oss 100 kroner!
– Bistandsorganisasjonene hybrid mellom staten og markedet
Terje Tvedt, professor i global historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo har skrevet flere bøker om norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Han sier i et intervju med VG og E24 at:
– Vi ser konturene av en helt ny type organisasjon som markedsføres som frivillig, men som i virkeligheten er en ny hybridorganisasjon mellom staten og markedet. … organisasjonene ble mer og mer avhengige av penger fra staten i løpet av 1980- og 1990-tallet.
– De største fikk rundt en milliard i årlig omsetning, og de ansatte gikk i virkeligheten over på statslønn. VG og E24s kartlegging viser at de samme organisasjonene nå har milliarder i kapitalmarkedet, finansfolk og topp-politikere i ledelsen og mer penger i verdipapirer enn de gir til noe enkelt prosjekt.
Tvedt peker her på en svært viktig endring både av norske NGO-er (ikke-regjeringsorganisasjoner) og av det norske samfunnet. De i utgangspunktet frivillige organisasjonene blir både finansielt og ideologisk en fortsettelse av statsapparatet og finanskapitalen.
E24/VG spør:
– Flere organisasjoner har – via aksjefond – investert i selskaper de selv har boikottet og aksjonert mot eller investert i selskaper som anklages for miljø-ødeleggelser og brudd på menneskerettigheter. Hva sier dette om kontrollen organisasjonene har med sine egne investeringer?
– Organisasjonen har i utgangspunktet ingen sterk tradisjon for kontroll og kritisk evaluering av egen innsats. I tillegg har de en historie hvor de hele tiden har satset på nye ting, eller det staten vil gi penger til, som for eksempel bekjempelse av AIDS, kjønnsrettet bistand, miljø og klima. … Når LOs utviklingsorganisasjon spekulerer i hedgefond med Pareto, forandrer de ikke bare seg selv, men hele forestillingen om hva frivillige, ideelle organisasjoner er.
