Mengden av fisk, sjøfugl, hval og andre havlevende dyr er blitt redusert med 49 prosent fra 1970 til 2012, ifølge en fersk WWF-rapport. – Dette er en mye verre situasjon enn tidligere antatt og viser at vi må i gang med en storstilt redningsaksjon for livet i havet, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge.
Hun uttaler seg på grunnlag av The Living Blue Planet Report 2015, som er en dramatisk stausrapport for planetens største biotop – havet:
The marine Living Planet Index (LPI) presented here is roughly in line with the global LPI, which shows a 52 per cent decline in vertebrate populations since 1970. That alone should set off alarm bells. But it’s what’s hidden in the overall marine LPI that foretells an impending social and economic crisis.
When we look at the fish species most directly tied to human well-being – the fish that constitute up to 60 per cent of protein intake in coastal countries, supporting millions of small-scale fishers as well as a global multibillion-dollar industry – we see populations in a nosedive. The habitats they depend on, such as coral reefs, mangroves and seagrasses, are equally threatened.
Vi mennesker er helt avhengige av havet
Mange hundre millioner mennesker er avhengige fisk for å leve. Rundt 3 milliarder får nesten 20 prosent av sitt dyreprotein fra fisk, og fiskeriene ansetter rundt 200 millioner mennesker. Om vi ikke retter opp i den alvorlige situasjonen for livet i havet, står fremtidig matsikkerhet på spill, i tillegg til at vi mister helt unike deler av vår planet.
Jeg har tatt opp dette flere ganger tidligere. For noen år tilbake leste jeg rapporter som viste at forsuringa av havet har ført til et dramatisk tap av plankton og andre organismer nederst i næringskjeden. Les Sist gang havet ble surt så fort…
Det pågår et stille drama i verdenshavene. Kjemien i havet forandrer seg. Og den forandrer seg ubehagelig fort. Siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen har utslippene av CO2 fra menneskehetens virksomheter økt CO2-nivået i atmosfæren. Verdenshavene absorberer omtrent en fjerdedel av dette CO2-et, slik at når nivået i atmosfæren øker, så øker det også i havet. Tidligere så forskerne fordeler ved dette fordi havet fjerner CO2 fra atmosfæren. Nå er de mer opptatt av at dette fører til en forsuring av havet.
I den forrige rapporten fra WWF ble det lagt fram data som tyder på at artsmangfoldet på jorda reduseres så fort at vi kan snakke om at den sjette store utryddelsen er i gang.
- Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.
- Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).
- Menneskeheten forbruker nå ressurser i et tempo som om vi skulle ha 1,5 jordkloder å ta av.
- «Karbonfotavtrykket» utgjør over halvparten av vårt økologiske fotavtrykk.
- Jordbruket står for 92% av det golbale «vannfotavtrykket».
- Kombinasjonen av voksende befolkning og stort økologisk fotavtrykk vil legge enda større press på de økologiske ressursene.
- De rike landa har et fem ganger så stort økologisk fotavtrykk som de fattige landa.
- Men rike land kan framstå som mindre belastende ved å importere ressurser fra fattige land slik at tapet av biologisk mangfold der øker dramatisk (58%).
Jeg gjentar: dyrebestandene er redusert med 52% på 40 år, altså siden jeg fylte 25 år! I geologisk perspektiv er dette fritt fall.
Men selv i sjøfarts- og fiskerinasjonen Norge er ikke dette noe tema. Mediene har viktigere ting å holde på med, som for eksempel at en skiløper ikke er fornøyd med kontrakten sin.