Catalonia: Stort flertall for uavhengighet i rådgivende folkeavstemning

0

På tross av kraftige fordømmelser fra Madrid gjennomførte Catalonia sin rådgivende folkeavstemning om uavhengighet 9. november 2014. Resultatet ble et overveldende JA.

Catalonia folkeavstemning

I folkeavstemninga skulle velgerne svare på to spørsmål:

  1.  Vil du at Catalonia skal bli uavhengig?
  2. Vil du at Catalonia skal bli en egen stat?

De foreløpige resultatene fra opptellinga viser at 80,72% svarte ja på begge spørsmål, 10,11% svarte ja/nei og 4,55% svarte nei/nei.

De katalanske myndighetene regner med at de endelige tallene vil vise at over 2.250.000 velgere deltok i den rådgivende avstemninga. Det vil i så fall tilsi en valgdeltakelse på 36,1%, eller omtrent som i mellomvalget i USA.

Myndighetene i Madrid har gjort alt de har kunnet for å forhindre folkeavstemninga eller legge kjelker i veien for den. Den har blitt fordømt i grunnlovsretten og staten har forbudt regionen å bruke offentlige bygninger som valglokaler. Det har også versert rykter om en militær opptrapping mot Katalonia fra den spanske statens side. Men utfallet gjør at presidenten i la Generalitat, Artur Mas, har solide kort på handa når han skal forhandle med den spanske regjeringssjefen Mariano Rajoy.

Rik region

Catalonia (katalansk: Catalunya) er en rik region. Den står for 20% av Spanias BNP, omtrent som Finland. Som egen stat ville Catalonia plassere seg på 15. plass i Europa etter bruttonasjonalprodukt. Regionen har 7,5 millioner innbyggere, og har et BNP per innbygger på nivå med Østerrike. Regionen har en høyt utviklet industri der matvareindustrien, kjemisk energi og energisektoren er de tre største etter omsetning. Etter sysselsetting er det matvareindustrien og stålindustrien som er størst. Regionen har også en høyt utviklet tjenestesektor.

Regionalismen i EU

EU-kommisjonen har gjort alt den har kunnet for å svekke nasjonalstatenes betydning med sikte på å skape en europeisk supermakt med en felles identitet. Ett av virkemidlene for å svekke nasjonalstatene har vært å gi støtte til regionene innenfor og på tvers av medlemslanda. Det uttalte formålet har vært å svekke de nasjonale grensenes betydning. Men dette har nettopp styrket regionalismen. Herretenkerne i EU forestiller seg at de kan manipulere folks identitet akkurat som de lyster. De overser at folk trenger en identitet og at de vil søke den. Så når nasjonalstatene fratas makt og blir mindre relevante, så fører det ikke til at folk plutselig føler seg som EU-europeere, men heller som katalanere, baskere, flamlendere, skotter eller venezianere. Og den langvarige økonomiske krisa gjør disse sprekkdannelsene enda sterkere.

Forrige artikkelChurchill ville atombombe Kreml viser hemmelig notat
Neste artikkelEUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).