Finland på vei inn i depresjonen

11

Finland har vært den snille gutten i euro-klassen. Landet har en svært lav gjeldsgrad i forhold til andre EU-land; 62% av BNP. I følge World Economic Forum er konkurranseevnen i finsk økonomi på topp. Under de mest dramatiske delene av krisa i Hellas var det særlig Finland som satte seg på bakbeina og protesterte mot enhver antydning til særordninger for Hellas. Og ingen kan beskylde finnene for ikke å være puritanske, hardtarbeidende og seriøse folk.

Men likevel er den finske økonomien nå på vei inn i depresjonen. Finland har vært der før, så finnene har trening. Ved Sovjetunionens sammenbrudd mistet landet 40% av eksportmarkedet sitt. Men den gangen hadde Finland sin egen valuta, markka, og kunne devaluere den for å få fart på økonomien.

Dessuten gjorde Finland sitt strategiske veivalg da Nokia gikk fra i hovedsak å produsere gummistøvler og tremasse til å bli verdensledende på mobilteknologi.

Nå er Finland derimot bundet til masta gjennom sitt medlemskap i eurosonen, et medlemskap det finske folket aldri fikk lov til å si sin mening om. Det er Telegraph som oppsummerer problemene i finsk økonomi på denne måten.

Finsk BNP ligger fortsatt 6% under nivået fra før finanskrisa og har resesjon på fjerde året. Nabolandet Sveriges BNP ligger til sammenlikning 8% over nivået fra før konkursen i Lehman Brothers i 2008.

Euroen og EUs stabilitetspakt gjør at Finland har svært få handlingsalternativer. Landet er spent fast i tvangstrøya, og dette har skapt grobunn for en økende kritikk mot euroen i det tidligere så entusiastiske eurolandet Finland. Telegraphs økonomiredaktør Ambrose Evans-Pritchard stiller det naturlige spørsmålet: «Hvis euroen ikke kan fungere for det mest konkurransedyktige landet i EU, hvem kan den da fungere for?»

Krisa i Finland er omfattende. Det er knapt noen vekst i økonomien. Arbeidsløsheten vokser. Det er deflasjon og svikt i eksporten, ikke minst på grunn av de sanksjonene mot Russland som USA har pålagt EU å vedta.

Regjeringa har valgt å møte krisa med markante offentlige nedskjæringer, noe den finske fagbevegelsen har reagert kraftig imot, sist med en omfattende generalstreik 18. september 2015.

 

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. «Finsk BNP ligger fortsatt 6% under nivået fra før finanskrisa og har resesjon på fjerde året. Nabolandet Sveriges BNP ligger til sammenlikning 8% over nivået fra før konkursen i Lehman Brothers i 2008.»

    Hvor mye av Sveriges BNP økning kommer fra tsunamigrasjonen, da opplåning for å bytte ut befolkningen virker ekspansivt på kort sikt?

    Ellers så har det blitt gitt klarsignal at du kan skrive om kjønnsfordelingen i Sverige, da det finnes respektable(for dere) kilder det kan linkes til «– Jaa… de blir ju ungkarlar va, konstaterade Hans Rosling, professor i internationell hälsa, när Expressen oväntat tog upp frågan i sin webb-tv kanal på torsdagen.»

  2. Spørsmålet er: Kan vi på beina en skikkelig motstandsbevegelse i tide? Eller blir det årevis med løgnaktige politikere som lover «forandring», noen bedre enn de andre, men til slutt forlater de løftene sine (Tsipras, ja, Obama til og med, selv om han ikke lovet så mye mer konkret enn «forandring»).

    • «I tide» var egentlig i 2014, året vi nådde «peak finance». Vi lever bokstavelig talt på lånt tid nå, slik som Sverige. Når dette rakner er det neppe mulig å stoppe. Men det er for seint å være pessimist, så man får stå på som best man kan.

      • Nei, nei, nei … det er aldri for sent å være pessimist. Ingenting å skamme seg over heller, så det er bare å gi opp, bokstavelig talt. Det er ikke bra å holde inne for meget her i livet. Vi kan godt snakke litt om det nå hvis du vil.

        Å stå på som best man kan er både mulig og vettugt, også for folk som er informert nok og ærlig nok til å være åpent pessimist.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.