Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år

I følge nye data fra World Wildlife Fund har antallet virveldyr på jorda – pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk – blitt halvert på 40 år. I geologisk målestokk er dette det samme som fritt fall. Dette bekrefter det forskere lenge har antatt, nemlig at den sjette store artsutryddelsen på jorda er i gang.

living planetjpg_edited-1

Soloppgang over Appenninnene

Alaotradykkeren

Alaotradykkeren var en liten svømmefugl, i slekt med lappdykkerne, en pen liten fugl på bare 25 cm. Den levde i Alaotrasjøen på Madagaskar, og det har lenge vært kjent at arten var i ferd med å dø ut. I mai 2010 ble det offisielt erklært at alaotradykkeren er utdødd som den 162. fuglearten så lenge man har registrert. Årsak: miljøkonsekvensene av menneskelig virksomhet, i dette tilfellet blant annet omfattende bruk av nylongarn til fiske. En liten fugl, en liten nyhet, men for forskerne som studerer artsmangfoldet på jorda, var det illevarslende.

Den sjette store utryddelsen

De sier at dyre- og plantearter nå forsvinner i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Det at den lille dykkerfuglen forsvinner, vil ikke ha store virkninger. Det er vemodig, men det er først og fremst et symptom på at det skjer noe dramatisk rundt oss. De siste 350 millioner år har jorda vært gjennom fem store utryddelser av arter:

  • I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
  • I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
  • I perm-trias for ca 350 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
  • I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
  • I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.

En del av disse utryddelsene foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.

I vår tid forsvinner dyre- og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne i den sjette store utryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden.

Living Planet Report

World Wildlife Fund kom nylig med en rapport, Living Planet Report, som viser et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over. Her er hovedfunnene i rapporten:

  • Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.
  • Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).
  • Menneskeheten forbruker nå ressurser i et tempo som om vi skulle ha 1,5 jordkloder å ta av.
  • “Karbonfotavtrykket” utgjør over halvparten av vårt økologiske fotavtrykk.
  • Jordbruket står for 92% av det golbale “vannfotavtrykket”.
  • Kombinasjonen av voksende befolkning og stort økologisk fotavtrykk vil legge enda større press på de økologiske ressursene.
  • De rike landa har et fem ganger så stort økologisk fotavtrykk som de fattige landa.
  • Men rike land kan framstå som mindre belastende ved å importere ressurser fra fattige land slik at tapet av biologisk mangfold der øker dramatisk (58%).

Jeg gjentar: dyrebestandene er redusert med 52% på 40 år, altså siden jeg fylte 25 år! I geologisk perspektiv er dette fritt fall. Og det er ingenting som tyder på at dette frie fallet stoppet i 2010, for å si det forsiktig.

Fortsatt vekst er umulig

I sine første 200.000 år på jorda brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. I de siste 150 årene har vi brukt om lag halvparten av det karbonet som er noenlunde lett tilgjengelig. Omgjør vi 200.000 år til et døgn (1440 minutter), så kan vi si at de første 1439 minuttene brukte vi ingenting, alt er brukt det siste minuttet. Den som sier at en slik vekst kan fortsette bør ta opp igjen faget regning fra første klasse i barneskolen. Dette er en begivenhet som bare kan finnes én gang i en planets historie.

I artikkelen Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen forklarer jeg hvorfor eksponentiell vekst i det lange løp er en umulighet. WWF har nå gitt oss enda et eksempel på dette. Fortsetter utryddelsen av dyrebestandene i samme tempo de neste 40 årene, så er det svært mange livsviktige biologiske systemer som bryter sammen.

Det er kapitalismen

Kapitalismen har vært en revolusjonære epoke uten sammenlikning i menneskehetens historie. Den har skapt underverker som er større enn noen tidligere epoke i menneskehetens historie. Karl Marx og Friedrich Engels sier det slik i Det kommunistiske manifest:

Først borgerskapet har vist hva menneskelig virksomhet kan få i stand. Det har fullført ganske andre underverker enn egyptiske pyramider, romerske vannledninger og gotiske katedraler, det har gjennomført ganske andre tog enn folkevandringer og korstog.

Borgerskapet kan ikke eksistere uten stadig. å. revolusjonere produksjonsredskapene, følgelig produksjonsforholdene, følgelig samtlige samfunnsmessige forhold.

Hvis vi prøver å løfte fram ett element i kapitalistisk økonomi som mer enn noe annet forklarer denne enorme dynamikken, så må det være kapitalakkumulasjonen. Akkumuler eller dø, det er Skriften og profetene for kapitalismen.

I sin aller enkleste form kan loven om kapitalakkumulasjon formuleres slik: P – V – P’ (der P’ > P). I denne formelen betyr P penger eller kapital og V varer (råvarer, energi, arbeidskraft osv.) Kapitaleierne har kapital P og investerer i varer for å skape produksjon, og den eneste hensikten er å ende opp med mer kapital P’. Og kapitalakkumulasjonen kan ikke slutte der, for da slutter kapitalisten å være kapitalist. P’ må investeres etter samme prinsipp slik at P” > P’, og så videre i det uendelige.

Dette er et enormt ekspanderende prinsipp, og det kan for eksempel framstilles grafisk som en spiral:

kapitalakkumulasjon

Dette viser i all sin enkelhet at kapitalismen trekke stadig nye deler av samfunnet og av biosfæren inn i den kapitalistiske produksjonsprosessen. Denne dynamikken har ført kapitalismen inn i regnskogen, ned på de største havdyp og ut i verdensrommet. Dyre- og plantearter, ja hele genmaterialet, er blitt produksjonsfaktorer i en evig og raskt ekspanderende spiral.

P – V – P’ (der P’ > P) er en særutgave av eksponentialfunksjonen, som kan skrives slik:

eksponentialfunksjonen

Dette er det samme som vi har i prosentvis vekst. Hvis for eksempel bruttonasjonalproduktet øker med 4% hvert år, så vil økonomien dobles hvert 17 år. Etter 34 år er den fire ganger så stor og så videre. Fire prosent vekst i 100 år betyr at økonomien vil bli femti ganger så stor som utgangspunktet. Som vanlig grafisk kurve ser dette slik ut:

eksponentialfunksjonen kurve

Til slutt går kurven rett til værs. Hvis Norges befolkning hadde økt 4% siden 1814 da det var ca. én million innbyggere i landet, ville vi i dag ha vært 2.550.000.000 eller 2,55 milliarder.

WWF har rett, men tar feil

Rapporten fra WWF er rystende, blant annet fordi den viser at med det nåværende tempoet vil menneskeheten ikke forbruke ressurser som svare til 1,5 jordkloder, men 3 jordkloder:

forbruk tre jordkloder

Den som sier at dette er grei skuring vil nok ikke bare trenge å begynne på barnetrinnet i regning. Da snakker vi om massiv fortrengning.

De tre jordklodene finnes ikke. Dette har WWF helt rett i. Og organisasjonen foreslår en rekke tiltak som hver for seg er utmerket. Men den griper nødvendigvis ikke til kjernen. Så lenge kapitalakkumulasjonen og dens eksponentielle prinsipp opprettholdes, så vil rovdriften pågå til hele det biologiske systemet vår sivilisasjon hviler på bryter sammen.

 

  23 kommentarer til “Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år

  1. 2. oktober 2014 klokka 07:09

    Rett før dette leste jeg ukas essay av Greer, her er et sitat jeg beit meg merke i:

    “Industrial humanity’s attempted war against nature is as senseless as a plant trying to gain its freedom by pulling itself up by the roots.” – John Michael Greer

    Menneskeheten trenger raskt et politisk system som kan redde oss fra oss selv: http://www.kulturverk.com/2013/02/23/med-hovudet-i-riftdalen-fra-olje-veks-ingenting/

    Vi har nå gjennom kapitalismen og modernismen koblet oss opp mot de onde kreftene i handikapprinsippet. Skal vi få en endring må vi koble oss opp mot de gode kreftene i handikapprinsippet gjennom inngruppa, for slik å skape det ultimate demokratiet gjennom “the Commons”: http://blog.p2pfoundation.net/the-handicap-principle-is-a-force-for-good-or-evil/2014/09/26

    J.A. Arnfinsen har nettopp intervjuet “commoner”-giganten David Bollier!

    – Episode 106: The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing: http://www.levevei.no/2014/09/episode-106-the-commons-as-an-approach-to-governance-sustainable-resource-management-and-social-wellbeing/

    La oss nå få på plass MEDOSS og få utredet RID-Modellen til Terje Bongard raskere enn svint, slik at vi kan transformere Norge til det ultimate “commons” og bli et eksempel til etterfølgelse for resten av verden.

    – Terje Bongard: No grant for MEDOSS: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

  2. 2. oktober 2014 klokka 16:05

    Nytt parti, eller er det mulig å reformere et eksisterende?

    • Pål Steigan
      2. oktober 2014 klokka 16:13

      Jeg tror ingen av de eksisterende partiene har skjønt dette eller klarer å ta det innover seg. Og jeg tror egentlig at en smartere strategi er å bygge en folkefront utenom og rundt partiene. I hvert fall i første omgang.

  3. 4. oktober 2014 klokka 08:19

    Å bygge en folkefront er viktig, og her mener jeg at Pål Steigan er den personen som yter det største bidraget i Norge i dag. Selv om jeg på mange måter står veldig langt fra Steigan, er jeg svært takknemlig for dette engasjementet! Som enkeltmennesker er det lite vi kan gjøre, men å anbefale artiklene til Steigan, og da særlig denne til venner og bekjente, er et viktig bidrag.

    Men å få utredet alternativet, det representative inngruppedemokratiet, slik at vi har dette klart, er også viktig. At ikke fagforeningene står på trappa til Terje Bongard for å tilby midler til MEDOSS, er for meg uforståelig. Er alle deres taler om mer demokrati og innflytelse på arbeidsplassen bare tomme ord?

    Til alle fagforeningsorganiserte, her har dere en jobb å gjøre!

    Kanskje finnes det til og med en milliardær der ute som ønsker sitt navn i historiebøkene og en fremtid for sine barn og barnebarn? Eller tror du, Hagen, Røkke, Reitan eller hvem du nå er, at dine etterkommere kan leve av bits på pengeservere den dagen strømmen som driver disse trengs til å dyrke mat?

    Norges forskningsråd avviste RID-modellen som en utopi. Men det må da være en større utopi at vi skal klare å skaffe til veie tre jordkloder for å kunne opprettholde vårt nåværende system, kapitalismen, innen 2050? Jeg betviler ikke at dommerpanelet til forskningsrådet ikke besitter basale regneferdigheter, så her snakker vi nok om en massiv fortrengning, slik Steigan uttrykker det.

    Steigan skriver også så treffende at denne gangen er det vi som er asteroiden. Var det snakk om en virkelig asteroide som var på kollisjonskurs med jorda, ville det neppe vært vanskelig å få forskningsmidler til hvordan å stanse denne. Men å ta innover seg at vi mennesker og vårt dominerende ideologiske system er like skadelig for biosfæren som et massivt asteroidenedslag, kan forståelig nok føre til en viss kognitiv dissonans hos enkelte.

    Allikevel, det er vi selv som utgjør den store trusselen denne gangen, og Bongard og kollegaene hans har kunnskapen som trengs for å forhindre det verst tenkelige scenario.

    I tillegg til å spre Steigans artikler, vil jeg derfor også be deg som borger om å gi Bongards bok “Det biologiske mennesket” til julegave i år.

    To viktige parametre i Bongards bok er handikapprinsippet og inngruppa. Handikapprinsippet kan ses som kraften som styrer menneskelig adferd, og denne kraften kan utnyttes til det gode eller det onde i menneskesamfunn. Her kommer inngruppa inn. Ved å seriekoble mennesker kan vi lage en form for solcellepaneler som suger til seg de gode kreftene i handikapprinsippet, lik solceller på et tak, men med en langt større virkningsgrad.

    Ved å igjen seriekoble alle disse inngruppene og koble disse opp mot produksjonen og demokratiet, får vi samlet en voldsom kraft, som vil kunne ta over for penger som limet i store samfunn: http://forskning.no/okonomi-psykologi-sosiale-relasjoner/2013/08/penger-er-limet-i-store-samfunn

    Ved å koble inn inngruppa som det grunnleggende limet som holder samfunnet sammen, kan vi drite en lang marsj i kapitalismen.

    Kapitalismen derimot bygger på pengeillusjonen: http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion

    Ved hjelp av pengeillusjonen befinner vi oss nå i dagens sosialdarwinistiske mareritt, hvor “Homo Economicus” er det rådende menneskesynet, og hvor vi gjennom den kapitalistiske ideologien har koblet oss opp mot handikapprinsippets mørkeste krefter. Vi har underkastet oss “The Dark Side of the Force”.

    Så står vi da igjen med to valg; skal vi gi Bongard tillit, eller skal vi avslutte sivilisasjonen for denne gang? Vi har ikke mye å gå på, men det positive er at vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv.

    • Pål Steigan
      4. oktober 2014 klokka 10:02

      Takk for god omtale.
      Seriekoble, det er bra tenkt. Jeg bruker en modell som jeg har vist Terje, der jeg seriekobler i et tredimensjonalt nettverk. En slik modell kan sørge for positiv tilbakekobling langs mange akser. Det burde holdes seminarer om sånt, slik at vi får utviklet modellene.

  4. Ein bygdis
    5. oktober 2014 klokka 13:47

    Trur Steigan tek feil på nokre område. Ein næringsdrivande har ikkje nokon garantiar om å få eit overskot. Det er ikkje så marknadsøkonomien fungerar. Ein har ikkje alltid vekst i økonomien heller. Eit kommunistparti har ansvar for verdas største co2 utslepp. Difor er nok ikkje kommunisme noko svar på vanskane Steigan tek opp. I vestlege demokrati (om dei fungerar bra) kan ein stogge næringsdrift som ikkje tek omsyn til miljøet. Dette ser ein i Noreg av og til. Eg trur og at folk flest faktisk vil ha eit høgt forbruk. Og økonomien avspeglar dette. Dette gjeld nok og i praksis folk på venstresida og i miljøvernorganisasjonane. Dei har truleg omlag det same forbruk som andre. Også fagrørsla og venstresida vil ha høge løner og pensjonar. Ein havnearbeidar i Oslo tener vistnok nær ein million.

    • Pål Steigan
      5. oktober 2014 klokka 15:47

      Hei Bygdis. En næringsdrivende som ikke går overskudd over en viss tid går konkurs.
      Matematikken er den samme. Prosentvis vekst fører til det absurde. Man kan like det eller la være, men matematikken er nådeløs.

    • Øyvind Holmstad
      5. oktober 2014 klokka 16:32

      Jeg oversatte en gang et lite utdrag fra Bongards bok til engelsk:

      Profit can be achieved in following ways:

      – The workers get paid less than what products are sold for.
      – The products are sold for more than their value.
      – The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.
      – You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.
      – Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.
      – You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

      Personlig synes jeg at å arbeide for profitt er gledesdrepende. Jeg vil mye heller arbeide for bærekraft, skjønnhet og glede enn for profitt. Men det viktigste av alt er å føle at man har innflytelse, at man ikke bare er en ubetydelig del i et stort maskineri. Det var derfor kommunismen feilet. Dette kan vi nå oppnå gjennom inngruppa.

      Jeg har selv prøvd å presentere Bongards RID-modell for enkelte, og de reagerer umiddelbart med å hevde at dette er en form for maoisme. Det er det ikke, vi ville tvert imot oppnå det ultimate “commons”. Håper derfor du tar deg tid til å lytte til intervjuet med Bollier jeg lenket til ovenfor.

  5. Ein bygdis
    5. oktober 2014 klokka 18:38

    Tildels hevdar venstresida at det går dårleg med marknadsøkonomien Tildels fortel venstresida om korleis dei rike håvar inn pengar. Eg får ikkje dette til å gå ihop.

    Ikkje alle næringsdrivande vil få att noko for sine investeringar. Dermed dempar sannsynlegvis dette veksten. Og skatt dempar truleg veksten noko. Om eit samfunn som heilskap treng vekst, kjem vel an på om ein vil ha forbruksvekst og om ein har folkeauke mm. Ein kan og ha vekst som er bererkraftig. Tildømes Investeringar i solkraft. Og også eit kommunistisk samfunn vil måtte har overskot i mange verksemder, dersom ein vil ha modernisering og nye investeringar.

    • Pål Steigan
      5. oktober 2014 klokka 20:53

      Globalt er det ikke lenger noen fungerende markedsøkonomi. Markedet er manipulert av de 0,01% som drar til seg over 90% av profitten.
      De næringsdrivende som ikke klarer å få en P’ > P forsvinner ganske fort og er ikke lenger næringsdrivende. Kapitalakkumulasjon er den ekslosive loven som har vært kapitalismens styrke – og som vil bli dens bane. Planten har ikke plass lenger til eksponentiell vekst.

  6. Ein bygdis
    5. oktober 2014 klokka 23:00

    Til Øyvind Holmstad. Ein smed som lagar ein plog bør vel kunne tene på å selje denne? Det er det han lever av. Veldig merkleg å sjå på all fortenste som overpris. Ein butikkeigar lever og av overskot. Det er difor det heiter næringsverksemd. I eitkvart samfunn treng ein overskot i mange verksemder for å få nye investeringar og modernisering. Elles vil ein heller ikkje kunne få meir miljøvenlege fabrikkar mm.

    • 6. oktober 2014 klokka 04:43

      Demurrage fungerer langt bedre. Kapitalismen ble konstruert som en videreføring av feudalismen. Jeg har stor sans for tredelingsmodellen til Michel Bauwens. Men gjennom inngruppa kan man leve godt uten fortjensete, også som smed.

  7. 6. oktober 2014 klokka 04:38

    Jeg kom til å tenke på at jeg bør prøve å forklare hva jeg mener med at Bongards RID-modell representerer det ultimate “commons”.

    Dagens system har utviklet seg til et vanvittig anti-“commons”. Dette skyldes hva David Bollier kaller “the predatory market/state-duopoly”. Vi har ikke i dag motpolene staten og markedet, men disse har gått sammen i en symbiose og utviklet seg til et siamesisk monster. Dette skyldes naturligvis korporasjonenes makt og kapitalismens behov for å akkumulere, derfor må våre fellesverdier privatiseres. F.eks. er 20 prosent av det menneskelige genomet i dag privatisert, en absolutt galskap. Våre folkevalgte og byråkratiet fungerer i dag som lydige marionetter for dette monsteret.

    For å leggje til rette for akkumulasjon av kapital og uavgrensa vokster har samfunnet stadfesta to trussetningar:

    1) Vårt noverande system er basert på trua på uavgrensa vokster og eit uendeleg tilgjenge til ressursar, trass i det faktum at vi bur på ein endeleg klode; la oss kalle denne funksjonen løpsk ”pseudo-overflod”.

    2) Vårt noverande system trur at nyskapingar bør privatiserast og berre verta gjort tilgjengelege for ein heftig pris (immaterialrett), ved å kriminalisere deling av kunnskap og kultur; la oss kalle dette trekket tvungen ”kunstig knappleik”.

    (Oversatt fra Michel Bauwens: http://www.shareable.net/blog/blueprint-for-p2p-society-the-partner-state-ethical-economy)

    Michel Buwens sitt mål er en tredelingsmodell av samfunnet, hvor “the commons” gjenerobrer sin rettmessige plass og står på likefot med staten og markedet. Bauwens har skissert sitt idealsamfunn i denne modellen: https://scontent-b-fra.xx.fbcdn.net/hphotos-xap1/v/t1.0-9/10659454_337711223062269_621648518821204463_n.jpg?oh=ee12a5a5c05251619c3011de22b23f34&oe=54825965 , som er hentet herfra: http://en.wiki.floksociety.org/w/Research_Plan

    Bauwens regner seg som kulturell katolikk, så kanskje kan hans tredelingsmodell sammenlignes med kirkens forestilling av Gud, hvor Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd står på likefot og sammen utgjør en høyere enhet?

    Det må understrekes at Bauwens er anti-kapitalist: “We can’t continue with a system that creates wealth, but that’s also destroying the planet and creating so much social inequality. I think that after 400 years of this, we know it doesn’t work. We need a new system to reclaim all these communal values” – Michel Bauwens

    Sannsynligvis bygger Bauwens modell videre på situasjonen i senmiddelalderen, hvor vi hadde blomstrende økonomier fundamentert i sterke “commons” og demurrage.

    Denne tiden med demurrage, som er motsatsen til kapitalismen fordi dette økonomiske systemet bygger på at pengene avtar i verdi, slik at akkumulasjon blir meningsløst, gav en utrolig oppblomstring av kreativitet og livsglede, symbolisert gjennom de store katedralene.

    Maktens tinder kunne ikke godta denne utviklingen og konstruerte derfor kapitalismen, som en videreføring av feudalismen. Er man nedsyltet i gjeld står man naturligvis på likefot med den livegne.

    For å forstå kapitalismens opphav bør man studere Douglas Rushkoff, som bl.a. har skrevet boka “How Corporatism Conquered the World, and How We Can Take It Back”. Det finnes også et usedvanlig informativt intervju med ham her: http://hilobrow.com/2011/11/04/douglas-rushkoff/

    Mens senmiddelalderens mange blomstrende økonomier (En blomstrende økonomi eller blomsterøkonomi vil si at alt resirkuleres, og er derfor fullt ut bærekraftig. Blomster bygger heller ikke på uttømmelige ressurser. Å kalle norsk økonomi for “blomstrende” henger derfor ikke på greip:) var knyttet opp mot reelle fornybare lokale verdier, først og fremst korn, bygger dagens kapitalisme fullt ut på pengefølelsen: http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion

    I intervjuet med Rushkoff redegjør han for denne overgangen. Fram til 70-tallet var økonomien knyttet opp mot gull, men dette måtte man naturligvis før eller senere oppgi grunnet kapitalismens inerte behov for evig vekst.

    Jeg har stor sans for Bauwens modell. Men er det kraftig nok lut for å redde sivilisasjonen og forhindre at vi faller tilbake i en ny mørk middelalder, som utvilsomt vil overgå den forrige: http://thearchdruidreport.blogspot.no/2014/09/dark-age-america-senility-of-elites.html

    Mens Bauwens søker å videreføre staten og markedet, om enn i en helt annen form enn i dag, og med den hovedhensikt å tjene “the commons”, vil Bongards RID-modell føre til en oppløsning av markedet og staten. Noen vil kanskje si at hans modell gjør oss selv til hva Bauwens beskriver som en partnerskapsstat, men jeg ser det slik at den vil bringe oss til det ultimate “commons”.

    Mens kapitalismen sine drivkrefter er pengefølelsen og utgruppe-konkurranse, og demurrage tuftes på fornybar naturkapital og lokale økonomier, smelter Bongards modell sammen staten, markedet og “the commons” gjennom inngruppa. Inngruppemekanismene, som henter energien fra den positive kraften i handikapprinsippet, blir her driveren.

    Slik går vi tilbake til menneskets urtilstand, hvor alt ble organisert som “commons” eller fellesskap gjennom stammesamfunn. På norsk er ordet allmenning, som ikke bærer i seg den samme tyngden, klangen og røttene som det engelske ordet “commons”. Med RID-modellen ville for første gang denne styringsformen kunne overføres til et massesamfunn, organisert gjennom mange små stammesamfunn: http://www.kulturverk.com/2012/10/12/fra-massesamfunn-til-stammesamfunn-terje-bongard-hos-nrks-verdiborsen/

    Slik ville sivilisasjonens og tidens sirkel kunne sluttes, og vi ville finne tilbake til våre røtter, vårt innerste selv.

  8. Ein bygdis
    6. oktober 2014 klokka 10:52

    På Madagaskar er ikkje verdiskapinga særleg høg reikna for kvar person. Kanhende det heller er mangel på investeringar som gjer folk fatige. Og at dei difor overfiskar. I nokre land har nok og ei overbefolkning i tilhøve til det ein kan produsera av mat. Og også i dei fleste land med kommuniststyre ynskte ein å auke produksjonen og dei satsa på tungindustri, som ikkje var særleg miljøvenleg.

    Det er også vanskleg og å forstå kva kommunistar (og partiet Rødt) eigentleg vil. Er det å fjerne overskota, eller er det å gje desse til arbeiderane eller staten? Dersom ein fjernar overskota, så er det vel heller ingen overskot og fordela på arbeiderane. Ein kan ta frå dei rike å gje til dei fatige, men då vil ikkje samla forbruk automatisk gå ned.

    Eg trur kommunistane tek feil på fleire område:

    1. Ein fabrikk som lagar sko gjer dette fordi nokon treng desse skoa, men og for å tene pengar. Eit arbeide vil vel eigentleg ha desse to sidene ved seg. Det er to partar som båe treng eit arbeide eller det som blir produsera. Det er ikkje nok å berre ynskje å tene pengar. Ein bonde tek med seg korn til ein marknad og ein smed tek med seg ein plog han har laga. Dersom dei byter vil båe kunne ha fordelar av dette.

    2. Eg trur ikkje ein kan ein sei at ein vanleg norsk industriarbeidar er utbytta. Vedkomade har truleg eit forbruk som er over det som er økologisk berekraftig.

    3. Det er ikkje berre folk som skaper verdiar. Også maskiner skaper verdiar. Det er heller ikkje berre arbeiderane som skaper eit overskot i ei næringsverksemd. Eigerane må og jobbe med å styre verksemda mm. Og dei må kunne selje varene til ein så høg pris som mogleg. Ein produksjon i seg sjølv skaper ikkje overskot.

    4. I ein handel vil båe kunne tene (ha fordelar) på denne. Jamvel om det er god forteneste på vara.

    5. Heller ikkje i eit kommunistsamfunn kan verksemdene gå med underskot særleg lenge. Ein kan subsidiera nokre verksemder , men då må andre ha overskot. Og eitkvart samfunn må kunne ha nok overskot til å kunne investera og modernisera.

  9. KZ
    19. oktober 2014 klokka 15:43

    Det er to måter man kan bremse masseutryddelsen på:

    1) Steriliser alle mennesker.
    2) Innfør global ettbarnspolitikk som faktisk blir håndhevet.

    Dette er de eneste effektive alternativene vi har i dag. Siden ingen av dem er politisk korrekte, økonomisk gangbare eller lar seg gjennomføre i praksis, vil utryddelsen fortsette med stadig akselererende fart — av ren nødvendighet.

    Når det blir en kvart million flere mennesker hver eneste dag, er det ikke underlig at 200 arter også utryddes hver dag. Dette er ren matematikk. 7,3 milliarder mennesker som alle har “krav” på stadig økt levestandard, stadig mer materiell luksus … det er ikke til å undres over at dette må gå på bekostning av biologisk mangfold. Særlig når det blir født nesten 400 000 mennesker hver dag, mens det dør ca 150 000.

    http://www.worldometers.info/world-population/

    http://www.vhemt.org/

    http://www.churchofeuthanasia.org/

  10. KZ
    19. oktober 2014 klokka 16:25

    Kommunisme løser ingenting. Tvert imot.
    Kun drastisk befolkningsreduksjon hjelper.

    • Pål Steigan
      19. oktober 2014 klokka 17:27

      Ta det med ro. Med fortsatt kapitalisme får vi drastisk befolkningsreduksjon gjennom kjernefysisk krig og/eller hungersnød og pandemier i en skala ingen har sett før.
      Det siviliserte alternativet er et kollektivistisk samfunn som fordeler byrdene ved omlegginga på en solidarisk måte.

Legg inn en kommentar