Catalonia: Stort flertall for uavhengighet i rådgivende folkeavstemning

5

På tross av kraftige fordømmelser fra Madrid gjennomførte Catalonia sin rådgivende folkeavstemning om uavhengighet 9. november 2014. Resultatet ble et overveldende JA.

Catalonia folkeavstemning

I folkeavstemninga skulle velgerne svare på to spørsmål:

  1.  Vil du at Catalonia skal bli uavhengig?
  2. Vil du at Catalonia skal bli en egen stat?

De foreløpige resultatene fra opptellinga viser at 80,72% svarte ja på begge spørsmål, 10,11% svarte ja/nei og 4,55% svarte nei/nei.

De katalanske myndighetene regner med at de endelige tallene vil vise at over 2.250.000 velgere deltok i den rådgivende avstemninga. Det vil i så fall tilsi en valgdeltakelse på 36,1%, eller omtrent som i mellomvalget i USA.

Myndighetene i Madrid har gjort alt de har kunnet for å forhindre folkeavstemninga eller legge kjelker i veien for den. Den har blitt fordømt i grunnlovsretten og staten har forbudt regionen å bruke offentlige bygninger som valglokaler. Det har også versert rykter om en militær opptrapping mot Katalonia fra den spanske statens side. Men utfallet gjør at presidenten i la Generalitat, Artur Mas, har solide kort på handa når han skal forhandle med den spanske regjeringssjefen Mariano Rajoy.

Rik region

Catalonia (katalansk: Catalunya) er en rik region. Den står for 20% av Spanias BNP, omtrent som Finland. Som egen stat ville Catalonia plassere seg på 15. plass i Europa etter bruttonasjonalprodukt. Regionen har 7,5 millioner innbyggere, og har et BNP per innbygger på nivå med Østerrike. Regionen har en høyt utviklet industri der matvareindustrien, kjemisk energi og energisektoren er de tre største etter omsetning. Etter sysselsetting er det matvareindustrien og stålindustrien som er størst. Regionen har også en høyt utviklet tjenestesektor.

Regionalismen i EU

EU-kommisjonen har gjort alt den har kunnet for å svekke nasjonalstatenes betydning med sikte på å skape en europeisk supermakt med en felles identitet. Ett av virkemidlene for å svekke nasjonalstatene har vært å gi støtte til regionene innenfor og på tvers av medlemslanda. Det uttalte formålet har vært å svekke de nasjonale grensenes betydning. Men dette har nettopp styrket regionalismen. Herretenkerne i EU forestiller seg at de kan manipulere folks identitet akkurat som de lyster. De overser at folk trenger en identitet og at de vil søke den. Så når nasjonalstatene fratas makt og blir mindre relevante, så fører det ikke til at folk plutselig føler seg som EU-europeere, men heller som katalanere, baskere, flamlendere, skotter eller venezianere. Og den langvarige økonomiske krisa gjør disse sprekkdannelsene enda sterkere.

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. «Catalonia: Stort flertall for uavhengighet i rådgivende folkeavstemning»

    Veldig bra påpekt om selvmotsigelsen i EUs «Europeiseringsprosjekt» – at folk trenger identitet, og at om den ikke får knyttes til et for dem velkjent og vel elsket område, men isteden søkes knyttet til et motsetningsfylt helt kontinent, så reverseres tilknytningen tilbake til det nære, kjære og lokale. EU har villet styrke regionene samtidig med å styrke sentralmakten og øke det «demokratiske underskuddet» på bekostning av nasjonalstatene, landene, uten å gi regionene større reelt selvstyre – i en underlig og umulig selvmotsigelse

    Alle stater er konstruksjoner. Det ble formalisert i opprettelsen av nasjonalstatene etter «Freden i Westfalen», 1648.

    Norge er i særstilling som nasjonalstat og geografisk stat, siden vi (sammen med Sverige) i praksis er en øy – avgrenset av hav, og av is i nord (inntil nordpolisen smeltet), med vannskillet i fjellkjeden Kjølen som grense mot Sverige. Blir presset for ille kan vi alltids stenge eller sprenge Øresundsbroen og leve for oss selv.

    Nettopp den muligheten til isolering har Eurasia aldri hatt, og hærene har derfor alltid skvettet hit og dit – særlig øst-vest og omvendt. (Kublai Khan og hans mongolske imperium tok nærmesthele greia – den befolkede delen av Eurasia unntatt India, vest til Wien og Østersjøen, St. Petersburg – på 150 år, til ca. 1250).

    Det er her à propos verdt å merke seg at Ukraina har vært et slikt omskiftende, populært krigsområde og «motorveikryss» for hærer helt siden folkevandringstiden ca. år 400-800, så mye at de sørøstlige deler av det nåværende (?) «landet» stort sett lå øde(lagt) i et par-tre århundrer fram til 1800, og ble kalt «Loca deserta»- «forlatt område», mellom elvene Dniester i vest, Don i øst og opp til Kiev. Jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Wild_Fields

    Dette gjør at vi i Norge/Skandinavia har mye vanskeligere for å forstå andre folkegruppers mye svakere geografiske avgrensninger pluss historiske flyttinger. Det har også gitt oss en uvanlig stabilitet gjennom over 1000 år, noe genmaterialet vårt også gjenspeiler, trass i utstrakt innflytelse fra kontakt med andre – heldigvis.

    Vi hadde nok vært en kjedelig (og innavlet) gjeng uten inntaket av nytt genmateriale, selv om det finnes en klar grense for hvor mye nytt vi kan assimilere under fortsatt sosial stabilitet.

    Det siste – grensen for sosial stabilitet – ser EU ut til å ignorere for EUs borgeres del. Siden starten på EU (1957) har Europa gått fra å være et kontinent med for lite bevegelsesfrihet – «flyt» – til nå for mye, for borgernes tilfredshet. Som å ville fylle opp en halvfull bøtte og ikke stoppe når toppen er nådd, men heller la det renne over – fordi «fri flyt» er bra, for noen… At EU nå ikke godt nok mestrer assimilering og integrering – «renner over» – indikeres av fremveksten av nasjonalistiske partier og ren nazisme.

    57 år er veldig kort tid i et omkalfatringsperspektiv for et kontinent, et område som gjennom mer enn 500 år («svartedauden» rundt 1350 og tap av nær halvparten av befolkningen kan være en greit utgangstid for når det mer slave-/trellefrie, arbeidseffektiviserte, kapitalistisk moderne Europa startet) har revet seg selv i stykker og spesialisert seg på selvdestruksjon – ved hjelp av stål, krutt og dårlig hygiene («Guns, germs and steel» – J. Diamond).

    Historisk har europeerne vært så selvdestruktive at de har flyktet over hals og hode fra hverandre til andre verdensdeler bare for å komme unna hverandres destruktivitet. Europeerne er selvdestruktive i sånn grad at en viktig filosof fikk det for seg at menneskets naturlige tilstand er krig (Hobbes, ca. 1650). Han så da bort fra, eller så aldri, at for å krige eller konkurrerere må man først samarbeide/samordnes såpass at motsetninger kan oppstå. Menneskers grunntilbøyelighet er samarbeid, når man ikke presses for nært sammen (og for å presses så nært sammen må man først samarbeide om å samles).

    EU ser ut til å være for tett sammenpresset nå, og tenderer mot splittelse heller enn samling.

    EU-prosjektet kan ha hatt fordeler ved seg i starten, men er nå innhentet av ulempene.

    Med sterkt økende folketall i verden blir det også naturlig at inndelingene i politiske enheter deles opp og blir geografisk mindre. Administrativt ser folkegrupper på 5-10 millioner å være en praktisk håndterlig grense. I de facto enheter ut over det ser enhetene ut til å revne ( – som amøber som deler seg når en viss størrelse er nådd, jf. gjærvekst).

    EU med 25 % folkevekst siden 1960 ser ikke ut til å ha tatt dette behovet for politiske nydelinger inn over seg.

    Folkevekst gjelder mye Spania, som har økt med ca. 10 millioner seneste ca. 20 år (siden 1994: nær 40 m => nær 50 m). Dermed oppstår et press i retning nydelinger.

    Her kommer Katalonia klart inn. Barcelona (hovedstad i Katalonia) og Madrid er de to største sentrene i «amøben» Spania, og er i ferd med å revne i to, på et eller annet praktisk vis. Å hindre heller enn å ordne bedre oppdeling vil bare skape bråk. Det skjønner ikke en diktatorisk orientert politiker som falangist-videreføreren Mariano Rajoy.

    • Jeg satte meg til med Putzgers historiske atlas i går og så på Karl den stores rike ca. år 800. Det er fortsatt mye av kjernen i EU-prosjektet. Du finner igjen mange av dagens konfliktlinjer allerede der.

      • «History of Europe (3000 BC – 2013 AD) » – 5:30 min.
        https://www.youtube.com/watch?v=l53bmKYXliA

        «World History (3000 BC – 2013 AD)» – 4 min.
        https://www.youtube.com/watch?v=ewd4l2rD2_U
        Ganske bra musikk også (Vangelis)

        Se stammene/kulturene/landene skli frem og tilbake over jorden som urolige amøber.

        Enkelte land har hatt direkte vanskelig for å bestemme seg for hvor de egentlig ligger:
        «The Rise and Fall – and rise and fall and rise and fall and rise and fall and rise – of Austria or the Habsburg Empire / Österreich»
        https://www.youtube.com/watch?v=KyLSUZ1qlVM – 7:40 min.
        Humoristisk treffende musikklagt med «An der schönen blauen Donau» – Johann Strauss II

        Mange flere slike korte, instruktive videoer finnes i høyre kolonne på Youtube-sidene. Neppe noen er helt upolitiske i forhold til dagens territorialkrav rundt omkring. Morsomt likevel. 😉

        Det var fortiden.

        Her er fremtiden:
        (rent spekulativt, naturligvis, høyst kontroversielt, men tankevekkende likevel)
        «Europe Future Simulation Version 2 – Realistic Predictions» – ca. 9:30 min
        https://www.youtube.com/watch?v=qqGPVozJnIg

  2. Bra post og igjen separatisme har nok bare begynt trur jeg. Vedrørende «Europeisk supermakt» ja, teknokrater som er mentalt syke og desperate nu når det går som det går kanskje.. Hva er ungdoms ledigheten i Spania, 40% eller….

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.