Varoufakis: – Jeg er finansminister i et land som er konkurs

17

Yanis Varoufakis, fra Syriza, finansminister i Hellas er intervjuet i den tyske avisa Die Zeit, og intervjuet er vel verdt å få med seg. Han forteller blant annet hvor katastrofal den såkalte Troikaen har vært for Hellas:

When I was still working at the University of Athens, there was a cleaning lady there named Anthoula. We often had to work until midnight. Although her workday had ended much earlier, Anthoula cleaned up after us and unlocked the rooms for us the next morning. Guess who was let go first as part of the austerity program? Anthoula.

ZEIT ONLINE: Can politics let such individual fates determine its direction?

Varoufakis: No. But the example of Anthoula is emblematic of the situation in Greece. The reforms have been inefficient and unfair. That is why I’ve also ordered that the cleaning ladies in my ministry be rehired. … These people (Troikaen) haven’t dismissed highly paid consultants, for example, but rather cleaning ladies who cleaned the rooms and toilets at night. Women over 50 who went home with €500 a month. This decision is morally reprehensible. And before you ask about it: We will save money in other places – by not extending the consultants’ contracts.

Seinere i intervjuet kommer Varoufakis med sin punchline, som resten av Europa burde ha forstått for lenhe siden:

I’m the finance minister of a bankrupt country!

Les resten av intervjuet her.

KampanjeStøtt oss

17 KOMMENTARER

  1. Var ikkje den forrige regjeringa nær ved å få til eit overskot for staten? Veldig merkleg at tilhøva no er så annleis?

    Kanhende ein og bør sjå korleis ting verkleg er: Veldig mange EU land og også Noreg er ikkje særleg rike, når det gjeld verdiar som Olje, Gull og matjord mm. Ein populistisk politikk hjelper ikkje for det. Tildømes har ikkje Noreg særleg mykje Olje lenger. Det er dermed truleg grenser for kor høg velstand ein kan få i Noreg og Eu.

    • «La oss til overflod lese Jesu ord i Johs. ev. 12, 31: «Nå holdes dom over denne verden (system). Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» Det er tydelig tale. Tenk om arbeiderbevegelsen i Tyskland og andre steder hadde forstått i sin kamp mot kapitalismen at «statssentralisme» og «kapitalisme» er en og samme sak — «barn av samme åndelige livsløgner, nemlig løgnene om menneskene og om frelseren og om det hellige samfunnslivet». Istedenfor løp alle de fattige fra privatkapitalismens lekestue rett i armene på «stats»-kapitalismens øredøvende helvete. «
      http://www.samfunnsliv.no/kunst-09.htm

      «ingen statsmann eller embetsmann har mer makt eller annen makt enn tidsånden og den alminnelige tenkemåte vil det. «Pengene» har nøyaktig så stor makt som menneskene i sin ubevisste lek med pengene gir dem. Dukken har til enhver tid så mye liv som «Lilleba» tenker seg. En vakker dag er dukken «død», og nettopp slik gikk det og går det med alle «molokker» i menneskenes historie, de lever og hersker og har en uhyggelig og mystisk makt så lenge vi tror på dem. Siden «dør de». «Tidene og konjunkturene» er i sannhet lunefulle, nemlig like uberegnelige og lunefulle som vi mennesker selv er, inntil vi får selvkontroll og får fjernet alle «demagogene» fra den offentlige administrasjon. «
      http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.htm

  2. Systemet er et fengsel og Hellas er kidnappet av finans og en plurakrati. Å øke pengemengde i et monetærsystem som bygger på tillit ubegrenset er en strategi med begrenset levetid. Og det ser ut som vi nærmer oss The end game.. BRICS lands nye SWIFT og mye annet er ferdig i mai og straks deretter. Norge er en middelklasse ja, men hva om dagens monetære system ikke overlever?

    • Ein kan nok i mange land auke pengemengda, for betra økonomien. Då bør ein sannsynlegvis etterkvart auke skattane. Det var vel det økonomen Alvin Hansen sa. vistnok i 1930 åra. Og det er stemmer nok for dei fleste land.

  3. Euro landa kunne truleg trykt og bruka ein masse nye pengar, særleg i distrikta. Utan at prisane og lønene dermed auka. Og verdien på pengane gjekk ned. Det same gjeld kanhende i Noreg. Eg trur Steigan difor tek feil når han nærast meiner at nytrykte( digatale) pengar ikkje har verdi.

  4. «at nytrykte( digatale) pengar ikkje har verdi.»

    Penger har ingen egenverdi, hverken digitale eller materielle ( gull eller stemplede metall- eller papir-biter).
    Penger er kun byttemidler, tall i et (dugnads-) regnskap.
    Det er alltid hoder og hender som bygger velstanden i et samfunn.

    • Gull har nok ein del eigenverdi. Då det også blir bruka til nyttige varer, ikkje berre til pynt og innvesteringar. Tildømes blir det vistnok bruka i mobilar. Pengar er vel og tildels ei vare. Det er noko folk vil ha. Og som dei må ha.

      • Gull og sølv har en(forholdsvis liten) egenverdi. Men det er ikke derfor de brukes som garanti for et lands valuta. Gull er arbeidskrevende å frakta og oppbevare( bygging av hvelv og beskyttelse), og er et dårlig alternativ til tillit, som er grunnstenen i alle byttemidler, og handelsamkvem både innad og mellom samfunn.
        Hvis et land finner gull kunne det nok leve av andre samfunn sin produksjon, slik vårt økonomiske system er bygget opp nå. Men innad i et samfunn er gull en kostnad som reduserer et samfunns verdibyggende produksjon.
        Penger er ingen vare, selv om de som styrer systemet vil at vi skal holde på denne fantasien. Privatpersoner trenger selvfølgelig penger i et samfunn, til en kostnadseffektiv bytte av aktivitet og innsats. Men i et samfunn som er penger kun tall i et (dugnads-)regnskap.
        Det er galskapen i å tro på pengenes (og rentens) egenverdi som gjør at et samfunn kan sulte midt i grøtfatet.

  5. Dersom nytrykte penger settes i sirkulasjon, fører de bare til at pengene blir mindre verdt om ikke mengden varer i omløp øker tilsvarende. Om folk får dobbelt så mye penger samtidig som alle varer blir dobbelt så dyre, gjør det ingen forskjell. Om pengene havner på en bankkonto eller brukes til finansspekulasjon, øker det bare presset på økonomien fordi de som eier dem, vil ha rente på dem, og det er ikke økonomien i stand til å gi. Pengene må investeres om de skal skape vekst, men hvem vil investere når det allerede er varer nok, manglende kjøpekraft og ingen utsikter til profitt?

    Det som monner, er å ødelegge den minst lønnsomme produksjonen og trekke inn og sanere den overflødige kapitalen. Ingen kapitalist vil ofre sin kapital for fellesskapet. Det mest effektive midlet er krig. Masse realverdier blir rasert, og etterspørselen etter militærmateriell gir nytt grunnlag for profitt. Verdenskrisa i 1930-åra tok slutt da den andre verdenskrigen kom. USA ble stående som den økonomiske seierherren. De ble kvitt kapitaloverskuddet ved legge om fra krigsproduksjon til fredsproduksjon, investere i utlandet gjennom bl.a. Marshallhjelpa og ved at dollaren ble en verdensvaluta som alle ville ha. Dette pluss USAs militærmakt har gjort det mulig å «trykke opp» trillioner av dollar uten at verdien har sunket. USAs kriger i Vietnam, Afghanistan og Irak er finansiert med dollar som er skapt ut av intet. Den dagen kinesiske yuan overtar dollarens plass som internasjonalt betalingsmiddel, vil dollaren synke som en stein. Da vil det bli altfor mange av dem. Fritt for ikke å ha dollar da.

    • I USA har ein trykt masse nye pengar. Og vistnok er det nær berre bustad prisane som stig noko særleg. Ein har no ein verdsmarknad for varer. Dermed vil ein heile tida ha ein straum av nye varer. Dermed treng ikkje prisane stige, jamvel om ein får eit noko auka forbruk av varer. Ein del varer vil stige i pris ved auka forbruk, tildømes Olje. Veldig mange land er U land og desse treng innvesteringar. Ein del Uland har og høg vekst, og det er difor truleg mogleg å tene pengar der. Eg trur det er feil å tru at økonomien ttreng stagnera. USA har masse Kol og andre verdiar. Eg trur difor USA står sterkare enn mange trur.

    • » fordi de som eier dem, vil ha rente på dem, og det er ikke økonomien i stand til å gi. Pengene må investeres om de skal skape vekst, men hvem vil investere når det allerede er varer nok, manglende kjøpekraft og ingen utsikter til profitt?»

      Fordi vi er lært opp ( av bakmennene som styrer det økonomiske systemet- og sitter med kortene), til at renter ( utover indeksregulering) er noe et samfunn kan tjene på/leve av. Men renter er kun tall av tall.
      Penger må ikke «investeres om de skal skape vekst». Penger er et samfunnsverktøy, et måleverktøy som vekt, metermål og massemål, som ingen eier – men som skal sendes rundt i samfunnet for å sette i gang aktivitet. Det er arbeidskrefter, ideer og planer som skaper vekst og materiell rikdom og frihet i et samfunn.( «Arbeid macht frei», galt syn på penger og renter skaper kun slavestilstander i et samfunn.)
      Så lenge vi tror at penger er den viktigste faktoren blir vi lurt som i Eventyret om Spikersuppa.

      Så fort vi gjennomskuer dette eventyret trenger vi hverken militærvåpen, klassekamp eller konstruerte motsetninger for å fri oss fra slaveriet og kapitalistene/godseierne/staten. Det dør av seg selv. Men vi må bli kvitt denne barnslige forestillingen i oss selv, først.
      Et samfunn trenger ingen slaveeiere for å være ufrie når de er sine egne slavedivere under denne forestillingen.

  6. Jeg er ikke økonom, bare ivrig avisleser. Med det forbeholdet: Jeg er overrasket over at Rødt og SV ser ut til å støtte den nye greske regjeringens politikk. Alle er vel enig i at en ekspansiv politikk kan være et middel til å få den greske økonomien på fote. Men hva Tyskland likevel peker på er at Hellas insisterer på at det skal brukes andre lands penger, – gang på gang. Den avisleser som vil, kan google den samlede pengesummen. Slike overføringer har ikke noe med solidaritet å gjøre.

    Den tyske finansministeren Schäuble peker i dagens Die Welt på at de greske problemene først og fremst er interne, dvs. ligger i en ineffektiv økonomi og utbredt korrupsjon. Å overføre europeiske penger til landet vil da ikke fremme vekst, bare sementere situasjonen. Trolig vil det dessuten komme nye krav om et år eller to. Pengesluket blir jo ikke tettet. Jeg forstår godt at tyske, latviske og polske arbeidsfolk reagerer. Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv skrev forleden at med den nye regjeringens reformer, vil de greske minstelønningene være nesten dobbelt så store som de latviske. Angela Merkel har pekt på at de greske skattene er lavere enn gjennomsnittet i EU. Alle grekere vet at det er en enorm svart økonomi, og at formuesbeskatningen er svak. Jeg har ikke tall for lønnsforskjellene, og det hadde vært interessant å se om de har minsket i løpet av disse årene. Jeg tviler.

    På meg virker den nye greske regjeringas politikk ikke som et solidarisk prosjekt. Kjemper den for landets fattige eller for de rike familiene som i årtier har nytt godt av privilegier og skattefritak? Når regjeringa retter skytset mot Tyskland – er det ikke egentlig en lynavleder fra å gripe fatt i korrupsjonen?

    Det er noe virkelighetsfjernt over den greske retorikken. Den ene dagen synger de «First we take Manhattan, then we take Berlin!». I dag ber finansminister Varoufakis om at Tyskland ikke må «ydmyke Hellas» og nekte landet flere lån og gjeldsnedsettelse. I Die Welt fortelles det at regjeringa insisterer på at den har «et folkelig mandat» til å gjeldsnedsettelse. Men kreditorene deltok som kjent ikke i valget.

    I et større perspektiv: Dette er ikke en politisk kamp, men et bikkjeslagsmål om penger. Den greske regjeringa peker på greske fattige. Den tyske regjeringa peker på de samme fattige, – i Tyskland. Det ene standpunktet er ikke mer solidarisk enn det andre.

    • Takk for interessant innlegg. Dette er et innfløkt problem. EU er et prosjekt med store innebygde bruddlinjer. Det vil sprekke før eller siden. Ideen var å skape en supermakt som kunne konkurrere med USA. Storkapitalen krevde ett indre marked med fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft. Og eliten skapte ikke-demokratiske institusjoner som overbygning over dette, uten å ta hensyn til de store regionale forskjellene. Dette skulle plastres over med store overføringer fra sør til nord. Og dette skapte et korrupt klientsystem i Italia, Hellas, Spania osv. Men det skapte også et marked for tysk industri og tyske banker. Så lager man euroen, en felles valuta for ulike økonomier. Dette var å be om trøbbel på lang sikt. Og man svindlet med regnskapene for å få det til. Tysskland og Frankrike visste at Hellas ikke hadde økonomi til å bli med, at regnskapene var fikset. Men de lot det skje, fordi det var et prestisjeprosjekt. I åtte år gikk det bra. Det var vekst i sør og alle var glade. Og Tyskland tok over markedene. Så kom krakket og hele korthuset var i ferd med å rase. Det er ikke Hellas som er blitt reddet av gjeldspakkene. Det er europeiske banker, deriblant de tyske. Bare 8% av redningspakkene er gått til det greske folket. Resten til finanskapitalen. Hele systemet er gjennom råttent, naturligvis i Hellas, Italia og Spania, men også i Tyskland, Frankrike og UK.

  7. Alle nasjoner er vel forgjeldet?Ikke minst USA og Kina.
    At EU i en slik situasjon gir seg på den lille Greske økonomi,kan vanskelig være annet enn et skremmeskudd.
    Et-skudd i blinde,siden både Merkel og Syriza påstår at de vil at Hellas skal forbli et Euroland.Og et NATO-medlem.(Har noen hørt om at den nye regjering kunne tenke seg å spare på de,relativt,store militærutgifter?)
    Debattene sirkler da etterhvert rundt spørsmålet-Hvilket EU skal «vi» ha?Altså det KKE kaller en interimperialistisk konflikt.Noen vil ha Euroen bort.Noen vil beholde den.Noen vil gjøre hele Eurosonen-og tilslutt hele EU-til en såkalt «sosialstat,»altså Europas Forenede Stater.Til de siste kan det knyttes både finansbyråkrater og ivrige «sosialister.»
    Men i den globale økonomiske krise er dette bare en oppskrift på overgivelse.De som ønsker Europa som en konkurrent til Kina og USA ,kan evt.glede seg over at de europeiske nasjonenens velgere har oppgitt demokratiet.Uansett hva valgresultatene tilsier,bestemmes det sentralt hva som kan gjøres.Miljøpolitikk og pengepoltikk overlates til Brussel.Slik at folkelige reaksjoner ikke får betydning.Norsk miljøpolitikk og Dansk pengepolitikk er glassklare eksempler.Uansett hva forhandlingene i Hellas skulle ende med.

    En begynnelse på en endring,for de som virkelig er EU-motstandere,kan være propaganda for Nasjonalisering av bankene.Deretter restrukturering,etter gjeldssanering,der tapene sendes de forgjeldede.Ikke skattbetalerne som helhet.Hvilket betyr at også privatpersoner må forvente tap.Både aksjonærer og huseiere.Verdiene finnes ikke,og må nedgraderes -i «formuesforvaltningens navn.»Kampen må da «proletariseres.»Den ydmykede middelklasse må oppfordres til å velge side-de kan ikke forvente de gode tidenes tilbakekomst.

    Det er å håpe,at Syrizas representanter fortår disse dilemmaer.For utenforstående sympatisører bør det ikke gis hurrarop som støtte.

    Kampen står om hele EU og NATOs innflytelse,på geopolitikken.Et minstemål for «sosialister» bør nok være hardnakket propaganda for EUs og NATOs nedleggelse.Det er ikke mye å høre til denslags hertillands.Kanskje det kommer?

  8. «Dette er et innfløkt problem. EU er et prosjekt med store innebygde bruddlinjer. Det vil sprekke før eller siden.»

    Hele dette problemet sprekker i det øyeblikket vi ser at vi (alle ) er styrt av et system, og en fantasi-forestilling, der vi bedrar oss selv.
    Vi vil alle tjene på å ha pengene våre i banken,til høyest mulig rente, enten vi er store eller små kapitalister. Men hvem betaler
    disse rentene? «Ikke jeg , fordi jeg har ikke lån, jeg har formue». (?)
    – Men alle i et samfunn betaler denne «fortjenesten», uansett.
    Forretningsdrivende og produsenter, ansatte og selvstendig næringsdrivende,bønder og skipsredere må legge på sine priser.Lønnsmotakere må ha høyere lønn og all aktivitet koster mer. Samtidig gjør vi det mulig at noen kan «nave», dvs.leve av rentene, uten å være med å produsere eget forbruk. ( , – sammen med alle de som «arbeider» med all aktivitet som kun er system-mat.) Dette systemet gjør at vi ikke ser forskjell på arbeid og «arbeid». Bare de gir høyere BNP og høyere priser, og skatter til systemets private eller statlige godseiere.

    Så lenge vi ikke frir oss fra denne forestillingen vil vi fortsette med å konstruere motsetninger, handels-krige i stedet for handels-samarbeid, og vi sulter gjerne midt i grøtfatet, mens vi akker oss over «dårlige tider» med fallende priser.

    Da kan et land/samfunn si:
    *Vi har ikke sko, men vi kan ikke lage fordi vi ikke har penger, dessuten er det ikke «lønnsomt» fordi vi kunne kjøpe det billigere fra
    «china».*
    *Vår arbeidsstyrke har kompetente arbeidere,men vi har ikke «arbeidsplasser», så disse må reise til et annet land for å produsere.*
    *Det er kapitalistene som hindrer oss i å produsere vår velstand, først må disse bekjempes.*
    *Vi kan produsere vår egen mat på vår egen gode jord, men «det lønner seg ikke», så vi kjøper den fra Afrika, -og de «trenger dessuten penger».*

    Det er vår (alles) forestilling som må sprekke.
    Menneskenes utvikling er den menneskelige overbevisnings utvikling.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.