oss 100 kroner!
På tross av kraftige fordømmelser fra Madrid gjennomførte Catalonia sin rådgivende folkeavstemning om uavhengighet 9. november 2014. Resultatet ble et overveldende JA.
I folkeavstemninga skulle velgerne svare på to spørsmål:
- Vil du at Catalonia skal bli uavhengig?
- Vil du at Catalonia skal bli en egen stat?
De foreløpige resultatene fra opptellinga viser at 80,72% svarte ja på begge spørsmål, 10,11% svarte ja/nei og 4,55% svarte nei/nei.
De katalanske myndighetene regner med at de endelige tallene vil vise at over 2.250.000 velgere deltok i den rådgivende avstemninga. Det vil i så fall tilsi en valgdeltakelse på 36,1%, eller omtrent som i mellomvalget i USA.
Myndighetene i Madrid har gjort alt de har kunnet for å forhindre folkeavstemninga eller legge kjelker i veien for den. Den har blitt fordømt i grunnlovsretten og staten har forbudt regionen å bruke offentlige bygninger som valglokaler. Det har også versert rykter om en militær opptrapping mot Katalonia fra den spanske statens side. Men utfallet gjør at presidenten i la Generalitat, Artur Mas, har solide kort på handa når han skal forhandle med den spanske regjeringssjefen Mariano Rajoy.
Rik region
Catalonia (katalansk: Catalunya) er en rik region. Den står for 20% av Spanias BNP, omtrent som Finland. Som egen stat ville Catalonia plassere seg på 15. plass i Europa etter bruttonasjonalprodukt. Regionen har 7,5 millioner innbyggere, og har et BNP per innbygger på nivå med Østerrike. Regionen har en høyt utviklet industri der matvareindustrien, kjemisk energi og energisektoren er de tre største etter omsetning. Etter sysselsetting er det matvareindustrien og stålindustrien som er størst. Regionen har også en høyt utviklet tjenestesektor.
Regionalismen i EU
EU-kommisjonen har gjort alt den har kunnet for å svekke nasjonalstatenes betydning med sikte på å skape en europeisk supermakt med en felles identitet. Ett av virkemidlene for å svekke nasjonalstatene har vært å gi støtte til regionene innenfor og på tvers av medlemslanda. Det uttalte formålet har vært å svekke de nasjonale grensenes betydning. Men dette har nettopp styrket regionalismen. Herretenkerne i EU forestiller seg at de kan manipulere folks identitet akkurat som de lyster. De overser at folk trenger en identitet og at de vil søke den. Så når nasjonalstatene fratas makt og blir mindre relevante, så fører det ikke til at folk plutselig føler seg som EU-europeere, men heller som katalanere, baskere, flamlendere, skotter eller venezianere. Og den langvarige økonomiske krisa gjør disse sprekkdannelsene enda sterkere.
