oss 150 kroner!
Kystvakta er vår garantist for at havet ikke tømmes for fisk av utenlandske og norske fiskebåter. Ressurskrisa er nå alvorlig, bestandene er på et lavmål. Havforskningsinstituttet melder om halvering av biomassen siden 2013 på alle 46 fiskeslag de forsker på.
De fleste fiskearter langs kysten og i norsk økonomisk sone er nå på et kritisk lavt nivå. Da er det behov for kontroll med fiskebestandene, fiskebåtene, redskapene og områdene våre blitt betydelig viktigere. Likevel har kystvakta redusert sine oppdrag med å kontrollere fisket.
I 2023 var det 1162 inspeksjoner av fiskebåter, i 2024 sank det til 1099 og i 2025 var det 1096 inspeksjoner. Det er en nedgang i kontroll av fiskebåter. I tillegg kan vi konstatere at samarbeidet med kystvakta i Russland har blitt til et minimum. Det har ikke vært noen felles operasjoner i 2025. Forhandlingene for fastsetting av kvotene i 2026 skjedde nå digitalt via skjerm. Manglende kommunikasjon og samarbeid mellom forvalterstatene, muliggjør fiske for tredjeland. Riktignok ble delelinja i Barentshavet satt i 2010 slik at tredjeland ikke lenger kunne fiske uhemmet i smutthullet, men Norge har vært raus med kvoter til tredjeland. EU har fått større kvoter i 2025, 10 316 tonn torsk, enda Storbritannia fikk beholde sine kvoter da de gikk ut av EU. Dette fisket må kontrolleres.
Årsrapporten viser at kystvakta har hatt færre inspeksjoner med utenlandske fiskebåter i 2025. De utenlandske båtene har forskjellige leveringsmønster og er derfor vanskeligere å kontrollere fra land. Så ble det i 2025 oppdaget 57 grove overtredelser. Det utgjorde over 5 % av kontrollene. De hyppigste overtredelsene var fiske i ulovlig område og brudd på redskapsforskrifter. Samtidig har det foregått et økt rekefiske i Svalbardsonen, dvs. i oppvekstområdet til småfisk. Da er det alarmerende at kystvakta har sagt nei til 84 oppdrag fra det de kaller for «forespørsler fra offisielle primæretater». Kystvakta har brukt argumentet med at de må prioritere strammere pga. endrede sikkerhetspolitiske oppgaver.
Fra kystvaktas rapport kan en lese eksplisitt at det er de økonomiske interessene i fiskeriene som truer den bærekraftige bestandsforvaltninga. Det vil si at både norske, russiske og tredje lands båter driver rovfiske pga. økonomisk gevinst. For rederne til den havgående flåten er tjent med at samarbeidet i Barentshavet svekkes og norske kontroller reduseres. Til regjeringa må vi kunne si at de er uansvarlige. Svake bestander krever større kontroll spesielt av aktive fiskeredskaper. Kystvakta må ha større tilstedeværelse i fiskeriene. Denne kontrollen er viktigere enn å være USA sine ører i Nord-Atlanteren.
Kystvakta sine operasjoner har økt med 13 % fra 2024 til 2025. Hele 3589 patruljedøgn og 4586 oppdrag. Det er pga. 991 flere militære oppdrag som har vær en økning på 26 % siden 2024. Siden 2021 har den militære aktiviteten økt med 65 %. Kystvakta sine sivile oppdrag har gått ned mens den militære aktiviteten har steget kraftig. Den militære aktiviteten innebærer sikkerhetskontroll med f.eks. oljeinstallasjoner, rørledninger og bevoktning av allierte marinefartøy bl.a. Dette viser at kystvakta nedprioriterer den sivile oppgaven og øker den militære funksjonen som sikkerhetsskip for bl.a. ubåter som besøker Tromsø. Det er og en militarisering av samfunnet vårt. En kan egentlig spørre om ikke den evigvarende ressursen fisk er mer verdt for Norge enn vår engangsressurs som fossilt brensel er.
Vi har et klart skille i Norge mellom politi og forsvar. Forsvaret skal forsvare oss mot ytre fiender, politiet skal passe på og hindre kriminalitet. Politiet skal være sivilt og forsvaret militært. Så er disse enhetene underlagt hvert sitt departement, justisdepartementet og forsvarsdepartementet, som noen land nå har omdøpt til krigsdepartementet. Kystvakta er ikke en del av forsvaret, men båtene en del av marinen. Det betyr at mannskapet på båtene er sivile og underlagt justisdepartementet. At kystvakta nå øker sine militære oppgaver, betyr at justisdepartementet ikke bare samarbeider, men utfører nå militære funksjoner og oppgaver. Det er også en militarisering av det norske samfunnet.
Siden jeg påpeker det, kommer jeg i Sikkerhetspolitiets fokus som en potensiell terrorist. Den krigshissinga som Arbeiderpartiet leder an i, medfører en nedbygging av demokratiet som de snakker så varmt om. Nå er riktignok jeg uvesentlig i denne sammenheng, men tiltrua til kystvakta svekkes. Tilliten til kystvakta svekkes når en ser den militære aktiviteten i fiskefeltene. Utrangerte fregatter senkes på ca. 120 meter i et av Nord-Norges beste fiskefelt, Svensgrunnen. Avstenging av fiskefelt for militærøvelser og rakettoppskytinger, svekker også tilliten til kystvakta. De vokter ikke kysten for fiskerne, men for en mer krigersk stat.
Kystvakta har fått tre flotte nye skip som er klassifisert i Jan Mayen-klassen. Det rapporteres at disse skipene har «tomme operasjonsrom». Utstyr og system er levert, men ikke frigitt av amerikanerne som har levert utstyret «Tactical Management System». Utstyret skal ha en kontraktsverdi på 262 millioner, men er passordbeskyttet og derfor utilgjengelig. Konsekvensen er at våre mest avanserte kystvaktskip ikke kan ta imot helikopteret Seahawh. Så har kystvakta vært uten helikopter siden Lynx ble faset ut i 2014. De nye helikoptrene som skulle tjene både fregattene og kystvakta, NH 90, ble en fiasko. Så ble kontrakten kansellert og helikoptrene levert tilbake i juni 2022. I 2023 ble Seahawk-helikoptrene bestilt, og leveringa drøyer i tid.
Helikoptrene er til stor hjelp for inspeksjon av fiskebåter for å se hvordan de handler når inspeksjon blir innleda. Helikoptrene har mindre militær funksjon ute på det åpne hav. Så har fiskeriinspeksjoner blitt nedprioritert til fordel for militære operasjoner. Det så vi og med overvåkningsflyet Orion som ble faset ut for de nye Poseidon-flyene P8. Samtidig ble overvåkningsflyene flyttet fra Andenes til Evenes her nord. P8-flyene sine fortrinn var overvåking av undervannsbåter med utstyr som var så avansert at det var amerikansk personell som måtte introdusere utstyret. Fiskeriovervåkinga ble nedprioritert.
Vi kan konkludere med at vi må sloss for å få ha kystvakta sivil og at kystvakta prioritere sivile oppgaver som overvåking av fisket i et havområde flere ganger større enn fastlandet. Dette havområdet må vi regne med å måtte forsvare mot fiske fra våre allierte. Da er forsvarsstrategien farlig og uheldig å ha for nære band til våre europeiske land vi konkurrerer med innen fiske.
Spesiell farlig er denne strategien om noen av traktatmaktene ser på kystvakta som militære båter som så plasseres i Svalbardsonen. For at ingen skal betvile norsk suverenitet over Svalbard, må vi være forsiktig med å militarisere vårt fiskerioppsyn i Svalbardboksen. Kystvakta må kvitte seg med militære oppgaver, men framstå som en ren politioppgave for å verne miljø, klima og fiskebestandene.
