Tåkefyrsten fra Lier har talt. Thorbjørn Jagland sier til Associated Press at folkeavstemninga som er planlagt i Hellas søndag 5. .juli «ikke lever opp til internasjonale standarder».
Som nullskatteyter med 2,2 millioner i inntekt og gratis villa i Strasbourg er Jagland ideelt plassert til å kommentere EUs krav om at Hellas skal skjære ned på pensjonene og offentlige ytelser. Fra sin høye himmel som generalsekretær i Europarådet sier han til AP at en folkeavstemning krever to ukers varsel for å gi tid til diskusjon.
Det Jagland i all sin klokskap ikke har merket seg er at eurosonen ikke ville gi Hellas så mye som én dags henstand på betalingsfristen 30. juni, og da er sjøl ei ukes ventetid en evighet, for ikke å snakke om hvordan det ville ha gått om Hellas skulle ha ventet to uker.
Jagøand er også misfornøyd med temaet for folkeavstemninga. Han mener at det «ikke er veldig klart».
Siden temaet er ja eller nei til kravet fra eurosonen, så burde nok også Europarådets generalsekretær begripe det.
Jeg minner om at Joseph Stiglitz har formulert det sånn:
A yes vote would mean depression almost without end. Perhaps a depleted country – one that has sold off all of its assets, and whose bright young people have emigrated – might finally get debt forgiveness; perhaps, having shrivelled into a middle-income economy, Greece might finally be able to get assistance from the World Bank. All of this might happen in the next decade, or perhaps in the decade after that.
By contrast, a no vote would at least open the possibility that Greece, with its strong democratic tradition, might grasp its destiny in its own hands. Greeks might gain the opportunity to shape a future that, though perhaps not as prosperous as the past, is far more hopeful than the unconscionable torture of the present.
I know how I would vote.
Så enkelt kan det sies, men så har da heller ikke Stiglitz prestert å gi Nobels fredspris til både EU og Barack Obama.