oss 100 kroner!
Eurosonens diktat mot Hellas er et overgrep av historiske dimensjoner. Financial Times siterer Tacitus og sier «De lager en ørken og kaller det fred.» Forbes sier: «Kriger er startet på grunnlag av mindre enn dette.» EU, med Tyskland i førersetet, tar kontroll over 25% av Hellas’ BNP, og skal selge landets arvesølv på billigsalg til storkapitalen. I følge eurosonens sjef Jeroen Dijsselbloem sier at det handler om «fly, flyplasser, infrastruktur og ganske sikkert banker». Noen sammenlikner behandlinga av Hellas med Versailleavtalen fra 1919.
Et knusende nederlag
Den venstreorienterte greske statsministeren Alexis Tsipras hadde 61,3% av sitt eget folk med seg da han stilte i forhandlinger med EU-toppene. De samme EU-toppene brydde seg ikke det minste om gresk demokrati, sånt er bare for festtaler. De ydmyket og tynte Tsipras til å godta krav som vil være totalt ødelaggende for landet hans. Tim Worstall skriver i finanstidsskriftet Forbes:
It’s very difficult indeed to design plans for Greece that are actually worse than that one the European Union is trying to impose upon that benighted country. Decades of enforced poverty in order to maintain a currency (and possibly even a political order) that the country should never have embraced, should never have been allowed into, just isn’t one of those things that would win you a gold star in your high school economics class. …
However, amazingly, the German finance ministry seems to have managed to come up with a plan that is even worse. They’re suggesting that the European Union should run, directly, the Greek economy. Overturn the elected government of a sovereign state, turn the place into a mere satrapy of the technocrats in Brussels and….well, words rather fail at that point.
Financial Times kalte dette for “the most intrusive economic supervision program ever mounted in the EU.”
Dette er ikke en økonomisk avtale, det er økonomisk krigføring. Og Syriza og Tsipras var ikke forberedt til å takle det de møtte. Syriza har villet holde Hellas innenfor eurosonen for enhver pris, og Tsipras hadde kanskje illusjoner om at han ville bli behandlet som en slags likemann eller jevnbyrdig. I stedet ble han og Hellas ydmyket og gnidd ned i søla. Det greske parlamentet har fått beskjed om hva det har å vedta, ellers … Eurosonen og Tyskland truer med en totalødeleggelse av gresk økonomi hvis de ikke får ja til å redusere landet til en koloni. Det er så ille at sjøl tyske Der Spiegel kalte eurosonens krav for Der Katalog der Grausamkeiten, eller en katalog av grusomheter.
Et av de groveste kravene, som Hellas må godta, er at landet må stille til disposisjon for kreditorene nasjonale verdier til en sum av 50 milliarder euro i et fond som vil ha til oppgave å selge dem unna til private kapitalinteresser. Eller som The Simpsons sa: «Europa legger Hellas ut på eBay.» Og det hele gjøres i fullstendig Gudfaren-stil, som an offer they can’t refuse!
Det tyske okkupasjonsregimet
Nei, jeg tenker ikke på dette, men på det forrige. Kritikere i Hellas har trukket sammenlikninger mellom det som skjer nå og Nazi-Tysklands økonomiske kontroll over Hellas. En skribent på Facebook mente at dette tross alt var for grovt, men det er fordi han tenker på den ideologiske og politiske formen på nazi-regimet. Der er naturligvis forskjellen stor. Men hvis man glemmer det et øyeblikk og bare ser på det som skjer nå i økonomiske termer, så er likheten med 1942 større enn fredsprisvinner EU burde ha vært bekjent av.
Wikipedia skriver om den tyske utbyttinga av Hellas under annen verdenskrig:
Raw materials and food were requisitioned, and the collaborationist government was forced to pay the cost of the occupation, giving rise to inflation. Because the outflows of raw materials and products from Greece towards Germany weren’t offset by German payments, substantial imbalances accrued in the settlement accounts at the Greek National Bank. In December 1942, the Greek collaboration government was forced to agree to treat this balance as a loan without interest that was to be repaid once the war was over. At the end of the war, this forced loan amounted to 476 million Reichsmark.
Det er forskjeller i detaljene. I dag er det sånn at Tyskland har brukt sin eksportstyrke til gi Sør-Europa et svært eksportunderskudd i forhold til Tyskland. De har så måttet låne for å betale for denne importen, for eksempel av tyske våpen eller andre industrivarer. Og siden 2010 har de ulike «redningspakkene» bare bidratt til å dra Hellas mer og mer ned i ei økonomisk hengemyr. Likheten med 1942 er at den greske regjeringa behandles som slaver og tvinges til å stille landet til rådighet for tysk kapital.
Dette er begynnelsen til slutten
Den organisasjonen som møttes 12. juli 2015 var ikke en union av likeverdige. Det var herrene som innkalte tjenerne på teppet og fortalte dem at fra nå av er de å regne som slaver. Antakelig teller Merkel og Schäuble dette som en seier, men slike seire har ikke EU råd til. Hele prosjektet har begynt å rakne. EU-presidentene har innsett at de ikke klarer å styre eurosonen gjennom demokratiske virkemidler, så derfor har de foreslått å avskaffe det nasjonale demokratiet i EU innen 2025. Med slike virkemidler som dem som nå blir brukt mot Hellas, så er ti år en evighet. EU styres nå av rein frykt, og sånt kan vare en stund, men så eksploderer det. Som Deutsche Wirtschafts Nachrichten skrev:
EU i sin nåværende form er slutt. … Resepten med å «redde» Hellas med mer nedskjæring er galskap. … Solidariteten i EU er borte. Nå hersker den reine egoismen. … Den neste skueplassen blir flyktningedramaet. … Avviklinga av euroen vil koste utrolige summer. … Vi vil oppleve sosial uro, opprør, vold.
—-
Les også Yanis Varoufakis: Our Battle to Save Greece
——————
Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.
