Du må ikke sove 2.0

29
Pablo Picasso: Guernica

Det er en myte at strutsen stikker hodet i sanda. Men det er et faktum at dagens politiske ledere gjør det. De og mediene sørger for at den offentlige diskusjonen ikke dreier seg om vesentlige ting. Det pågår ingen alvorlig diskusjon om at vårt økonomiske og økologiske system er i ferd med å bryte sammen. Og det pågår ingen diskusjon om og er ingen virkelig bevegelse mot en ny storkrig. Og det på tross av at faresignalene er mange og kommer tettere enn nesten noen gang siden annen verdenskrig. Skal vi unngå krigen må vi tørre å snakke om den.

Pablo Picasso: Guernica
Pablo Picasso: Guernica

Jeg har ikke noen krystallkule og jeg driver ikke i spådomsbransjen. Jeg prøver etter beste evne å analysere fakta og trender som enten ligger på bordet eller som det er mulig å grave fram. Og dette tvinger meg til å trekke den konklusjonen jeg aller helst ikke vil trekke, og den er den samme som Bulletin of Atomic Scientists nylig trakk da de stilte Dommedagsklokka fram til tre minutter på tolv:

Klokka tikker nå bare tre minutter før midnatt fordi de internasjonale lederne ikke evner å utføre sin aller viktigste plikt, nemlig å sikre og bevare helsa og vitaliteten til den menneskelige sivilisasjonen.

Jeg ser minst 8 stormvarsler som peker i retning av en ny storkrig. Jeg vet at dette er ubehagelig stoff og jeg ønsker ikke å drive med skremsler, men det drives nå en politikk som balanserer helt på kanten av et krigsutbrudd. Vi kan kalle den brinkmanship, fordi man med viten og vilje driver en rekke konflikter svært tett opp til noe som kan utløse krig. Første verdenskrig var ikke nødvendigvis planlagt, men i ettertid kan vi se at den var et produkt av en serie konflikter og episoder som til sammen bygde opp til den første storkrigen. Og datidas politikere viste ingen evne eller vilje til å unngå katastrofen. Dagens situasjon har dessverre svært mange likhetstrekk med situasjonen i årene 1912–1914.

1. Håndteringa av krisa i Ukraina

Det er opplagt at statskuppet i Kiev 22. februar 2014 og den etterfølgende krigen i Øst-Ukraina har økt faren for en krig mellom Russland og USA/NATO. Men selv i dag, etter et år med krig og krigsretorikk burde det være forholdsvis enkelt å avdramatisere situasjonen og finne en fredelig løsning på konflikten. Hvis viljen var til stede. Hollande og Merkel tok initiativet til samtaler med Putin og forhandlinger som førte fram til Minsk2-avtalen. Den er riktignok en svært skjør avtale, ikke minst fordi den ikke er undertegnet verken av EU, Russland eller Ukraina. Og den brytes hele tida. Men dersom det var vilje til det, kunne man tvinge partene til å fortsette på den veien.

I stedet er det det motsatte som skjer. Stikk i mot rådene fra Tyskland, Frankrike og EU driver USA en væpning av regimet i Kiev og en forberedelse til krig. Det mest ulykkevarslende er at USA tydeligvis har godkjent at en fascist og erklært fredsmotstander som Dmitro Jarosj er blitt utnevnt til «rådgiver» for generalstabssjefen med kommando over sin egen divisjon. Jarosj har sagt klart og tydelig at han ønsker krig og at han ser på Minsk2 som et «forræderi». Denne mannen får nå høyst sannsynlig tilgang på avansert våpen fra USA og han kommer i posisjon til å lage den eller de provokasjonene som vil utløse en krig med Russland.

Dmitro Jarosj på Maidan
Dmitro Jarosj på Maidan

Jarosj har sagt at han ønsker å «slåss for å frigjøre» Krim. Man kan mene hva man vil om Russlands anneksjon av Krim. Folkerettslig kommer den i samme klasse som løsrivelsen av Kosovo fra Serbia. Men skal man ta Krim må man først slå Russland mililtært. Med dagens regime i Kiev er det ingen tvil om at en tilbakeføring av Krim til Ukraina ville bety to ting: nedleggelse av den russiske marinebasen i Sevastopol og opprettelse av en tilsvarende amerikansk base samme sted. Det ville bety å sperre Russland ute, ikke bare fra Svartehavet, men også fra Middelhavet. Ethvert oppegående menneske må skjønne at Russland ikke vil godta det.

En krig mellom Ukraina og Russland vil ikke bli noen begrenset krig. Ukraina har ingen mulighet til å stå opp mot Russland. Vi får ingen gjentakelse av den finske Vinterkrigen. Russland vil rulle over Ukraina, sjøl uten bruk av taktiske atomvåpen. Det vil ikke USA kunne godta, og så har vi det i gang. Men USA har ingen mulighet til å slå Russland med konvensjonalle styrker i Ukraina, og dermed vil det bli brukt atomvåpen. Og det er ingenting som heter en «begrenset atomkrig».

Konflikten i Ukraina burde trappes ned og ledes i retning av fred og samarbeid. I stedet for å gjøre dette, gjør man alt som skal til for å trappe den opp i retning krig. Alt tyder på at krigen mellom Kiev og Donbass vil bryte ut igjen for alvor, og det vil bli mye verre enn forrige runde. Det er også kommet klare signaler fra Russland, riktignok ikke fra Putin sjøl, men fra hans koalisjonspartner i dumaen om at dersom en slik krig bryter ut vil Russland se det som sin rett og plikt å gå inn på opprørernes side.

2. Framrykkinga av USAs og NATOs styrker mot Russland

Det siste året, og særlig de siste månedene, har USA og NATO gjennomført en hel serie øvelser tett opp mot Russlands grense, og særlig USA har flyttet fram avanserte våpen over hele linja fra Bulgaria i sør til Estland i nord. USA har også fylt opp forhåndslagrene av avanserte våpen i tunnellene i Trøndelag for å kunne ha en langt kortere responstid i tilfelle krig.

USA-aggresjon

US Department of Defence (DoD) dokumenterer 24 amerikanske øvelser i Øst-Europa i løpet av det siste året. Noen av dem omfatter flere land. (Gå inn på denne nettsida der DoD sjøl dokumenterer denne aggresjonen. Klikk på nålene på kartet og få mer informasjon om de enkelte øvelsene.)

I mai-juni skal NATO gjennomføre verdens største militære flyøvelse i Norge, Sverige og Finland der fienden er Russland, nemlig Arctic Challenge Exercise (ACE).

I løpet av 2015 vil USA utplassere enda flere soldater og våpensystemer i Europa, skriver Military.com. Når øvelsene avsluttes vil de i mange tilfeller la våpnene bli igjen, som en permanent utplassering og som en garanti for raske operasjoner. Eksemplene er mange, slik som disse to:

  • 1. april 2015: The 354th Expeditionary Fighter Squadron forward deployed 12 A-10 Thunderbolt II aircraft and approximately 200 Airmen and support equipment from Spangdahlem Air Base, Germany to Campia Turzii, Romania over the weekend.
  • 4. april 2015: Air National Guard’s F-15C pilots … will stay at the Netherland’s Leeuwarden Air Base for about a month, where it will conduct training with the Dutch air force, before moving on to Bulgaria.

Hvis man et lite øyeblikk prøver å forestille seg hvordan dette må oppfattes på russisk side, så kommer man til en helt klar konklusjon: Russland må oppfatte dette som forberedelser til krig, der målet er Russland. Med andre ord: Russland vil og må forberede seg på å møte et vestlig angrep. Og det gjør de.

3. Krigsfullmaktene fra Kongressen

Kongressen i USA vedtok 4. desember 2014 et av de mest krigshissende dokumenter verden har sett på lenge. Dokumentet har den offisielle tittelen H. Res. 758 og er så stappfullt av historieforfalskning og aggresjon, at det hadde vært fullstendig latterlig – dersom der ikke var så farlig.

Kongressen gir presidenten fullmakt til å «forsyne Ukraina med dødelig og ikke-dødelig forsvarsmateriell, tjenester og trening som trengs for effektivt å kunne forsvare sitt territorium og sin suverenitet». Som NATO-land er det viktig for Norge å merke seg følgende: Kongressen «oppfordrer (som i pålegger, min merknad) NATO-allierte og USAs partnere i Europa og andre nasjonaer til å avbryte ethver militært samarbeid med Russland, inkludert å forby salg av dødelig og ikke-dødelig militært utstyr til Russland – og bekrefter USAs forpliktelser under NATOs paragraf 5 og ber NATO-landa sørge for sin fulle andel av de ressursene som trengs til det kollektive forsvaret.»

Amerikanske våpen og amerikansk-trente soldater skal altså ut i krig på Russlands grense, Ukraina gjøres til en ikke-alliert alliert og paragraf 5 gjelder.

Representantenes hus i USA vedtok 23. mars 2015 med stort flertall en resolusjon som krever at presidenten ruster Ukraina til krig. Resolusjonsforslaget hadde ikke vært oppe i noen av Kongressens komiteer på forhånd, men ble hastelansert til votering. Ikke en eneste kongressrepresentant tok ordet mot forslaget og det ble vedtatt med 348 mot 48 stemmer. Vedtaket er fullt av usannheter og propaganda, og tjener bare til å øke faren for krig.

Resolusjonen har tittelen Calling on the President to provide Ukraine with military assistance to defend its sovereignty and territorial integrity, og har fått nummeret H. Res. 162. Det hastet tydeligvis så mye å få det vedtatt at det ikke en gang hadde fått nummer på forhånd, slik vanlig er.

Vedtaket krever at president Obama sender dødelig militært utstyr til Ukraina og gjør det helt klart at hensikten er at våpnene skal brukes for å ta tilbake kontrollen over Krim og de østlige delene av Ukraina, som i dag er kontrollert av opprørerne. Kongressen never ikke våpenhvilen, og er tydeligvis helt uinteressert i en fredelig løsning.

Eliot Engel, som representerer Demokratene, og som var en av forslagsstillerne, sammenliknet Russlands handlinger i Ukraina med Hitlers invasjon i Tsjekkoslovakia i 1938, og sammenliknet Vladimir Putin med Adolf Hitler. Han sa at den gangen var det noen som sa at man skulle la Hitler ha Sudentenland, så ville det bli fred. Og fortsatte: «Noen folk sier det samme i dag.»

Barack Obama har foreløpig ikke sagt hva han vil gjøre med denne resolusjonen. Han kan velge å legge den til side inntil videre. Men han er en svak president med en krigersk kongress bak seg. Det er ikke sikkert handlingsrommet hans er så stort.

4. Den økonomiske krigen mot Russland

Fra mars 2014 har USA innledet en omfattende økonomisk krigføring mot Russland. Obama og Kerry har sagt at de vil «straffe og isolere Russland». USAs allierte i Europa er også blitt presset og tvunget til å være med på denne krigen, til tross for at det er de europeiske landa som rammes hardest av virkningene av denne politikken.

EU-landene har tapt 21 milliarder euro, drøyt 180 milliarder kroner, på sviktende eksport som følge av Unionens sanksjoner mot Russland, og i dag (9.02.2015) utsatte EU de nye sanksjonene.

Det er NRK som melder dette.

– Sanksjonene er dyre for oss alle. Så langt har EU tapt 21 milliarder euro. I Spania er særlig landbruk og turisme rammet, sa Spanias utenriksminister Jose Manuel Garcia-Margallo under utenriksmøtet i Brussel i dag.

Dette er første gang noen tallfester hvor mye EUs sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya og den påfølgende uroen i Øst-Ukraina, har kostet EU-landene.

Den økonomiske krigen mot Russland er med andre ord dødsens alvorlig, og den er vel så omfattende som noe man så under den kalde krigen. Og naturligvis er den i strid med FN-pakten og prinsippene som ligger til grunn for WTO.

5. Demoniseringa av Putin

Jeg har allerede nevnt hvordan demokraten Eliot Engel sammenliknet Russlands handlinger i Ukraina med nazi-Tysklands invasjon i Tsjekkoslovakia i 1938. Man sammenlikner altså Vladimir Putin med Hitler. Det samme gjorde tidligere utenriksminister Hillary Clinton 4.3.2014, da hun sa at det Putin gjorde «er det samme som Hitler gjorde på 30-tallet».  Her er det altså ikke snakk om en ukjent backbencher, men den personen som mest sannsynlig vil disponere atomknappen etter valget i 2016.

Dette er naturligvis fullstendig ahistorisk og totalt usaklig. Men det er først og fremst svært farlig. Det er en indirekte erklæring om en kommende krig. Underteksten, som ikke er spesielt subtil, er at Putin planlegger en verdenskrig, slik Hitler gjorde. Og hva gjør man med Hitler … ?

Den kalde krigen var beinhard og verden balanserte av og til på kanten av atomkrig, men ikke en gang da behandlet USA Sovjetunionens ledere på denne måten. Den propagandaen man nå fører mot Russlands folkevalgte president er slik man drev på mot Saddam Hussein og Muammar Gaddafi. Begge fikk sine land ødelagt av USAs og Vestens ulovlige kriger og begge ble drept av krigsmakerne. Når en mulig president i USA sender sånne signaler, bygger hun opp til krig. Og alle de små, manipulerte etterplaprerne sier det samme uten å ha brukt så mye som en hjernecelle til å tenke over hva de sier. Clinton har gitt Putin «det sorte merket» og gitt ham beskjed om at han blir den neste. Det er sånne totalt uansvarlige ledere som er i stand til å snuble verden inn i en atomkrig uten at det egentlig var tenkt slik.

6. Forfalskninga av annen verdenskrig

Virkeligheten har for lengst overgått George Orwells klassiske roman 1984. Der hadde Sannhetsministeriet i oppgave å skrive om historien slik at den til enhver tid passet med det nåværende fiendebildet. Dette gjør man nå på høygir i de vestlige hovedstedene og i de servile massemediene som tjener eliten. USA har alliert seg med fascister og nynazister i Ukraina, derfor har men utviklet en politisk blindhet som gjør at man verken kan eller vil se at disse folkene hyller massemordere og antisemitter som Stepan Bandera. Man godtar at disse fascistene besudler monumenter over heltene som reddet Europa fra nazismen og erstatter dem med monumenter som hyller fascister.

coup ukraine

Polens myndigheter gikk så langt som til å ikke invitere Vladimir Putin til minnehøytideligheten over frigjøringa av Auschwitz, enda det var Sovjetunionens røde armé som frigjorde utryddelsesleiren. Og nå går USA og spyttslikkerne deres i NATO, slik som Erna Solberg, enda lengre ved at de boikotter feiringa av seiersdagen i Moskva 9. mai, enda det var nettopp Sovjetunionen som knuste mesteparten av Hitlers armeer og uten sammenlikning tok de største menneskelige og materielle ofrene.

Dette er ikke bare en krenkelse av dem som ofret livet for å redde Europa fra nazismen, men det er en del av en vettløs kampanje for å demonisere Russland slik at folkene i Europa lettere skal kunne godta en ny krig. Dette er Sannhetsministeriet i virksomhet.

Massemediene er også nesten 100% som snytt ut av propagandamaskinen i Pentagon. Indoktrineringa er så ensidig og så omfattende at den kanskje overgår de verste periodene under den kalde krigen. Og de som går i mot krigshetsen og går inn for fred stemples umiddelbart som «Putin-agenter». Det main stream media holder på med tåler sammenlikning med «tominuttershatet» i 1984. Man har hittil lykkes utrolig godt med det Orwell kaller doublethink, og det er nesten ingen røster som hever deg mot dette.

7. Kneblinga av europeiske ledere

Da to av Europas fremste ledere, Angela Merkel og François Hollande tok initiativ til forhandlinger om en våpenhvile i Ukraina, gjord de det fordi de skjønte at alternativet kunne bli en fryktelig krig. Hollande sa at dette er en av de siste sjansene for å hindre krig:

Hvis vi ikke finner fram til, ikke bare et kompromiss, men en varig fredsavtale, så vet vi hva scenarioet vil bli. Det har et navn … det kalles krig.

Hvordan ble disse lederne behandlet av sin angivelige allierte USA? Visepresident Joe Biden gjorde så godt han kunne for å underminere og underkjenne initiativet, og andre toppolitikere i USA raljerte over Merkel og Hollande.

USA har også prøvd å hindre normal kontakt mellom europeiske ledere og Russland. Det finnes flere eksempler på dette, men det beste er Tjekkias president Milos Zeman.

USAs ambassadør til Tsjekkia, Andrew Schapiro, rådet offentlig Zeman til ikke å delta i feiringa av seiersdagen over nazismen i Moskva i mai. Zeman svarte krasst i følge The Guardian:

Jeg kan ikke forestille meg at Tsjekkias ambassadør i Washington vil gi USAs president råd om hvor han skal reise. Jeg vil ikke godta at noen ambassadør uttaler seg om mine utenlandsreiser. … For ambassadør Shapiro er derfor porten til slottet (presidentens hovedkvarter) stengt.

Dette viser igjen at USA har ikke allierte, bare vasaller. Og de fleste av dem lystrer ordre, slik som Solberg og Stefan Löfven.

8. Diplomatiets trange kår og sammenbruddet av våpenavtalene

I 2014 suspenderte Vesten Russland fra G8, forumet for de ledende økonomiene i verden. Det var neppe noe hardt slag for Russland, og G8 er dessuten i ferd med å bli irrelevant siden det virkelige tyngdepunktet i verdensøkonomien nå flytter seg til Asia, slik Kinas vellykte initiativ for Den asiatiske investeringsbanken viser. Men suspensjonen er et uttrykk for den som er kaldt Kald krig 2.0. Mer alvorlig er de stadig gjentatte forslagene om å utelukke Russland fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT. Dette er også framført som avisa The Guardians redaksjonelle linje. Det ville være et forsøk på å knekke Russlands økonomiske forbindelser med omverdenen. Andreij Kostin, sjef for Russlands nest største bank VTB, sa til tyske Handelsblatt i desember 2014 at «Etter min mening vil en slik sanksjon bety krig. Hvis russiske banker ikke lenger får tilgang til SWIFT, bør USAs ambassadør forlate Moskva samme dag.»

Likevel velgar altså den «liberale» avisa The Guardian å gjøre seg til talerør for en SWIFT-eksklusjon. Kostins kommentar er ikke nødvendigvis representativ for hva man mener i Kreml, men den understreker hvor alvorlig dette er. Heldigvis har ikke SWIFT gitt etter for presset, men tvert om gitt Russland en av de 25 plassene i styret. Dessuten er Kina i ferd med å bygge opp sitt komplette alternativ til SWIFT, nemlig CIPS, China International Payment System.

USAs opprustning av Russlands naboer har i realiteten satt den siste spikeren i kista for Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa. Fra før av hadde Russland trukket seg fra avtalen på grunn av USAs utplassering av missilsystemer i Europa. Men nå er avtalen helt død. Samtidig er vi inne i et nytt rustningskappløp. Nå handler det ikke om de store strategiske bombesystemene, men om en hel serie nye våpensystemer fra robotvåpen og droner til missiler med ektreme hastigheter.

For i det minste å unngå at en kjernefysisk krig utløses ved et uhell, er det viktig at det finnes kontaktsystemer mellom lederne av atommaktene ogat det finnes et minimum av tillit, slik at man kan ta opp den røde telefonen eller noe liknende i løpet av de femten minuttene man har på seg fra et mulig angrep er varslet til lederen velger å trykke på atomknapen. I dag virker det som om et slikt minimum av tillit ikke finnes og at det heller ikke finnes systemer som kan slukke brennende lunter.

Du må ikke sove

I 1937 skrev Arnulf Øverland diktet Du må ikke sove. Der sier han blant annet:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Noen samtidige av Øverland syntes kanskje i 1937 at dette var å ta vel hardt i. Men han fikk nå rett, da. Dessverre er ikke forvarslene mindre tydelige i dag. Men søvnen er vel så djup! I 2003 demonstrerte millioner av mennesker over hele verden mot Irak-krigen. I Oslo opplevde vi kanskje den største fredsdemonstrasjonen noen gang. Men hva er situasjonen i dag? Faren for en mye større krig er overhengende, men er det noen som demonstrerer? Om Øverland kunne klage over at folk var likegyldige og sov i 1937, hva skal vi si i 2015? Dyp narkose?

 

 

 

KampanjeStøtt oss

29 KOMMENTARER

  1. Dyp narkose?
    Jeg kan ikke huske å ha sett deg skrive om helse her, men den som undersøker vil finne at vi har en veldig ny virkelighet med miljøgifter som nok virker, men som ikke blir oppfanget av dagens helsemyndigheter. Giftene er også så mange at man må snakke om cocktail effekt. Og hva slags medisinsk effekt skulle cocktail effekt ha? All sannsynlighetsberegning vil tilsi at dette blir noe som havner under diffuse plager. Når en slik forgiftning pågår over tid vil kroppens utskillings mekanismer mislykkes. Utvekster og kreft kan skje omfattende uten at et er ondartet, men når kroppen blir jevnt fylt opp, får vi ett omfattende tap av energi, og dette er en av årsakene til tretthetssyndromer, men ikke den eneste. Diffuse plager kan på denne måten også bli fatalt da forgiftningen til slutt utløser organsvikt.

    Ett folk som tillater matvare og medisinprodusenter å forsøke ut sine eksperimenter på folk får slikt. Vi må forstå at en forgiftningsperiode kan vare i 40 år før den gir effekt. Men det betyr at vi mister våre eldre kapasiteter før dem formulerer sin livserfaring.

    Effektiv avgiftning? Se Bioresonans.

  2. Ikke akkurat oppmuntrende lesning på 75-årsdagen for det tyske angrepet på Norge.

    Situasjonen gir grunn til å se litt nøyere på Atlanterhavspakten som samarbeidet i Nato bygger på, spesielt artiklene 5-8. Den offisielle norske teksten ligger på http://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_17120.htm?selectedLocale=no. Artikkel 5 er velkjent: «Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…» Og alle medlemsland forplikter seg til å bistå det landet som er angrepet.

    Men hva menes med angrep? Det står i Artikkel 6. Kortversjonen er: et væpna angrep på et eller flere av medlemslandenes territorium eller mot noen av militærstyrkene deres innafor det området som Vestmaktene okkuperte i 1949. Selv om H. Res. 758 prøver å vri det til at det også skal gjelde angrep på Ukraina, omfattes det ikke av traktaten, ikke engang et eventuelt angrep på amerikanske styrker utplassert der.

    Det er også verdt å merke seg at traktaten ikke skiller mellom en omfattende invasjon med store styrker og en liten og lokal militær grensekonflikt i en oppheta situasjon. Traktaten er et opplegg for å gjøre enhver militær konflikt med et av medlemslandene til en verdenskrig. Den som er krigslysten, klarer lett å framprovosere en slik konflikt. Selv om de første paragrafene omhandler tiltak for å sikre mellomfolkelig fred, inneholder traktaten ingen ting om å dempe en militær konflikt bortsett fra å melde fra til Sikkerhetsrådet. Traktaten er et krigstraktat.

    Det var sikkert betryggende for norske politikere og militære i 1949 og under den kalde krigen å tro at vi kunne stole på at Nato ville komme oss til hjelp. Men er det betryggende i dag? Medaljen har en bakside, nemlig nettopp det at traktaten trekker oss inn i enhver militær konflikt med et Nato-land, gjør oss automatisk til en aktiv alliert («straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt») og et legitimt angrepsmål. Den gjør oss også til en potensiell fiende av Russland og gjør Jakobselva til frontlinje.

    Artikkel 8 sikrer at det ikke skal gå an for et medlemsland å vri seg unna dette. Medlemslandene «forplikter seg til ikke å inngå noen internasjonal avtale i strid med denne pakt». Det vil altså ikke være lov for Norge å inngå en ikke-angrepsavtale med Russland for å holde nordområdene utafor en europeisk militær konflikt.

    Hva sitter vi igjen med etter 66 års Nato-medlemskap? Et forsvar som ikke er i stand til å forsvare landet (Klassekampen 9. april 2015). Hundrevis av millioner sløst bort i Afghanistan, som verken har angrepet Norge eller noe annet Nato-land. Fregatter og kampfly for over hundre milliarder som Forsvaret ikke har råd til å bruke. Er de kanskje en fordekt form for forhåndslagring av materiell som skal bemannes av amerikanske styrker i en krisesituasjon?

    Etter at Sovjetunionen brøt sammen, mente norske politikere at det ikke lenger var noen trussel fra øst, og bygde ned invasjonsforsvaret. Men den offensive krigspolitikken til Bush og Obama har snudd opp ned på dette, bortsett fra at trusselen nå kommer fra vest. Dette stiller hele Nato-spørsmålet i et nytt lys, og det er nødvendig å reise diskusjonen om Nato-medlemskapet på nytt. En jobb for steigan.no, for det er vanskelig å se hvem som ellers skulle gjøre det.

    • » … , og det er nødvendig å reise diskusjonen om Nato-medlemskapet på nytt. En jobb for steigan.no, for det er vanskelig å se hvem som ellers skulle gjøre det.»

      Hvem som ellers skulle gjøre det, ja. Enten man går inn for en norsk løsrivelse fra NATO, eller sette alt inn på å påvirke alliansens politikk fra innsiden; noe må gjøres med forholdet til denne alliansen og med dens framferd slik scenen utspiller seg i vår tid.

      Og noen, i betydningen noen mye større mediaaktører enn steigan.no, må sette diskusjonen på dagsordenen i den delen av den offentlige debatten som treffer og inkluderer/ engasjerer både mange mennesker og tydelige stemmer med en viss gjennomslagskraft i det offentlige rom. For å si det sånn; Facebook og Twitter er ikke nok. Det må stå i avisen og diskuteres på NRK uten dikkedarer og lojale bindinger og tankepoliti. Folk som er villig til å presentere de elendige nyhetene og vekke og skremme vettet av de sovende må få komme til orde gjennom de kanaler hodene våre er forhåndskalibrert til å prioritere som viktige og primære.

      Våre hjemlige mediehus er utilgivelig slappe og har åpenbart bindinger som gjør at visse typer saker, og spesielt visse vinklinger, ikke får plass noe sted, til tross for at informasjonen som burde ha gjort mye av dette til selvfølgelige ting å behandle seriøst foreligger åpent og omtales og diskuteres andre steder som tross alt ikke er så veldig langt unna. Som regel ett eller to klikk. Som f.eks. her.
      Men det er påfallende hvor tett og lojalt rekkene sluttes i mediene. Med tanke på hvor mange som jobber for dem, er det nesten litt rart at det ikke dukker opp én eneste dissident med litt saftig stoff og sk. kontroversielle meninger som har fått nok av munnkurv og nytale. En dissident som driter i personlig karriére og de usynlige hendene som skal komme til å gjøre livet surt for ham eller henne etterpå.
      For ingen skal få meg til å tro at ikke én norsk journalist i dagspressen, NRK eller TV2 gjør seg kritiske og til og med fornuftige tanker som ikke får plass i det mediet de jobber for. Og jeg nekter å tro at de ikke leser andre nyhetskilder og tolkninger enn de klarerte kildene i nyhetsbyråene og de utenlandske storavisene. Jeg nekter faktisk plent å tro at de ikke leser her, f.eks. Pål Steigan er jo sjøl historisk sett et såpass etablert navn i norsk offentlighet at de voksne brukte ham til å skremme unga med da jeg var liten (63-modell). Uten at det hjalp allverden, tydeligvis. Nuvel. Men de leser ham, banna bein.
      Likevel, USA- og NATO-lojaliteten er massiv konsensus. Undres hvordan man får det til med så til de grader strømlinjeformet, konformt og unisont resultat? Massiv hjernevask i generasjoner kan ikke være det hele. Vi er jo alle utsatt for stort sett den samme her på berget, og kritiske røster finnes overalt, bare ikke i midtstrømsmediene. Agenter i sort frakk og fedora som kommer hjem til pressefolk om natta og forteller dem hvor skapet og lederartikkelen skal stå, ellers …? Neppe. Rene komforthensyn og frykt for eksklusjon fra både karriere og det gode selskap? Mye mulig. Man vil jo nødig rokke båten, og tenk om man skulle havne på taperlaget etter at kortene er kastet «for alle til å sjå»? Huff.

      Jeg husker et radioprogram på NRK tilbake på åttitallet. Da hadde de en offiser fra Forsvarets Etterretningstjeneste på besøk i studio, og programlederen ville, etter en stund med generelt koseprat om viktigheten av en god og fungerende etterretning, gjerne få høre litt mer om noe hun hadde hørt om som het PsyOP («psykologiske operasjoner og påvirkning»), og som i følge hennes kilder bla.a. gikk ut på at sentralt plasserte personer i alle viktige redaksjoner, personer med spesiell utdannelse, klarering og fullmakt, i visse situasjoner gikk aktivt inn i det redaksjonelle arbeidet og sørget for absolutt tilbakeholdelse av visse opplysninger, og ikke minst aktiv planting av desinformasjon i de store mediene. Journalisten ville gjerne vite hva som evt. var vilkårene for å iverksette slike tiltak, poenget med dem, og om vi kan føle oss sikre på at ikke mediene manipuleres på denne måten jevnt og trutt, og ikke bare ved helt spesielle anledninger med «ekstrem fare for rikets sikkerhet»?
      Den stakkars etterretningsoffiseren ble tydeligvis tatt veldig på senga av dette temaet, og stotret først opphisset frem at dette spørsmålet ikke var forberedt, og hvor hadde journalisten fått vite om disse tingene? Han skiftet fort strategi når han forsto at det sagte ikke kan usies, og gikk inn i en overfladisk og offisielt begrunnet forklaring av fenomenet PsyOP. Han bekreftet dette med spesialagenter i redaksjonene; en vanlig måte å rekruttere disse på var å invitere dem til å hospitere en periode (husker ikke hvor lenge) ved Forsvarets Høyskole (samme sted som en viss Arne Treholt ble lokket i en annen felle), der ble de opplært i PsyOP – og fikk knyttet ubrytelige bånd til Etterretningen. Sannsynligvis gjennom en effektiv kombinasjon av smiger og indirekte trusler. Smiger ved at man føler seg utvalgt, sett og betrodd av folk med makt. Indirekte trusler ved at man minnes på at man nå leker med de store gutta, at leken ikke er en lek, og at mye avhenger av de innviddes lojalitet. Uansett; det ble forsikret med usedvanlig liten grad av troverdighet om at disse agentene var helt passive og kun bedrev alminnelig journalistikk etter beste evne på hverdager. Spredning av desinformasjon til befolkningen utenom de på forhånd (hemmelig) definerte situasjonene var helt uaktuelt, hadde aldri forekommet og ville aldri forekomme. Hadde det vært utført PsyOPs i norske medier etter krigen i det hele tatt? Nei, det kunne nok spionen ikke svare på, hverken av- eller bekreftende. Det lå i sakens delikate natur. Men vi måtte bare slappe av og stole på at alt slikt er i de beste hender.

      Med de siste ukenes inntil det latterlige svartmaling av Putin og hans ambisjoner, hvori inkludert overskrifter om psykiske lidelser og ensidig satire på russerevynivå i NRK’s «Underhodningsavdelingen» lurer jeg litt på når det glapp for de beste hender i PsyOP-gjengen. Dette holder jo ikke. Det blir for dårlig. Buuu!

      Men kjære Harald Stanghelle, Thor Gjermund Eriksen, Arne Strand og alle dere andre. Kjære Bjørgulv Braanen; det er NÅ det er. Enten dere har vært ved FHS eller ikke, det er nå det er meningen at dere skal gjøre mytteri. Det er nå dere endelig skal fortjene lønna. Aftenpoften Mot Verdenskrig på 1.mai. Det toget skal bli fint å se! Og du Eriksen, NRK kommer de til å utarme og ødelegge noe så grønnjævlig i fremtiden, at akkurat du har i hvert fall ikke noe å tape. Kom igjen. Benytt dine tid som den siste ekte NRK-sjef til å overkjøre disse hemmelige avtalene, og produsér noe skikkelig skremselspropaganda som slår riktig vei og få det på lufta fort før de kommer og henter deg.

      Jaja. det er lov å drømme, dere. Virkeligheten skal fort nok innhente oss drømmere.

  3. «vårt økonomiske og økologiske system er i ferd med å bryte sammen» ja, sluttet på en lang fest der nå Vesten mister ulike strukturelle overtak ( i et institusjonelt perspektiv, kunnskapsmessige og monetære eksempelvis) hvilket resulterer først i en økonomisk kollapse nasjonal og internasjonalt kanskje. Dvs dyp narkose er det… Og om vi kan gjøre noe så dumt som det vi gjør nå så kan vi sikkert også begynne krige også. Mange som risikerer og miste mye og har mye penger at legge på at ikke miste mye kanskje 😉

    Men det er vanskelig og gjøre noe da man står nære på helt alene når man prøver og opplyse mennesker om hva som skjer. Og som flere har sagt til meg utenfor skandinaven, politiske miljøer er nære på farlige i disse dager så at gå inn i politiske miljøer bør man nok vente med om man ikke har kontakter kanskje. Så…. «just enjoy the show»

    Og media…
    Noam Chomsky – The Propaganda Model
    https://youtu.be/9RPKH6BVcoM

  4. I dag den 9.april 2015, 75-års markering på nazi-Tysklands invasjon av Norge talte stortingspresident Olemick Thommessen (Høyrepartiet) til Kongen, statsministeren og resten av folket på Akershus festning i Oslo. De aller første ordene i talen kom han med NATO-propaganda mot Russland, som han advarte imot. Dette var en gedigen ærekrenkelse mot Russland som mistet 25 millioner innbyggere i sin motstandskrig mot nazi-Tyskland i Russland og Europa og bærte det tyngste ansvaret for frigjøringen. Dette var den største tabben i Thommessens rolle som stortingspresident hittil.

  5. – Eurasian emporium or nuclear war?: http://www.doomsteaddiner.net/blog/2015/04/09/eurasian-emporium-or-nuclear-war/

    «A high-level European diplomatic source has confirmed to Asia Times that German chancellor Angela Merkel’s government has vigorously approached Beijing in an effort to disrupt its multi-front strategic partnership with Russia.

    Beijing won’t necessarily listen to this political gesture from Berlin, as China is tuning the strings on its pan-Eurasian New Silk Road project, which implies close trade/commerce/business ties with both Germany and Russia.

    The German gambit reveals yet more pressure by hawkish sectors of the U.S. government who are intent on targeting and encircling Russia. For all the talk about Merkel’s outrage over the U.S. National Security Agency’s tapping shenanigans, the chancellor walks Washington’s walk. Real “outrage” means nothing unless she unilaterally ends sanctions on Russia. In the absence of such a response by Merkel, we’re in the realm of good guy-bad guy negotiating tactics.

    The bottom line is that Washington cannot possibly tolerate a close Germany-Russia trade/political relationship, as it directly threatens its hegemony in the Empire of Chaos.

    Thus, the whole Ukraine tragedy has absolutely nothing to do with human rights or the sanctity of borders. NATO ripped Kosovo away from Yugoslavia-Serbia without even bothering to hold a vote, such as the one that took place in Crimea.»

    «Russian “aggression” is a myth. Moscow’s strategy, so far, has been pure self-defense. Moscow in a flash will strongly advance a strategic cooperation with the West if the West understands Russia’s security interests. If those are violated – as in provoking the bear – the bear will respond. A minimum understanding of history reveals that the bear knows one or two things about enduring suffering. It simply won’t collapse – or melt away.

    Meanwhile, another myth has also been debunked: That sanctions would badly hurt Russia’s exports and trade surpluses. Of course there was hurt, but bearable. Russia enjoys a wealth of raw materials and massive internal production capability – enough to meet the bulk of internal demand.

    So we’re back to the EU, Russia and China, and everyone in between, all joining the greatest trade emporium in history across the whole of Eurasia. That’s what Putin proposed in Germany a few years ago, and that’s what the Chinese are already doing. And what do the neo-cons propose? A nuclear war on European soil.»

  6. – Ondskap mot Moder Jord!: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11569286/#post_11569286

    «Av atomvåpenmaktene, USA, Russland, Kina, England, Frankrike, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, har USA og Russland 94% av ca. 16.300 våpen. 1.800 amerikanske og russiske atomvåpen er i høyeste beredskap, det tar 5-15 minutter å avfyre dem. Ca. 10.000 atomvåpen er disponible til bruk, mens ca. 6.000 våpen venter på å bli demontert. USA har planer om å bruke 1.000 milliarder USD, på strategiske fornyelser av sine atomvåpen i de kommende 30 år. Dette fører til en nedprioritering av konvensjonelle våpen for å få forsvarsbudsjettene godkjent av Kongressen. Man kan få mye helsetjenester, skoletilbud og eldreomsorg for dette beløpet, men krigsparanoiaen rir tydeligvis amerikanske ledere som en mare. Det er dessverre lite man nå hører om president Barack Obama’s visjon om «en verden uten atomvåpen», fra sin tale i FN’s Sikkerhetsråd i 2009. Man mener også at nye amerikanske og russiske atomvåpentester kan være nær forestående. Også i Russland er det vedtatt en opprustning av atomarsenalet for hundrevis av milliarder dollar.»

    Ja, det er sannelig på tide at vi våkner av narkosen. Det er litt seint når atomstridshodene begynner å falle. Det blir heller ikke særlig trivelig for våre etterkommere med alt dette atomavfallet.

    ««Alt som er nødvendig for ondskapens triumf, er at gode mennesker gjør ingenting», Edmund Burke, 1729 – 1797, engelsk statsmann og politisk filosof.

    Den 6. august 1945 ble atombomben sluppet over Hiroshima i Japan, med det resultat at ca. 140.000 mennesker døde, samme dag eller i de påfølgende måneder. På Marshall-øyene i Stillehavet ble det mellom 1946 og 1958 foretatt 67 amerikanske atomprøvesprengninger. Dette tilsvarer en sprengkraft på 1,7 Hiroshima-bomber detonert hver dag i 12 år. Går det an å fatte hvilken skade dette gjør på livet i havet, for plante- og dyrelivet og for menneskene i et slikt område som Marshall-øyene? Arvestoffet, DNA, nøkkelen til alt liv, om det er planter, dyr eller mennesker, påvirkes dramatisk av radioaktiv forurensning, det har målinger over hele verden påvist. Risikoen ved radioaktivitet er ufruktbarhet, svakere immunforsvar, muterte virus og bakterier, tap av oksygen globalt og nedbryting av ozonlaget.

    «Det finnes ingen sikre mengder med radioaktivitet. Selv små mengder gjør skade», Dr. Linus Pauling, mottager av Nobels Fredspris i 1962 for sin kamp mot atomprøvesprengninger over bakken.»

  7. Ett stort tack till Pål Steigan för denna värdefulla analys av verkligheten kring oss. Den politiska-militära situationens allvar som västs politiker och media helt förtiger. Svenska media inte bara döljer USA aggressiva planer, de driver ren krigshets. Blint hat mot Ryssland. Och Löfven beslutar att skänka regimen i Kiev (fascisterna) hundratals miljoner svenska kronor som stöd. Underkastelsen under USA nu total.
    Ulla Johansson

  8. Sykt. Nato kommer til å avholde 500 militærmanøvre i år. Den største heter Trident Juncture mellom 28 sept-6 november med 35 000 soldater. Allerede uttalt som en øvelse rettet mot Russland.
    Det tragiske for Norge er at «venstresida» har blitt Nato-sosialdemokrater. Det globale Nato er ikke verdensimperialismens militære arm i de kretser.
    Dette vil naturligvis ende opp i en nasjonal katastrofe for Norge også. Og årsaken er at den statsstøttede «venstresida» har jobbet på spreng for å tilintetgjøre etthvert fnugg av sosialistisk tenkning og teori her i landet. Hvem skulle trodd dette når vi løp rundt med Klassekampen i sin tid?
    Situasjonen er fullstendig syk og tragisk på samme tid.

    • Klassekampen hadde i gamle dager ei moroside som het «Tjen folket». Den hadde som motto: «Tier når det trengs.» Det virker som om KK har arvet mottoet. Og jeg ser heller ingen partier eller bevegelser i Norge som fører noen form for kamp mot krigen. Dette er mye verre enn jeg hadde fryktet i mine verste drømmer.

  9. Man kan godt kalle det dyp narkose, – men kanskje «hypnotisk søvn» også kan være en god karakteristikk. All suggesjonen vi utsettes for via media og elendig, ureflektert journalistikk, kombinert med «tidsklemma» vi alle kjenner på, ser ut til å resultere i denne type tilstand hos de fleste.

    • Hypnotisk søvn er bra. Den skal jeg låne når det passer. Det understreker den aktive manipulasjonen og suggesjonen.

  10. Ja,det er verre enn noens drømmer som Steigan skriver. 25 februar ble Søreide intervjuet i Guardian og uttalte at «Norway absolutely ready to expand training of Ukrainian soldiers.» Det er på kollisjonskurs mot den tysk-franske posisjonen som nå jobber for å løse konflikten,senest i Berlin idag den 13 april, i ånden fra Minsk: forhandlinger og diplomati.
    Det norske etablissementet står på krigslinja til den amerikansk-britiske imperialismen og som vi alle observerer: ingen foreteelse innen det norske «venstre» beveger en finger selv om det er klinkende klart at det nordlige Norge vil bli dratt inn i en Søreide-Brende krig. Det er ufattelige saker.
    Hva kan det komme av at Steigan omtrent er det eneste menneske fra den maoistiske epoken som fremdeles beskjeftiger seg med krig mot krigen og imperialismen?
    (Antall Nato-øvelser i år skal oppgå til 200,ikke 500 jeg i farten skrev feil.Men selv det er ekstremt.)

    • Det er helt vilt, og norsk «venstreside» ligger i hypnotisk søvn. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor jeg ikke har en haug med gamle ml-ere rundt meg i denne kampen. Og pressa vil jeg ikke snakke om akkurat nå. Blir bare i dårlig humør av det.

  11. Nu växer rörelsen mot kriget. We refuse to be enemies är ett av dess uttryck. Alla möjliga människor i öst och väst ansuter sig mot krigshetsen, bland dem borgmästare i både öst och väst: We are concerned about the crisis between NATO and Russia and about the war in Ukraine. We do not want a new East-West conflict. We ‪#‎refusetobeenemies‬ ! https://www.facebook.com/werefusetobeenemies?fref=ts

    Rörelsen växer: Imorgon blir det fredsdemonstration i Helsingfors organiserad av flera finska fredsorganisationer: http://www.rauhanpuolustajat.org/tapahtumat/#232
    Google överwsöättning av finska texten:
    Ukrainska fred, 14.4. Helsingfors
    2015/03/31
    Kom att demonstrera mot kriget i Ukraina för en fredlig slut!
    Klocka 16 samlar Stugans av vilka freds processionen lämnar vid 16.30 Mannerheim och Alexandersgatan Senatstorget.
    Senatstorget talar mm. frilansjournalist Ari Sardar, som tillbringade flera veckor på vintern i östra Ukraina.
    Vi kampanj för internationell ‪#‎We‬ vägrar vara fiender på uppdrag av projektet, och Senatstorget tar vi kampanjen till tecknet framför bilder av människor som vägrar att bli fiender – är ukrainare, ryssar eller någon annan. Webbplatser:
    https://www.facebook.com/werefusetobeenemies?fref=ts
    Arrangören: Finlands Fredskommittén, Fredsförbund – Fredsförbundet och vapenvägrare AKL.
    Senatstorget är ett kort avstånd till biblioteket 10 O med en ryska journalisten Oksana Tshelyshevaa Fred, intervjuades av den verkställande direktören Teemu Matinpuro vid 18-20. Tshelysheva har i vinter jobbat i flera månader i Ukraina humanitära uppgifter.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.