Etter Charlie Hebdo

26

Noen av verdens fineste vitenskapsfolk, filosofer og kunstnere har bekjent seg til islam. Jeg har beundret den muslimske kunsten i Córdoba, Granada, Istanbul og Esfahan. Jeg har med stor glede latt meg inspirere av humanistiske muslimske filosofer som Ibn Rusjd eller diktere som Ibn Al-Arabi, Hafez, Saadi og Omar Khayam.

hebdo poires
Til venstre: Muhammed sier om fundamentalistene: Det er hardt å bli tilbedt av idioter. Til høyre: Charles Philipons plakat Les Poires.

De store muslimske matematikerne og astronomene lyser fortsatt på vitenskapens stjernehimmel, som de stjernene de studerte og satte navn på. Men jihadistene som brenner bøker og helligdommer og myrder for fote har like lite felles med disse intellektuelle gigantene som Mussolini hadde med Leonardo da Vinci.

Wahhabistene og jihadistene står for et menneskesyn og en samfunnsmodell som i ett og alt tramper på og håner det beste i den muslimske kulturen. Det lar seg ikke gjøre å forene Rumis budskap om at kjærligheten er universets drivkraft med holdningene og handlingene til Mokhtar Belmokhtar , Abu Bakr al-Baghdadi eller de som drepte avisredaksjonen i XI-arrondissement i Paris.

Angrep på la laïcité, på humanismen og ytringsfriheten

Det brutale kommandoangrepet på Charlie Hebdo var et slag mot hjertet til den franske tenkemåten. Eller som den prisbelønte forfatteren Tahar ben Jelloun skriver i et innlegg:

Dette er en krig mot friheten til å skrive, til å tegne og til å skape. En krig uten ansikt mot la laïcité, mot tradisjonen med satire, med humor, med spott, med syrlig og fruktbar kritikk.

Han skriver at de drepte ville vekke til live Voltaire, Montaigne og Rabelais og gjøre verkene deres brennaktuelle igjen. «Morderne ropte ‘Allah Akbar’, men angrepet deres er også rettet mot islam og muslimene.»

Frankrike har en sterk tradisjon med laïcité, verdslighet, som går tilbake til opplysningstida og den franske revolusjonen. Religionen skal være skilt fra staten og det er lov å drive satire mot alt. les poires pærene karikaturIslamister i Frankrike har prøvd å endre denne tradisjonen, Charlie Hebdo er blitt angrepet før, ikke minst i et mordbrannforsøk i 2011, og har fått massevis av drapstrusler fordi de ikke har latt seg bringe til taushet. Men disse angrepene på ytringsfriheten er blitt avvist av folk fra alle trosretninger, også muslimer. Charlie Hebdo har drevet satire, til dels grov satire, mot alt og alle, helt i tradisjonen til Rabelais, og kanskje ikke minst til satirebladet Le Charivari.
Etter 1830-revolusjonen i Frankrike vokste det fram en omfattende politisk og satirisk presse. Regjeringa forsøkte å innskrenke ytringsfriheten, og bladet Le Charivari fikk kjempebøter for å gjøre ap med kongen. Da trykte eieren, litografen Charles Philipon, plakaten Les Poires, pærene (eller ‘dustene’), med en tekst som sa at dersom den første tegningen kunne dømmes for likhet med Louis Philippe burde også tegning to, tre og fire dømmes.
For grovt?
Flere kommentarer i Norge har kritisert Charlie Hebdo for å være for grove i sin satire. Til Dagbladet sier forstander i Det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan:
– Jeg mener budskapet er skadelig for samfunnet, og at de har et negativt budskap. Selv om ytringsfriheten er veldig bra, må vi ikke bruke den for å spre hat og skape skille mellom ulike samfunnsgrupper.
Dette er en svært tvetydig uttalelse. Den åpner på vid vegg for at ytringsfriheten skal begrenses ut fra nokså utydelige kriterier. Med dette utgangspunktet er det mulig for enhver å påberope seg at man er krenket, for så å forlange forbud eller sensur. En venstreorientert kritiker gjorde et poeng av at flere av tegningene til Charlie Hebdo kan oppfattes rasistisk. Hvis man ser utgivelsene til avisa under ett, ser man at de slår i alle retninger, og for eksempel en tegning av en gråtende Muhammed som gremmer seg over å bli tilbedt av idioter, er jo ikke noe angrep på islam, men på dem som misbruker islam. Men la oss så si at noen tegninger kan oppfattes rasistisk, hva så? Da får man i så fall føre en politisk kamp og ikke rope på forbud – eller det som verre er.
Jeg har det privilegiet at jeg kan vurdere dette ut fra egen erfaring. Ved spesielt ett tilfelle lagde karikaturtegneren Finn Graff en svært sjofel og krenkende karikatur av meg. Den var usaklig og urettferdig. Det var meget ubehagelig, men jeg har alltid forsvart hans rett til å gjøre det.
Det frie ordet mot den grove volden

Islamistene prøver å ta samfunnet som gissel og forlange at deres verdisett skal definere hva som er tillatt og ikke tillatt. Og dersom de føler seg krenket, så vil de ha aksept for at de skal ha love til

Ikke helt jihadi: En sufi, vinkrukka og skjønnheten. Miniatyr på kamelbein, Iran.
Ikke helt jihadi: En sufi, vinkrukka og skjønnheten. Miniatyr på kamelbein, Iran.

å bruke vold og trusler om vold for å slå tilbake.

Det går an å snu det rundt og med vel så stor rett å si at det er de som krenker flertallet av muslimene ved å konstruere en fortelling som sier at muslimer er inkompatible med et demokratisk samfunn med full ytringsfrihet.

Jeg har besøkt Iran noen ganger, og det er jo et prestestyre, et diktatur som ikke akkurat er kjent for å forsvare ytringsfrihet eller karikaturer mot islam. Men på en kjent restaurant i Esfahan opplevde jeg noe artig. På veggen hang et maleri som viste en vismann, en sufi, som satt nokså trist ute i ødemarken med en knust vinkaraffel ved siden av seg. Øverst i bildet sto et vers på engelsk som sa noe sånt som: Hvem er du, Gud, som nekter meg den gode vinen? Er du noe bedre enn meg når du vil nekte meg det gode livet?
Det morsomme med dette er at dette er dobbelt straffbart i Iran, blasfemi og propaganda for alkohol. Grunnen til at det likevel kunne henge der er at det var et vers av Omar Khayam (altså fra 1100-tallet), og så mye man enn måtte ønske, så forbyr man ikke Omar i Iran. Men jihadistene hater sufier som ham, derfor har de ødelagt en rekke sufi-helligdommer i blant annet Libya, Irak og Syria.

Hvordan møte hatprofeter?

  • De som fordømmer selvmordsbombing er forrædere.
  • Gode muslimer må gå inn for å etablere hudud-straffer (halshogging, steining, amputasjoner og pisking).
  • En mann har rett til å slå sin kone og han skal ikke kritiseres for det.
  • Folk som blir tatt i utroskap skal steines til døde.
  • Homoseksualitet er en «forbrytelse mot menneskeheten» og bør straffes med døden.
  • Jøder er fiender av Gud og etterkommere av aper og griser.
  • Muslimer bør helst ikke bo i de vantros land, men hvis de gjør det, må de opptre hatefullt mot de vantro.

De mottas som høyt respekterte gjester hos IslamNet og brukes til å lære opp ungdommer i den rette lære. Og de har fått gjøre det uten mye offentlig kritikk. Mener jeg at sånne ekstreme ytringer bør forbys? Nei! Men de bør definitivt møtes med politisk kamp, og gjerne spott, satire og utdriting.

En krig mot det sivile samfunnet

Det er ennå for tidlig (9.1.2015) å si helt sikkert hvem som sto bak massakren i Paris, men den grusomme handlingen er helt i tråd med marsjordren fra Den islamske staten:

Drep de vantro, enten de er sivile eller militære, for det gjelder det samme for begge parter. … Sett opp bomber i veiene deres. Angrip dem i hjemmene deres. Kapp hodene av dem. La dem aldri føle seg sikre. Jakt på dem hvor de enn befinner seg. Gjør dagliglivet deres om til frykt og ild. Fjern familene deres fra hjemmene deres og spreng så hjemmene deres i lufta.

En venstreorientert debattant skrev på nettet at jihadistene er å oppfatte som «anti-imperialister på avveier», og jeg tror det er ei holdning som er nokså utbredt. Jihadismen er liksom en «rettferdig» reaksjon på vestlig imperialisme. Men både prinsipielt og faktisk er dette totalt uriktig. Jihadismen er imperialistisk i sitt vesen. Politisk er den svært nær fascimen både i menneskesyn og metode, og reint faktisk opptrer jihadistene som støttropper for USA og NATO når det passer og for Saudi Arabia og Qatar når det passer. Jihadismens program er reaksjonært i hele sitt vesen, siden det handler om å ødelegge samfunnet, vitenskapen og sivilisasjonen og «gjenskape» et regime basert på modeller fra 600-tallet.

Når europeiske ledere nå deltar i minnehøytideligheter for de drepte journalistene, er det på sin plass å nevne at Frankrike gikk i spissen for (sammen med Norge) en krig som ødela Libya og der jihadistene var deres allierte. Vi skal ikke glemme at USA og NATO støtter og finansierer jihadister i deres krig for å ødelegge Syria. Det er imperialismen som har skapt monstrene IS og al-Qaida. Morderne i Paris har antakelig fått opplæring både i våpenbruk og hatideologi i det miljøet.

 

 

KampanjeStøtt oss

26 KOMMENTARER

  1. Vi kjører kampanjer mot mobbing ( i skolen spesielt, selv om det nok forekommer like mye på arbeidsplasser for voksne), og/men burde i større grad skille mellom erting og mobbing. – Selv om begge deler i øyeblikket kan oppleves som sårende, er mobbing i form av utestengelse og håning det som oppleves mest krenkende.
    Det synes som om den linjen som kjøres med karikaturtegninger mer har tatt form av mobbing. Så får vi, som i skolen, «flytte» mobberen, og/eller ikke bli forbauset når mobbeofferet slår tilbake.
    At den som slår tilbake bruker samme våpen som mobberen – og de som er på laget, burde ikke forbause oss. Man kan vel ikke ha, for egen respekts skyld, forskjellige regler for Jørgen & for Salomon. Er det lov å drepe sivile for en stat, burde det være en rett for enkeltkrigere.
    Alternativt kan vi ha et forbud for begge grupper.

  2. Eg tykkjer dette er vanskleg. Er det tildømes aviser sin jobb å drive med spott og krenking? Ein bør ha ein frisk og open debatt, men det bør vel og finnast nokre grenser? I USA er det vistnok ingen aviser som har trykt karikutarane. Kanhende dei kan noko om fleirkultur der også? Truleg er det der i praksis umogleg å ha ein masse krenkink mellom religiøse og etniske grupper. Då det er så mange av desse. Ein vil heller prøve å leva saman, og respektera einanan. Då det er eit veldig blanda samfunn i USA. Og aviserredaksjonane der ser nok dette. Og truleg ser dei at tildømes afroamerikanerane er ei veik sosialkonomisk gruppe. I Frankrike står og muslimane soialøkonomisk veikt.

  3. Iran är ett mycket intressant land i den meningen att det påminner om Tyskland åren 1815-1848. Ett auktoritärt styre men med relativt stor tankefrihet inom akademin (universitetsutbildningarna hör till de mest förnäma i världen, både kvinnor och män studerar i lika hög utsträckning). Fritt skapande är i den bemärkelsen inte omöjligt. «Vormärz» och studentrörelsen närde Marx och Engels (vänstern och marxismen) likväl som de samhällsbevarande ismerna.

    http://www.bbc.com/news/world-middle-east-29521348

    • Jeg er enig. Mine iranske venner i Teheran og Shiraz følger svært nøye med på alt som skjer i verden og lar ikke tankene sine styre av regimet. Et spennende land med en rik kultur og stor gjestfrihet.

      • Mine persiske kontakter i Oslo og Teheran er en svært intellektuelt oppegående og rimelig sekulært innstilt gjeng kunstnere og akademikere, og de har langt færre forstyrrende illusjoner om politikk og samfunn enn de fleste nordmenn jeg har møtt.
        Det ville være en synd å påstå at et flertall av dem sogner til det vi i vesten ville kalle venstresida, for det gjør de faktisk ikke. Et flertall av dem har økonomisk overklassebakgrunn, og deres librale tankesett og frihetstrang er mer trigget av helt konkrete personlige opplevelser under varierende diktatoriske styreformer enn av marxistisk analyse, virkelighetsbeskrivelse og klassebevissthet. Temmelig overbevist om at de tilhører en overlegen kultur og rase er de også. Men de er allikevel skarpere skodd til å forstå hva som skjer i dag enn mine hvite, politisk korrekte naboer.
        Med mye ironisk distanse, svart humor og en dæsj kynisme konstaterer de beundrende hvordan moderne, vestlige og/ eller vestlig-inspirerte «diktatorer» er overlegne de gamle sådanne i utøvelsen av tankestyring, rene bedrag og skjult makt.

  4. Vesten har drevet krig mot den muslimske verden i tusen år. Det er ikke til å undres over at noen ønsker å ta igjen. Ingenting kan forsvare det uhyrlige attentatet i Paris. Men Vestens krig mot islam har sannelig også vært full av uhyrligheter mot sivilbefolkninga: drap, myrderier, tortur, landsforvisninger, ødeleggelser av boliger og infrastruktur, støtte til opprør mot og rasering av fungerende statsapparat, økonomiske sanksjoner, droneangrep, m.m. Bare i dette århundret har Vestens (ikke bare USAs, dessverre) krig mot islamske land drept hundretusener og jagd millioner på flukt etter at hjemmene deres har blitt rasert. Vi fikk se og kjenne 22. juli hva en enkelt bombe fører til. I Libya slapp norske fly over 500 bomber. Noen protest fra Vestens eliter mot disse uhyrlighetene har knapt kommet. Vår egen forsvarsminister skryter til og med at vi fikk være med på dette i Libya.

    Islam er ikke bare en religion, det er også et sett av leveregler for alle livets forhold. Mye av dette er sjølsagt reaksjonært og tilbakeliggende og all grunn til å kritisere, akkurat som mye av kristendommen (og jødedommen, men det er det ingen som tør av frykt for å bli kalt antisemitt). Mange av Muhammed-karikaturene retter seg ikke eksplisitt mot de ekstreme muslimske terroristene. De retter seg mot Islam generelt og mot enhver troende muslim. De blir et angrep fra noen europeiske intellektuelle og kulturpersoner mot hele den muslimske innvandrerbefolkninga. Det er fullt lovlig, men ikke særlig klokt. Det bidrar til å stigmatisere muslimer, skape skiller mellom den opprinnelige europeiske arbeiderklassen og muslimske innvandrer-arbeidere, og gir næring til slike bevegelser som vi har sett oppstå i Tyskland i det siste (Pegida-bevegelsen).

    I Vesteuropa utgjør en stor andel av de muslimske innvandrerne en underklasse av underbetalte arbeidere eller arbeidsløse. De slippes inn i Europa for å fungere som billig arbeidskraft og for å presse lønningene til landenes opprinnelige arbeiderklasse nedover. De holder sammen, sjølsagt, akkurat som norske innvandrere til USA holdt sammen, og holder fast ved sin egen tro og kultur. Naturlig nok. Slik dannes det ghettoer og subkulturer, som er lette å angripe av høyrepopulistiske bevegelser som beskylder dem for den høye arbeidsledigheten, for presset på lønningene og for å ta jobbene fra andre.

    Charlie Hebdo og andre som har trykt liknende karikaturer, mener åpenbart at de forsvarer trykkefriheten ved å presse den til det ytterste. Der tror jeg de tar feil. De gir påskudd til (men er ikke ansvarlig for!) voldelig ekstremisme, som igjen styrker tendensene til mer overvåking, mer politi, og til høyrepopulistiske og rasistiske bevegelser retta mot muslimer. Vi bør også ha i mente at det bare er fem år siden blasfemiparagrafen i norsk straffelov ble oppheva. Virkelig radikale intellektuelle vil heller bidra til å danne protestbevegelser som favner alle, uansett hudfarge, religion eller nasjonalitet, enn å provosere de aller svakeste.

    Faren for økonomisk stagnasjon i EU, enda høyere arbeidsledighet og enda mer innstramming kan gjøre situasjonen eksplosiv. Det siste vi trenger, er bevisste provokasjoner og høyrepopulistiske, anti-islamske bevegelser som marsjerer i gatene, kanskje væpna for å «beskytte seg» mot muslimske terrorister.

    Muslimske terrorister må avsløres og bekjempes fordi de er terrorister, ikke fordi de er muslimer.

    • Hei Erik

      Du skriver:

      ”Vesten har drevet krig mot den muslimske verden i tusen år. Det er ikke til å undres over at noen ønsker å ta igjen. Ingenting kan forsvare det uhyrlige attentatet i Paris. Men Vestens krig mot islam har sannelig også vært full av uhyrligheter mot sivilbefolkninga: drap, myrderier, tortur, landsforvisninger, ødeleggelser av boliger og infrastruktur, støtte til opprør mot og rasering av fungerende statsapparat, økonomiske sanksjoner, droneangrep, m.m. ”

      Dette er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Vesten har ikke drevet krig mot den muslimske verden i tusen år. Dette er en grov forenkling. Det har vært stadig vekslende allianser. Bare et par eksempler: Da Italia erobret Libya erklærte Mussolini seg som ”Islams sverd” og ”Islams høye beskytter”. Han åpnet fascistpartiet for muslimer og satte opp egne muslimske hærstyrker i kampen mot engelskmennene.
      Tyskland og England sloss om hvem som skulle bli alliert med muslimene under annen verdenskrig.
      Lawrence of Arabia ledet den britiske styrken som støttet det arabiske opprøret mot Det ottomanske riket under første verdenskrig og bidro til at de arabiske statene kunne oppstå som egne stater, frigjort fra det ottomanske imperiet, men under britisk hegemoni.
      USA har ”i alle år” vært nær alliert med ”vokteren av de hellige steder”, kongen av Saudi Arabia, og samtlige andre arabiske oljediktaturer. Saudi Arabia, Pakistan og USA har samarbeidet tett om å ødelegge Afghanistan. Det muslimske Saudi Arabia og USA sto sammen om å ødelegge det sekulære Irak, og gjør nå det samme i Syria.

      Du skriver:
      ”Bare i dette århundret har Vestens (ikke bare USAs, dessverre) krig mot islamske land drept hundretusener og jagd millioner på flukt etter at hjemmene deres har blitt rasert. Vi fikk se og kjenne 22. juli hva en enkelt bombe fører til. I Libya slapp norske fly over 500 bomber. Noen protest fra Vestens eliter mot disse uhyrlighetene har knapt kommet. Vår egen forsvarsminister skryter til og med at vi fikk være med på dette i Libya.”

      Ja, men dette var en krig der vi allierte oss med islamistene i Saudi Arabia og Qatar, samt jihadistene i Libya for å styrte det relativt sekulære regimet til Gaddafi. Ikke Vesten mot muslimene, men Vesten og islamistene mot Libya.

      Du skriver:

      ”Mange av Muhammed-karikaturene retter seg ikke eksplisitt mot de ekstreme muslimske terroristene. De retter seg mot Islam generelt og mot enhver troende muslim. De blir et angrep fra noen europeiske intellektuelle og kulturpersoner mot hele den muslimske innvandrerbefolkninga. Det er fullt lovlig, men ikke særlig klokt. ”

      Det har du sikkert rett i. Men vi diskuterer egentlig ikke hva som er klokt, men hva som bør være lov. Jeg mener at islamister må få lov til å stå på en talerstol i Oslo og si at alle vantro bør drepes. (Det er ikke klokt, det heller.) Og jeg mener at det må være lov til å spotte dem og latterliggjøre dem for det.

      Du skriver:
      ”I Vesteuropa utgjør en stor andel av de muslimske innvandrerne en underklasse av underbetalte arbeidere eller arbeidsløse. De slippes inn i Europa for å fungere som billig arbeidskraft og for å presse lønningene til landenes opprinnelige arbeiderklasse nedover. De holder sammen, sjølsagt, akkurat som norske innvandrere til USA holdt sammen, og holder fast ved sin egen tro og kultur. Naturlig nok. Slik dannes det ghettoer og subkulturer, som er lette å angripe av høyrepopulistiske bevegelser som beskylder dem for den høye arbeidsledigheten, for presset på lønningene og for å ta jobbene fra andre.”

      Dette er vi enige om, men innad i disse miljøene finnes det sterke reaksjonære krefter som undertrykker ”sine egne”, ikke minst kvinner. Noen progressive folk i miljøet har tatt opp kampen mot tvangsgifte og æresdrap, og de kritiserer oss på venstresida for å ikke støtte dem.

      Du skriver:
      ”Charlie Hebdo og andre som har trykt liknende karikaturer, mener åpenbart at de forsvarer trykkefriheten ved å presse den til det ytterste. Der tror jeg de tar feil. De gir påskudd til (men er ikke ansvarlig for!) voldelig ekstremisme, som igjen styrker tendensene til mer overvåking, mer politi, og til høyrepopulistiske og rasistiske bevegelser retta mot muslimer.”

      Det kan være du har rett i dette. Jeg mener jo at min politiske linje med kritikk av de reaksjonære og støtte til de progressive er en mye bedre politikk. Men akkurat her og nå handler det om ytringsfriheten. En del muslimske ledere og deres europeiske støttespillere mener at sånt som dette burde være forbudt. Det er jeg uenig i.

      Du skriver:
      ”Muslimske terrorister må avsløres og bekjempes fordi de er terrorister, ikke fordi de er muslimer.”

      Akkurat nå handler det om terrorister. Men dette er også et spørsmål om politikk. De reaksjonære lederne som er talere for IslamNet prediker at kvinner er mindre verdt enn menn, at homofile og vantro bør drepes osv. De er ikke terrorister, så vidt jeg vet. De bør avsløres på grunn av sin reaksjonære politikk.

  5. «De holder sammen, sjølsagt, akkurat som norske innvandrere til USA holdt sammen, og holder fast ved sin egen tro og kultur.»

    Alle samfunn bør ha muligheter for å bygge egen kultur, religion og ønsket materiell velstand innenfor eget område utfra rase/mentalitet og geografi. Også Norge. Annet er rasisme og manglende tro på andre folkeslag sin livsdyktighet.
    Kulturer og religioner utvikler seg over tid i alle samfunn.
    Det vi som nasjon kan gjøre er å samhandle med de kulturene som respekterer egen og andre lands befolkning, ikke eksportere våpen og ikke være med på å bombe andre land, verken med valuta eller fly.
    Uten store møter sammensatt av globale aktører. Uten «verdensreligion» eller «verdenskommunisme».
    Hvis vi har lyst til å drepe eller bombe får vi heller gjøre dette mot land/våpenfabrikker som produserer våpen som kan brukes til annet enn forsvar innenfor egne grenser.
    Nasjonalisme/Nasjonitet , ikke globalisme og EN sannhet/ En kultur. ( eller En verden/En leder.)

  6. Jeg synes det er rart at du ikke vurderer om dette var en falsk flagg operasjon. Veterans Today, som du har referert til før, mener at dette var en false flagg operasjon.

    • Jeg har ikke noen informasjoner som tilsier at dette er falsk-flagg. Jeg er en enkel fyr, jeg jobber fra fakta, og ikke fra mine egne spekulasjoner. Hvis fakta eller sterke indisier skulle tilsi noe annet, så vil jeg naturligvis ta hensyn til det.

    • Hvilke makter er det som (eventuelt) kjører /er kjent for å kjøre slike falske/iscenesatte operasjoner for å forvirre verdenssamfunnet ?

  7. Pål, takk for langt og utførlig svar. Jeg er ikke uenig i nyanseringene dine. Men det er grenser for hvor mye man kan gå i detalj i en kort kommentar. Denne kommentaren er også kort, håper du tar denne også i beste mening.

    Man kan sjølsagt diskutere om karikaturene er lovlige, eller om de rammes av straffeloven på grunn av at de er hatefulle, diskriminerende eller rasistiske. Norsk straffelov har en slik bestemmelse, hva Frankrike har, veit jeg ikke. Dette er en diskusjon juristene får ta.

    Hovedspørsmålet nå er hvordan en skal vurdere dette: prinsippielt eller politisk? Den prinsippielle betraktninga går ut på at ytringsfriheten er absolutt, og alle forsøk på å begrense den, må bekjempes og fordømmes. Så når morderne i Paris vil stoppe dem som karikerer Muhammed og islam, så gjelder de å vise at dette finner vi oss ikke i, og demonstrativt publisere enda flere karikaturer i enda flere presseorgan. Mange pressefolk står naturlig nok på denne linja, ser det ut til.

    Den politiske betraktninga går ut på å analysere effekten av karikaturene politisk: tjener de kampen mot reaksjonær, hatefull og voldelig islam, tjener de til å isolere dem fra vanlige muslimer, eller tjener de til å splitte muslimske land og muslimske innvandrere fra oss i Vesten og bygge opp under muslimhat? Hvis svaret er det siste, er det klokt ikke å publisere slike karikaturer, selv om det er fullt lovlig. Jeg ser at det er mange andre kommentatorer også som heller i denne retninga. Utvilsomt er det også andre som vil bruke disse mordene for alt de er verd til å spre muslimhat.

    Noen ønsker å ekskalere ved å trykke karikaturene fra Charlie Hebdo i så mange presseorgan som mulig for å vise at vi lar oss ikke stoppe av terror! Da er det viktig å holde hodet kaldt og vurdere en slik aksjon politisk, passe på at den retter seg klart mot terroren, ikke mot islam.

    Avslutningsvis kan vi jo notere oss at det ikke ville vært særlig stuereint å publisere tilsvarende karikaturer retta mot jødedommen og jødene, enda det sannelig fins nok av ekstreme, voldelige og reaksjonære sionister blant dem.

  8. «..for å vise at vi lar oss ikke stoppe av terror! »
    Dette kunne vært en riktig holdning, men ikke når vi ikke ser/erkjenner at dette er MOT-terror. Disse eier ikke en hær, som deres motstandere. (Heldigvis for det.)
    Dette angrepet springer sannsynligvis ut av en frustrasjon overfor et stort maktapparat som har bedrevet terror i ti-år, og som media har skrevet fint lite om. Da blir hele nåværende medie-sirkus et hykleri.

  9. «Alle mennesker fortjener respekt, men alle ideer fortjener ikke respekt. Jeg respekterer ikke ideen om at en mann ble født av en jomfru, gikk på vannet og sto opp av de døde. Jeg respekterer ikke ideen om at vi skal følge en profet som i en alder av 53 år hadde sex med en pike på ni år og beordret mord på hele landsbyer av jøder fordi de ikke ville følge ham. Jeg respekterer ikke ideen om at Vestbredden ble overlevert jødene av gud og at palestinerne skal bli bombet og trakassert for å overgi den. Jeg respekterer ikke ideen om at vi i et tidligere liv har vært geiter, og at vi eventuelt vil leve om igjen som lus (…) Når du forlanger respekt, forlanger du at jeg lyver for deg. jeg har altfor mye respekt for deg som menneske til å delta i en slik parodi.» – Johan Hari, forfatter

  10. Nevn en seriøs filosof som har bekjent seg til islam. Det er ingen seriøse filosofer som har bekjent seg til islam.

    • Det er mange, Averroes og Avicenna for å nevne to. Uten dem er det vanskelig å se for seg renessansen i Italia. Tenkerne på Sicilia. Omar Khayyam, Hafez, Saadi. Saadi er så viktig at til og med Obama var nødt til å nevne ham i en tale. Gå hjem og les.

  11. Omar Khayem!!!
    Vi,som vokste opp i Sovjet kan sitere Omar Khayem fritt 🙂 (den russiske oversettelsen).
    Han er fortsatt en av de mest elskede poeter og filosofer i Russland!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.