oss 100 kroner!
Finland har vært den snille gutten i euro-klassen. Landet har en svært lav gjeldsgrad i forhold til andre EU-land; 62% av BNP. I følge World Economic Forum er konkurranseevnen i finsk økonomi på topp. Under de mest dramatiske delene av krisa i Hellas var det særlig Finland som satte seg på bakbeina og protesterte mot enhver antydning til særordninger for Hellas. Og ingen kan beskylde finnene for ikke å være puritanske, hardtarbeidende og seriøse folk.
Men likevel er den finske økonomien nå på vei inn i depresjonen. Finland har vært der før, så finnene har trening. Ved Sovjetunionens sammenbrudd mistet landet 40% av eksportmarkedet sitt. Men den gangen hadde Finland sin egen valuta, markka, og kunne devaluere den for å få fart på økonomien.
Dessuten gjorde Finland sitt strategiske veivalg da Nokia gikk fra i hovedsak å produsere gummistøvler og tremasse til å bli verdensledende på mobilteknologi.
Nå er Finland derimot bundet til masta gjennom sitt medlemskap i eurosonen, et medlemskap det finske folket aldri fikk lov til å si sin mening om. Det er Telegraph som oppsummerer problemene i finsk økonomi på denne måten.
Finsk BNP ligger fortsatt 6% under nivået fra før finanskrisa og har resesjon på fjerde året. Nabolandet Sveriges BNP ligger til sammenlikning 8% over nivået fra før konkursen i Lehman Brothers i 2008.
Euroen og EUs stabilitetspakt gjør at Finland har svært få handlingsalternativer. Landet er spent fast i tvangstrøya, og dette har skapt grobunn for en økende kritikk mot euroen i det tidligere så entusiastiske eurolandet Finland. Telegraphs økonomiredaktør Ambrose Evans-Pritchard stiller det naturlige spørsmålet: «Hvis euroen ikke kan fungere for det mest konkurransedyktige landet i EU, hvem kan den da fungere for?»
Krisa i Finland er omfattende. Det er knapt noen vekst i økonomien. Arbeidsløsheten vokser. Det er deflasjon og svikt i eksporten, ikke minst på grunn av de sanksjonene mot Russland som USA har pålagt EU å vedta.
Regjeringa har valgt å møte krisa med markante offentlige nedskjæringer, noe den finske fagbevegelsen har reagert kraftig imot, sist med en omfattende generalstreik 18. september 2015.
