De siste nasjonale hindringene for fri fly av kapital skal plukkes ned

0
Peter M. Johansen
Peter M. Johansen

Under EU-toppmøtets første dag, torsdag, appellerte den greske statsministeren Alexis Tsipras til de øvrige EU-lederne om å ta politisk ansvar, og ikke legge skjebnen til Hellas i hendene på Det internasjonale pengefondet (IMF).

Det unisone svaret han fikk, var at forhandlingene skal føres videre av finansministrene i eurosonen med Troikaen som overkikadorer.

Fredag kom Tsipras med en ny oppfordring: «EU er bygget på prinsipper om demokrati, solidaritet, likhet og gjensidig respekt. Unionen er ikke bygget på utpressing og ultimatumer. Ingen har rett til å sette disse prinsippene i fare.»

Svaret var det samme: Dette skal handle om euro og cent, ikke Politikk, take it or leave it.

hellas euro krise

En kan være hoderystende uenig med synet Tsipras har på EU. Men en kilde tett på Frankrikes president François Hollande sier til Reuters om Tsipras at «han var alltid ute etter dialog, han låste seg aldri i avvisninger, han trodde alltid at det kunne løses politisk og ikke av teknokrater». «Men Kommisjonen snakker ikke mye politikk, og IMF og Den europeiske sentralbanken (ESB) enda mindre», konstaterer kilden.

Svaret som Tsipras søker på det voldsomme hardkjøret som regjeringen er blitt utsatt for, ligger kanskje i det 24-siders dokumentet «Completing Europe’s Economic and Monetary Union», som ble lagt fram på toppmøtet. Det er ført i pennen av EUs fem presidenter: Jean-Claude Juncker (EU-kommisjonen), Donald Tusk (EU-rådet), Jeroen Dijsselbloem (eurogruppa), Mario Draghi (ESB) og Martin Schultz (EU-parlamentet) – en salig blanding av kristelig- og sosialdemokrater.

Her er konklusjonen klar: Eurosonen må omformes til «ekte økonomisk og monetær union» med felles finansdepartement og felles statskasse innen 2025.

«I praksis vil dette kreve at medlemsstatene i stigende grad aksepterer felles beslutninger om elementer i deres respektive nasjonale budsjetter og økonomiske politikere,» heter det i dokumentet som i praksis avskaffer det nasjonale demokratiet over økonomisk politikk gjennom overnasjonale EU-organer.

Derfor kan ikke EU slakke på tøylene over Hellas, men krever omfattende inngrep i arbeidslivet og at den kollektive forhandlingsretten blir avskaffet, som har lite med gjeld å gjøre. Gjelda har forøvrig steget fra vel 115 til over 175 prosent av BNP under Troikaens regi.

Ifølge rapporten skal Euro+-pakten og finanspakten skrives inn i EU-traktaten og inngå i det juridiske grunnlaget for finans- og fiskalunionen. Det skal skje allerede innen EU-toppmøtet i juni 2017. Deretter, i fase to, skal det opprettes fellesinstitusjoner for eurosonen, og innen 2025 skal det opprettes felles «finansforvaltning» for eurolandene. Investeringsfondet som Juncker-kommisjonen har opprettet, og skatter og avgifter skal inn i felles statskasse, med dagens krisefond i eurogruppa (ESM) som EUs framtidige valutafond.

«Vi har nå et sett konkrete, spesifikke, ambisiøse forslag som kan brukes til å fullføre den økonomiske og monetære unionen, og en konkret kjøreplan for å nå dit. Vi er henrykt over at dette arbeidet nå er fullført slik at våre statsoverhoder kan diskutere resultatet seinere i uka», sa EU-kommisjonens talskvinne Margaritis Schinas da dokumentet ble presentert forrige mandag. Det var flere uker at Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble og hans franske kollega, Michel Sapin, hadde publisert konklusjonene i dokumentet i en kronikk i de to landenes største aviser.

I kronikken finner Tsipras igjen mange av kravene som hans regjering blir stilt overfor, inkludert innføringen av bankunionen fra 1. januar 2016 som gjør ESB formelt overordnet de nasjonale statsbankene slik praksis i realiteten er i dag.

Arbeidsmarkedet og sosiale reformer skal ensrettes, og det skal innføres EU-harmoniserte minstelønner og bedriftsskatter.

Dette er i tråd med krav Aten nå blir stilt overfor. Tanken er at alle EU-landene, i og utenfor eurosonen, skal trekkes inn i dypere integrasjon, stikk i strid med hva Storbritannias statsminister David Cameron forsøker å oppnå. Eller «en sterkere eurosone skal være kjernen i et mer omfattende EU», slik Schäuble og Sapin uttrykker det.

De siste nasjonale hindringene for fri fly av kapital skal plukkes ned. Og i tredje fase, med opprettelsen av fiskalunionen, blir de nasjonale budsjettene ikke lenger vedtatt i nasjonalforsamlingene, men av EU. Parlamentene reduseres til rådgivere – nærmest på linje som de såkalte sherpaene, EU-ledernes betrodde embetsfolk, i dag.

Presidentrapporten om hvordan nasjonalforsamlingene skal fratas beslutningsmyndigheten over statsbudsjettene kan ikke være ukjent for Tsipras, slik det framgår av innlegget han postet på sin hjemmeside 31. mai. Der peker han ut Hellas som «første offer» for strategien som vil ødelegge og splitte Europa.

«Om vi skal dømme på grunnlag av det vi vet i dag, later det til at den nye europeiske makten er i ferd med å bli opprettet (…) strategien risikerer ikke bare å sette stopper for hele prosjektet med europeisk enhet ved å gjøre eurosonen til valutasone, men den vil utløse politisk og økonomisk usikkerhet som sannsynligvis vil omdanne og forskyve hele den politiske og økonomiske balansen i Vesten,» skriver Tsipras.

Han ber EU-presidenten lese Ernest Hemingways «Klokkene ringer for deg», hvor tittelen er hentet fra den engelske barokkpoetens John Donnes dikt «For Whom the Bell Tolls». Der lyder advarselen: «… så send aldri bod etter kven klokka ringer for; ho ringer for deg».

I Brussel forsøkte Troikaen og eurogruppa i stedet å få Tsipras til å føle seg som det motsatte av det som er første del av diktet: «eit menneske er inga øy».

 

Først publisert i Klassekampen

© Klassekampen

«»

KampanjeStøtt oss

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.