Det revolusjonære opphavet til kvinnelig stemmerett

2
Russisk 8. marsplakat fra 1931.

I forbindelse med Den internasjonale kvinnedagen 8. mars, er det på plass å nevne at dagen ble etablert av den tyske marxisten og kvinnepionéren Clara Zetkin, som også sto i spissen for den første 8. marsdemonstrasjonen i 1911.

For å markere 8. mars 2015 velger jeg å hente fram denne artikkelen om de revolusjonære kvinnene i Finland og deres kamp, som førte til at Finland ble det landet i verden som først innførte allmenn stemmerett for kvinner i 1906. Eric Blanc skriver:

In 1906, Finland became the world’s first nation to grant full female suffrage. This watershed achievement for women was won by Finnish socialists during the revolutionary upheaval that swept the Czarist empire to which Finland belonged.

Yet this important history has been overlooked by both academics and activists. Abraham Ascher’s standard work on the 1905 revolution in Czarist Russia, for instance, completely omits any mention of Finnish suffrage and argues that “the efforts of women to achieve equality bore few concrete results during the revolution.” In the few non-Finnish books that address the 1906 victory, the role of the socialist movement is generally marginalized: David Kirby writes that suffrage “was conceded virtually without a struggle” and Barbara Evans Clements portrays mainstream feminists like Alexandra Gripenberg as the suffrage battle’s main protagonists.

Og han konkluderer den interessante artikkelen slik:

On this International Women’s Day we would do well to recognize that it was socialists who won full female suffrage for the first time in history. The erasure of this experience from our collective memory ultimately represents an ideological conquest for the Gripenbergs of the world. Reclaiming the roots of women’s suffrage is in this sense a political act in continuity with a battle begun over a century ago, a battle that will continue until capitalism is finally overthrown.

(Alexandra Freifrau Gripenberg var en finsk konservativ feminist av adelig familie.)

Les hele artikkelen her.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

2 KOMMENTARER

  1. I 1814 var det kun 7 % som hadde stemmerett. Selv om dette var menn, var stemmeretten betinget

    «På 1800-tallet måtte du gjøre deg fortjent til å få stemme. Tanken var at noen var bedre egnet enn andre til å ta del i styre og stell. De som eide og tjente mye og betalte skatt, hadde mest rett til å bestemme hva statens penger skulle brukes til. De som hadde utdanning og ansvarsfulle stillinger forstod seg best på vanskelige samfunnsspørsmål. Naturligvis var det de samme gruppene som bestemte at det skulle være akkurat slik.
    I 1814 fikk også selvstendige bønder stemmerett. Likevel ble mange fortsatt holdt utenfor: Kvinner, husmenn, tjenestefolk og eiendomsløse i by og bygd. På 1870- og 80-tallet kjøpte ”myrmenn” nesten verdiløse jordeiendommer bare for å få stemmerett som eiendomsbesittere. Den nye arbeiderbevegelsen, under pioneren Christian Holtermann Knutsens ledelse, organiserte egne stemmerettstog 17. mai. I Norge som i andre land sloss folk for retten til å være med og bestemme.
    Loven om allmenn stemmerett for menn i 1898 var et gjennombrudd for likhetstanken, selv om kvinnene måtte vente i enda noen år.»
    http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?aid=9067894

  2. Det var vel eigentleg Tsar Nikolai den 2. som øverste leiar, som sa ja til at finske kvinner kunne få stemmerett. Hugs at dette var i 1906, lenge før finsk sjøvstende. Takken han fekk var å bli skoten av heltane til Steigan.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.