En fiktiv boom

13

Mens store deler av verden kaver i krise og stagnasjon med skyhøy arbeidsløshet og store offentlige underskudd, har børsene i USA opplevd en bonanza. (De to forholdene har mye med hverandre å gjøre.) I løpet av seks år har de multinasjonale selskapene på den amerikanske SP500-indeksen opplevd en vekst på 250%.

Men nå ser det ut til at profitten til disse selskapene vil gå ned, skriver Michael Roberts.

But we may well be near the end of this stock market bonanza, six years after the S&P embarked on a bull run, resulting in a rally of 250%, including the reinvestment of dividends.  Profits for US companies are expected to decline over two consecutive quarters for the first time in six years.  Not since the aftermath of the financial crisis have S&P 500 companies recorded two straight quarters of falling profits on a year-over-year basis.

Analytikere regner med en 4,6% nedgang i disse selakapens avkastning i første kvartal 2015, og et fall på 1,5% i annet kvartal. Det er i så fall første gang siden finanskrisa at fortjenesten går ned to kvartaler på rad.

Nedgangen vil ramme bredt; energiselskaper, råvarer, forbruksvarer, telekom og IT-selskaper.

Increasingly, the stock market has been supported simply by an injection of billions in credit by the Federal Reserve.  Financial firms and non-financial corporate have been flush with cash that they have raised from the issuance of corporate bonds at extremely low rates of interest.  This cash has then been invested in the stock market and in paying out dividends and buying back stock, so encouraging others to buy stocks.  Only a small proportion has been used to invest in new technology and more labour.

Roberts viser til meldinger om at Federal Reserve vil begynne å øke rentene til sommeren, og at det vil forsterke nedgangen og vil kunne utløse en ny resesjon. Han sammenlikner situasjonen med situasjonen i 1937:

The whole situation reminds me of the move to tighten monetary policy in 1937 during the Great Depression. Then it appeared to the US authorities that the slump was over and it was time to ‘normalise’ interest rates. On doing so, the economy promptly dropped back into a new recession that was only overcome when the US entered the world war in 1941.

Hvis dette slår til vil det naturligvis få umiddelbare negative ringvirkninger – også i Norge.

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Detaljhandelen i januar gikk ned mens aksjekursene gikk opp. Dårlige nyheter ser visst ut til å være bra for aksjekursen? Det betyr vel at mere QE vil være på vei. Sterk dollar i forhold til andre valutaer vil gjøre det vanskelig å opprettholde fortjenesten for amerikanske eksportselskaper. Kanskje må vi regne med at FED starter en ny runde med QE for døyve smerten ved en deflasjon som synes uunngåelig.

    Det er interessant å merke seg at det finnes en opinion i USA som tar til ordet for å ikke bare avvikle QE, men også avvikle hele FED systemet.

    • Bare vi hopper når USA/Israel sier hopp, så går nok vår økonomi bra.
      Men hvis vi skulle våge å redusere forbindelse til verdensvalutaens herskere og vende oss mot BRICS-landene, ville vi nok få økonomi-«krise» så vi merker hvem som sitter med ( den økonomiske) makten.

  2. Jeg har ikke studert bakgrunnen for tallene men syes det er påfallende at den subsidierte energisektoren med Fracking som drivkraft ennå ikke har trukket veksten ned tross lave oljepriser.

  3. Georg Hegel — ‘We learn from history that we do not learn from history’ 😉 Det er finalen på en lang fest og QE resulterer i at man blåser opp ulike markeder som børsen men det kommer at slutte i noen type av økonomisk kollapse…

    Her har ni 100% sanning 😉 Irish Wanking Bankers
    https://youtu.be/Pu3IT1kGavE

  4. «Negative ringvirkninger-?»
    Det har det da forlengst fått.:Vi har lenge levd på lån.P.t. lånes det,til negativ realrente,på harde livet.
    Og ingen oppegående økonom har unnlatt å påpeke at dette har medført overinnvesteringer i hus og hytter.
    I nabolandet Sverige forsøkes det nå innført avdrags/amorteringskrav på boliglån,og forbud mot nytaksering og ytterligere belåning oftere enn hvert 5.år.Hos naboem i sør-Danmark-er boligprisene ,med unntak av noen få områder i København og Aarhus,synkende.
    Ansvarlige myndigheter og banker ser hvor dette bærer hen-lån på egen bolig kan ikke lenger benyttes som inntekts/forbruksøkende stimulans.
    Det kommer også hit.
    Da får vi se,at de som lånte billig får problemer,når rentene stiger.De havner da i en virklig klemme-ikke en fiktiv selvpåført «tidsklemme.»:I perioden med lave renter,har egensparing til erstatning for framtidig manglende pensjon vært fånyttes.Når rentene stiger vil lønnningene ha sunket,og sparingen blir umuliggjordt,fordi det med lavere lønn ikke både kan avdras på lånet,spares og konsumeres til handelsnæringenes fortjeneste.

    Hva som da,med all sannsynlighet,kommer i Norge-er en debatt om «urettferdighet.»Fordi utviklingen slår så ulikt ut,mellom by og land,og mellom bydeler.Ikke et knyst,fra noe parti eller noen NGO-avdeling,om at dette er resultatet av en systemfeil.Det vil få som resultat ,at det nedsettes kommiteer,for å lage regler for rettferdig (om)fordeling av de ikke-eksisterende formuer.Slik at politikken og økonomien kan fortsette sin søvngjengeraktige gange -henimot en total inkorporering i EU/NATO-staten-der den manglende fortjenestemargin kanskje kan gjennoprettes ved større militærutgifter og evt. krig-mot «fienden i Rusland.»Man sendes da tilbake til 1800-tallet.
    At borgerskap og sosialdemokrati ikke reagerer er som forventet.At ingen venstreopposisjon tar tak i fakta er tragisk.Kanskje fordi de som måtte finnes er akkurat like antiintellektuelle som maktpartiene?Det er jo ingen mangel på faglig innsikt i problemene.
    Fakta kan brukes,men bare om man vil konfrontere de sittende koalisjoner.Ikke om man er del av en av dem.

    • «Da får vi se,at de som lånte billig får problemer,når rentene stiger»

      At folk så får problemer er klart, og dette er en del av politikken for å sette folk opp mot folk, (gjerne moralsk.) for så ta mafia-grep på et paralysert samfunn, og styre politikken.

      Det er selvfølgelig lurt og ønskelig at folk i et samfunn skaffer seg bolig selv. Spesielt i et vinterland. Et samfunn med gode boforhold, med boliger de passer på selv, er et bedre og mer effektivt samfunn.
      Tidligere i vårt århundre var mye av lånet, til byggingen, dugnadslån av naboer , slekt og venner.
      Man lånte dugnadstimer og betalte samme dugnadstimer tilbake . Uten renter selvfølgelig. Det er dette som er et av de fine sidene ved å bo i et samfunn.
      Det samme burde selvfølgelig gjøres under mer moderne penge-husholdning. Penger er kun byttemidler uten egenverdi.
      Summen man låner burde betales tilbake med samme verdi, indeksregulert etter riktig lønn og prisutvikling.
      Da ville alle lån bli mulig å betale tilbake.
      Nå har man liten og ingen sikkerhet for om tilsidesatt innsats (sparing) eller lån har samme verdi når man skal ha eller betale tilbake innsats. ( Fastrente er kun en bank-smart liksom-sikkerhet. Om indeksen og rentene settes ned må man betale mer enn man låner, pluss sikkerhetsrente.)

      Grunnen til at boligprisene nå stiger, er ikke (for) lave renter, men at det bygges for få boliger eller myndighetene legger ut for få tomter med nødvendig infrastruktur, der folk eventuelt kan bygge selv.
      Tilsidesatt innsats burde alltid indeksreguleres. Så ble det også umulig å «leve av rentene».
      Låner skulle da betale indeks pluss bankomkostninger i tillegg ( 0,2%) og eventuelt sikkerhet for tap.( Tap på boliglån har aldri vært høyere enn 0, 4% i norsk historie.)
      Riktig sparerente burde i dag være 1,5% (?) Og lånerente det samme pluss 0,6%. ( Skattefradrag og formueskatt er kun et samfunns-fordyrende politisk tullball som stjeler enda mer arbeidskrefter til administrasjon.)

      Forutsigbart for både utlåner og låner. Folk fikk dermed forutsigbarhet i eget økonomiske arbeidsliv. En viktig del av opplevd velferd i et samfunn.
      Og lån skulle selvfølgelig lånes av samfunnets egne innbyggere. Det er alltid hoder og hender som bygger landet.
      Da ville ikke velferdsutvikling og bygging stå på penger (tall), men tilgjengelig arbeidskrefter, i et samfunn.
      I Norge, i Europa som i Afrika.
      Bare de som styrer den globale rente-valutaen vil noe annet.
      Vi andre er lurt til å tenke deres penge og rente-økonomi, og til å ha tiltro til deres økonomer. ( Som i Eventyret om Spikersuppa.)

    • Vi har en boligboble, det kan det jo ikke herske tvil om. Den er brukt til å holde forbruket oppe og finansnæringa happy. Nå som europeisk økonomi synker inn i deflasjon er gjelda ei felle av dimensjoner. Og oljeeventyret er egentlig over. Oljevirksomheten vil fortsette lenge ennå, men ikke som den massive dopinga av økonomien som den har gjort til nå. Derfor vil det bli gjort harde valg.

      • Hva er en boligboble?
        Det må vel være når det bygges og kjøpes flere boliger enn samfunnet trenger. Og da til priser som er langt over byggepris.
        Har vi det nå?
        At tomtepriser i urbane strøk er høyt priset kommer vel mye av at vi har en samfunnsutvikling der det satses på by-liv.

        Og om/hvis det er slik at noen personer vil være «smarte» å kjøpe flere boliger, vil det være disse spekulantene som må selge med tap hvis/når boligmarkedet er mettet. Ingen katastrofe eller bolig-boble.
        Folk flest investerer i bolig for å bo. Om de så får mindre for boligen ved flytting får de også tilsvarende rimeligere nybolig.
        Men renten på boliglån bør selvfølgelig ikke være høyere enn indeks.
        Hvis folk greier bolig-avdraget vil de greie boligavdraget selv om prisene faller. Det er oppskrudde renter som tar livet av familier og lar hus stå tomme med familier på gaten. ( Som på 1980-tallet.)

        Det vi burde sette i gang nå i god tid før rentene blir satt opp, er en landsomfattende rente-aksjon med krav om at renter hele tiden, på sparing og lån, skulle være lik lønn og prisutvikling. Med betalings-nekt for dette mafia-tyveriet vi har hatt og snart vil få igjen.

    • Fra vedlagte Dagblad-artikkel:
      «- Nye generasjoner med amerikanere er ikke lenger godt informert om samfunnsspørsmål,…»

      Det hjelper lite med utdannelse og informasjon, når det man lærer om økonomi er at renter på penger er det samme som potetknoller i jorda og korn på akset, og at begge deler gir økt velferd. ( -både i USA og Norge. Og i hele verden som benytter dette slavesystemet med renter.)

      Når utgangspunktet er som galest….

    • Viktige poenger. USA råtner på rot. Jeg har tidligere vist at nå blir de forbigått av Kina på område etter område der de pleide å være «top of the world», for eksempel romforskning og forskning generelt. Og det ville jo være synd å si at de har en opplyst offentlighet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.