Ranet av Modum Sparebank i Vikersund

0

Utdrag av boka Osvald – storsabotøren Asbjørn Sunde

Av Morten Conradi og Alf Skjeseth

En vårkveld dro en mørk Chevrolet varebil fra Einastranda mot Ringerike. I bilen satt Harry Sønsterød,osvald Monthey Røse, Karl Seland og den østerrikske soldaten Günther Scheschat med dekknavnet «Gunnar Borgen». Scheschat var i Wehrmacht-uniform, Røse i sivil, de andre hadde politiuniform. I bilen lå maskingevær, flere maskinpistoler, håndvåpen og håndgranater. Samtidig var fem mann fra Modum-gruppa sendt for å sprenge jernbanebrua på Geithus. Tanken var at to parallelle aksjoner skulle forvirre tyskerne og demonstrere handlekraft. Kom det til kamp, regnet Sunde med at ni bevæpnede menn kunne klare seg mot en betydelig tysk styrke.

Seint på kvelden fikk de tak i nøkler etter at de først hadde kjørt en bomtur hjem til en av de ansatte. Harry Sønsterød, som ledet aksjonen, fortalte:
“Det var først da vi kom inn i banken at vi ga oss til kjenne. Vi sa som sant var at vi trengte penger for å understøtte familiene til de falne og drive motstandsarbeid. Vi stappet pengene i ryggsekker og gjorde oss klare til å låse de ansatte inn i hvelvet. Da oppsto en uforutsett situasjon. Det var ingen ventilasjon i hvelvet! Hva skulle vi gjøre da? Jeg foreslo at de i stedet kunne låses inn i kjelleren på en betingelse, at de ikke foretok seg noe før det var gått to timer. Det ga de sitt æresord på, og så vidt jeg vet, ble avtalen fulgt.”

Også Modum-gruppa gjorde jobben sin. Sunde skrev at det lød et tungt drønn, og at røyken steg opp i gråsvarte bølger fra Geithusbrua da den mørke Chevroleten durte ut fra det sovende tettstedet. Retretten til Einastranda gikk via Drammen og Sollihøgda. Stemningen var høy i bilen, og kampsangene runget i natta. Sunde og et par av karene ble sittende ut over natta for å telle pengene. Utbyttet ble hele 157 371 kroner og 66 øre – det tilsvarer rundt 3,2 millioner i dagens pengeverdi. Sunde sendte kvittering til banken for hvert øre de hadde tatt.

To dager seinere var ranet førstesidestoff i Aftenposten. Etterlysningsbilder av «bandittene», riktignok av feil personer, prydet artikkelen som avsluttet slik: «Som det framgår av ovenstående, har en her med en meget farlig bande kriminelle forbrytere å gjøre og som det vil være i alles interesse å få uskadeliggjort.»

Med aksjonen i Vikersund var Osvald-organisasjonens kortsiktige økonomiske problemer løst. Harry Sønsterød hadde vokst opp i et kristent hjem der tyveri var tabu. «Jeg likte det ikke. Moralsk sett visste jeg at det var galt, og jeg fryktet at det ville bli framstilt som at vi gjorde det for å berike oss selv. Men det var krig, og vi trengte penger for å fortsette kampen», fortalte han.

 

Les også: Kampen på Sollia

Publisert med forfatternes tillatelse.

Forrige artikkelKampen på Sollia
Neste artikkel«Den fødte terrorist»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).