moralisk än intellektuell och systemkritisk.
Om identitetspolitik från början handlade om att flytta fram de förtrycktas positioner i ett progressivt samhällsklimat, som för svarta feminister i medborgarrättsrörelsens USA, är moral och identitet nu allt som återstår i tider av borgerlig motoffensiv. Liberalism i politiken, postmodernism på universiteten och identitetspolitik bland vänsteraktivister är allt uttryck för samma reaktion.

Dette var en svært viktig observasjon, og den var til stor hjelp. Jeg fulgte opp Jennys artikkel med artikkelen Marx’ barberkniv og den anti-imperialistiske bevegelsen i Norge.

Det som har skjedd med store deler av venstresida er at den pent og rolig har erstattet motsetingsparet arbeid og kapital med andre motsetningspar, blant annet rasisme og anti-rasisme. Man fører ikke lenger klassekamp, man driver anti-rasistisk kamp. Det fine med dette er at mye ser ut som før, og ordbruken kan være like radikal som før. Men innholdet blir totalt annerledes.

Ved å fjerne klassekampen som det sentrale i politikken og innføre ”anti-rasismen” endrer man både forklaringsmodell og forholdet mellom fiender og venner. Store deler av arbeiderklassen havner på fiendens side og den liberale, imperialistiske overklassen blir våre venner. (Dette sier man jo ikke, for da ville retorikken falle sammen. Men det skjer i virkeligheten.)

Rasisme og anti-rasisme er ideologier eller tankesett, så kampen overføres fra kampen om produksjonsmidlene til kampen om tankene. De onde er rasistene og de gode er anti-rasistene. Og det fine er at en sånn modell tillater de gode å definere til enhver tid hvem som er gode og onde og hva slags rasisme man vil bekjempe – og hva slags rasisme man totalt vil overse eller bortforklare.

(Du vil ikke finne en eneste anti-rasist som demonstrerer mot en muslimsk hatpredikant som sier at «jøder er etterkommere etter aper og griser», enda det antakelig er noe av den groveste rasismen som uttrykkes i dag. Det kommer av at muslimene en bloc er adoptert som substitutt for de undertrykte i verden. Det blir en ny form for orientalisme der muslimene får rollen som de edle ville”. At dette er en tvers gjennom paternalistisk og nedlatende forestilling, spiller ingen rolle. Det gjør at anti-rasisten som ser bort fra eller bortforklarer rasisme blant ”de edle ville” føler seg ekstra god og tolerant.)

Hva skjer med klassene og klassekampen når rasisme/anti-rasisme tar over som hovedmodell? Jo, arbeiderklassen blir usynlig eller forsvinner, og siden store deler av arbeiderklassen reagerer negativt på konsekvensene av migrasjonen (lavere lønninger, arbeidsløshet, svekking av fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet ) så er dermed store deler av arbeiderklassen å regne som rasister, og tilhører dermed den andre sida, de onde. (De stemmer jo på SD og Le Pen!)

Forakter arbeiderklassen

Dette passer aldeles utmerket med at de småborgerlige intellektuelle fra før av har et negativt og nedlatende syn på arbeiderklassen, på dens kultur, dens smak og dens holdninger.
Det liberale, pro-imperialistiske borgerskapet derimot, som tjener på raseringa av lønningene og arbeidsvilkåra, er fordomsfritt og anti-rasistisk, og hører dermed til på den gode sida. Overklassen har jo ingen fordommer mot å ta inn en underbetalt svart hushjelp eller å ha uorganiserte og underbetalte polakker til å pusse opp landstedet.

Dette viser seg også i anti-rasistenes såkalte politiske kamp. I Norge har vi såkalte kommunister som for eksempel har pekt ut en kvinnelig frisør som hatobjekt. Hun tilhører et høyreekstremt miljø. Men etter en klasseanalyse tilhører hun på ingen måte makta i Norge. Hun er milevidt fra den. Hun er kanskje ingen arbeider, men i beste fall en bitteliten småborger. Hva slags klasseanalyse skulle tilsi et slikt hat mot en person som til de grader er uten makt? Sjøl om hun skulle være nazist?

Dette blir spesielt synlig hvis du tar den andre enden av skalaen. Jonas Gahr Støre er multimillionær. Etter en viss nøling overfor bombinga av Libya slo han om og gikk full rulle inn for å ødelegge Afrikas mest velstående og velfungerende land. Sammen med resten av den rødgrønne regjeringa har han tusenvis av liv på samvittigheten. Etter en klasseanalyse tilhører Støre arbeiderklassens definitive fiender. Men han er anti-rasist. Han gikk inn for å ta imot 10.000 syriske flyktninger. (Samtidig som han støtter den krigen og de sanksjonene som driver syrerne på flukt.) Så han tilhører de gode. Du vil ikke finne en eneste anti-rasist som ville drømme om å trakassere Jonas Gahr Støres dannede hjem.

Denne politikken fra det nyliberale venstre kjeppjager den hvite arbeiderklassen over til de mer eller mindre ytterliggående høyrepartiene. Dette til tross for at disse partiene stort sett har en arbeiderfiendtlig økonomisk politikk. Slik har for eksempel Sverigedemokraterna blitt Sveriges største arbeiderparti. Dette kunne ha vært forhindret hvis venstresida hadde tatt opp kampen mot den nyliberale migrasjonpolitikken på et arbeiderklassegrunnlag. (Den ikke-liberale venstresida tar opp denne kampen blant annet gjennom kampen mot EØS.)

Det nyliberale venstre unnviker denne utfordringa og skylder i stedet på «grumsete holdninger» i arbeiderklassen. Årsaken er at arbeiderne har rasistiske holdninger. Feilen ligger altså ikke i venstresidas politikk, feilen ligger hos den tilbakestående arbeiderklassen.

Det venstresida naturligvis kunne ha gjort, dersom den hadde vært proletarisk og ikke nyliberal, hadde vært å ta arbeiderklassens bekymringer på alvor og utvikla et proletarisk svar på disse spørsmåla. Da hadde det vært mulig å avsløre SDs borgerlige karakter og vinne arbeiderne vekk fra partiet. Et nyliberalt venstre som gjør felles sak med Støre, Reinfeldt og Löfven vil aldri kunne gjøre noe sånt.

Naturligvis finnes det rasisme i den hvite arbeiderklassen, men den kan ikke bekjempes gjennom nedlatende moralkampanjer fra den liberale overklassen eller dens venstreliberale tvilling. Rasisme i arbeiderklassen kan bare overvinnes gjennom felles klassekamp med proletarer av ulik etnisk bakgrunn.

De nyliberale er ikke liberale

Ordet nyliberal kan skape det inntrykket at representantene for den er liberale, altså tilhengere av de tradisjonelle liberale frihetene som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, privatlivets fred osv. Men det er de ikke. De er tvert om svært diktatoriske. Globalistene går inn for å avskaffe disse frihetene og erstatte dem med den totale overvåkinga av borgerne. Den overvåkinga som Edward Snowden har avslørt viser dette til overmål. Men vi ser det også i stadig mer diktatorisk lovgiving i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Denne overvåkinga begrunnes med at man ønsker å bekjempe ”rasisme”, hatkriminalitet, konspirasjonsteorier og intoleranse. Og her får overklassens diktaturtilhengere hjelp av det nyliberale venstre. De støtter aktivt denne kampen mot det de ser på som tankeforbrytelser og er raskt ute med å karakterisere enhver kritikk av overklassens manipulasjoner som ”konspirasjonsteorier” og de kaller raskt EØS-motstand og forsvar for nasjonalstaten for ”rasisme”.

I og med at identitetspolitikken har erstattet klassekampen for det nyliberale venstre, har de en sterk tendens til å støtte begrensninger i ytringsfriheten. Dette fikk den gamle feministen Germaine Greer merke i Cardiff. Ultrafeminister hadde fått det for seg at hun angivelig hadde krenket transer og de klarte derfor å hindre henne i å tale på universitetet.

Det nyliberale venstre elsker å drive denne typen «kamp» mot det de oppfatter som tankeforbrytelser. Men klassekamp har de liten sans for. Skal det virkelige venstre komme noen vei er det på høy tid å ta et oppgjør med det nyliberale venstre og avsløre dem for hva de er, nyttige idioter for den globaliserte kapitalismen.

KampanjeStøtt oss

67 KOMMENTARER

  1. Av Trond Andresen. Originalt innlegg her: https://www.facebook.com/notes/trond-andresen/godhetskappl%C3%B8p-i-evolusjonspsykologisk-lys/10155652189520177

    «Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjonstråder her og der om «rasisme kontra medmenneskelighet», for eksempel i debatter om flykninger og migrasjon. La meg peke på et forskningsfelt i rivende utvikling, som jeg mener har betydning for dette: evolusjonspsykologien.

    Det er i korthet å anvende Darwins forklaringsmåte ikke bare på våre indre organer fra halsen og ned, slik disse har utvikla seg, men også på hjernen vår: hvilke innebygde mentale tilbøyeligheter var gunstige for å få etterkommere som overlevde og igjen kunne få etterkommere?

    Jeg plukker fra en engelsk powerpoint, siden jeg ikke har den på norsk:
    _________

    First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having surviving descendants that could have further descendants.

    BUT:

    aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, hostility towards outgroups, suspiciousness, need to be right at any cost, territorialism, manipulativeness. … >>
    _________

    Så la oss betrakte «hostility towards outgroups, suspiciousness» = «skepsis til ‘de andre’, mistenksomhet»:

    De som ikke var skeptiske nok til ‘de andre’, eller noe for tillitsfulle, fikk i steinalderen av forståelige årsaker litt for ofte ikke anledning til å føre sitt arvemateriale videre. I motsetning til de mer mistenksomme.

    Vi mennesker har med andre ord i noen grad (jeg snakker hele tida om gjennomsnitt her, individer er jo forskjellige så la oss slippe den stråmannen) fått «avlet fram» disse egenskapene – denne mentale bagasjen – gjennom naturlig utvalg.

    I stedet for å moralisere over dem, bør man erkjenne at de er der i større eller mindre grad. Bare da kan man begrense skadelige utslag av dem.

    Dessuten er det også slik at vi har fram-avlet en mental tilbøyelighet til å snyte og lure andre hvis vi kan slippe unna med det – den kunsten var også gunstig å beherske for å føre slekta videre i en steinaldersetting. Og når naturgitt mistenksomhet på den ene sida konfronteres med falskspill på den andre sida, så uteblir idyllen.

    Som om dette ikke er nok, er vi også utrusta med en mental tilbøyelighet til å søke oppmerksomhet og anerkjennelse i egen gruppe (det var også gunstig for videreføring av egne gener hvis man lyktes). Moderne samfunn består av at et utall grupper, og hver av oss har gjerne tilhørighet til mange forskjellige slike.

    I visse toneangivende grupper i moderne samfunn (ikke minst slike som inneholder folk fra utdanningsmiddelklassen med medie-adgang og -innflytelse) kan man klatre i anerkjennelseshierarkiet ved å framstå «kompromissløst hjertegod». Denne type oppførsel blir av de som har annen gruppetilhørighet – f.eks. arbeiderklassen, som i større grad berøres negativt av masseinnvandring og hvor den evolusjonært utvikla mistenksomheten er til stede – betrakta som posering, som en slags sjølgod vifting med påfuglfjær.

    Min egen vurdering er at dette i noen grad er riktig.

    Oppsummeringsvis. Diskutér «rasisme» og fremmedskepsis med mindre moralistisk hyperventilering, og med mer forståelse av betydninga av våre innebygde mentale tilbøyeligheter. Med økt innsikt i slike vil vi paradoksalt nok kunne oppføre oss bedre mot «de andre». Jeg vil i den forbindelse sterkt anbefale denne boka.»

  2. SV vil tjene på å gå tilbake til sitt «Norge ut av NATO» stndpunkt. NATO medlemsskapet betyr nå ikke lenger forsvar av vårt eget land, men i stedet deltgelse i anres kriger i fremmede land.

  3. «jøder er etterkommere etter aper og griser». – Det er jo helt feil. Alle vet at de stammer fra egyptiske slaver. Og ellers noen aper i Øst-Afrika.

    😉

      • Her passer det godt å sitere en gammel favoritt, nemlig president i fordums Norsk Dusteforbund, Darwin P. Erlandsen. Særlig dette med tro virker som en svært relevant observasjon:

        Jeg skal i dag tale om grisen (sus scorpha) eller som den populært kalles: svinet. Av alle pattedyr er svinet det som står mennesket nærmest, særlig bonden. Byfolk har sjelden anledning til å holde svin p.g.a. boligforholdene. Svinet kan anta svære dimensjoner og tar da stor plass. Man har hittil gått ut fra at ethvert svin er salig i sin tro, og bare der. Dette er galt. Senere undersøkelser viser at svinet blir like salig om man flytter det over i en annens tro, forutsatt at det er mat i troa. Herav kan man slutte at det er maten som er det viktigste for svinet, ikke troa som før antatt. Man kan beklage det, men slik er det.
        Man skal ikke kaste perler for svin. Forskere i alle land er enige om dette. Det viser seg nemlig at svinet har lett for å gli i perlene så det faller og kommer til skade (slår seg). Man er derfor stort sett vendt tilbake til den gamle metoden å strø med halm og sagmugg.
        Svinet er meget omtalt. Dog hører det til sjeldenhetene at folk taler om sitt eget svin, («mitt svin»), alle taler om andres svin, («ditt svin»).
        Svinet egner seg ikke som jakthund.

        Darwin P. Erlandsen
        president.

        • Vi kan for egen del tilføye at vi har hørt folk henlede oppmerksomheten også på sitt eget svin («semittsvin»), men dette har av naturlige årsaker alltid falt svært uheldig ut blant visse folkegrupper med opprinnelse i midtøsten.

  4. Må si at jeg hadde store problemer med å komme gjennom denne «analysen». Og når jeg kom til enkelte punkt, som «(Du vil ikke finne en eneste anti-rasist som demonstrerer mot en muslimsk hatpredikant som sier at «jøder er etterkommere etter aper og griser», enda det antakelig er noe av den groveste rasismen som uttrykkes i dag. Det kommer av at muslimene en bloc er adoptert som substitutt for de undertrykte i verden. Det blir en ny form for ”orientalisme” der muslimene får rollen som ”de edle ville”. At dette er en tvers gjennom paternalistisk og nedlatende forestilling, spiller ingen rolle. Det gjør at anti-rasisten som ser bort fra eller bortforklarer rasisme blant ”de edle ville” føler seg ekstra god og tolerant.)», lurte jeg alvorlig på om det var Hege Storhaug som hadde lurt seg inn. Jeg tror den type analyse – pent sagt – er litt forskjellig fra hvordan de fleste på venstresiden tenker – hvorfor det skulle være noen motsetning mellom å være anti-rasist og å være på venstresiden, er for meg helt uforklarlig. Å være antirasist er ikke å omfavne alt utlendinger står for og fornekte norske tilsvarende – sjøl om enkelte ungdommer kan bli litt ivrige av og til. De fleste av oss (jeg definerer meg som anti-rasist, bl a) veit at det langt fra er noe likhetstegn mellom «muslim» og «det beste i verden». Hvis du ikke har oppfattet det, skyld på mediene -hva de liker å slå opp.
    Og jeg er veldig enig med Tor Steine – SV må ta tak når det gjelder utmelding av NATO. Forholdet der blir verre og verre, så det bør i dag være partiets viktigste sak – alt annet drukner nå da partiet mer eller mindre står aleine.

    • Det er jo logisk at du har problemer med å forstå dette, all den tid du selv er en del av problemet. Du innrømmer jo at du er antirasist og at du er en del av den venstresiden Steigan snakker om her. Per definisjon kan du aldri forstå problemet, da du selv er en DEL av problemet. Du står midt oppe i denne boksen, og kan derfor aldri se den fra utsiden, slik Pål kan.

        • Notert. Kanskje det eneste jeg har felles med Ibsen er at vi begge måtte til Italia for å skrive om Norge. Men jeg har ennå ikke nådd opp til hans nivå i å beskrive norsk dobbeltmoral og hykleri slik han gjør i fjerde akt av Peer Gynt. Men jeg jobber med saken.

          • Jeg tenkte ikke nødvendigvis på fysisk avstand. Jeg oppfatter det som et problem at dette for deg ser ut til bare å bli teori, ikke virkelighet. Det at du setter fram et motsetningsforhold mellom antirasister og det du mener er venstresiden, og at du åpenbart ser på folk som meg som enn fiende – er så dramatisk at jeg mangler ord. Kommunisme uten humanitet som inkluderer antirasisme? Klassetilhørighet det eneste kriteriet for om folk skal støttes/hjelpes eller ikke? Du mener altså blant annet at venstresiden skal støtte den nazismen som er i ferd med å vokse fram i Dalarna i Sverige, fordi de er arbeidere og imot antirasister og innvandrere? Og returnere de flyktningene som ikke tilhører arbeiderklassen? eller alle?? – fordi noen av dem er muslimer?
            Jeg forstår ikke helt – kan vi få en smakebit på hva slags praksis du ønsker?

        • Hvorfor kan aldri dere anti-rasister vise respekt for at den hjemlige arbeiderklassen allerede betaler et par daglønner i måneden for å finansiere godhetsindustrien du er en del av,?

          Når vi i steden ser at dere krever mer og mer innvandring, i steden for å være med på praktisk integreringsarbeid selv, kan man fort tro dere er betalt, og bare later som dere er sosialister for å få jobben?

    • Jeg er hjertens enig i alt du skriver her. Og jeg tenker at de som innbiller seg at det finns noe som helst progressivt eller arbeiderklassevennlig ved å gjøre seg til innvandrings- og flyktningemotstander, burde ta en titt på hvordan lignende ideer ble hamret ned av Lenin og co på Stuttgartkongressen i 1907. For å sitere en grundig artikkel av Helge Ryggvik fra i fjor:

      «Kongressens hovedpunkter kunne vært de samme på en hvilken som helst internasjonal sosialistkongress den dag i dag. 1. Kampen mot krig. 2. Spørsmålet om kampen i koloniene. 3. Kvinnekamp. 4. Immigrasjonsspørsmålet. 5. Forholdet mellom partier og fagbevegelsen. Av disse spørsmålene var naturlig nok muligheten for en verdensomspennende krig det mest brennende spørsmålet. Men debattene viste at samtlige spørsmål hang sammen. Det var ingen tvil om hvor sympatien i salen lå når Kato Tokijiro, på vegne av det japanske partiet kritiserte det amerikanske forslaget [som tok til orde for immigrasjonsbegrensninger] i plenum under kongressen i Stuttgart. Tokijiro fikk stormende jubel da han i avslutningen av sitt innlegg slo fast at ”Sosialismen for vår alles Karl Marx er ikke for noen få utvalgte nasjoner, men for alle”.

      Luxembourg, Zetkin, Kautsky og Lenin i aksjon
      Selv om resolusjonen som endelig ble vedtatt på kongressen var tro mot marxismens internasjonalistiske prinsipper, begrenset den seg på ingen måte til lettvinte fraser. Som alle andre resolusjoner på kongressen, var den gjenstand for et nitidig komitéarbeid, hvor flere av datidens og ettertidens mest kjente marxister var involverte – som Rosa Luxembourg, Klara Zetkin, Karl Kautsky og V.I. Lenin, for å nevne noen. Resolusjonen fordømte alle tiltak som var utformet for å begrense immigrasjon på rasistisk og nasjonalistisk grunnlag som reaksjonært, og dermed som forslag som ikke tjente arbeiderklassen. Dermed ble den amerikanske resolusjonen fullstendig avvist.

      Den vedtatte resolusjonen anerkjente at masseimmigrasjon kunne utgjøre en utfordring for arbeidere som hadde lykkes i å heve deres levestandard. Men den eneste måten å overkomme disse utfordringene på var å organisere immigranter. Man skulle arbeide for at de ble sikret de nødvendige formelle papirer som ga dem like politiske og økonomiske rettigheter som lokale arbeidere. Slike aktiviteter, kombinert med innføring av minimumslønn, maksimum arbeidstid og regulering av spesielt utsatte industrier ville eliminere de fleste utfordringene.»

      • Ryggviks kritikk var typisk for den delen av trotskismen som er motstandere av nasjonalstaten og som støtter massemigrasjon av prinsipp. Det er nettopp denne formen for globalistvenstre jeg betegner som nyliberalt.

      • «Den vedtatte resolusjonen anerkjente at masseimmigrasjon kunne utgjøre en utfordring for arbeidere som hadde lykkes i å heve deres levestandard. Men den eneste måten å overkomme disse utfordringene på var å organisere immigranter. Man skulle arbeide for at de ble sikret de nødvendige formelle papirer som ga dem like politiske og økonomiske rettigheter som lokale arbeidere.»

        Har du fortalt europeiske arbeidere dette? Det er nytt for meg at dette allerede var avgjort.

        Hvorfor skal en arbeider føle at en over 100 år gammel kommunistisk resulosjon skal være bindende i dag, da den gjort på en tid hvor man trodde en hel masse rart vi i dag vet er feil?

        Ikke er det noen å følge opp den andre siden av avtalen heller.

      • Siden Torgeir siterer en artikkel fra Helge Ryggvik (som jeg leita opp) vil jeg sitere et tilsvar til denne jeg fant fra Anders Ekeland som jeg i dette spørsmålet synes har fingeren mye mer i jorda enn Ryggvik. Ekeland klarer å skille mellom tilbudskontroll og rasisme og analyserer konkret dagens situasjon. Som EØS-motstander og antirasist synes jeg dette er viktig. Ekeland skriver:

        «En god historisk gjennomgang av Helge. Problemet med den er at den ikke er en konkret analyse av den aktuelle situasjonen. Helge tar også litt for «dogmatisk» utgangspunkt i at det Lenin og Luxemburg mente i 1907 ville de også ha ment i dag. Det er derfor ikke uventet, men litt sørgelig at Pål Steigans standpunkt ikke blir gjengitt på en måte som ville ha vært mer konstruktiv for debatten.

        Saken er at fagbevegelsen er avhengig av å kontrollere tilbudet på arbeidskraft, dvs. arbeiderne må kollektivt nekte å jobbe på lønn&betingelser som fagbevegelsen ikke godtar. Dette har ikke noe med rasisme å gjøre. Streikebrytere er blitt hardt behandlet når det var nødvendig – uansett rase, religion osv. Burde ikke de få lov til å arbeide. Helge ville sjølsagt ikke godta at streikebrytere ble hentet inn fra «andre steder», det være seg i Norge, I Norden eller andre steder.

        Denne kampen om kontrollen av arbeidstilbudet foregår på mange områder. Det er sjølsagt ikke noe problem å finne rasistiske begrunnelser for denne nødvendige kontrollen innenfor arbeiderbevegelsen. Det har vært og er mye rasisme i arbeidebevegelsen, som sjølsagt ofte kommer klart til uttrykk i forbindelse med tilbudskontrollen.

        Men som det ble påpekt på et seminar på Historical Materialism conference om anti-semitismen i arbeiderbevegelsen i forbindelse med den kraftige innvandringen av jøder fra Øst-Europa, hvor noen av de mest radikale fagforeningsfolka i London uttalte: «You are our brothers, but we should wisih you not were here».

        La oss derfor skille rasismeproblemet i arbeiderbevegelsen fra spørsmålet fra spørsmålet om tilbudskontroll. Det er jo ikke noe problem for Pål Steigan eller meg å finne fram rasistiske uttalelser om streikebrytere, men det betyr sjølsagt ikke at vi skal tillate streikebryteri i anti-rasismens navn! Det er sjølsagt en diskusjon i seg sjøl hvor «harde» tiltak en kan bruke mot streikebrytere.

        Et annet problem med Helges argumentasjon er at hvis enhver form for kontroll med tilførselen av arbeidskraft utenfra nasjonalstaten er rasisme, hvordan forholder vi oss da til den økenede viljen til å forkaste EØS-avtalen i fagbevegelsen. Det er jo helt klart at motstanden mot denne avtalen har økt etter EU utvidelsen mot Øst, som åpnet for et helt annet nivå av arbeidsinnvandring (jfr. Boye Ullmans uttalelser). Skulle vi ha kjempet mot overgangsordningene – var de rasistiske? Skal vi kjempe mot dem i fagbevegelsen som nå vil bryte med EØS for å komme tilbake til en kontroll med arbeidstilbudet som vi hadde før 2004. Dvs. innføre krav om arbeidstillatelse, dvs. at det er OK med import hvis det virkelig er knapphet på arbeidskraft, dvs. at importen ikke truer lønn&arbeidsvilkår.

        Hadde vært greit med et klart svar på et så konkret spørsmål. Dvs. hvis vi bryter med EØS, skal vi da vende tilbake til systemet med arbeidstillatelse eller skal vi ikke?

        Helge skriver » En artikkel i Bygningsarbeideren påpekte det komiske skjær ” når man opplever at en mann står opp på et fagforeningsmøte, og med utpreget bygdedialekt klandrer at foreningen tar inn medlemmer som kommer fra landsbygda og som fortrenger Oslo-arbeidere. Ikke er det bedre når en mann på klingende svensk fordømmer de svensker som kommer hit til landet och tar arbete från landets egne poikar»

        Dette er bare komisk hvis en ikke skiller spørsmålet om tilbudskontroll fra spørsmålet om rasisme. Er det ikke like «komisk» når FrP har mange innvandrere både som medlemmer – Norges mest innvandringsfiendtlige parti? Sjekk dette bildet:http://www.dagbladet.no/2009/0

        Komisk ikke sant? Men saken er jo at det er nettopp de innvandrerne som har kommet hit som er mest utsatt for effekten av ytterligere arbeidsinnvandring. FrP er i dag det eneste partiet som klart ønsker innvandringsbegrensninger. Rødt ser ut til å «skjene» litt i den retningen, men uten å ville ta en virkelig diskusjon av problemet med tilbudskontroll.

        Det som er et problem med Helges anti-rasistiske ramme rundt debatten er at det blir vanskelig å diskutere om EU-utvidelsen mot Øst, den meget liberale svenske innvandringspolitikken er et ledd i borgerskapets strategi for å svekke fagbeveglsen i de landene hvor den har stått veldig sterkt, ikke minst i Sverige. Hvis man ikke kan snakke om at borgerskapet ønsker å skape en reservearmé så gir man ikke arbeiderklassen noe annet vokabular enn det rasistiske uttrykke seg med.

        Jeg mener også vi bør tillate oss å reflektere over forholdet mellom innvandring og oppbygginga av en fagbevegelse, av et arbeiderparti i USA. Det har ikke skjedd. Men det har heller ikke vært fri innvandring, ikke på noen måte. Min tolkning er at borgerskapet ikke tør å «ta den helt ut», dvs. åpne grensense fullstendig. De holder bare innvandringa på et så høyt nivå at det blir vanskelig for fagbevegelsen å kontrollere størrelsen på reservearmeen. Er det helt tilfeldig at det er i deler av off. sektor og der hvor beherskelse av engelsk som første språk er en reell barriere for at billige innvandrere underbyr lønningne f.eks. lærere at vi fortsatt har en viss grad av fagorganisering i USA?

        Det som gjør denne diskusjonen virkelig viktig er jo at de høyrepopulistiske partiene er de som vokser på krisa, jfr. UKIP i England. De fanger opp de delene av arbeiderklassen som krisa(ene) rammer hardest. Venstresida har ikke klart å fange dem opp (unntak: Syriza, Podemos mf.)

        Skal venstresida i England når det nå blir avstemning om EU gå ut å si: Vi er mot EU, men vi kommer til å opprettholde den frie retten til arbeidsinnvandring?

        Det dette problemet med kontroll av markeder gjelder jo ikke bare arbeidskraft. Borgerskapet er hemingsløst for frihandel – som kollektiv, utsatte enkeltbransjer er som regel mot. Om du mister jobben fordi noen kommer å underbyr lønna di, eller utkonkurrer deg med lønninger som er en brøkdel av den du har – to sider av det samme grunnleggende problem – de enorme forskjellene i lønninger i verden.

        Er det reaksjonært og rasistisk å kreve med beskyttelsestoll for industrivarer inntil lønningene i f.eks. Kina har nådd et visst nivå? Er det noe som bare gjelder for landbruket?

        Dette er jo veldig aktuelt i forbindelse med klimapolitikk, hvor et land som virkelig reduserer sine utslipp på kort sikt kan miste konkurransekraft, fordi ikke noe er så billig som fossilt brensel, fornybart er dyrere. Er det da feil politikk å innføre en karbontoll på importerte varer fra land som ikke gjør en dritt (les USA, Kina, Russland…).

        Mye som er viktig å diskutere her.»

        Å stemple enhver som reiser slike spørsmål som rasist er et håpløst utgangspunkt. Det vanskeliggjøre den antirasistiske kampen. Når slik argumentasjon i tillegg stort sett reises fra folk som tilhører utdanningsmellomlaga (uansett om Lenin siteres aldri så mye) bidrar det også til å skape barrierer mellom «venstresida» og arbeiderklassen den reelle venstresida ikke er tjent med. Det gjør det også vanskeligere å bekjempe ekte rasisme som utvilsomt må bekjempes.

        Sammenblandinga Torgeir her gjør mellom flyktningepolitikk og EØS-innvandring er også uheldig. Tidligere har han jo vært flink å skille mellom dette.

        • Et annet poeng er at det i 1907 var rivalisering mellom kapitalistiske nasjonalstater (som du i dag også har), på nasjonalstatens grunn. I dag avviser det internasjonale borgerskapet nasjonalstaten og samarbeider i blokker (som EU). Da halter sammenligninga mellom 1907 og i dag litt. Når det gjelder det nasjonale spørsmålet vil jeg for øvrig anbefale å lese Lenin. Han har et nyansert syn på dette, i motsetning til andre samtidige (særlig Luxemburg).

    • Når borgerskapets sønner og døtre bedriver heksebrenning på fritiden, så vet man heksene ikke har mye makt eller er farlige om de skulle bli fanget, da heksejegerne har hele storsamfunnet i ryggen.

      Om borgerskapets sønner og døtre skulle gå litt for langt i jakten på de ufarlige og maktesløse rasistene i arbeiderklassen, er det ikke så farlig, da det gjør at vanlige folk tenker over om de skulle spre rasistisk tankegods når de snakker med andre?

      Hadde det vært at rasister var farlige eller hadde hatt makt, så hadde ikke ungjenter kunne bedrevet rasistjakt på hobbybasis. Jakten på rasister må derfor være viktig for borgerskapet av andre årsaker, hvorpå den viktigste er å få innvandringskritikere til å holde kjeft, slik at raseringen av velferdsstaten, privatiseringen av fellesverdier og sosialisering av kostnader, kan fortsette uforstyrret.
      ,
      Anti-rasistene er den klassiske undertrykkeren fra historien, men ser det ikke selv. Folkene de omgir seg med, er snille hyggelige mennesker som de ser jobbe for å skape et godt og rettferdig samfunn, og de forstår hvorfor de selv handler og mener som de gjør.

      Problemet er at når de gode tar feil, så blir motstanderen ond, og siden de gode ikke kan vise forståelse for de onde, vil de gode ikke ha en rasjonell forklaring de kan fortelle hverandre, på hvorfor de onde gjør som de gjør.

      At åpenbare årsaker som at arbeiderklassen er i mot innvandring, fordi det er de som opplever bakdelene, mens borgerskapet opplever fordelene, sensureres fra den offentlige debatten, viser tydelig at det ikke er ønskelig fra de med makt i samfunnet, at innvandringsmotstand skal forstås som noe annet enn et utrykk for hat, rasisme og uvitenhet.

      Hvis det er sant som de onde hevder, at i multietniske samfunn identifiserer folk seg med etnisitet og ikke klasse, så jobber anri-rasister for å ødelegge både velferdsstaten og sosialismens mulighet for politisk makt, hvis Europas fremtid skulle bli multietnisk.

      Den hjemlige arbeiderklassen opplever allerede at deres rolle er å være den tause finansieringskilden for den beskyttede overklassens statusjag etter å være den største humanisten, så de stemmer oftere Frp, FN, SD, UKIP, Trump, etc

  5. Man kan jo spørre seg hvor mange av Klassekampens abonnenter som tilhører arbeiderklassen. Og man kan spørre seg hvorvidt det smale kulturstoffet i Klassekampen appellerer til mange i arbeiderklassen. Bryr arbeiderklassen seg om postmodernistisk lyrikk? Eller om feministisk litteraturteori? Eller om queer-teori? Eller om Habermas og Julia Kristeva og annet Klassekampen ynder å skrive om?

    Det er ganske åpenbart at den norske venstresiden gir en lang faen i norske arbeidere, og i stedet identifiserer seg med borgerskapet og den intellektuelle eliten.

  6. Du gir en grunnleggende feilaktig beskrivelse av skillene på venstresida i denne oversikten. Det finns absolutt INGEN sammenheng mellom motstand mot imperialistiske kriger og motstand mot en human asylpolitikk. Tvert imot vil du i den innvandrings- og asylkritiske leiren finne de mest ihuga og ubetinga forkjemperne for imperialistisk krig: Frp, VG osv.

    Også innad i SV, som jeg var medlem av før, ville du funnet de relativt sett minst asylliberale i gruppa som også støtta mest ukritisk opp om de imperialistiske krigene. Folk som Roger Schjerva og Bård Vegard Solhjel, er blant de som mest ubetinga har støtta norsk militær støtte til USA i Afghanistan, og er samtidig de som har forsvart regjeringa da de sendte afghanske krigsflyktninger tilbake til Afghanistan, og som er mest tilbøyelige til å være enig med deg at venstresida må være hardere i kritikken mot minoritetskulturer.

    Samtidig er mange flere av oss som har stått på alle barrikader mot alle Vestens imperialistiske kriger å finne blant de som også forsvarer en human asylpolitikk. Og til disse finner du selvsagt også mange afghanske, iranske, irakiske og andre flyktninger.

    Så finns det også et voksende høyreradikalt miljø som tilsynelatende OGSÅ er kritisk til Vestens krigføring, mens hovedsaka er motstand mot at innvandrere og flyktninger skal kunne søke ly i imperialismens kjerneland, når imperialismen herjer med deres hjemland. Og det finns et knøttlite miljø på venstresida, som primært er opptatt av kampen mot imperialistiske kriger, men som uforklarlig nok også slutter seg til motstanden mot en human flyktningepolitikk.

    Å kalle alle oss som er for en human flyktningepolitikk og som i likhet med Lenin og alle framtrendende marxister i tidligere tider, kontant avviser sjåvinistiske immigrasjonsbegrensninger for å «vinne arbeiderklassen» for nyliberalere, er ikke noe annet enn en simpel hersketeknikk. Det har ingenting med empirisk politisk analyse å gjøre.

    • Sitat: «Jeg er hjertens enig i alt du skriver her.» neste sitat: «Du gir en grunnleggende feilaktig beskrivelse av skillene på venstresida i denne oversikten».

      Og du går inn få å bli tatt alvorlig når du har disse diskusjonene med deg selv? Sist var det at Libanon finasierte livet til flere millioner såkalte flyktninger fra nabolandene. Mange fine ord og fraser hindrer ikke at man ved et raskt blikk ser selvmotsigelsene og den ustøe kursen. Manglene helhetsvurdering osv.

      • Uten (dessverre) å støtte særlig mye av Holgersens i utgangspunktet prisverdig idealistiske og vennligsinnede holdninger synes jeg rett skal være rett. Han er ikke fullt så selvmotsigende som det kan virke, men det grafiske utseendet på kommentar-treet kan bli litt forvirrende noen ganger. De to sitatene du trekker frem var kommentarer til hhv. Reehorst (som her argumenterer kritisk mot Steigan) og til Steigan selv.

  7. Analysen förefaller riktig. Sverige med Margot Wallström stöder fullt ut kampen mot «massmördaren» Assad och deltar fullt ut i hetsen mot Ryssland och Putin. Försvarsministern bedriver nu kampanj för att Sverige skall lägga sig nära som möjligt NATO utan att formellt gå med denna av USA ledda krigsalliansen. Inte ett ord om NATO:.s agressiva framstötar i Europa . Ännu finns knappast någon rörelse för attstödkampenmot att Syrien mals ner till ett nytt Libyen .Hela utvecklingen i Sverige spelar Sverigedemokraterna händerna.

  8. «Den ædle vilde,» og de edle hvite.:
    Disse forestiliinger er utbredte ,og symptomatiske,men liberale borgere forstår at dette er uholdbart.»De gode ideene,om et overnasjonalt styre,via EU og FN,er det som må til-for at «den menneskelige ondskap ikke skal få råde.»Det oppyste enevelde ,i global skala.»

    Om det bare hadde vært såvel.Dette handler om global politikk,nasjonal -og internasjonal klassekamp-og om psykologi.
    Ola Storeng skriver idag i Aftenposten om «Drømmen om Europa.»:»De som i dag taler for et virkelig åpent Europa, et multikulturelt Europa–blir stadig mer ensomme i debatten.»Og de venstreorienterte ,med sine universitetsutdanninger vet dette godt.
    Det er intet edelt ved de forskjellige klansamfunn som eksisterer.Å sende -migranter derfra ,og hit,for så å la dem «beholde sin kultur,»er dysfunksjonellt.Det eneste mulige og realistiske mål for denne politikk,er rasering av arbeidsmarkedene i store deler av Europa.
    Arbeiderklassens selvforsvar blir da å alliere seg med de deler av borgerskapet som ser det samme,og ikke ønsker det-for egen del.
    I Norge burde det være åpenbart,etter -72 og -94.
    Ganske klart vist,ved forslagene om å la -migranter få innpass i arbeidsmarkedet -før opphold var vedtatt-framsatt av «opposisjonen»-men avvist via SPs inngripen.SP bir mere arbeidervennlige og antiimperialistiske enn SV.

  9. Germaine Greer er en helt herlig deltager i debattprogram og polemiker, og setter motdebattantene i skyggen. Hun har orginale og interessante meninger om det meste. Det er Cardiff-studentenes eget tap at de velger å ikke høre på henne.

  10. Klokkeklar analyse! Og jeg mener støtten til klimaaktivismen er en liknende feil fra den nyliberale venstresiden. Bytt ut George Soros med Al Gore og settingen er den samme. Arbeiderklassen og verdens fattige betaler regningen for den liberale overklassens kamp mot «klimakrisen». Mainstream media med NRK i spissen spyr ut propaganda om dommedag om vi ikke kutter CO2-utslipp, som verken støttes av seriøs forskning eller av IPCC sine egne rapporter.

  11. Nå har Vesten påskudd til å bombe Syria. Se hvor ivrig norsk venstreside er etter å ta Syria nå etter det som skjedde i Paris. Nå er det Assad som skal tas.

    • Ja, det er fienden til IS som nå skal tas. Lederen for Islamsk råd forteller oss som vanlig er om terroreaksjonen at «dette har ingenting med islam å gjøre». Nesten som å høre Pat Condells satire.

    • Jeg fikk nok av Paris-reportasjer allerede kl 9 i dag morges – synes det er utrolig at hele dagsrevyen også skulle brukes til det. Så jeg har heller spilt Parsifal. Derfor veit jeg ikke hvem du snakker om når du skriver at norsk venstreside er ivrig etter å ta Assad. Kan du gi meg noen navn?

      • KZ får svare for seg.
        Men det kan da umulig(?) ha gått hus forbi,at den norske regjering har godkjent SNC som rettmessig representant for det Syriske folk?
        Og at sittende regjering følger samme spor.
        M.a.o.:Norge bryter eksisterende folkerett,og venstresiden klager ikke,fordi Assad er en morder.Man allierer seg,også her,med et fantom-«De universelle menneskerettigheter,»framført av franskmenn og amerikanere-mot en sittende president.De nye og gamle kolonimakter,sammen med den neo-liberale venstreside.

      • «24. aug. 2011 – I vårt innlegg gjentok vi kravet om at Assad bør gå av, og at det syriske lederskap må å stoppe volden umiddelbart, sier Støre.» http://www.nettavisen.no/nyheter/3214440.html

        «elisabethreehorst»: Du er på villtur, og ser villig bort fra åpne kjennsgjerninger. Også når du misforstått angriper Steigan («åpenbart ser på folk som meg [antirasister] som enn [sic.] fiende») for at han kritiserer at anti-rasisme misbrukes til å spore av mer helhetlig kritikk av kunstig skapte ulikheter.

        «En drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge» sier et munnhell. Men du er vel med dem som vil «take up the white man’s burden» (Kipling) og hjelpe «de sultne barna i Afrika» – «Half-devil and half-child»- til å tjene vår økonomiske imperialisme.

        Tenk dypere – enn å bli hengende fast i anti-rasistiske fordommer.

        Norge har forlengst fått en underklasse av brunhuder som svekker velferden for norske lavtlønnede. Kritikk av dette kamufleres gjennom angrep på påstått «rasisme». I ly av den angrepne innvandringskritikken og beskyttet av «anti-rasisme» får brunhudete mer anledning til å opptre ordinært dårlig enn hva ellers ville være tilfelle. Samtidig har Norge en sterk strukturell rasisme som unngår kritikk, ut fra nettopp mangel på gode begreper på forholdene, siden tilgjengelige begreper systematisk kobles til påstått «rasisme» – fra f.eks. slike kort-tenkere som «elisabethreehorst».

        En bør le av Dagsrevyen som ikke lenger snakker om «svarte», men om «brune»: Fra «svarte» til «brune» på 40 år. – Så storartet med fremskritt mot rasisme…

        Under ligger et de facto forbud mot å overhodet kategorisere «utviklingslandsimmigranter» med effektive én- eller to-stavelsesord. Slik oppstår tankeforbud mot å enkelt beskrive faktiske forhold. Orwell har noen gode essayer om sånt. De anbefales.

        • Til «ullern», som ikke engang tør å stå fram med eget navn: Har du stor glede av å karakterisere et menneske du åpenbart ikke har peiling på? I tilfelle er det jo brutalt å frata deg den gleden, sjøl om jeg syntes du ikke burde utale deg om noe(n) du ikke kjenner.

          • Ullern tør åpenbart stå frem under eget navn, men hva godt kommer ut av det når du bare skal ta mannen og ikke ballen? Du kommenterer jo ikke på sak her, og dessuten har ikke Ullern kommet med en eneste karakteristikk av deg i sin kommentar, slik du påstår.
            Strengt talt er det å gi deg for mye kred å påstå at du i det minste tar mannen, for du gjør nesten ikke det engang. Kommentaren din gir knapt noen mening.

  12. Makan til ordgyteri skal en lete lenge etter – salongradikalismen var langt fra død. Jeg gremmes (Snoopy, Peanuts)!

    • «Du får satt ting i perspektiv her, og det var på høy tid noen gjorde det.»

      Kanskje folk som kommenterer her, poster det andre steder, samt sender det til ulike aktører på venstresiden, da det er flere som kan ha behov for å få satt ting i perspektiv?

      Det er på tide at maktas mediemonopol utfordres med uenighet fra venstresiden også, så høyresiden ikke beholder monopolet på arbeiderklassens opprør mot ødeleggelsen av velferdsstaten gjennom masseinnvandring.

  13. Jeg er gammelt medlem av ‘Nei til EU’, og stusser over at jeg ikke har hørt fra dem på veldig lenge. Lurer på om de opplever et dilemma siden så mange ‘antirasister’ på venstresiden er FOR innvandringen. Kognitiv dissonans? Hadde vært interessant om andre i kommentarfeltet har noen tanker om dette!

  14. PS. Jeg tenker på innvandring fra land utenfor EØS – der ‘antirasismen’ blir aktualisert. Problemene med EØS-innvandringen og arbeidsforhold/lønnsforhold (+ TISA og tilliggende uhumskheter) tar jo ‘Nei til EU’ opp på utmerket måte.

    • Nei til EU er ikke en antikapitalistisk/sosialistisk organisasjon.
      Det er en organisasjon,for å holde Norge utenfor EU.Noe som strengt tatt går greit,p.g.a.EUs karakter.
      Og om EØS skrives det mye bra i Standpunkt.
      Men sammensetningen av aktive i -bevegelsen medfører intern splittelse.Her spiller neo-liberalistene en stor rolle.Det gjør de,fordi de mener EU er en rikmannsklubb,som stenger fattige ute.Noe som faller på sin egen urimelighet,siden antall arbeidsløse og fattige stiger.Deres -de fattige i EU-situasjon blir ikke bedre ,av at enda flere fattige innføres.
      Hvilket fører til at SP-et pro NATO parti-fungerer mere progressivt ,både på nasjonalt nivå,og overfor EU.Fordi ingen av de eksisterende venstrepartier tenker i andre kategorier enn rik/fattig.De er allierte med sosialdemokratene ,i en «venstrefront,» mot de blå-blå-slik de selv ser det.Men som slike allierte fungerer de bare som alibier for NATO og EU.

      Det som evt.kunne gjøre Nei ti EU til en virkelig antikapitalistisk kraft,var om de startet et arbeid for nedlegging av EU.Det vil de neppe,p.g.a. sammensetningen av aktive.(Det er ikke deres feil,de gjør det de er valgt for.)
      Skal noe liknende skje,ved annen organisering,må det som (enda) finnes av antikapitalister ta fra det nye høyre hegemoniet i kampen mot EU og Euroen.Disse instrumenter er kapitalismens redningssnører.Bekjempes kan de,om man tør utvise motstand mot de 4 friheter-både hva gjelder arbeidskraft og kapital.Nå bekjempes ingen av delene.Da overlater man arenaen til andre.Den vanlige velger forstår dette utmerket godt.

  15. Jeg er i all hovedsak enig med Pål i det han hevder men jeg mener at syndafallet ligger lenger tilbake i tid æn det som hevdes i artikkelen.
    Som et eksempel på det vil jeg vise til den linje venstre partiene har ført i samepolitikken i program og praksis, her er det ikke et eneste ekstremt samepolitiskt standpunkt man har nekta seg å støtte.
    Ekstrem nasjonalisme, uhemma etnisk sjåvinisme, identitetspolitikk som krever at både levende og døde skall skifte etnisitet, dette har venstresiden ved sine partier støttet uten at jeg har registrert et eneste tilfelle av kritikk eller problematisering fra partiene.
    For å beholde sitt standpunkt må man forandre sine meninger alt etter som tiden går, 2015 er ikke 1980. De som er interessert å lese seg opp på det her området kan gå til edl.no
    Jeg ser i «En Folkefiende» at det ikke er tenkt stort av Pål etter -80 på de her sakene.
    Jeg mener at denne «samepolitikken» er en del av det samme som Pål beskriver i sinn artikkel.
    Som et resultat av dette er Rødt Finnmark et parti som på det beste eksisterer på papiret å SV, ja de sliter.

  16. Pussig hvordan den liberale venstresiden konvergerer med den globale kapitalismen. Det ser ut til at begge er ute etter å skape en formløs masse av slaveaktige «konsumenter», med seg selv på toppen som en elite. Den nye venstresiden kan ikke lenger opponere mot makta fordi de til stor del ER makta, der de sitter på sine trendy sushibarer eller de nyeste cafeene og nipper til sine caffe latte. Riktignok er det en annen som prøver, men det begrenser seg til å spytte på og skjelle ut en og annen politimann (ikke kvinnelige politibetjenter, selvsagt) for å være «rasistpurk», eller noe liknende. Og det faktum at fokuset brått kan skiftes fra klassekamp til identitetspolitikk, fra å representere arbeiderklassen til å hate og forakte dem, avslører at det egentlig er makt for seg selv de er ute etter. Nei, det var lenge siden denne venstresiden på noen som helst måte representerte samfunnets slitere.

    • Nå får vi se,om de -mediavenstre-får noen solidariske hilsener ,fra det foraktede folket.
      Aller/Dagbladet sier opp flere-og flere og-til slutt klarer de knapt å utgi sine produkter.Av mangel på journalister-i flg. dem selv.
      Men årsaken er heller at de ikke får solgt produktene,med fortjeneste.Noe krav om ytterligere statsstøtte kan de glemme.Reklamen som dumper ned i postkssa er til forveksling lik magasinene.Mange kan godt unnvære begge deler.Den daglige dose formaninger,om ikke å skape et»oss og dem,»det har de klart til gangs.:»Oss» er de gode,de som tror de hyller mangfoldet,og vil være med på «velkomstdugnader,»lenge etter at Merkel er blitt jaget villt i hele EU.Og-når Holland må få tillatelse til å overskride reglene om max. 3% underskudd i budsjettene,og Sverige ber på sine knær,om et EU tar deler av deres regnskap-hvor lenge tror de da de skal kunne lure skattebetalerne med sitt Dugnadsprat?
      «En god journalist,er en uten jobb,» og det blir ikke fem øre i streikekassa.De har gravd de gode ministeres graver,og skal selv falle i dem.Sov godt.

  17. Jeg har selv ettersøkt samtidig religionskritikk og anti-rasisme. Hele spørsmålet om hva rasisme er og hva fiendtlighet kommer av overhodet har fulgt meg ganske lenge, all den tid jeg er ung og ganske forvirret. Jeg må også vedgå at jeg er svært fersk på «venstresiden» og har til gode å skolere meg ordentlig (work in progress), men det går altså sakte men sikkert opp for meg hva som er grove avsporinger og dårlige allierte i kampen for en bedre verden, noe denne artikkelen er med på å sette ord på. Gode ord.

    Grånyanser (i motsetning til svart-hvitt-dilemma) er noe jeg jobber hardt med å tilegne meg på alle felt i livet. Her er du viktig for meg, Steigan (enda du setter ting lovlig langt ute på spissen til tider når du knaller til med «aldri» og «ikke en eneste» formuleringer). Som eksempel har jeg lært meg at jeg kan være antinasjonalist uten å være imot nasjonalstater, samtidig som jeg støtter frigjøringskamp andre steder; jeg er også for økt nasjonal selvråderett, da dette er uløselig knytt sammen med (det som kan bli) et velfungerende demokrati.

    For meg som gryende marxist er det ikke det faktum at vi alle tilhører samme rase (Homo Sapiens) som er det viktigste nedfallspunktet (det burde jo egentlig si seg selv), men de sosiale skillene fordret av systemet, de implisitte sosiale rollene som oppstår med nødvendighet av den rådende produksjonsmåte – klassene! Systemet er urettferdig!

    For det stemmer jo det som skrives, det er jo dette som er det skumle å prate om! Selv er jeg født i 1991. For dem av en eldre garde kan jeg ikke få sagt det med nok utropstegn hva det gjør med en å vokse opp i en verden med én Vinner (kapitalismen er veien, sannheten og Livet), stadig mer altomfattende datateknologi (som jo eksploderte i min barndom) og forvirrende moralparanoia. Ordet klassekamp er noe rart noe for meg og min omgangskrets, det lyder nærmest sekterisk og bakstreversk ut, men jeg visste ikke før inntil nylig hva det er for noe, bare hvilke fordommer jeg kunne mobilisere for å beskrive dette.

    Kort sagt: klassekampen må gjenopplives! Og jeg vil så gjerne være med på å få i gang et nytt forsøk på å meisle ut en sosialisme (som overgang til en ny samfunnsformasjon og produksjonsmåte) som gjør det den skal, nemlig bidra til faktisk maktfordeling og opphevelse av klasseskillene. Dette trenger vi et grundig arbeid med i Rødt (og dem som måtte føle seg velkomne). «Problemet» er at dette må skje på frivillig basis, skal det bli noe av. Det, og et omfattende arbeid med å øke klassebevisstheten til folk flest og hva som kan gjøres med saken. Altfor mange har fått det for seg at sosialisme er å «betale enda mer skatt, åpne grensene og/eller å kastrere hvite menn»; eller dem som har lært det de vet om «marxisme» fra National Geographic og James Bond. For meg har denne oppvåkningen (eller radikaliseringen) nettopp begynt, så jeg ønsker litt mer tålmodighet med mitt og andres forvirrede sinn.

    (Dette med å publisere under fullt navn er skummelt, men jeg hopper i det.)

    Tusen takk for god artikkel!

    • Jeg må presisere at det jeg fant mest nyttig var å belyse at rasisme/anti-rasisme er ideologier, tankeprodukter, og at denne mosetningen løses gjennom endring av materielle og sosiale forhold og enhet om felles interesser; klassekamp.

    • Oppløftende å lese at nye generasjoner dykker ned i historien, tar stilling og vil være med å gjøre noe positivt. Skal jeg gi ett råd for fremgang innen politikken, måtte det være å ikke la seg distrahere av fakta når man først har plassert seg og alliert seg. Lykke til.

      • Takk for det 🙂 For øvrig er det viktig med fakta, men desto viktigere med kildekritikk og alternative forklaringer. Marxismen leverer et vell av tilfredsstillende forklaringer på sosiale fenomener med tilhørende analyse og metode, men den viktigste innsikt er at teori bare tar én så langt.

        Handling er mulig og nødvendig for å endre systemet; her kommer til en viss grad politikken inn i bildet, men slik demokratiet fungerer i dag har man kun politisk frihet i teorien. Du kan stemme på hvilket Stortingsparti du vil, men samtlige lar basiselementene bestå; nemlig lønnsarbeid, hierarki (som følger av arbeidets innordning under kapitalen) og sikring av best mulig levekår (såklart, noen misforstår poenget med kapitalisme og velger å sabotere/»endre» den uunngåelige prosessen mot monopoler og oligopoler som konkurranse og kapitalakkumulasjon fører til, les: deriblant småborgerlige Venstre som kjemper småborgerens sak mot storkapitalen) for kapitalen (næringslivet, som det også kalles).

        Med andre ord, politikk er saktens ikke alt 🙂

  18. […] Dette henger sammen med den glidninga som skjedde på nittitallet, også på venstresida, vekk fra klasse og over til individ og identitetspolitikk. Pent og rolig har man erstattet motsetingsparet arbeid og kapital med andre motsetningspar, blant annet rasisme og anti-rasisme. Man fører ikke lenger klassekamp, man driver «anti-rasistisk kamp». Det fine med dette er at mye ser ut som før, og ordbruken kan være like radikal som før. Men innholdet blir totalt annerledes. (Dette utdyper jeg i artikkelen Problemet med det nyliberale venstre.) […]

  19. Elsker denne bloggen, men er ikke helt enig i analysen denne gangen. Venstresiden har aldri vært fri, og har vært infludert og støttet opp totalitære ismer eller regimer. Det at de har gått over fra maoisme, stalinisme, pol pot og lignende til Sorros, EU eller natobombing er ikke en overgang til liberalistene, men en overgang til det storkapitalens totalitære system. Jeg vil aldri tenke på Sorros, Støre, Obama som liberale, men som totalitær kapitalist (Sorros), mens Støre og Obama støtter de nåværende strukturene som storkapitalen og maktmenneskene står bak. En fri liberalist med sosialt samfunnsansvar sier nei til totalitære ismer enten det er religiøse, politiske eller økonomiske. Mange misfortår liberalisme med at alt er fritt frem, men det er feil. Det å sette Sorros på liberalistkontoen er så langt man kan komme. Det å være antiimperalist, antirassist samt rasjonell der man ser at man må ha regler for å hindre anarki bør ikke være noe man er i mot. Det som er et privlem er at man ikke kan ha flere tabker samtidig, og sette folk eller andre i bås.

    • Naturligvis er ikke de liberale liberale. Like lite som demokratene er demokrater. Det er et nyliberalt prosjekt i den forstand at de ønsker å fjerne alle hindringer for sin egen virksomhet, TTIP, TISA osv. Men de er jo anti-liberale så det holder. Den nyliberale venstresida er også veldig autoritær, slik jeg har påvist i flere artikler.

  20. Det er ille å lese Steigans tekst. Steigan har aldri vært en del av arbeiderklassen og arbeiderklassen har aldri villet hatt noe med Steigan å gjøre. Han ser tydeligvis på arbeidere som en gruppe som ikke klarer å ta et klart klassestandpunkt samtidig som de tar et klart antirasistisk standpunkt. Men det klarer vi utmerket Steigan. Jeg har tilhørt arbeiderklassen i hele mitt liv og blir forbannet av en slik stigmatisering. Din flirting med rasistene i arbeiderklassen er ynkelig. Rasistene i arbeiderklassen tar aldri tillitsverv. Det er de samme som gjerne er streikebrytere.Eller står utenfor arbeidstagerorganisasjonene for å spare noen kroner. Det er de klare antirasistene i arbeiderbevegelsen som også står i første rekke i konflikter. Og som bruker mye av fritiden sin for sine arbeidskollegaer.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.