Etter Charlie Hebdo

0

Noen av verdens fineste vitenskapsfolk, filosofer og kunstnere har bekjent seg til islam. Jeg har beundret den muslimske kunsten i Córdoba, Granada, Istanbul og Esfahan. Jeg har med stor glede latt meg inspirere av humanistiske muslimske filosofer som Ibn Rusjd eller diktere som Ibn Al-Arabi, Hafez, Saadi og Omar Khayam.

hebdo poires
Til venstre: Muhammed sier om fundamentalistene: Det er hardt å bli tilbedt av idioter. Til høyre: Charles Philipons plakat Les Poires.

De store muslimske matematikerne og astronomene lyser fortsatt på vitenskapens stjernehimmel, som de stjernene de studerte og satte navn på. Men jihadistene som brenner bøker og helligdommer og myrder for fote har like lite felles med disse intellektuelle gigantene som Mussolini hadde med Leonardo da Vinci.

Wahhabistene og jihadistene står for et menneskesyn og en samfunnsmodell som i ett og alt tramper på og håner det beste i den muslimske kulturen. Det lar seg ikke gjøre å forene Rumis budskap om at kjærligheten er universets drivkraft med holdningene og handlingene til Mokhtar Belmokhtar , Abu Bakr al-Baghdadi eller de som drepte avisredaksjonen i XI-arrondissement i Paris.

Angrep på la laïcité, på humanismen og ytringsfriheten

Det brutale kommandoangrepet på Charlie Hebdo var et slag mot hjertet til den franske tenkemåten. Eller som den prisbelønte forfatteren Tahar ben Jelloun skriver i et innlegg:

Dette er en krig mot friheten til å skrive, til å tegne og til å skape. En krig uten ansikt mot la laïcité, mot tradisjonen med satire, med humor, med spott, med syrlig og fruktbar kritikk.

Han skriver at de drepte ville vekke til live Voltaire, Montaigne og Rabelais og gjøre verkene deres brennaktuelle igjen. «Morderne ropte ‘Allah Akbar’, men angrepet deres er også rettet mot islam og muslimene.»

Frankrike har en sterk tradisjon med laïcité, verdslighet, som går tilbake til opplysningstida og den franske revolusjonen. Religionen skal være skilt fra staten og det er lov å drive satire mot alt. les poires pærene karikaturIslamister i Frankrike har prøvd å endre denne tradisjonen, Charlie Hebdo er blitt angrepet før, ikke minst i et mordbrannforsøk i 2011, og har fått massevis av drapstrusler fordi de ikke har latt seg bringe til taushet. Men disse angrepene på ytringsfriheten er blitt avvist av folk fra alle trosretninger, også muslimer. Charlie Hebdo har drevet satire, til dels grov satire, mot alt og alle, helt i tradisjonen til Rabelais, og kanskje ikke minst til satirebladet Le Charivari.
Etter 1830-revolusjonen i Frankrike vokste det fram en omfattende politisk og satirisk presse. Regjeringa forsøkte å innskrenke ytringsfriheten, og bladet Le Charivari fikk kjempebøter for å gjøre ap med kongen. Da trykte eieren, litografen Charles Philipon, plakaten Les Poires, pærene (eller ‘dustene’), med en tekst som sa at dersom den første tegningen kunne dømmes for likhet med Louis Philippe burde også tegning to, tre og fire dømmes.
For grovt?
Flere kommentarer i Norge har kritisert Charlie Hebdo for å være for grove i sin satire. Til Dagbladet sier forstander i Det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan:
– Jeg mener budskapet er skadelig for samfunnet, og at de har et negativt budskap. Selv om ytringsfriheten er veldig bra, må vi ikke bruke den for å spre hat og skape skille mellom ulike samfunnsgrupper.
Dette er en svært tvetydig uttalelse. Den åpner på vid vegg for at ytringsfriheten skal begrenses ut fra nokså utydelige kriterier. Med dette utgangspunktet er det mulig for enhver å påberope seg at man er krenket, for så å forlange forbud eller sensur. En venstreorientert kritiker gjorde et poeng av at flere av tegningene til Charlie Hebdo kan oppfattes rasistisk. Hvis man ser utgivelsene til avisa under ett, ser man at de slår i alle retninger, og for eksempel en tegning av en gråtende Muhammed som gremmer seg over å bli tilbedt av idioter, er jo ikke noe angrep på islam, men på dem som misbruker islam. Men la oss så si at noen tegninger kan oppfattes rasistisk, hva så? Da får man i så fall føre en politisk kamp og ikke rope på forbud – eller det som verre er.
Jeg har det privilegiet at jeg kan vurdere dette ut fra egen erfaring. Ved spesielt ett tilfelle lagde karikaturtegneren Finn Graff en svært sjofel og krenkende karikatur av meg. Den var usaklig og urettferdig. Det var meget ubehagelig, men jeg har alltid forsvart hans rett til å gjøre det.
Det frie ordet mot den grove volden

Islamistene prøver å ta samfunnet som gissel og forlange at deres verdisett skal definere hva som er tillatt og ikke tillatt. Og dersom de føler seg krenket, så vil de ha aksept for at de skal ha love til

Ikke helt jihadi: En sufi, vinkrukka og skjønnheten. Miniatyr på kamelbein, Iran.
Ikke helt jihadi: En sufi, vinkrukka og skjønnheten. Miniatyr på kamelbein, Iran.

å bruke vold og trusler om vold for å slå tilbake.

Det går an å snu det rundt og med vel så stor rett å si at det er de som krenker flertallet av muslimene ved å konstruere en fortelling som sier at muslimer er inkompatible med et demokratisk samfunn med full ytringsfrihet.

Jeg har besøkt Iran noen ganger, og det er jo et prestestyre, et diktatur som ikke akkurat er kjent for å forsvare ytringsfrihet eller karikaturer mot islam. Men på en kjent restaurant i Esfahan opplevde jeg noe artig. På veggen hang et maleri som viste en vismann, en sufi, som satt nokså trist ute i ødemarken med en knust vinkaraffel ved siden av seg. Øverst i bildet sto et vers på engelsk som sa noe sånt som: Hvem er du, Gud, som nekter meg den gode vinen? Er du noe bedre enn meg når du vil nekte meg det gode livet?
Det morsomme med dette er at dette er dobbelt straffbart i Iran, blasfemi og propaganda for alkohol. Grunnen til at det likevel kunne henge der er at det var et vers av Omar Khayam (altså fra 1100-tallet), og så mye man enn måtte ønske, så forbyr man ikke Omar i Iran. Men jihadistene hater sufier som ham, derfor har de ødelagt en rekke sufi-helligdommer i blant annet Libya, Irak og Syria.

Hvordan møte hatprofeter?

  • De som fordømmer selvmordsbombing er forrædere.
  • Gode muslimer må gå inn for å etablere hudud-straffer (halshogging, steining, amputasjoner og pisking).
  • En mann har rett til å slå sin kone og han skal ikke kritiseres for det.
  • Folk som blir tatt i utroskap skal steines til døde.
  • Homoseksualitet er en «forbrytelse mot menneskeheten» og bør straffes med døden.
  • Jøder er fiender av Gud og etterkommere av aper og griser.
  • Muslimer bør helst ikke bo i de vantros land, men hvis de gjør det, må de opptre hatefullt mot de vantro.

De mottas som høyt respekterte gjester hos IslamNet og brukes til å lære opp ungdommer i den rette lære. Og de har fått gjøre det uten mye offentlig kritikk. Mener jeg at sånne ekstreme ytringer bør forbys? Nei! Men de bør definitivt møtes med politisk kamp, og gjerne spott, satire og utdriting.

En krig mot det sivile samfunnet

Det er ennå for tidlig (9.1.2015) å si helt sikkert hvem som sto bak massakren i Paris, men den grusomme handlingen er helt i tråd med marsjordren fra Den islamske staten:

Drep de vantro, enten de er sivile eller militære, for det gjelder det samme for begge parter. … Sett opp bomber i veiene deres. Angrip dem i hjemmene deres. Kapp hodene av dem. La dem aldri føle seg sikre. Jakt på dem hvor de enn befinner seg. Gjør dagliglivet deres om til frykt og ild. Fjern familene deres fra hjemmene deres og spreng så hjemmene deres i lufta.

En venstreorientert debattant skrev på nettet at jihadistene er å oppfatte som «anti-imperialister på avveier», og jeg tror det er ei holdning som er nokså utbredt. Jihadismen er liksom en «rettferdig» reaksjon på vestlig imperialisme. Men både prinsipielt og faktisk er dette totalt uriktig. Jihadismen er imperialistisk i sitt vesen. Politisk er den svært nær fascimen både i menneskesyn og metode, og reint faktisk opptrer jihadistene som støttropper for USA og NATO når det passer og for Saudi Arabia og Qatar når det passer. Jihadismens program er reaksjonært i hele sitt vesen, siden det handler om å ødelegge samfunnet, vitenskapen og sivilisasjonen og «gjenskape» et regime basert på modeller fra 600-tallet.

Når europeiske ledere nå deltar i minnehøytideligheter for de drepte journalistene, er det på sin plass å nevne at Frankrike gikk i spissen for (sammen med Norge) en krig som ødela Libya og der jihadistene var deres allierte. Vi skal ikke glemme at USA og NATO støtter og finansierer jihadister i deres krig for å ødelegge Syria. Det er imperialismen som har skapt monstrene IS og al-Qaida. Morderne i Paris har antakelig fått opplæring både i våpenbruk og hatideologi i det miljøet.

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.