Enda en gang har WikiLeaks avslørt hvordan den amerikanske etterretningstjenesten NSA har overvåket hele den sentrale politiske maktapparatet i Tyskland. Denne gangen viser dokumentene hvordan Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og 20 folk fra hans stab er blitt avlyttet. Dokumentene viser at avlyttinga går tilbake til før 11. september 2001. NSA har også overvåket en serie andre tyske regjeringskontorer, deriblant kontoret til Joschka Fischer, som var visekansler og utenriksminister 1998–2005.
Noen av dokumentene viser hvordan Steinmeier bevisst unnlot å stille amerikanerne klare spørsmål om det illegale kidnappingsprogrammet som USA drev via Europa under påskudd av «krigen mot terror». Dermed ville han slippe å foreta seg noe. Julian Assange sier i forbindelse med publiseringa av disse dokumentene:
Today’s publication indicates that the NSA has been used to help the CIA kidnap and torture with impunity. For years the CIA was systematically abducting and torturing people, with the tacit complicity of European governments. In 2005 German Foreign Minister Steinmeier was thrilled that his tactic of asking Condoleezza Rice no hard questions about CIA renditions had worked. The US said nothing that would require him to do anything. And how do we know about it? Because the National Security Agency was gloating to the US senior executive about intercepting this cowardly display. Nobody comes out of this looking good.
Steinmeier oppførte seg som en kujon, og var fornøyd med det. USAs toppfolk frydet seg over at de hadde dokumentert at han var en kujon. Og begge parter kom svært dårlig ut av det..
WikiLeaks har nå avslørt at USA har spionert på alt og alle i den tyske toppledelsen. Men hva skjer? Ingenting! Det er som Süddeutsche Zeitung skriver: Den virkelige skandalen er den tyske bevisstløsheten. Min kommentar: Skal vi ikke like gjerne si underkastelsen og serviliteten?
De tyske lederne er blitt krenket på det groveste av sine amerikanske «allierte», og de reagerer med å bøye seg i støvet. De prøver ikke en gang å late som om de er stolte ledere av et sjølstendig land.