Brasil i krise – store protester

0
En million demonstrerte i Brasil

Over en million mennesker demonstrerte i Brasil 15.03.2015. Misnøyen vokser og den retter seg mot regjeringa til Dilma Rousseff. Partiene på høyresida vet naturligvis å utnytte dette, men arbeiderklassen og de fattige er også misfornøyde og føler seg sviktet av Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT). Michael Roberts har skrevet en analyse av de underliggende årsakene til krisa i Brasil:

Brazil: a dirty scum on polluted water

More than a million protesters took to the streets of Brazil on Sunday to call for the impeachment of President Dilma Rousseff, as anger intensified over increasing economic hardship and the multibillion-dollar corruption scandal at state oil company Petrobras (where money was siphoned off for the use of political parties, mainly the governing one, while Rousseff was chair of Petrobras!). “I’m tired of corruption — we’re all tired of paying high taxes and seeing no return for society,” said Cristina Araújo, a systems analyst.

Brazil’s economy, presided over by a social-democrat administration that claims to stand for the poor and for labour, is in disastrous decline. Brazil’s currency, the real, is at a 12-year low. The economy is contracting and real incomes are falling.

The government’s answer has been to introduce neo-liberal reforms and fiscal austerity. Since Brazil recorded its first primary budget deficit in more than a decade last year, newly and narrowly elected Rousseff has tried to introduce tax and benefit cuts to correct the country’s public finances.  The tax cuts are to benefit the corporations and the benefit cuts hit the poor.

However, she has met tough resistance, not only among ordinary Brazilians but also from coalition parties in Congress, which has been paralysed by infighting over the Petrobras scandal. Three weeks ago, truck drivers set up roadblocks across a third of the country in protest over higher fuel taxes, among other costs, leaving supermarket shelves bare and disrupting soyabean shipments. The government was forced to give into most of their demands.

Les resten av artikkelen her.

Professor James Petras skrev i desember 2014 denne analysen av PTs nyliberale politikk og den økonomiske situasjonen i Brasil: Brazil And The Politics Of Neoliberalism: President Rousseff Declares War On The Working Class:

Rousseff and the leadership of the self-styled “Workers’ Party” regime, faced with economic stagnation resulting from the decline in commodity prices and the  decision of private capital to withhold investments, could have chosen to socialize the economy, end crony capitalism and increase public investment.Instead it capitulated.   Rousseff has recycled the orthodox neo-liberal policies which Lula implemented during the first two years of his regime.

Instead of mobilizing workers and professionals for deeper structural changes, Rousseff and Lula Da Silva are counting on the “left-wing” of the PT to complain, criticize and conform.  They are counting on the co-opted leaders of the trade union confederation (CUT), to hyperventilate and confine themselves to inconsequential symbolic protests which will not disrupt Levy’s “shock therapy”.  However, the scope, depth and extremism of Levy’s so-called adjustment and stabilization program will provoke general strikes, first and foremost in the public sector. The cutbacks in the auto industry and rise in unemployment, will result in job action in the manufacturing sector.  The cuts in public investment and rise in the costs of transport, health care and education will revive the mass urban movements.

Les resten av artikkelen her.

I fjor skrev jeg bloggen: Brasil er framtidas land – vil det alltid være det? Den avsluttet sånn:

Slutten på den brasilianske modellen

Regjeringene til Partido dos Trabalhadores, Arbeiderpartiet, utviklet en særegen variant av den nyliberale råvareeksportøkonomien, nyliberalisme med et menneskelig ansikt, men den ser ut til å ha møtt veggen. Eksportmarkedene tørker ut, og da blir den ekstreme rovdriften på landets naturressurser desto mer grell. Handelsbalansen vipper fra overskudd til underskudd. Fattigdomsbekjempelsen har fungert til et visst nivå. Millioner av mennesker er blitt brakt ut av ekstrem fattigdom. Brasil har gått fra å være verdens nest mest sosialt ulike land til å bli det sekstende mest ulike. Det er en framgang, men ingen revolusjon. Det er en avgrunn mellom de rike og de fattige. I landet som helhet er det 35% som lever på under 2 dollar dagen, men på landsbygda er tallet 55%. Og den brutale utbyggina av anlegg til fotballVM, har regjeringa vist sin virkelige klassekarakter. Med drastisk mindre eksportinntekter og dermed vesentlig mindre penger inn til statskassa, er det duket for mer fattigdom og økt arbeidsløshet. De massive og ekstremt sløsende forberedelsene til fotballVM utløste store masseprotester, og antakelig kan vi se mer av det samme fram mot sommerOL i 2016. Men for de aller rikeste i Brasil fortsetter nok festen.

 

Forrige artikkelSpania vil ha slutt på sanksjonene mot Russland
Neste artikkelSTRATFOR: – Ukraina det mest opplagte kuppet i historien
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).