– Det finnes ikke noe som heter “begrenset atomkrig”

I tretten dager i oktober 1962 var verden på randen av kjernefysisk krig. Sovjetunionen var i ferd med å sende mellomdistanseraketter med båt til Cuba. USAs president John F. Kennedy truet med å senke lasteskipene, og i så fall hadde Sovjetunionen gjort det klart at landet ville gjengjelde angrepet. I siste liten ble krigsutbruddet forhindret. William R. Polk var med i en liten krets av rådgivere som oppsummerte denne krisa for Kennedy. Han mener at det finnes farlige likheter mellom Cuba-krisa og krisa i Ukraina og at de neocons som styrer USAs utenrikspolitikk ikke tar inn over seg alvoret i lærdommene fra 1962.

Når verdens største atommakt gir fullmakt til krig på grensa til verdens nest største atommakt er det på tide å reagere.

Når verdens største atommakt gir fullmakt til krig på grensa til verdens nest største atommakt er det på tide å reagere.

Lærdommene fra Cuba-krisa

William R. Polk var en av tre medlemmer i den “Crisis Management Committee” som ble opprettet for å gi råd til Kennedy. Han satt ringside under hele Cuba-krisa og var med på å skrive Kennedys tale som han holdt 22. oktober 1962, der han sa at dersom det ble skutt en kjernefysisk rakett fra Cuba mot USA eller noe annet land på den vestlige halvkula, så ville USA svare med et totalt kjernefysisk angrep på Sovjetunionen.

I artikkelen Ukraine War: A Reverse Cuban Missile Crisis  skriver Polk om Cuba-krisa og han viser til urovekkende likheter mellom Cuba-krisa og dagens krise i Ukraina. Etter at krisa var avverget 28. oktober 1962 holdt Council on Foreign Relations et oppsummeringsmøte med alle de ledende deltakerne i krisehåndteringa. Han skriver at artikkelen hans gjengir det som var konsensus i denne gruppa:

Hovedkonklusjonen deres var at det finnes ikke noe slikt som en “begrenset kjernefysisk krig”. Ingen regjering i en atommakt vil la være å gjengjelde et kjernefysisk angrep. Om en slik regjering fantes ville den blitt revet i filler av sine landsmenn. Og deretter ville den opprinnelige angriperen måtte gjengjelde – og så har man den totale krigen.

I 1983 gjorde Carl Sagan og 100 andre forskere et arbeid for å vurdere konsekvensene av en slik krig. Rapporten ble publisert i Foreign Affairs. Sagan pekte på at siden begge parter hadde siktet rakettene sine inn mot byer, så ville antall drepte gå opp i flere hundre millionereller kanskje helt til 1,1 milliarder. I tillegg ville et liknende antall være alvorlig såret. Dette ville bli etterfulgt av en kjerneefysisk vinter, og i ytterste konskvens kunne det bli slutten for hele menneskeheten.

Polk skriver at siden byene i verden har vokst veldig mye siden 1983, ville antallet drepte og sårede i dag være mye større. Han oppsummerer i fire punkter konsensusen fra 1962:

  • Det er nesten helt sikkert at verken en amerikansk eller russisk regjering ville unnlate å gjengjelde et begrenset kjernefysisk angrep.
  • Det er ingen grunn til å tro at en reussisk regjering, stilt overfor et mulig konvensjonelt nederlag, ville være i stand til å la være å bruke kjernefysiske våpen.
  • Uansett hvilke forsøk som ville bli gjort for å hindre eskalering vil sannsynligvis slå feil og det hele ville føre til total krig.
  • De forutsigbare konsekvensene av en kjernefysisk krig er en katastrofe av ubegripelige dimensjoner.

Det skal ikke mye til å utløse krise

Polk sriver at sjøl om Cuba-krisa kan virke fjern i dag, så finnes det store mengder kjernefysiske våpen på begge sider som er fullt klare til bruk, og som svært lett kunne utløses i en krisesituasjon. (Her vil jeg vise til erfaringene med det som kalles raketthendelsen på Andøya. 25. januar 1995 skjøt norske og amerikanske forskere ut en rakett fra rakettskytefeltet på Andøya for å studere nordlyset. Det de ikke var klar over var at firetrinnsraketten fløy gjennom nøyaktig samme korridor som den et amerikansk Minuteman III-missil med atomstridshoder ville ha fulgt under et eventuelt angrep på Russland. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. I følge den russiske ledelsen var dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Les min blogg om dette her.)

Opptrappingsspiralen

Polk mener at både Russland og USA er ledet av folk som ikke vil akseptere en ydmykelse, og at de ville bli presset til å handle, sjøl om konsekvensene ville bli katastrofale for deres eget land. Han mener derfor at det er svært risikabelt å drive Ukraina-konflikten i retning av en konfrontasjon:

Vi er nå i det siste stadiet, helt på terskelen til Russland, i Ukraina. Og russerne vet at innflytelserike amerikanere har foreslått at vi skal stå på til “Moskvas porter”. De som ønsker å følge det britene en gang kalte en “Forward Policy” ser væpning av Ukraina som et nødvendig første skritt.

Og endelig, så er det ingen måte vi eller EU kan væpne Ukraina på til et nivå som kunne matche Russland. Slike våpen vil både gi ukrainerne urealistiske forhåpninger om hva de kan gjøre overfor Russland og bli sett på av Russland som offensive handlinger de kunne komme til å føle seg tvunget til å gjengjelde. Følgelig kan de føre oss inn i en krig vi ikke ønsker.

Så hva bør vi gjøre?

Polk har et svært enkelt og presist svar på dette spørsmålet.

Så hva skal vi gjøre? Med ett ord: stoppe! Det vi gjør nå og det vi tenker på å gjøre er ikke i vår interesse eller i interessene til ukrainerne og det blir sett på som en trussel av russerne. Vi kan ikke levere på den politikken vi oppmuntrer Ukraina til å følge uten å gå til krig. Økonomiske sanksjoner er en form for krig, men det er usannsynlig at de vil føre til det vi har sagt de skal føre til.

Bulletin of the Atomic Scientists stilte nylig dommedagsklokka fram fra fem minutter på tolv til tre minutter på tolv. Forskerne sier blant annet at

… verdens ledere har ikke evmet å handle så raskt og omfattende som situasjonen krever for å beskytte menneskeheten mot en potensiell katastrofe. Denne manglende evnen til politisk ledelse truer hvert eneste menneske på jorda.

Polk gir tre råd om hva som bør gjøres fra USAs side:

  • Russland vil ikke godta at Ukraina blir en fiendtlig medlem av en rivaliserende militærallianse. Dette må vi innse.
  • Vi må innse at Ukraina ikke er i vår innflytelssfære.
  • Konflikten er ikke uunngåelig, og en kan lett unngås hvis vi vil. Det betyr at vi må trappe ned, redusere spenninga, ikke blande oss militært og på den måten minske Russlands frykt.

Kloke råd fra en som altså satt blant de mest sentrale rådgiverne under Cuba-krisa. Men hvor finnes de politikerne i dag som atomfysikerne og William Polk etterlyser?

 

Les også:

– Faren for atomkrig er større i dag enn under den kalde krigen.

  16 kommentarer til “– Det finnes ikke noe som heter “begrenset atomkrig”

  1. Ola Henriksen
    25. februar 2015 klokka 17:42

    “Lærdommene fra Cuba-krisa”

    Var det ikke slik at denne krisen også grunnet i at USA ville bygge militærbase med atomvåpen i Tyrkia. ( Strategisk nær Sovjetunionen) Og Sovjetunionens var var da det samme på Cuba?

    Hva vil USA med Ukraina/Krim? Geopolitikk/militærstrategi det hele. (?)
    (Er det ikke også slik at USA var raskt ute med å bygge militære installasjoner i Kosovo, etter Nato-krigen der?)

  2. 25. februar 2015 klokka 18:31

    Veldig god artikkel! Denne artikkelen burde stått på førstesida av alle landets aviser. Den burde vært første sak i dagsrevyen, og utgangspunkt for debattprogrammene. Den burde vært diskutert på alle pauserom og kafeer.

    Jeg vil oppfordre alle lesere av steigan.no til å bidra til en opplysning så godt de kan, hos frisøren, på bussen, under familiemiddagen…

  3. 25. februar 2015 klokka 18:51

    Denne artikelen likte eg! her kjem du med konkrete forslag til løysning, ikkje berre observasjoner og teoriar.

  4. KZ
    25. februar 2015 klokka 20:38

    Du (og kanskje Polk) undervurderer militærstrategene på begge sider av konflikten. Ingen parter er tjent med atomkrig, så det kommer ikke til å skje. Riktignok finnes det mange idioter i USA, men folkene som virkelig sitter med makten (bak kulissene) der borte, er ikke så stupide at de tror de har noe å tjene på total utslettelse av sitt eget land. De er opptatt av å tjene penger, tross alt. Opptatt av at amerikansk næringsliv (som de selv representerer) skal vinne nye markedsandeler.

    Det som derimot vil finne sted er en langvarig borgerkrigslignende tilstand i Ukraina, samt mer vestlig økonomisk krigføring mot Russland. Det vil være urolig i mange år fremover, men krigshisserne vil neppe klare å dra i gang noen storkrig, samme hvor mye de måtte sikle etter noe sånt. Putin er altfor behersket og voksen til å la seg provosere av haukene i Washington (og deres lydige puddel, Stoltenberg).

  5. Ola Henriksen
    25. februar 2015 klokka 21:05

    “De er opptatt av å tjene penger, tross alt. Opptatt av at amerikansk næringsliv (som de selv representerer) skal vinne nye markedsandeler.”

    Jeg tror det dreier seg om mer enn dette. det dreier seg om en langsiktig strategi for En verden/En leder.
    En kamp som antagelig ikke tok slutt ved “freden” i 1945. Dette var kun en strategisk pause.
    Så er det da også forbudt å diskutere annet enn vinnernes versjon i ettertid.
    Med vinnernes versjon av “den onde”, og nå “ondskapens akse”.
    Disse vinnerne har vist seg skruppelløse med atombombing og brannbombing av sivile byer. Og produserte løgner om masseødeleggelsesvåpen for å gruse et land, i nyere tid. ( for å ta ett eksempel)
    – Mens de fremstiller seg , og blir fremstilt i deres (i realiteten) eide media, som verdenspoliti og frihetens beskytter.

    De er ikke opptatt av å tjene penger. De er opptatt av å styre verdensvalutaen og dets slave-økonomi. ( Der renter er en viktig del av dette våpenet.)

  6. Maarit Mantila Hanssen
    26. februar 2015 klokka 08:25

    Det blir ikke atomkrig fordi kabalen har bestemt, at nazistene skal overta når det bryter ut (konvensjonell) krig i Europa. Hvis det blir atomkrig, så vil det ikke finnes verken nazister eller sivilisasjon. Vi må altså velge mellom nazistene og tilintetgjørelsen av sivilisasjonen. Pest eller kolera veldig mildt sagt!

    • Ola Henriksen
      27. februar 2015 klokka 15:02

      Hva er “nazisme”. Er dette det samme som nasjonal selvråderett?
      Er det militarisme? ( -det har vi jo så det holder i dag.)
      Kanskje er det slik at nasjonal selvråderett er det farlige for de som har makten i dag.
      Da er det viktig å demonisere alt som kan true denne makten, og merke det med skjellsordet “nazisme”. Som egentlig er et konstruert hersketeknikk-uttrykk ( som nigger), for nasjonalsosialisme/nasjonalisme. Som vel er bygget på ideen om en nasjons suverenitet over eget land, – økonomisk, kulturelt og politisk .

  7. 26. februar 2015 klokka 08:44

    Spennende stoff og artikler du skriver. Kommer til å følge bloggen din fremover.

  8. Erik Plahte
    26. februar 2015 klokka 11:36

    Du spør: “Men hvor finnes de politikerne i dag som atomfysikerne og William Polk etterlyser?”. Og siterer Bulletin of the Atomic Scientists på at “verdens ledere har ikke evnet å handle så raskt og omfattende som situasjonen krever for å beskytte menneskeheten mot en potensiell katastrofe. Denne manglende evnen til politisk ledelse truer hvert eneste menneske på jorda.” Jeg er ikke helt enig i oversettelsen din. Originalteksten er “… world leaders have failed to act with the speed or on the scale required to protect citizens from potential catastrophe. These failures of political leadership endanger every person on Earth.” Jeg ville heller ha oversatt “failed” og “failures of political leadership” med “mislyktes med, ikke klart” og “mangel på politisk ledelse” eller “mislykket politiske ledelse”.

    Dette er ikke flisespikkeri. For det er knapt evnen og viljen til politikerne det står på, men om det i det hele tatt er dem som sitter med makta og kontrollen. En av mytene vi bombarderes med hver eneste dag, er at samfunnet blir styrt av valgte politikere. I 2014 konkluderte Martin Gilens og Benjamin Page på grunnlag av en omfattende empirisk gransking at “economic elites and organized groups representing business interests have substantial independent impacts on U.S. government policy, while average citizens and mass-based interest groups have little or no independent influence”. Det er også dokumentert på denne bloggen tidligere at noen få forvaltningsselskap — Black Rock, Fidelity, State Street og Vanguard — kontrollerer de største bankene, mediekonsernene, matvaregigantene, flyselskapene, energiselskapene og rustningsprodusentene i USA. I alle disse bransjene er kapitalen enormt sentralisert (på få hender). Med andre ord, det er penga som ruler. Noe ingen politiker vil innrømme, sjølsagt.

    Rustningsindustrien er interessert i å opprettholde en militær spenning, og aller helst vil de sørge for at våpnene blir brukt slik at de kan få solgt nye. De tjue største i USAs rustningsindustri solgte i 2013 militærmateriell for omlag 200 milliarder dollar og hadde 1,44 millioner sysselsatte (ifølge data fra SIPRI). De fem største, Lockheed Martin, Boeing, Raytheon, Northrop Grumman og General Dynamics, sto for 63% av salget. Fred på jord ville være kroken på døra for dem. En atomkrig også. Så det er en balansegang.

    • Ola Henriksen
      6. mars 2015 klokka 01:41

      Kanskje er fokuset på atomvåpen overdrevet?
      Er dette heller et våpen flere land burde ha for å sikre seg mot at USA/Nato angriper fra sine utallige militærbaser rundt om i verdens land, og som strategiske angrepsposter mot mange land.

      https://www.youtube.com/watch?v=UMvPlkyBOBQ&t=46

  9. Johnny Anonymous
    14. mars 2015 klokka 22:35

    Atomvåpen fungerer ikke, det er bare en stor løgn utarbeidet og misbrukt for å skape frykt. http://heiwaco.tripod.com/bomb.htm

    • Ola Henriksen
      15. mars 2015 klokka 15:50

      Ikke utenkelig.
      Brann/Napalmbombing er/var uansett like grusomt. Enten det ble brukt i de sivile byene Dresden eller i Hiroshima.

      Det utvikles stadig nye våpen, både droner og laser. Man skulle ikke tro det var nødvendig når man har atomvåpen. Så vet vi nok ikke hva som er bløff/lagd for å skremme til lydighet og hva som er realiteter. Det viktigste er kanskje at vi skremmes til passivitet.

      Haarp : våpen/klima/jordskjelv?:
      https://www.youtube.com/watch?v=7UD3yUEl5EM&feature=youtu.be

Legg inn en kommentar