USA står overfor veiskille i Syria

9
Den islamske staten ødelegger menneskehetens kulturarv i Syria og Irak

USAs politikk for å styrte Assad-regimet i Syria har åpenbart mislykkes. Den såkalte «moderate opposisjonen» i Syria finnes ikke og i stedet har Den islamske staten blitt hovedkrafta i krigen mot Assad. IS har hatt direkte og indirekte støtte fra Saudi Arabia og andre oljediktaturer, samt av Israel, utfra ulike maktpolitiske motiver. Men i Washington innser man nå at strategien har vært mislykket og man diskuterer ulike alternativer.

Den islamske staten ødelegger menneskehetens kulturarv i Syria og Irak
Den islamske staten ødelegger menneskehetens kulturarv i Syria og Irak

Enorme menneskelige lidelser

Krigen i Syria har pågått i snart fire år. Det hele startet som et opprør våren 2011. Det utviklet seg til en borgerkrig som veldig fort ble til en krig ved stedfortreder. USA, Israel, Tyrkia og ikke minst Saudi Arabia og andre oljediktaturer har intervenert og sørget for å væpne og finansiere styrker som slåss mot Bashar al-Assads regjering. Krigen har påført innbyggerne i Syria enorme tap og lidelser. 3,8 millioner har flyktet fra landet og 6,5 millioner er internt fordrevne i Syria, i følge UNHCR.  Den flyktningestrømmen som kommer fra Syria til nabolanda, og til en viss grad også til Europa er et direkte resultat av den krigspolitikken som Norge også fører. La det ikke være noen tvil om det.

I følge FN er 220.000 mennesker drept i denne krigen (per januar 2015). Vesten med USA i spissen har sagt at de støtter en «moderat syrisk opposisjon», men må nå innrømme at noe sånt finnes ikke.

Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria i desember 2012 uttalte forsvarminister Espen Barth Eide: – Vi er svært positive til det. 9. desember 2012 uttalte samme Eide at Norge nå anser den syriske opposisjonsgruppa Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket. Dette var jo å ta side i en borgerkrig, og det har vært med på å drive opp krigsspiralen. Det var også et uttrykk for den nye krigsaktivismen fra norsk side som den rødgrønne regjeringa innførte.

Men realiteten på bakken i Syria er at det er jihadistene som fører krig mot regjeringa. Og i virkeligheten har folk fra al-Qaida og fra det som nå er Daesh eller Den islamske staten stått i spissen hele tida. Og de har stått for de verste grusomhetene fra kannibalisme og halshogginger til massedrap.

Den angivelige krigen som USA fører mot IS i Irak og Syria har ikke redusert deres innflytelse – om noe har de økt sitt område siden bombinga begynte.

Brann i rosenes leir

Alt tyder på at det nå pågår en strid i Washington om veien videre. Det er Thierry Meyssan som viser dette i en analyse på Voltairenet. RAND Corporation som er en tenketank som er underlagt US Air Force har analysert situasjonen i Syria og de alternativene man står overfor. Rapporten heter Alternative Futures for Syria – Regional Implications and Challenges for the United States. Rapporten er interessant fordi den er nøktern og drøftende. Den er beregnet på beslutningstakere og ikke for propaganda. Konklusjonen er at «regimets seier er det mest sannsynlige – og slett ikke det mest uheldige utfallet».

Rand Corp. slår også fast at de ulike opprørsgruppene ikke evner å danne noen felles kommandostruktur. Og av rapporten går det fram at det først og fremst er IS som vil vinne hvis Assad-regimet taper. Dette vil føre til at IS vil kunne rykke inn i nabolanda, også Jordan og Libanon, med de konsekvensene det kan få. RAND Corp., som tidligere gikk inn for å styrte Assad er nå altså kommet til motsatt konklusjon.

New York Times, som nå mer fungerer som den amerikanske elitens megafon enn som ei avis, støttet konklusjonene til RAND i en lederartikkel 24. januar 2015.

Den største trusselen nå er ikke Mr. Assad, men Den islamske staten, særlig hvis den fortsetter å ekspandere i Syria, trekker flere utenlandske fightere inn i rekke og bruker sitt territorium for å angripe Vesten. En ny studie fra RAND Corporation, som gjør forskning for regjeringa, sier at et sammenbrudd for Assad-regimet, noe som er usannsynlig nå, ville være «det verst mulige resultatet» for USAs interesser, for det ville frata Syria det som er igjen av statsinstitusjoenr og skape mer rom for Den islamske staten og andre ekstremister for å skape kaos og ødeleggelse.

National Security Network er et rådgivingsorgan nært knyttet til USAs administrasjon. De kom med sin vurdering av situasjonen i Syria i februar 2015. Deres konklusjoner går i samme retning som RANDs.

Den overveldende konsensusen blant de foreslåtte strategiene går ut på at USA ikke bør sende kamtropper til Irak eller Syria og er generelt skeptisk til enhver omfattende amerikansk støtte til de syriske opprørerne eller annen eskalering fra USAs side, inklusive flyforbudssoner eller buffersoner.

NSN forteller at USAs operasjoner i Syria og Irak koster 8 millioner dollar om dagen og beregner en begrenset støtte til de syriske opprørerne til å koste opp mot 8,9 milliarder dollar per år. Et fullt «statsbyggings-prosjekt», altså invasjon og styrting av Assads regjering beregnes til å koste opp mot 29,9 milliarder dollar årlig. Det gjøres altså ikke noe spesielt forsøk på å skjule USAs deltakelse i krigen i Syria. Men man kaster bøttevis av kaldt vann i blodet på dem som måtte tro at dette er noen enkel løsning for USA. Så økonomisk og militært går NSN imot det som til nå har vært strategien.

Ikke noe av dette høster applaus hos krigspartiet i Washington med John McCain & co i spissen, men det ser ut til å være den veien Barack Obama heller for øyeblikket.

islamic state kart

USAs seks alternativer

Thierry Meyssan mener at USA vurderer seks alternativer for sin videre Syria-politikk:

  • Å ødelegge Den islamske staten og ødelegge Syria. Dette er standpunktet til Raytheonselskapet, som er verdens ledende missilprodusent.
  • Bygge på Den islamske staten for å ødelegge Syria. Dette er John McCains standpunkt. Dette er ekstremt risikabelt og ekstremt kostbart, og faren for at det utvikler seg til en konflikt med Russland og Iran er overhengende.
  • Svekke og ødelegge Den islamske staten og støtte «den moderate syriske opposisjonen» (som ikke lenger finnes). Anti-terrorisme-folkene i Obama-administrasjonen støtter denne politikken, men har problemer med å vise at den kan lykkes.
  • Svekke og ødelegge Den islamske staten i samarbeid med de eneste styrkene som kan knekke den på bakken, nemlig Syria og Irak. Dette er svært nær Russlands og Irans posisjoner og det interessante er at det finnes sterke talspersoner for dette i USAs regjering.
  • Å holde Den islamske staten i sjakk og la den «råtne på rot».
  • Å beleire IS og prøve å hindre at den sprer seg.

Meyssan mener at dette betyr at vi snart vil få se en avtale mellom USA og Iran og at USA og Vesten «vil oppdage at Assad ikke er verken diktator eller torturist», at jihadistene vil bli isolert og beseiret, og at de som blir igjen vil bli sendt av CIA til Russlands Kaukasus og Kinas Xianjiang.

Det gjenstår å se om USA vil konkludere slik og om det vil gå så fort. Men det som er helt klart er at USAs strategi i Syria, som har ført til så mye lidelse, død og ødeleggelse, har mislykkes, og at den amerikanske eliten ser etter en utvei for å beholde kontroll over så mye som mulig. Det er også tydelig at sjøl om IS har vært nyttige i en periode, så eksploderer dette monsteret nå i ansiktet på sine oppfinnere, lik al-Qaida og Taliban før dem.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. «Det hele startet som et opprør våren 2011»

    Antagelig like styrt «opprørsbevegelse» som den i Libya.
    Dette har vært disse bakmennene i (nå) USA/Israel sin strategi i hundre år.

    • Denne gressbrannen er nok i høyeste grad styrt ja:

      «A Clean Break: A New Strategy for Securing the Realm (commonly known as the «Clean Break» report) is a policy document that was prepared in 1996 by a study group led by Richard Perle for Benjamin Netanyahu, the then Prime Minister of Israel.[1] The report explained a new approach to solving Israel’s security problems in the Middle East with an emphasis on «Western values». It has since been criticized for advocating an aggressive new policy including the removal of Saddam Hussein from power in Iraq, and the containment of Syria by engaging in proxy warfare and highlighting their possession of «weapons of mass destruction».»

      http://en.wikipedia.org/wiki/A_Clean_Break:_A_New_Strategy_for_Securing_the_Realm

  2. «Men det som er helt klart er at USAs strategi i Syria, …. har mislykkes, »

    Det er en vanlig tanke blant folk at USA gjør dumme ting når de ikke forstår hvorfor de har gjort det (det anklager jeg ikke Steigan for). Og det er også en vanlig tanke som du (Steigan) synder med her, nemlig at du tenker at USAs strategi har mislykkes fordi de forandrer strategi underveis.

    USA og Israel har allerede vunnet i kampen mot Syria. Syria er knust og midtøsten er en sterk stat fattigere, som hele tida har vært målet til USA og Israel, som gjør alt de gjør i midtøsten med et mål for øyet: At det bare skal være en sterk stat der, Israel. Hvorfor det? Jo, det er enkelt, det er om å gjøre å holde alle som ikke er allierte for alltid nede, slik olja kan flyte uten at noen sterke stater driver med fæle ting som: opec, velferd som driver opp lønninger, eller verst av alt: nasjonalisering.

    Det USA nå diskuterer er en vei ut av et nederlag, det er hvordan videre smi seieren. Og da kan man forandre strategien videre uten at det er noe nederlag. Hvis man forglømmer seg og tenker at målene til USAs elite ligner noe som helst på det som det påstås i media (å redde mennesker, innføre demokrati, slåss mot islamister, og andre falske mål), så tenker man at det de har gjort er feil eller dumt. Som en generell regel bør man ha at i det en stat gjør noe man synes er dumt, så bør man tenke seg, kanskje de har andre mål enn det man sjøl har trodd. USA sitt mål i Syria var først og fremst å fjerne en sterk stat, og det har de oppnådd, uavhengig om hvorvidt Assad overlever eller ei. En «seier» for Assad er i aller største grad en pyrrhisk seier for Assad, men en høyst reell seier for USA.

    • Jeg synes dette er mer komplisert. Syria er langt på vei knust, ja, men ikke til de grader at Iran og Russland er kastet ut. Israel har styrket seg, men på en måte som har svekket alliansen med USA. It ain’t over ‘fore the fat lady sings.

    • «FN stiller ut syriske tortur-bilder som sjokkerer verden «

      http://www.dagbladet.no/2015/03/11/nyheter/utenriks/syria/fn/politikk/38169462/

      «Storbritannia, Frankrike, Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA som tok initiativ til utstillingen «

      Her stinker det politikk.
      Disse landene er vel ikke kjent for å bry seg om menneskerettigheter eller sivile lidelser de siste 10 -år.

      Er det noen som har noe tilleggsinformasjon til denne «uselviske medmenneskeligheten»?

  3. «…Den såkalte «moderate opposisjonen» i Syria finnes ikke…»

    Jeg er enig i, at situationen er kompliceret, og at de moderate kræfter har svære betingelser i Syrien. Men jeg mener, at vi stadig skal forsøge at skabe et samlingspunkt for de kræfter, som oprindeligt ønskede – og sikkert stadig foretrækker – en moderat løsning.

    Jeg tror ikke, vi kommer uden om FN i det spil. Men selv en mere ensidig amerikansk indsats kan måske gøre en positiv forskel. Fx har Robert S. Ford nogle interessante synspunkter i FP: http://foreignpolicy.com/2015/03/09/america-is-losing-in-the-war-against-the-islamic-state-and-assad-heres-a-grand-plan/

    Det er et meget konkret bud på, hvordan man kan udfylde Meyssans punkt 3. Som du siger: It ain’t over…

  4. «- Det er en utbredt misforståelse blant nordmenn om at vi gir mye til syrerne. Den rene humanitære hjelpen i fjor var på 512 millioner. Det er hundredel av det vi brukte på julehandelen, sier Egeland til Dagbladet.
    Derfor sier han det er på tide at Stortinget – og folket – våkner opp. «
    http://www.dagbladet.no/2015/03/12/nyheter/utenriks/syria/bashar_al-assad/syriafirear/38164801/

    Kanskje vi kan våkne opp, og se at det er USA/Israel som både har satt i gang og ønsker disse myrderiene?

    Kanskje stortinget kan våkne opp, og selge 1 stk. av de nye jagerflyene vi har bestilt fra voldsmennene, og så sende pengene til flyktningeleirene og nabolandene som er et, geografisk, klimamessig og kulturelt, naturlig sted for å huse disse flyktningene?

    Alternativt kan vi rydde noen kvadratkilometer av norsk skogs-natur, og la disse flyktningene bygge opp en flyktningeleir der de kan oppholde seg til konflikten er over. Det er sikkert mange kompetente arbeidskrefter blant disse flyktningene som ønsker å bygge et fredelig bo-sted, med lån av våre maskiner og utstyr,og samtidig utvikle bygge-kompetanse. Og samtidig bygge opp lett-industri ( uavhengig av norsk økonomi)slik at de vil ha med noe økonomisk kapital når de drar tilbake for å bygge opp et krigsherjet land.

    Flyktningeleiren kan videreføres , for ytterligere utbygging av andre flyktninger fra andre krigs-eller naturkatastrofe områder senere for de som trenger et midlertidig opphold, med stolthet og eget arbeid.( Lediggang fungerer sjelden bra for folk som er revet opp fra sitt naturlige miljø.

    Eller er dette kun et politisk innspill slik at vi skal bli frustrerte over verdens politiske utvikling?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.