Krigens vinder rundt Syria

0

Russland flyr hjelpesendinger til Syria. Det er grunn til å anta at det dreier seg både om sivil og militær hjelp. USA, som de facto er i krig med Syria, ønsker å hindre denne transporten. (USA gjør derimot ingenting for å hindre Tyrkia i å sende forsyninger til Den islamske staten.) For Russland går de mest praktiske flyrutene over Tyrkia, Bulgaria og Hellas.

USA har bedt Hellas om å nekte Russland å bruke gresk luftrom til disse flygningene, sa en talsperson for utenriksdpartementet i Aten 7. september 2015. Den russiske nettavisa RIA Novosti sa at Hellas hadde avvist henvendelsen.

Men Hellas er ikke lenger et sjølstendig land, men en ny-koloni som administreres fra Brussel. Det er lite trolig at Hellas vil stå opp mot et kategorisk krav fra USA.

USA har også bedt Bulgaria om å stenge luftrommet for russerne. Bulgaria, som tidligere var Sovjetunionens nærmeste allierte, kontrolleres i dag i praksis av USA, og har da også adlydt ordren. Bulgarsk luftrom er stengt for russiske militærfly til Syria. Det er til enhver tid ca. 7000 USA-soldater i Bulgaria i følge US. Department of State. Det betyr i realiteten at USA har militær kontroll over landet.

USA har også advart Russland mot å gi militær støtte til Assad.

Samtidig planlegger Syrias gamle kolonimakt, Frankrike, å blande seg inn i krigen. President François Hollande sa 7.9.2015 at Frankrike vurderer flyangrep «mot den islamske staten». Som kjent er IS blitt standardforklaring på et hvert militært inngrep i Syria, også fra dem som støtter IS.

Talskvinne for russisk UD, Maria V. Zakharova, sa at Russland «har alltid støttet Syria, støtter Syria og vil fortsette å støtte Syria», så truslene fra USA har foreløpig ikke virket.

 

 

Forrige artikkelSanksjonene mot Russland koster EU ytterligere 500 millioner euro
Neste artikkelSV vil snakke med IS
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).