Sist gang havet ble surt så fort …

41

Det pågår et stille drama i verdenshavene. Kjemien i havet forandrer seg. Og den forandrer seg ubehagelig fort. Siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen har utslippene av CO2 fra menneskehetens virksomheter økt CO2-nivået i atmosfæren. Verdenshavene absorberer omtrent en fjerdedel av dette CO2-et, slik at når nivået i atmosfæren øker, så øker det også i havet. Tidligere så forskerne fordeler ved dette fordi havet fjerner CO2 fra atmosfæren. Nå er de mer opptatt av at dette fører til en forsuring av havet.

forsuring

Fra 1751 til 1994 falt havets pH fra ca. 8,25 til 8,14. Siden pH-skalaen er logaritmisk betyr dette en økning på om lag 30% av H+ ioner i havet, eller altså en forsuring på 30%.

I geologisk perspektiv er dette en uhyre rask endring av havets kjemi. Den er så rask at vi må svært langt tilbake for å finne noe liknende, nærmere bestemt 251,4 millioner år. Da skjedde det noe som er kalt Perm-trias-utryddinga, også kalt Den store døden. 90% til 95 % av alle sjødyrarter døde ut, samt 70 % av alle organismer på land.

Det har vært lansert en lang rekke teorier for å forklare denne omfattende og raske utryddelsen av arter, men i det siste har man begynt å knytte den til forsuring av verdenshavene. En ny studie som ble publisert i Science gir noen sterke beviser for at det var nettopp det som var hovedårsaken, skriver Motherboard.

Professor Rachel Wood ved University of Edinburgh sier til avisa Independent:

Det som er viktig å få med seg er at tempoet i økninga av CO2 under Perm-trias-utryddelsen var omtrent på samme nivå som i dag.

Hvis det var forsuringa som var hoveddrivkrafta i Perm-trias-utryddelsen og forsuringa pågår i samme tempo i dag, så har vi et problem. Sist gang havet ble surt så fort døde opp mot 95% av artene på jorda. Stadig flere undersøkelser tyder på at det samme er i ferd med å skje igjen.

World Wildlife Fund kom nylig med en rapport, Living Planet Report, som viser et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over. Rappporten pekte blant annet på at:

  • Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.
  • Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).

Den sjette store utryddelsen

Dyre- og plantearter forsvinner nå i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Det at den lille dykkerfuglen forsvinner, vil ikke ha store virkninger. Det er vemodig, men det er først og fremst et symptom på at det skjer noe dramatisk rundt oss. De siste 350 millioner år har jorda vært gjennom fem store utryddelser av arter:

  • I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
  • I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
  • I perm-trias for ca 250 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
  • I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
  • I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.

En del av disse utryddelsene foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.

I vår tid forsvinner dyre- og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne i den sjette store utryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden.

 

Les:

Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år

 

Erik Plahte har skrevet et svar på flere av kommentarene til denne artikkelen:

Forsuring av verdenshavene er et problem, men noen veit visst bedre

41 KOMMENTARER

  1. Dette er nok en av skremselspropagandaen fra IPPC og deres medløpere. Se her: Karbonater er det samme som f eks koraller.

    CO2-ENS VEI FRA ATMOSFÆREN VIA HAVET TIL HAVBUNNEN

    Alle gasser i atmosfæren vil løse seg mer eller mindre opp i havet.

    Naturloven Henry’s lov er like lite omstridt som Newtons lov om tyngdekraften og Keplers lover om planetenes baner rundt solen.

    Henry’s lov sier at det alltid vil innstille seg en likevekt mellom konsentrasjonen av en gass i atmosfæren og i havet.

    Ved de nåværende temperaturer vil 98% av CO2-utslippene løse seg opp i havet. Kun 2% blir værende i atmosfæren.

    Blir det mye CO2 i havet vil den forbinde seg med joner fra f.eks. kalsium, aluminium, magnesium, barium og andre metaller, som finnes oppløst i havet, og falle ut på havbunnen som karbonater (f.eks. CaCO3). Dermed forsvinner altså CO2-en i havet og faller ned på havbunnen som faste stoffer.

    CO2-en finner sin vei fra atmosfæren via havet og til havbunnen, der den blir liggende. Denne effekten motvirker også at havet noen gang kan bli surt.

    Det var dette som skjedde tidlig i Jordens historie, da atmosfæren inneholdt opptil 30% CO2. Det høye CO2-innhold den gang førte altså ikke til noen irreversibel, katastrofal global oppvarming. Det vil heller ikke skje, hvis et slikt høyt CO2-innhold meget mot formodning skulle dukke opp i atmosfæren på nytt. For fysikkens lover gjelder overalt i universet uavhengig av tid og sted.

  2. Klima politikk burde du holde deg langt unna Pål Steigan. Du må først lese deg opp på det vitenskap og holde deg langt unna klimamodeller og informasjon fra IPCC og andre politiske organ. Politiske organ trenger nemelig ikke å forholde seg til fysiske lover.

    • Tja. Du kom ikke med noe argument. Og dessuten handlet dette faktisk ikke om klima, men om pH-verdien i havet.

      • Henry’s lov sier at det alltid vil innstille seg en likevekt mellom konsentrasjonen av en gass i atmosfæren og i havet.

  3. Ingen ting i dagens ufattelig stabile klimaet er unormalt, vel unntatt de «grønne» aktivisters tanketomme og stadige tåpelige skremmerier.

    Siden han ikke refererer til tall (som vanlig for uærlige aktivister), eller studier som er fagfellevurdert, la oss se hva virkeligheten viser. Havene har en Ph. på ca. 8,4 – Når er vann surt, eller «syre», eller surere enn basisk? Under 7 Ph. Havenes er ikke surt (lokale forhold kan gjøre vann mindre alkalisk, eller basisk, som f.eks sein utskifting og sirkulasjon), og normale, til og med daglige variasjoner kan være store. Fra en Ph på 8,8 helt ned til 7,5 er målt.

    Når atmosfæren varmes opp (alltid av solen) varmes også havene opp, men mye seinere. Når havene varmes opp klarer de ikke holde på karbondioksid, CO2, og utgassing finner sted i.h.h.t. Henry’s lov. Altså blir havene enda mer basisk, det motsatte av hva aktivistene sier. Her ser vi enda et eksempel på uredeligheten vi finner hos de «grønne».

    «.. 90% til 95 % av alle sjødyrarter døde ut, samt 70 % av alle organismer på land. Det har vært lansert en lang rekke teorier for å forklare denne omfattende og raske utryddelsen av arter, men i det siste har man begynt å knytte den til forsuring av verdenshavene.»

    Enda en logisk brist, forsuring av havene dreper dyr på land .. hvordan?

    Ikke heller når det gjelder utryddelse av dyr og planter er artikkelforfatteren ærlig. Hvilke dyr er utryddet pga. global oppvarming? Ingen eksempler, ingen dokumentasjon blir gitt (som vanlig).

    Om du tipper det er fordi slik dokumentasjon ikke finnes, – da har du helt rett.

    Referanser:

    http://wattsupwiththat.com/2014/10/21/new-paper-debunks-acidification-scare-finds-warming-increases-ph/

    http://climateofsophistry.com/2012/11/06/on-the-absence-of-a-measurable-greenhouse-effect-part-1-the-failure-of-ipcc-energy-budgets/

    https://roaldjlarsen.wordpress.com/de-gronne-ma-stilles-til-ansvar/

    https://roaldjlarsen.wordpress.com/2014/09/04/falsi%EF%AC%81cation-of-the-atmospheric-co2-greenhouse-e%EF%AC%80ects-within-the-frame-of-physics/

    http://arxiv.org/PS_cache/arxiv/pdf/0707/0707.1161v4.pdf

    http://roaldjl.blogspot.no/2012/09/noe-tenke-pa.html

    http://wattsupwiththat.com/2015/04/13/new-video-dr-murry-salby-control-of-atmospheric-co2/

    http://wattsupwiththat.com/2014/12/23/touchy-feely-science-one-chart-suggests-theres-a-phraud-in-omitting-ocean-acidification-data-in-congressional-testimony/

    http://wattsupwiththat.com/2014/09/28/climate-change-and-extinction-what-is-natural/

    http://wattsupwiththat.com/2014/09/08/ooops-first-animal-claimed-extinct-due-to-climate-change-found-alive-and-well/

    http://wattsupwiththat.com/2014/12/29/despite-posited-threats-of-extinctions-caused-by-global-warming-221-new-species-described-by-the-california-academy-of-sciences-in-2014/

  4. «så har vi et problem» ja litt;) (ironi). Bra innlegg om et viktig tema. Og det er ikke vanskelig å forstå at globalisering resulterer i at jordens knappe resurser og miljø aspektet blir et kjempe problem (ironi).

    MAN er mitt i prikk 😉
    https://youtu.be/WfGMYdalClU

    • Vil folk i inngrupper leva meir miljøvenleg? Etter 70 år med sosialisme i Sovjet, vart folk eigentleg meir solidariske? Truleg må ein heller satse på ein meir miljøvenleg politikk innafor grunnlova. Det hjelper ikkje å satse på utopiar som ikkje fungerar i praksis. Vil folk leva i inngrupper eller i kommunistiske grupper så kan dei også det. Det som er ulovleg er å ta verdiar frå andre. Kvifor lever så få kommunistar i kommunistiske kollektiv? Ingen stoggar dei i det. Dette syner at psykologien bak kommunismen er heilt feil. Jamvel kommunistane sjølve vil i praksis ikkje ha den. Dei vil nok eigentleg styre sin eigen økonomi og eige sine eigne bustader.

      • «Kvifor lever så få kommunistar i kommunistiske kollektiv? Ingen stoggar dei i det.»

        Godt spørsmål. Jeg har også lurt på dette, og har spurt Pål, uten å få svar.

        «Jamvel kommunistane sjølve vil i praksis ikkje ha den. Dei vil nok eigentleg styre sin eigen økonomi og eige sine eigne bustader.»

        Jeg tror du har rett i dette.

      • Her er en kommentar jeg skrev på denne bloggen for et par år siden:

        «Hva gjør egentlig dere kommunister for å stoppe dette kapitalistiske systemet? Handler dere kommunistiske varer i kommunistiske butikker? Dyrker dere deres egen mat på kommunistiske gårdsbruk? Bor dere i kollektiver ute i ødemarka?»

        Her er svaret jeg fikk fra en som kaller seg «Per»:

        «Uhyre tåpelig kommentar. Kommunister og sosialister er like avhengige av å handle og arbeide i det rådende systemet som alle andre. Hvorfor skal det forventes at kommunister skal være noen slags overmennesker som kan dyrke egen mat?»

        Man må visst altså, i følge Per, være et overmenneske for å dyrke ens egen mat og bo i et kommunistisk kollektiv.

        • Det finnes alternativer. Det går an å bygge et nettverk av kommunistiske kollektiver som ikke nødvendigvis er boligkollektiver. Jeg har massevis av forslag til dette, men foreløpig har jeg ikke en kjerne av folk som skjønner hva jeg mener.

  5. – What is Shared is Loved: http://blog.p2pfoundation.net/what-is-shared-is-loved/2015/04/11

    «I do so often hear the claim that people care most about what they own. That’s a myth. As everything is interwoven, only a shared creation can be loved.

    The Western view of property was created out of the destruction of the Native North Americans, using the philosophy of John Locke for all its worth. Well, Locke was actually arguing for the property rights of the nobility, but the settlers adapted his teaching for justifying their takeover of Indian land.

    What the settlers did was that they destroyed the beautiful commons of the Native Americans, replacing it with a Cartesian hell of property rights. This is also the reason why Garrett Hardin’s essay “The Tragedy of the Commons” found such a fertile soil in the Western mind, and became like our civilization’s parallel to Christ’s “Sermon on the Mount”.»

  6. Urfolk levde nok ofte av jakt og sanking. Og det kan ein drive felles. Det å drive eit gardsbruk eller ein fabrikk.er vel noko heilt ana. Ein del urfolk dreiv med jordbruk, kanhende som fellesbruk, men hadde dei demokrati? Ein hadde ein del kollektiv på 70 talet. Vistnok vart det ein god del krangel i mange av desse, eller også at sterke personar tok makta. Også i jegersamfunna var det nok gjerne ein eller nokre få som hadde makta. Det at arbeiderar etterkvart kunne eige jord og bustad var eit framsteg. Kommunisme handlar difor eigentleg om å prøve å gå tilbake i historia

    • De norske landallmenningene ble ødelagt ved jordreformen av 1859: http://permaliv.blogspot.no/2015/04/norge-trenger-en-ny-jordreform.html

      I gamle tider var det kongen som eide jorda, nå er det korporasjonene: http://ourfiniteworld.com/2015/04/03/gail-in-china-report-3/#comment-55661

      «There is a big difference between the collective “ownership” a pack of wolves or tribe of H-Gs has over the territory that it ranges around and the individual ownership that came along with Ag.

      Until modern times with Communism, in Ag societies land was never held collectively. It always all belonged to Pharoah or the King, and then you might be granted a portion of it as long as you provided service or paid taxes to that Ruler. Eventually those Rulers morphed into “Goobermints”, which are actually Corporate Persons, but the principle of Individual Ownership remains.

      The rules which cropped up over time and became codified into law essentially sprung out of the need to resolve disputes without having to constantly go to War over who owns what, though of course that breaks down all the time as the societies grow in size and start to butt up against each other in the need for more resources.

      Basically you can say that as soon as you find yourself in the position of having to make rules over ownership of land, your population is already in Overshoot.»

  7. Klyngetun er nok vanskleg å få til å fungera i eit moderne samfunn. Og jamvel gardsbruk i klyngetun hadde vel kvar sine åkerar?

    Dei fleste norske gardsbruk kan berre fø ein familie, og kanhende ikkje det heller. Det blir ikkje meir matjord om staten tek over denne. Dersom staten eig jorda, gjev det makt til politikerane. Og dei kan selje den til rike. Dette har ein sett i fleire land. Elles er eg einig i at dei norske allmeningane som oftast har fungera bra. Det ein bør hugse er desse som oftast handlar om jakt, fiske og beite. Ikkje åkerbruk. Ein bør og hugse at statseigedom og statsallmenning ikkje er det same i Noreg. Politikerane kan tildømes i praksis ikkje selje statsallmenningane.

    http://www.nb.no/nbsok/nb/7d65f9b3d6253421e3d50ad7837f49a4?index=20#0

      • Ein byteøkonomi eller gåveøkonomi er vel eigentleg og ein marknadsøkonomi? Kva med dei som ikkje har gåver eller varer å gje vekk? Tildømes sjuke. Går ein nokre få generasjonar tilbake, levde folk på legd i Noreg. Ynskjer me legdordninga tilbake? Ein treng overskot i ein økonomi for å betale for pensjonar og sjukepengar.

        I Sovjet betala staten lenge ein nokså dårleg pris for maten den fekk frå kollektivbruka, og så tok staten tok ein høgare pris for maten ved salg til folk i byane. Grunne var truleg at ein hadde bruk for overskot på drifta i Sovjet også.

        I tilhøve til Bongard , så tykkjer eg det er positivt at han kjem med nye tankar. Diverre er det vanskleg å forstå om han vil ha felleseige i inngrupper, eller om han vil at inngrupper berre skal fungara som ei ny demoktratiform.

  8. Det var mye utenomsnakk i kommentarene her. Konklusjonen er likevel klinkende klar: Dokumentasjon viser at havene ikke kan forsures i målbar grad grunnet den enorme bufferkapasiteten som finnes der i form av oppløste salter. Alle med kjemifaglig utdannelse har hatt dette som pensum.

  9. Wikipedia og Britannica refererer bare det som er «kjent» forskning. De fleste av slike skremselsrapporter fremkommer på grunnlag av synsing og bruk av mangelfulle datamodeller. Så også i den artikkelen du refererer fra Nature. Betrakter du lista over forfattere – 26 eller 27 stykker (seriøsiteten sies ofte å være omvendt proporsjonal med kvadratet av antall deltakere) – vil du oppdage at Richard A. Feely er med. Han er kjent for å dikte opp fremtidig trend på sviktende grunnlag. Det finnes ingen trend som går mot et surere hav. Jeg anbefaler deg å se på en av de linkene du tidligere er blitt vist:

    http://wattsupwiththat.com/2014/12/23/touchy-feely-science-one-chart-suggests-theres-a-phraud-in-omitting-ocean-acidification-data-in-congressional-testimony/

    Her ser man tydelig av NOAAs «World Ocean Database» at Feely har diktet opp en trend som ikke er der.

    • Jeg ser at du opp mot fagfellekontrollerte forskningsartikler stiller bloggeren og den tidligere TV-meteorologen Anthony Watts, som sier at han med «en graf» kan vise at disse forskerne tar feil. Og du nevnte vel ikke din egen faglige kvalifikasjon for å avvise disse forskerne.

        • Jeg er ikke Steigan, men her sør i landet hvor jeg bor er havet vanligvis basisk, med en pH på noe over 8. Jeg tok imidlertid et veldig raskt bad i det nå nettopp rundt påsketider, og da var det pokker så surt, det må jeg si. Men så gikk jeg da heller ikke spesielt dypt.

          Vi beklager avbrytelsen og returnerer til vårt oppsatte sendeskjema. Kjør debatt!

        • Havet er basisk, altså med en pH over 7, men pH 8,1 er veldig mye surere enn pH 8,2 fordi det er en logaritmisk skala. Altså er havet blitt surere, sjøl om det fortsatt (heldigvis!!) er basisk.

          • De to bikarbonationene du ahr i reaksjonsligningen over kan enten gi en base eller syre alt ettersom hvilket grunnstoff(metall eller salt) de binder seg til. Dette gir en viss form for balanse da havet inneholder alskens oppløste ioner. Men jeg stopper der.

  10. Det er nok grunn til uro. Ein kan tildømes sjå på det Havforskningsinstituttet skriv om dei norske djupvasskorallana:

    Og så rart det enn høres ut vil tilførselen av CO2 fra havoverflaten først føre til kalktæring for de kalkdannende organismene på store havdyp, ikke i overflaten. Det er fordi kalkskall går lettere i oppløsning ved lavere temperatur og høyere trykk. Etter hvert som tilførselen av CO2 fra atmosfæren øker, vil imidlertid kalktæringen i dypet krype stadig høyere oppover i vannkolonnen. I Norskehavet har allerede nivået for kalktæring hevet seg fra 2400 til 2200 meters dyp. Under disse nivåene vil all kalk gå i oppløsning. Mot slutten av århundret vil nivået for kalktæring ha hevet seg opp over høyden på kontinentalsokkelen. Da er det sannsynligvis slutten for dypvannskorallene langs Norskekysten. Eneste muligheten for at de da skal kunne være i stand til å overleve er at de vil endre sine biokjemiske egenskaper, på en eller annen måte. Det kan vi ikke satse på at de gjør.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here